Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.</h3>
<p>Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.</p>
<blockquote><p>Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De bekjemper oksidativt stress og inflammasjon og er forbundet med en rekke helsefordeler.</p></blockquote>
<p>Kronisk betennelse er for eksempel nesten alltid forbundet med hjertesykdommer, diabetes, artritt, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Kronisk betennelse kan også gjøre deg mottakelig for andre former for sykdom, og den begrenser immunforsvaret.</p>
<h3>Redusere betennelsen</h3>
<p>Så hvordan får du kroppen til å slutte å angripe seg selv? Dessverre finnes den ingen strategi som passer alle. Det finnes likevel visse ting du kan gjøre for å redusere betennelsen, slik som vektreduksjon, økt aktivitet og sunt kosthold.</p>
<p>Å spise antioksidanter kan også hjelpe. Antioksidanter er substanser som hjelper cellene til å forbli sterke. De bekjemper oksidativt stress og betennelse og assosieres med en rekke helsefordeler. Disse fordelene er oftest knyttet til å minske risikoen for kronisk inflammasjon.</p>
<figure>
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/10/blueberries-2278921_640-20450833-3707071.jpg" alt="" width="640" height="347" /><figcaption class="wp-caption-text">Blåbær og andre fargeglade bær inneholder mye antioksidanter. Foto: Pixabay</figcaption></figure>
</figure>
<p>Antioksidanter får du i deg via maten du spiser. Du kjenner sikkert til vitaminene C og E som har egne anbefalinger for daglig inntak. Andre antioksidanter, slik som polyfenoler, har ikke samme anbefaling, men det betyr ikke at de ikke er nyttige.</p>
<p>Det finnes et antall testbaserte antioksidanter som bidrar til mindre betennelse og sunnere celler. Selv om forskerne fremdeles studerer disse og om informasjon om flere av dem enda er begrenset, finnes det bevis for at ulike typer antioksidanter har positiv effekt på helsen.</p>
<h3>Spis fargeglade frukter, bær og grønnsaker</h3>
<p>Generelt sett finnes disse antioksidantene i store mengder i fargeglade frukter og grønnsaker. Du kan enkelt legge dem til i kostholdet ditt. Bær, bladgrønnsaker, epler, gulrøtter og grønn te byr på alle disse sunne stoffene.</p>
<p>Hvis du forsøker å få betennelsen under kontroll for å bedre helsen din, må du ikke glemme disse verdifulle næringsstoffene. Forsøk å få i deg så mange som mulig for å forbedre den cellulære helsen og stabilisere immunforsvaret.</p>
<p><i>Mohan Garikiparithi er utdannet lege fra Oseania University. Artikkelen ble opprinnelig publisert på Bel Maria Health.</i></p>


Helse

Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.
Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.
Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De 

Bekjempelse av kronisk inflammasjon med antioksidanter

<h3>Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.</h3>
<p>I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipper unna for å engasjere seg i en potensiell undergang. Dette er ikke unikt for vår tid. I de fleste kulturer er tanken om at alt kan ta slutt, helt grunnleggende. Slik er det også i den norrøne mytologien. I dag er vi på vei rett mot Ragnarok.</p>
<blockquote><p>Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter.</p></blockquote>
<p>Ordet kommer fra det gammelnorske <em>ragnarǫk</em>, som fritt oversatt betyr "Gudenes skjebne", eller hvorfor ikke "Gudenes tussmørke?" Hvis du tilhører den noe eldre generasjonen, blir du kanskje slått av dette, for hvem har ikke en eller annen gang i forundring utbrutt "Gudenes tussmørke!" Og ja, uttrykket er knyttet til norrøn mytologi, men det er åpenbart ikke tusen år gammelt. Vi vet ikke med sikkerhet hvor gammelt det er, men vi kan si at det ble popularisert gjennom Wagners dramatisering av den norrøne mytologien.</p>
<h3>Tilbake til selve "hendelsen"</h3>
<p>Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter; den såkalte Fimbulvinteren (Fimbulvetr). Særlig sistnevnte skulle signalisere at undergangen, i form av Ragnarok, var forestående. Under Fimbulvinteren frøs jorden, og alt liv opphørte. De siste årene har forskere, arkeologer og klimahistorikere søkt etter Fimbulvinteren i virkeligheten, og muligens også funnet den. I årene 536 til 547 skjedde det minst tre massive vulkanutbrudd. Det er enda uklart hvor i verden dette skjedde, men sentral-Amerika og Asia har blitt presentert som sannsynlige steder. Disse utbruddene, som isborekjerner viser, kastet ut slike enorme mengder aske i atmosfæren at solen ble formørket i flere tiår. Man har kunnet påvise at etablerte bosettinger i det som i dag er Sverige, opphørte å eksistere i den aktuelle perioden. Dyrkede områder vokste igjen helt enkelt fordi det i den kulden som oppsto i et allerede fra starten et kaldt klima, var det umulig å dyrke noe. Teoriene som har oppstått etter dette, er at perioden som fulgte etter vulkanutbruddene, var så traumatisk at minnet om den levde videre i generasjoner. På sikt ga dette opphav til myten om Fimbulvinteren og Ragnarok.</p>
<p>I myten gir hungersnød og sult, som følger Fimbulvinteren, opphav til krig og konflikter. Slikt trenger vi ikke å gå særlig langt tilbake i vår moderne historie for å finne paralleller til. Gro Steinsland, professor i religionshistorie, mener at de gamle norrøne gudenes undergang var allerede bygget inn i skapelsesberetningen. Åsagudene var aldri allvitende eller usårbare. Den verden de opererte i, var sårbar og vaklende fra det øyeblikket den oppsto.</p>
<blockquote><p>Et forvarsel på hva som var i ferd med å skje, var mordet på Balder, Odin og Friggs gode sønn.</p></blockquote>
<p>Ragnarok handler ikke om menneskelig svakhet eller opprør mot gudene, men om at motsetningene mellom kreftene helt enkelt var for store til å kunne balansere i uendelig tid. Det er blant annet derfor guden Odin stadig søker kunnskap og informasjon. Fremfor alt er det hans oppgave å holde gudenes og menneskes eksistens sammen. Til slutt går det ikke lenger. Steinsland mener at vikingtidens verdensbilde er dramatisk og tragisk, og det kan man knapt kalle noe annet. Mens man kjempet med hverdagens gjøremål, levde man med viten om at tiden var knapp. Det var ingen djevel å legge skylden på; en figur som enkelte kirkelige representanter sidestilte med nettopp Odin. Det handlet helt enkelt om spenninger som var innebygget fra begynnelsen og om gudenes egne tilkortkommenhet.</p>
<p>Et forvarsel om det som skulle komme, var mordet på Balder som var Odin og Friggs gode sønn. Frigg hadde avkrevd alle levende vesener et løfte om å beskytte ham og alle vekster og skapninger, men tok ikke med den unge mistelteinen som hun anså var for spinkel til å utgjøre en trussel. Denne glippen nådde Loke, jotunen som var Odins blodsbror, men som man i mytologien aldri kan vite hvilken side han vil vende til.</p>
<p>Mange ganger setter han gudene i farlige eller pinlige situasjoner, men ofte er han også den som hjelper dem ut av vanskeligheter, enten frivillig eller med tvang. Denne gangen er det ingen nåde fra Loke. Under det som skal være en vennskapelig, men en farlig lek, testes Balders sårbarhet. Loke lurer Balders blinde bror, Hødd, til å skyte en pil som var laget av misteltein, mot Balder. Pilen treffer, og fordi denne planten ikke hadde avlagt noe løfte om å beskytte Balder, blir skaden dødelig.</p>
<p>Dermed har makthaverne begitt seg ut på veien mot undergangen. Loke straffes selvfølgelig der og da og lenkes fast i en grotte der en orm drypper gift på ham. Til tross for Odin og Lokes selvvalgte broderskap, er det ingen vei tilbake fra det som skjedde.</p>
<p>Lokes sønn, Fenrisulven, som har vært lenket i en kjetting han ikke kan løse seg fra, blir likevel befridd som et resultat av at fjellet raser sammen. Midgardsormen som også er barn av Loke og som til tross for sin iboende ondskap, har bidratt til å holde sammen verden gjennom å sno seg rundt den og bite seg i halen, reiser seg opp av havet og skaper oversvømmelser. De døde forlater Hel, og Muspelhorden, verdens ødeleggere, slutter seg til jotnene, ildjettene og Loke.</p>
<p>Anført av Loke, jotnen som ble bror til åsaguden Odin, vender alle seg mot gudene. Etter å har rådført seg med brønnen, Mimir, som Odin for lenge siden hadde ofret et øye til for å oppnå all verdens kunnskap, kaller Odin inn til et siste råd med gudene.</p>
<p>Da åpnes portene til Odins Valhall og Frøyas Folkvang, og alle einherjene, de modige krigerne som har falt i kamp, stormer ut.</p>
<p><strong>Den siste striden</strong> finner sted i Vigrids tusenmilsslette. Her sluker Fenrisulven Odin, og Odins sønn, Vidar, hevner dette gjennom å drepe Fenrisulven. Tor dreper Midgardsormen, men dør selv av krypdyrets gift. Frøy har tidligere gitt bort sverdet sitt og blir tvunget til å kjøre hjortehornet sitt inn i øyet på Surt, jotunen som hersker over ilden. Det hjelper lite. Surt kløyver Frøy med sverdet og setter deretter verden i brann. Verden synker i havet og alt vender tilbake til Ginnungagap, mørket som eksisterte før skapelsen. Gudene er døde.</p>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/thorsfishing-122945850-759.jpg" alt="" width="1360" height="1001" /><figcaption class="wp-caption-text">Det dødelige møtet mellom Tor og Midgardsormen i Ragnarok var ikke første gang de tørnet sammen. Tors fiskefangst er en av  mytene i Edda. Illustrasjon av W.G. Collingwood. Foto: Public Domain</figcaption></figure>
<p>Det kunne sluttet her, men det gjør det ikke. Idavollen står igjen, den vakreste engen i Åsgard. Voluspå finnes også, det første diktet i den poetiske Edda, samlet av Snorre Sturlasson. Voluspå eller Volvens spådom, som er av ukjent alder, skildrer en ny verden, håpet som kommer etter Ragnarok. I strofe 59-66 spår hun om en ny jord; nye generasjoner av guder og mennesker. "Opp ser hun jorden komme, for andre gang av havet, frodig igjen, fosser faller, ørnen flyr, den som på fjellet fisker, griper".</p>
<p>Volven, en omvandrende spåkone, forteller om en verden der slitet som vikingtidens mennesker var altfor godt kjent med, er over. Åkrene skal spire og gro uten at de først må så.</p>
<p>Åsane skal møtes på Idavollen, og Balder skal vende tilbake fra de døde og styre sammen med broren Hødd som tok livet hans, over den nye verden. Selv Høne, som sammen med Odin, skapte den gamle verden, skal komme og velge det nye verdenstreet.</p>
<p>Brikkespillet som var populært blant guder og mennesker, skal være laget av gull.  Selv salen der alle skal bo, skal være laget av gull.</p>
<p><strong>Men det er</strong> ett segment som har blitt drøftet i århundrer. Det er noen andre som kommer. Denne "noen" nevnes aldri med navn, det er bare at han er den høyeste. Grunnen til at dette har vekket spørsmål, er at omtalen av denne høyeste ikke finnes med i det håndskriftet som ligger til grunn for den poetiske Edda, den såkalte Codex Regius. I stedet dukker den opp i 1300-tallsmanusskriftet Hauksbók. Dette har fått historikere til å fundere på om noen har latt en kristen tolkning av den nye verden slippe inn og om denne ikke-navngitte personen rett og slett er kristendommens Kristus-skikkelse.</p>
<p>I middelalderen var det ikke helt uproblematisk å representere den tidligere verdens gudeverden. Man var tvunget til å balansere "på en knivsegg" for å unngå å bli anklaget for å være kjetter. I dag tror man at dette ligger bak tidligere århundrenes påstander om at gudene skal ha vært høvdinger fra et fjernt land som av ukjente grunner reiste til våre nordlige breddegrader. Det var akseptabelt å skrive om de gamle herskerne, og de kunne fungere som påståtte forfedre til tidlige middelalder-monarker. Gamle guder var mindre populære, særlig i den tidens stadig mektigere katolske kirken.</p>
<p><strong>Samtidig finnes det</strong> de som mener at det ikke er logisk å tolke denne figuren som en Kristus-skikkelse. Ingen andre steder i teksten kommer kristent verdensbilde til uttrykk. I stedet har det vært foreslått at det kan være Heimdall, den mest hemmelighetsfulle guden i den nordiske mytologien, som vender tilbake. Han ble født av ni jotner og er den eneste av gudene i mytologien som faktisk assosieres med himmelen. Det eksisterer teorier om at han er en svært gammel gud som har eksistert før åsatroen, men at han ble revitalisert i vikingtiden. I motsetning til Odin, Tor, Frøya og Frøy finnes han ikke i noen stedsnavn, men på en steintavle som ble funnet i 2010 i Lincolnshire i England nevnes navnet hans sammen med Odin og Tjalve. Linconshire var en del av den såkalte Daneloven som ble styrt og bebodd av nordboere, først og fremst dansker, mellom 876 og 954, og teksten er skrevet på norrønt.</p>
<p>Heimdall er i mytologien knyttet til Yggdrasil og er også vokter av  Bifrost, himmelbroen som forbinder Åsgard med andre verdener. Han er også den som gjennom å blåse i en lur, lar de andre gudene få vite at Ragnarok er på vei.</p>
<p>Er denne ukjente guden, Heimdall, Jesus eller er det kanskje Odin som igjen dukker opp? Det er ingen å spørre, og kanskje er det like greit. Moralen man kan ta med seg fra myten om Ragnarok i vår egen mørke tid, er at det finnes noe annet der på den andre siden av kaoset.</p>
<p><em>Kontakt gjerne skribenten: camilla.johansson@epochtimes.se</em></p>


Tradisjonell kultur

Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.
I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipp

De norrøne gudenes aller siste kamp

<h3>To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forfatter Christer Nilsson.</h3>
<p><em>Dette er en meningsytring. Meningene er skribentens egne.</em></p>
<p><em>National Security Agency</em> (NSA) er USAs ledende etterretningsorganisasjon med fokus på signal-etterretning (avlytting av elektronisk kommunikasjon) og cybersikkerhet. Hovedoppgaven er å samle inn og analysere data for å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser, noe som inkluderer overvåking av egne borgere og utenlandske mål, samt påstått industrispionasje mot europeiske selskaper. Dette har NSA blitt kritisert for. Har vi glemt at Angela Merkels telefon ble avlyttet av NSA i 10 år fra 2002?</p>
<p><strong>Den 4. april 2025</strong> sparket Donald Trump seks ansatte i <em>National Security Agency</em> (NSA), deriblant direktør Timothy Haugh og visedirektør Wendy Noble. Mediene har kalt hendelsen et «jordskjelv» i etterretningsmiljøet. Den direkte årsaken skal ha vært Trumps samtale i Det ovale kontor med «aktivisten» Laura Loomer, som ved hjelp av avslørende dokumenter, avslørte illojalitet mot Trump blant toppledelsen. Oppførselen hans følger det tydelige mønsteret han har lagt opp til.</p>
<ul>
<li>Rask utskifting med lojale.</li>
<li>Endret fokus på innenlandske trusler (økt fokus på illojalitet eller «desinformasjon»).</li>
<li>Redusert samarbeid med allierte land og organisasjoner når det gjelder informasjonsutveksling.</li>
</ul>
<blockquote><p>Turbulence, et av NSAs kraftigste våpen, er installert på servere over hele USA.</p></blockquote>
<p>To overvåkingssystemer, et vestlig (USA) og et østlig (Kina) er de desidert mest avanserte systemene. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning. Landet har innført et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne basert på atferden deres. Teknologien brukes også til å spore innbyggere som har gått under radaren. Kritikken mot et strengt straffe- og belønningssystem for alle kinesere (og at dette er vestlig propaganda) har et visst belegg. Andre hevder at det er en overdrivelse eller forenkling. I noen byer, som Rongcheng, starter innbyggerne med 1000 poeng som øker eller minker, avhengig av om atferden er positiv eller negativ. Poengene påvirker muligheten til reiser, lån eller bolig. I 2018 ble 23 millioner kinesere nektet å kjøpe tog- eller flybilletter på grunn av lave poeng. Systemet er ikke en felles nasjonal ordning, men består av ulike lokale prosjekter og pilotprosjekter. Beijing-regimet kaller systemet «harmonisk», mens det i Vesten anses som en alvorlig krenkelse av personvernet.</p>
<p><strong>USA er ikke bedre enn</strong> Kina når det gjelder brudd på personvernet. Den fenomenalt dyktige varsleren, Edward Snowden, som var ansatt i både CIA <em>(Central Intelligence Agency)</em> og NSA, flyktet fra landet våren 2013 med fire datamaskiner fulle av topphemmeligheter etter å ha avslørt «topphemmeligheter» for journalister. Han ble ettersøkt over hele verden og er nå russisk statsborger på et ukjent sted i Russland. I boken «In the Public Eye» beskriver Snowden nøyaktig hva NSA holder på med.</p>
<p>Tenk deg at du sitter ved datamaskinen din, ønsker å besøke et nettsted og trykker enter. Et eller annet sted på veien må forespørselen din passere gjennom <em>Turbulence-serveren</em>, et av NSAs kraftigste våpen. Den er installert på servere over hele USA, i alle allierte land, på alle ambassader og i militærbaser. Det finnes to nøkkelverktøy, <em>Turmoil</em> som håndterer «passiv innsamling», og <em>Turbine</em> som aktivt manipulerer brukeren, det vil si deg. Disse seleksjonene kan være hva som helst NSA velger eller finner mistenkelig, en bestemt mail-postadresse, kredittkort, telefonnummer, geografisk opprinnelse eller bare bestemte søkeord som «protest» eller «anonym internet proxy». Etter dette leveres nettstedet du har bedt om. Sluttresultatet er at du får alt innholdet du ønsket, sammen med all overvåkingen du ikke ønsket. Det hele skjer på 686 millisekunder, mens du er helt uvitende. Når skadevaren, installert av <em>Turbine</em>, er på datamaskinen din, får NSA ikke bare tilgang til metadataene dine, men også til datamaskinen din. Hele ditt digitale liv tilhører dem nå. Ingen vet hvor mange millioner datamaskiner og mobiler rundt om i verden som overvåkes på denne måten, bortsett fra NSA.</p>
<p><em>Christer Nilsson. Historiker og forfatter</em></p>


To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forf

Slik overvåker Kina og USA innbyggerne sine

<h3>Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.</h3>
<p>Dette presset har vart så lenge at folk har blitt vant til å forvente priskutt. Når en slik psykologi har festet seg, vil den få negative, økonomiske konsekvenser.</p>
<p>Uansett hvordan man analyserer statistikken, ser den dårlig ut. Forbrukerprisene har ikke falt, stort sett på grunn av prisøkning i tjenester. Selv da merker man knapt den pågående prisendringen. Den siste rapporten fra Beijing’s <em><a href="https://www.stats.gov.cn/english/">Ministry of Statistics</a></em> viser at forbrukerprisene i februar var omtrent på samme nivå som tidligere år.</p>
<p>Varer på produksjonsnivå, det som myndighetene refererer til som "fabrikkdøren", var imidlertid 2,5 prosent under fjorårets nivå i mars. Det har vært fallende siden oktober 2022. Kinas BNP-deflator, som er det viktigste målet for priser i økonomien, har falt i seks kvartaler på rad.</p>
<p>Dette problemet har minst tre årsaker. Øverst på listen er den dramatiske nedgangen av eksportvekst de siste par årene. Det har vært mye snakk rundt tollen som president Donald Trump setter, og den vil bli en betydelig bidragsyter til den økonomiske nedgangen. Dette er likevel bare en del av et større bilde.</p>
<p>Selv om Biden-administrasjonen kritiserte Trump sine tollsatser fra 2018 og 2019 i forkant av presidentvalgkampen i 2020, beholdt de dem likevel da de tiltrådte og la til en 100 prosent toll på kinesisk-produserte elbiler, deler og batterier.</p>
<p>EU har også innført toll på kinesisk-produserte elbiler. Eksportunderskuddet er ikke bare et resultat av vestlige myndigheters handlinger. Fordi Beijings null-COVID-politikk forstyrret produksjonen og leveransene også etter at pandemien tok slutt, har utenlandske kjøpere i lengre tid aktivt forsøkt å omdirigere leverandørkjedene, bort fra Kina.</p>
<p>Kina har riktignok opplevd en kraftig økning i eksportetterspørselen i det siste. Flere <a href="https://www.reuters.com/world/china/chinas-export-growth-quickens-amid-trade-risks-imports-surprise-2025-01-13/#:~:text=Buoyed%20by%20a%20weakening%20yuan,continually%20reducing%20prices%2C%20analysts%20said.&amp;text=As%20a%20result%2C%20China's%20exports,1.1%25%20over%20the%20same%20period.">medier</a> har slått denne økningen bredt opp og har hevdet at det kanskje er et tegn på bedring. Dette er et falskt signal. Utenlandske kjøpere, som forventer en økning i prisen på kinesiske varer som følge av Trumps tollsatser, har økt de umiddelbare kjøpene i et forsøk på å bygge opp et billigere varelager som kan selges etter at tollsatsene trer i kraft. Bortsett fra slike umiddelbare effekter, vil innføring av toll fremskynde omdirigering av innkjøp fra Kina og hemme den kinesiske eksportveksten i enda større grad enn tidligere.</p>
<p>Den langsomme eksportveksten har bidratt til en deflasjonspress. Den innenlandsk etterspørselen i Kina har også en pause. Kinas langvarige eiendomskrise ligger bak denne triste realiteten. Ikke bare har de finansielle feilene fra flere eiendomsutviklere satt tilbake fremgang i Kinas viktige eiendomssektor. Krisen har også spredt seg til den kinesiske forbrukeren ved å sette ned eiendomsverdiene og dermed nettoformuen til millioner av kinesiske husholdninger. Mens kinesere på så godt som alle inntektsnivåer sparer for å bygge opp igjen husholdningsformuen, er de fortsatt svært tilbakeholdne med å bruke penger. Den jevne produksjonen fra Kinas fabrikker hoper seg derfor opp i butikkhyllene.</p>
<p>Som om dette ikke var nok, satte Beijing i 2023 i gang en feilslått politikk som forverret situasjonen. For å kompensere for den utilfredsstillende eksportveksten bestemte myndighetene seg for å øke etterspørselen på hjemmebane ved å pøse offentlige midler inn i en utvidelse av produksjonskapasiteten i utvalgte bransjer. De valgte det de så på som fremtidsbransjer, som teknologi, elbiler, biomedisin og lignende. Resultatet av dette ble at de økte produksjonen av produkter som verken innenlandske eller utenlandske kjøpere vil ha. Fordi mye av denne ekstra produksjonskapasiteten fortsatt ikke er tatt i bruk, vil de kommende kvartalene trolig by på mer deflasjonspress når lederne forsøker å selge unna overskuddslagrene.</p>
<p>Det ligger også en grunnleggende fare i denne deflasjonssituasjonen. Hvis utenlandske og innenlandske kjøpere opplever en stor prisdeflasjon som normalt, vil de utsette å kjøpe, i forventning om at morgendagens priser vil bli mer attraktive enn dagens. Disse utsettelsene vil bidra til svikt i etterspørselen og legger ytterligere press på produktprisene, noe som skaper en slags selvoppfyllende profeti.</p>
<p>Dette var det som skjedde i <a href="https://www.nomuraconnects.com/focused-thinking-posts/japans-three-lost-decades-escaping-deflation/">Japan</a> på 1990-tallet og de to første årene i dette århundret. Det gjorde det mye vanskeligere å få fart på økonomien igjen enn det ellers ville ha vært. Beijing har allerede nok problemer med å få økonomien på rett kjøl igjen. De trenger ikke dette. Deflasjonen har blitt en trist realitet.</p>
<p><em>Meningene uttrykt i denne artikkelen er forfatterens egne, og reflekterer ikke nødvendigvis Epoch Times sine synspunkter.</em></p>


Deflasjonspresset i Kina vedvarer og signaliserer alvorlige økonomiske ubalanser. Hvis deflasjonen fortsetter, vil problemene også forsterkes.

Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.

Deflasjon: Et grunnleggende tegn på og medvirkning til Kinas økonomiske nedgang

<h3>Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.</h3>
<p>Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden trues av tre store kriser; oppblomstring av «grå organisasjoner» på grasrota, rivaliserende fraksjoner i KKP som slår seg sammen for å motarbeide ham, og utrenskningen av nøkkelpersoner i den indre kretsen av militæret.</p>
<h3>Økning i antall «grå organisasjoner» på grasrota</h3>
<p>Yuan siterte et internt dokument fra begynnelsen av april som var utstedt av det kinesiske departementet for offentlig sikkerhet (MPS) til kadre på provins- og ministernivå.</p>
<p>Dokumentet rapporterte at det i første kvartal 2025 hadde vært en kraftig økning i deltakelsen av «grå organisasjoner» over hele Kina; uformelle samfunnsgrupper som alumni-foreninger, veteranklubber og gjensidige hjelpegrupper for migrantarbeidere. Dette utløste økt årvåkenhet fra departementets side.</p>
<p>På bakgrunn av dokumentet understreket MPS at medlemmer av disse gruppene under sammenkomster konsekvent har uttrykt misnøye med dagens kinesiske samfunn og landets politiske styresett.</p>
<p>Dokumentet advarte videre om at hvis tollkrigen mellom USA og Kina intensiveres og den kinesiske økonomien fortsetter å gå tilbake, vil disse grå organisasjonene «med stor sannsynlighet kunne forvandle seg til politiske grupper som utgjør en betydelig trussel mot den sosiale stabiliteten».</p>
<h3>Anti-Xi-fraksjoner forener krefter</h3>
<p>I tillegg til økende bekymring på samfunnsnivå, står Xi også overfor økende utfordringer fra to konkurrerende fraksjoner innad i KKP. Disse to hoved-opposisjonspartiene som lenge har vært ideologisk uenige, har funnet et sjeldent felles grunnlag i motstanden mot Xis fraksjon og den nåværende politiske retningen.</p>
<p>«Etterkommere av toppleder»-fraksjonen som er ledet av Deng Pufang, sønn av tidligere KKP-leder, Deng Xiaoping, og Chen Yuan, sønn av tidligere visestatsminister Chen Yun, krever å vende tilbake til Deng Xiaopings reform- og oppvåkingspolitikk, sier Yuan Hongbing til Epoch Times.</p>
<p>De hevder at Xi har gått bort fra Dengs strategi om å «skjule evnene og se tiden an» i utenrikspolitikken. Dette har bidratt til både økonomiske og diplomatiske problemer. Fraksjonen <a href="https://www.theepochtimes.com/china/chinas-red-families-intend-to-overthrow-xi-jinping-claims-former-peking-university-law-professor-5557958">kritiserer skarpt</a> politikken under Xis ledelse og presser aktivt på for å reversere den nåværende politiske kursen.</p>
<p>På den andre siden står den ultra-venstreorienterte maoistfraksjonen som fortsetter å operere gjennom lovlig tillatte grupper som «<em>Red Song Association</em>» og «<em>Mao Zedong Thought Research Association</em>». Denne fraksjonen tar til orde for en tilbakevending til en kulturrevolusjons-lignende vei og anklager Xi for å ha «kapitulert overfor imperialismen». Dee hevder at det har ført til regimets nåværende vanskelige situasjon.</p>
<p>Yuan uttalte at selv om de to fraksjonene er ideologisk uforenlige, har de likevel dannet en slags «strategisk allianse» basert på den felles avvisningen av Xis nåværende politikk.</p>
<p>Ifølge kildene hans forbereder begge fraksjonene, hver for seg, viktige politiske dokumenter som forventes å bli offisielt utgitt før 2026. Målet er å hindre Xi i å sikre seg en ny periode på den 21. partikongressen i 2027 og å ta kontroll over retningen på partiets politikk.</p>
<p>Kina-observatører har bemerket at KKPs historie er preget av tilbakevendende sykluser av interne maktkamper. Hver leder har hatt som mål å nøytralisere rivaler og konsolidere kontrollen; en tilnærming som gjenspeiles i både Xis lederskap og motstanderne hans i KKP.</p>
<p>"Selv om etterkommerne av topplederne og den ultra-venstre [fraksjonen] er ute etter Xi, er det ikke for å bekjempe diktaturet eller bevege seg i retning av demokrati. Det er kun for å gjenvinne sin egen marginaliserte makt. Selv om de kommer til makten, vil ikke Kina bli bedre så lenge det kommunistiske, autoritære systemet forblir uendret", sier Wayne Zheng, en Sydney-basert representant for <em>Federation for a Democratic China</em>, til Epoch Times.</p>
<p>"Under Xis strenge overvåkning og kontroll over hele samfunnet kan både etterkommerne av toppledere og de ultra-venstreorienterte knapt foreta seg noe. Uansett hvilken fraksjon som tar makten, kan de ikke kurere Kinas; selv ikke de som ser ut til å være reformatorer innenfor systemet. Det finnes bare én sann kur for Kina, et konstitusjonelt demokrati."</p>
<p>Weijie Chen, leder for demokrati-alliansen <em>New York Chapter of the Chinese Democracy &amp; Human Rights Alliance</em>, var enig.</p>
<p>"Etter at KKP har gått under, må den midlertidige regjeringen vår gi stemmerett tilbake til det kinesiske folket. Alle kinesere må ha stemmerett, og alle borgere må ha rett til å stille til valg. Først da kan vi bli et virkelig fritt, demokratisk og konstitusjonelt land som avviser ettpartidiktaturet", sier Chen til Epoch Times.</p>
<p>"Vi kan la oss inspirere av det amerikanske systemet, særlig grunnloven og maktfordelingen. Jeg tror at blant de systemene som finnes i verden i dag, er USAs modell, selv om den ikke er perfekt, for øyeblikket den som er mest egnet for oss kinesere til gradvis å lære av."</p>
<h3>Xis militære «jerntriangel» kollapser</h3>
<p>Det mest oppsiktsvekkende skiftet som truer Xi, har skjedd innenfor KKPs militærvesen.</p>
<p>He Weidong, nummer tre i Kinas militære ledelse og viseformann i Den sentrale militær-kommisjonen (CMC), har <a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/he-weidong-disappears-is-xi-jinping-in-danger-5834098">ikke vist seg offentlig</a> siden avslutningen av den nasjonale folkekongressen den 11. mars.</p>
<p>Miao Hua, tidligere leder for CMCs avdeling for politisk arbeid og Xis viktigste personalstrateg i militæret, ble <a href="https://www.theepochtimes.com/china/senior-chinese-military-official-under-investigation-for-corruption-5767868">satt under etterforskning</a> i november 2024. Myndighetene har ennå ikke offentliggjort noen videre utvikling i saken.</p>
<p>He, Miao og Zhong Shaojun, Xis øverste rådgivere, ble en gang omtalt som «jerntriangelet» i Xis indre militære omkrets. Nå som alle tre enten er under etterforskning eller i praksis er satt på sidelinjen, betyr det et kraftig slag mot Xis maktbase i militæret.</p>
<p><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F04%2F17%2Fid5843170-Mr-Yuan-posing-for-a-photograph-after-sitting-down-for-an-interview-in-Sydney-March-10-2025-1200x721.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="ZoomInImage" />Yuan Hongbin i Sydney, Australia, den 10. mars 2025. Foto: NTDTV</p>
<p>Cai Shenkun, en Kina-observatør, bemerket også i et <a href="https://x.com/cskun1989/status/1909396927667748887">innlegg på X</a> at den militære antikorrupsjonskampanjen har utfoldet seg i to distinkte faser. Mens den første bølgen, etter de to sesjonene i 2023, var rettet mot Zhang Youxia, CMCs høyest rangerte viseformann, har etterforskningen siden april nesten utelukkende satt søkelys på Xis innerste krets.</p>
<p>«I april 2024 ble hele situasjonen snudd fullstendig. De som nå er under etterforskning, er alle nære allierte av Xi Jinping», skrev Cai.</p>
<p>«For det første ble Xis fremste rådgiver, Zhong Shaojun, i april 2024 forflyttet til en stilling som politisk kommissær ved det nasjonale forsvarsuniversitetet. I praksis fratok de ham en reell makt. For det andre er Miao Hua, Xis viktigste personalstrateg innen militæret, under etterforskning. For det tredje er viseformann, He Weidong, i CMC utvilsomt i alvorlig trøbbel. Selv om det ikke blir funnet noen større problemer, er det svært lite sannsynlig at han noen gang vil komme tilbake til sin tidligere stilling.»</p>
<p>"Disse tre personene som en gang ble ansett som ‘jerntriangelet’ i Xis militære maktstruktur, har enten blitt satt på sidelinjen eller havnet i søkelyset. Dette signaliserer at bølgen av utrenskninger som feier over militæret, er direkte rettet mot å redusere Xis maktbase innenfor de væpnede styrkene."</p>
<p>Ifølge Yuans kilder fikk Miao et psykisk sammenbrudd den første dagen han ble arrestert og avhørt. Han skal ikke ha sovet i det hele tatt og tilsto febrilsk ulike forbrytelser gjennom hele natten og impliserte innledningsvis over 80 militært ansatte i forseelser.</p>
<p>Med hjelp fra tre av Xis sekretærer eskalerte antallet navngitte personer etter hvert til mer enn 1300 militæroffiserer, inkludert nesten hundre generaler og generalløytnanter. De fleste av dem var direkte blitt forfremmet av Xi eller hans nære allierte.</p>
<p>Yuan la til at etter å ha hørt innholdet i Miaos avsløringer, skal Xis hår ha blitt hvitt over natten. Det er et dramatisk tegn på hvor dypt og uventet maktbasen hans i militæret har blitt skadelidende.</p>


Nyhetsanalyse

En av truslene mot Xi er at rivaliserende fraksjoner i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), etterkommere av toppledere som søker reformer, og hardnakkede venstreradikale maoister, slår seg sammen for å motarbeide ham

Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.
Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden tru

Kina: Ifølge kilder står Xi Jinping overfor tre store politiske kriser

<h3>Det ble nylig avslørt at 17 kinesere i Sverige er en del av et hemmelig kinesisk nettverk for påvirknings-operasjoner. I tillegg viser en rapport at over 100 organisasjoner i Sverige er knyttet til Kinas kommunistiske enhetsfront.</h3>
<p>103 organisasjoner i Sverige er koblet til Sentral-avdelingen for enhetsfronten (United Front) i Kina, en enhet i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) som driver infiltrasjon og spionasje utenlands, ifølge en rapport fra <em>Jamestown Foundation</em>. Den amerikanske tankesmien har deltatt i et internasjonalt samarbeid med blant annet TV4s "Kalla fakta" som avslørte at det er 17 kinesiske infiltratører i Sverige.</p>
<p>Etterforskningen er basert på en lekket liste med cirka 2000 navn der de fleste kan knyttes til enhetsfronten. Ifølge TV4 er det 233 navn på listen fra sju europeiske land. De fleste er i Frankrike (102), Tyskland (40) og Italia (36).</p>
<p><strong>KKP utnytter gruppenettverk </strong>for å fremme regimets interesser utenlands. En viktig del av enhetsfrontens strategi er å utøve innflytelse og kontroll over kinesiske utflyttergrupper og fremme et positivt bilde av Kina under Kommunistpartiets styre. Ifølge <em>Jamestown Foundation</em> skal enhetsfronten i Sverige ha infiltrert kultur, næringsliv, politikk og utdanning.</p>
<p>TV4 navngir en av de 17 mistenkte kinesiske infiltratørene i Sverige, professor Tony Fang ved Stockholms universitet. Han har i mange år deltatt i den offentlige debatten i Sverige og drevet propaganda for at Kina må ses på både som diktatur og demokrati, han har anbefalt investeringer i Kina og at Sverige bør holde seg utenfor Nato.</p>
<blockquote><p>Kulturelt "fremmer enhetsfrontens organisasjoner i Sverige den versjonen av kinesisk kultur som er godkjent av KKP"</p></blockquote>
<p>I tillegg til arbeidet sitt på Stockholms universitet skal han ha hatt flere oppdrag for Kinas enhetsfront.</p>
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/kina-lang-liste-over-savnede-tenaringer-tvungen-organhosting-mistenkes" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Kina: Lang liste over savnede tenåringer. Tvungen organhøsting mistenkes</h3>
<p><img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Kina-Lang-liste-over-savnede-tenaringer.-Tvungen-organhosting-mistenkes.webp" alt="Den 15 år gamle Xie Changyang ble meldt savnet den 2. juni 2022. Nesten et år senere sa politiet at tenåringens kropp var funnet, minus hode, lemmer og begge nyrer. Dette er et foto av tenåringen på farens varebil med en appell om å få sannheten frem i lyset. Foto: Renminbao/videoskjermbilde" <a href="https://www.epochtimes.no/kina-lang-liste-over-savnede-tenaringer-tvungen-organhosting-mistenkes" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a></p>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/russland-foretar-razziaer-hos-falun-gong-utovere-i-en-tid-med-tettere-band-til-kina" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Russland foretar razziaer hos Falun Gong-utøvere i en tid med tettere bånd til Kina</h3>
<p><img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/05/id5643097-Russia1_2-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Falun Gong-utøvere har samlet seg på plassen foran stasjonen Finlyandsky i Saint Petersburg i Russland den 20. juli 2013 for å minnes utøvere som har blitt forfulgt til døde i Kina. Foto: Irina Oshirova/Epoch Times" <a href="https://www.epochtimes.no/russland-foretar-razziaer-hos-falun-gong-utovere-i-en-tid-med-tettere-band-til-kina" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a></p>
<hr>
<p><strong>Tony Fang benekter </strong>at han er en del av enhetsfronten og hevder at han kun har medvirket som forsker i ulike sammenhenger. Ifølge TV-kanalen har han ikke rapportert noen forskningsresultater fra dette engasjementet.</p>
<p>Andre eksempler på kinesisk infiltrasjon er en mann som i flere år har arbeidet som teknisk ekspert for kjernekraftutvikleren, Studsvik. Han er kommunepolitiker i Nacka.  I 2019 ble han anklager for å ha samarbeidet med enhetsfronten og en illegal kinesisk politistasjon på et hotell i Stockholm, som ble avslørt i 2022.</p>
<p><strong>I april ble en</strong> kinesisk journalist som arbeidet i Sverige i over ti år, utvist fordi hun utgjorde en alvorlig trussel mot Sveriges sikkerhet. Hun skrev for en partivennlig kinesiskspråklig avis i Sverige og hadde, ifølge SVT, i flere år hatt kontakt med en kinesisk etterretningsoffiser, den kinesiske ambassaden og personer koblet til det kinesiske regimet.</p>
<p>I kultursammenheng "fremmer enhetsfrontens organisasjoner i Sverige den KKP-godkjente versjonen av kinesisk kultur gjennom arrangementer i og utveksling med Sverige" for å "utdype de kulturelle båndene og samtidig subtilt tilpasse svenske oppfatninger til partiets meninger". Rapporten nevner som eksempel enhetsfrontens engasjement i den kinesiske kulturnatten 2023, som var en del av Kulturnatt Stockholm.</p>
<p>Enhetsfrontens organisasjoner i Sverige ansees å hjelpe lokale bedrifter med å skape kontakt med Kommunistpartiets institusjoner for å "tjene KKPs langsiktige mål med å integrere utenlandske økonomier med [Kinas], for dermed å øke innflytelsen over og påvirkningen av Sveriges politiske økonomi".</p>
<p><strong>Rapporten nevner tre</strong> kinesisk-svenske organisasjoner som har samarbeidet om å få svenske bedrifter til Shenzhen og andre byer i Kina. Dette er i tråd med regimets "bredere strategi om fullt ut å utnytte seg av utenlands-kinesere for å trekke til seg midler, teknikk og utstyr" for å nå målsettingen om "modernisering".</p>
<p>Ifølge rapporten fra <em>Jamestown Foundation</em> fremmer enhetsfront-grupper kommunistregimets narrativ i Sverige gjennom å agere som representanter for den kinesiske diasporaen.</p>
<p>Etter at USAs daværende speaker i representantenes hus, Nancy Pelosi, besøkte Taiwan i 2022, sendte 20 kinesisk-svenske organisasjoner en felles uttalelse "der de uttrykte en sterk indignasjon og en alvorlig fordømmelse" av Pelosis besøk.</p>
<p><strong>Hans Bengtsson. </strong>Journalist</p>


Det ble nylig avslørt at 17 kinesere i Sverige er en del av et hemmelig kinesisk nettverk for påvirknings-operasjoner. I tillegg viser en rapport at over 100 organisasjoner i Sverige er knyttet til Kinas kommunistiske enhetsfront.

103 organisasjoner i Sverige er koblet til Sentral-avdelingen for enhetsfronten (United Front) i Kina, en enhet i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) som driver in

Rapport fra Sverige: Kina infiltrerer over 100 organisasjoner i landet

<div>
<div class="print:mx-auto print:w-2/3"></div>
<div class="xl:pl-30 lg:px-15 px-4 sm:pl-4 md:px-10 max-w-xl pb-4 print:max-w-none">
<div class="border-b border-gray-200">
<div class="flex items-stretch justify-between">
<div class="flex flex-col self-center pb-2">
<h3 class="flex flex-wrap font-sans text-base leading-none print:text-sm flex-row"><span style="font-size: 1.125rem; font-weight: bold;">Den 25. april 1999 gjennomførte over 10.000 Falun Gong-utøvere en historisk demonstrasjon i Beijing. De ba om retten til å praktisere sin tro.</span></h3>
</div>
<div class="flex items-end">
<div class="fresnel-container fresnel-greaterThanOrEqual-md fresnel-:r3h:">
<div class="pb-3">
<div data-href="https://www.epochtimes.se/pa-25-arsdagen-pagar-forfoljelsen-av-falun-gong-fortfarande" data-width="" data-layout="button_count" data-action="" data-size="large" data-share="false"></div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
<div class="xl:pl-30 lg:px-15 px-4 sm:pl-4 md:px-10 max-w-xl pb-4 print:max-w-none">
<div class="article-content">
<p>Demonstrasjonen var den største i sitt slag siden massakren på Den himmelske freds plass ti år tidligere.</p>
<p>Falun Gong-utøverne reagerte mot den økende undertrykkelsen og arrestasjonen av 45 utøvere i Tianjin, noe som vakte bekymring blant de 70-100 millioner kineserne som praktiserte metoden på den tiden.</p>
<p>Den dagen ble de fengslede utøverne løslatt. Det ble også gitt et løfte om at Falun Gong (også kalt Falun Dafa) ikke skulle være forbudt. Dette løftet brøt de allerede den 20. juli samme år. Da forbød Kinas Kommunistparti Falun Gong og startet en landsomfattende kampanje for å utrydde metoden. Regimets propagandaapparat forsøkte deretter å fremstille den fredelige appellen den 25. april som en "beleiring" av regjeringens hovedkvarter i Zhongnanhai.</p>
<blockquote><p>Dette løftet ble brutt allerede den 20. juli samme år.</p></blockquote>
<p>Den brutale forfølgelsen pågår fortsatt i Kina, nå 25 år etter. Det gjør også Falun Gong-utøvernes fredelige demonstrasjoner. Utøverne har hyret inn advokater for å utfordre urettferdige fengslinger og gjør grasrot-arbeid for å bekjempe Kommunistpartiets løgner og propaganda. Falun Gong-utøvere over hele Kina løper stor risiko hver dag når de forsøker å stoppe forfølgelsen for å gi alle kinesiske borgere større frihet.</p>
<p><strong>Hans Bengtsson</strong>
Journalist</p>
<p><em>Dette er en meningstekst. Meningene er forfatterens egne.</em></p>
</div>
</div>








Den 25. april 1999 gjennomførte over 10.000 Falun Gong-utøvere en historisk demonstrasjon i Beijing. De ba om retten til å praktisere sin tro.















Demonstrasjonen var den største i sitt slag siden massakren på Den himmelske freds plass ti år tidligere.

Falun Gong-utøverne reagerte mot den økende undertrykkelsen og arrestasjonen av 45 utøvere i Tia

Mening: Etter 25 års forfølgelse av Falun Gong-utøvere i Kina pågår forfølgelsen fortsatt

<h3 style="font-weight: 400;">Forfølgelsen av Falun Gong (Falun Dafa) begynte den 20. juli i 1999. I praksis startet den enda tidligere, men en rekke hendelser gjennom våren 1999 eskalerte den 20. juli i en storstilt aksjon mot utøvere av Falun Gong. Dette skriver journalisten Hans Bengtsson.</h3>
<p><script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p style="font-weight: 400;">Det har gått 24 år siden den gang. 24 år med forfølgelse, ulovlige fengslinger, tortur, mord, hjernevask og organhøsting (bekreftet av Kina-tribunalet i London 2019-20). Det ble 24 år med løgner og tildekking av hva som egentlig skjer i Kina.</p>
<p style="font-weight: 400;">Det er nok å lese en bok om Falun Gong eller dele ut informasjonsbrosjyrer om Falun Gong for å bli arrestert i Kina. Hvis den pågrepne får en rettssak, ledes den av Kommunistpartiet, og dommen er allerede bestemt på forhånd.</p>
<blockquote>
<p style="font-weight: 400;">Det er nok å lese en bok om Falun Gong eller dele ut et informasjonsblad om Falun Gong for å bli pågrepet i Kina.</p>
</blockquote>
<p style="font-weight: 400;">Den første personen som ble drept i forfølgelsen, var den 17-årige Chen Ying, student i Heilongjiang. Chen Ying var flink på skolen og interessert i kalligrafi og vant flere priser for sine ferdigheter. I juli 1999, cirka en måned før hun døde, ble hun utnevnt til mønsterelev ved skolen sin.</p>
<p style="font-weight: 400;">Etter at kommunistregimet under ledelse av Jiang Zemin innledet forfølgelsen, bega Chen Ying seg til det statlige ankekontoret den 22. juli 1999 for å protestere mot forfølgelsen og kreve retten til å utøve Falun Gong. Hun ble arrestert, og den 16. august førte politiet henne med tog til hjembyen Jiamusi. På toget ble hun mishandlet og ydmyket av politiet. Hun rømte fra politiet ved å hoppe av toget og fikk alvorlige skader. Chen ble ført til et sykehus, men havnet i koma. En av politibetjentene sa ved seks-tiden samme kveld at sykehuset skulle avslutte behandlingen. Hun ble kremert samme natt.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Faluninfo.net</strong> har dokumentert alle kjente tilfeller av drepte utøvere. Selv om media ikke rapporterer om dette, pågår forfølgelsen av Falun Gong med uforminsket kraft i Kina, i tillegg til undertrykkelsen av uigurer, tibetanere, kristne, demokratiforkjempere med flere. Nylig passerte tallene 5.000 registrerte dødsfall; de reelle tallene ansees å være betydelig høyere.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>An Fuzi, en</strong> 82 år gammel dame, var et av de siste dødsofrene. Hun ble dømt to ganger for samme "forbrytelse"; å ha studert Falun Gong-bøker i en privat bolig sammen med andre utøvere i mars 2016.  Denne pensjonerte professoren døde i fangenskap den 22. mai i år, og kroppen hennes ble kremert uten at familien fikk være til stede.</p>
<p style="font-weight: 400;">Disse statlig, sanksjonerte bruddene på folkeretten pågår i et av verdens mest folkerike land uten at omverden stanser dem. Derfor ber jeg regjeringer ta initiativ til å stille de ansvarlige for forfølgelsen for retten.</p>
<p style="font-weight: 400;">Faluninfo.net har dokumentert personer som har utført forfølgelsen. I skrivende stund (den 18. juli) består listen av 117.126 navn. Til sammen med de dokumenterte dødsfallene blir det et gedigent materiale å gå igjennom under politiets etterforskning.</p>
<p style="font-weight: 400;">Falun Gong er en kultiverings- eller selvforbedringsmetode som baseres på prinsippene sannhet, medfølelse og toleranse. Man gjør fem rolige qigong-øvelser og studerer litteratur som hjelper deg å forstå livets hendelser bedre og kan håndtere de utfordringene du møter.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Hans Bengtsson</strong>. <em>Journalist, menneskerettighetsforkjemper.</em></p>
<p><em>Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og speiler nødvendigvis ikke synspunktene til Epoch Times.</em></p>
<p><script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>


Forfølgelsen av Falun Gong (Falun Dafa) begynte den 20. juli i 1999. I praksis startet den enda tidligere, men en rekke hendelser gjennom våren 1999 eskalerte den 20. juli i en storstilt aksjon mot utøvere av Falun Gong. Dette skriver journalisten Hans Bengtsson.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

Det har gått 24 år siden den gang. 24 år med forfølgelse, ulovl

Mening: 24 års forfølgelse av Falun Gong. Still gjerningsmennene for retten

<div class="col-md-12 margin-bottom-10">
<h3>Selv om Kina ikke ligger i Arktis, viser landet stor interesse for området, noe som kan være av strategisk betydning. En ny studie undersøker hvordan Kina bruker økonomisk diplomati for å påvirke landene i den arktiske regionen.</h3>
<p>Kina har i en årrekke økt sitt engasjement og investeringer i den arktiske regionen nord for polarsirkelen og i landene omkring. Dette har ført til en økt årvåkenhet mot sikkerhetskonsekvensene av Kinas handlinger.</p>
<p>Studien er utviklet av Oscar Almén og Christopher Weidacher Hsiung ved det svenske Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Tittelen er: “China's economic influence in the Arctic region, the Nordic and Russian cases”.</p>
<p>I takt med at det kommuniststyrte Kina åpnet seg økonomisk etter Maos død og nå har tilgang til svært store, økonomiske ressurser, har landet blant annet brukt denne kapitalen som et økonomisk pressmiddel mot andre land; noe som det refereres til i studien om økonomisk politikk. Politikken krever ikke at det alltid er staten som handler, men at den muliggjør at det kan gjennomføres på regionalt eller bedriftsnivå.</p>
<blockquote><p>Kina vil trolig tilstrebe seg fiskerettigheter i området rundt Svalbard.</p></blockquote>
<p><strong>I retningslinjer</strong> for Arktis fra 2018 sier Kina at de har en klar, kommersiell interesse i Arktis. Dette inkluderer arktiske skipsruter, utvinning av gass, olje og mineraler, fiskemuligheter og turisme.</p>
<p>Den kinesiske fiskeflåten leter stadig etter nye farvann, og Arktis er et interessant område.</p>
<p>«Kina vil trolig tilstrebe seg fiskerettigheter i området rundt Svalbard», sier FOI-undersøkelsen.</p>
<p>Arktis utgjør imidlertid ikke en nasjonal kjerneinteresse for Kina, og observatører mener at det ikke ville tatt så lang tid før Kina utviklet retningslinjer for Arktis dersom området hadde vært av større betydning.</p>
<p>En viktig del av Kinas arktiske strategi er å styrke det bilaterale samarbeidet med de nordiske landene og Russland, fremfor alt vitenskapelig samarbeid og tettere involvering i økonomi, handel og investeringer.</p>
<p>Kina har investert i de arktiske delene av Norden i flere år og hevder at de har legitime krav på regionen, ettersom de signerte Spitsberg-traktaten i 1925.</p>
<p>Siden 2004 har Kina drevet «Yellow River» forskningsstasjon på Svalbard, og siden 2018 har landet drevet en forskningsstasjon sammen med Island. Investeringer på Grønland handler om utvinning av naturressurser, først og fremst gruvedrift. Men det var først i 2010 at Kina ble en mer tilstedeværende og aktiv aktør i regionen. Det mangler ikke på eksempler der Kina har gjort store anstrengelser for å gjøre investeringer i Arktis, men antallet store avtaler som faktisk gjennomføres, er få.</p>
<figure style="width: 3381px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/07/arktis-2-gettyimages-102536525-92327861-9915249.jpg" alt="" width="3381" height="2262" /><figcaption class="wp-caption-text">Den kinesiske isbryteren og forskningsfartøyet Xue Long klargjøres i Xiamen for å sette kursen mot Arktis den 27. juni 2020. Foto: STR/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
<p><strong>Selv om Arktis</strong> er i fokus, har studien sett på landenes totale økonomiske forhold til Kina. Dette anses som relevant for forståelsen av Kinas muligheter til å drive økonomisk, politisk manøvrering i den arktiske regionen.</p>
<p>Etter hvert som den kinesiske interessen for Arktis har økt, har landenes årvåkenhet overfor Kina også økt. I studien står det:</p>
<p>«Mens de nordiske landene og Russland generelt fortsatt hilser en kinesisk tilstedeværelse velkommen, har noen land, som Danmark og Sverige, nylig i samsvar med et EU-direktiv fra 2019, etablert et rammeverk for utenlandske direkteinvesteringer og etterlyst og implementert strengere retningslinjer og mekanismer for å vurdere investeringer."</p>
<p>Det hersker ulike forutsetninger for de nordiske landenes relasjon til Kina, sammenlignet med det russiske. Kina driver en mer gjensidig fordelaktig handel med de nordiske landene. Kina er avhengig av kunnskapen til de nordiske landene, og disse ønsker i sin tur å få tilgang til det store kinesiske markedet.</p>
<p>Kinas andel av de nordiske landenes handel ligger på mellom 5 og 9 prosent. Unntaket er Norge der Kina i 2021 sto for 13 prosent av importen. Dette gjorde Kina til det største importlandet. Kina står også for en stor andel av utenlandske investeringer i Finland der de utgjorde 5,7 prosent i 2020, noe som gjør Kina til det tredje største, utenlandske investeringslandet.</p>
<p><strong>Kina har ved flere anledninger</strong> tatt tøffe grep mot de nordiske landene, mens de har en mer velvillig holdning til Russland. Det er i hovedsak kritikk av Kinas sikkerhetstrusler og landets brudd på menneskerettigheter som har ført til aksjoner mot landet eller bedrifter.</p>
<p>Da H&amp;M sluttet å kjøpe bomull fra Xinjiang-regionen i Kina fordi kommunistregimet utnyttet fanger til tvangsarbeid, førte dette til en storstilt handelsboikott fra kinesiske kunder.</p>
<p>Bedrifter må også lide for det landene gjør. Det svenske post- og telebyråets forbud mot det kinesiske Huawei å delta i utbyggingen av det svenske 5G-nettverket, førte til at Ericsson mistet 60 prosent av salget i Kina i juni 2021.</p>
<p>I noen tilfeller har de faktiske konsekvensene av høyprofilert straffetiltak vært relativt begrenset. Kina sluttet å kjøpe laks fra Norge etter at den fengslede forfatteren og menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo mottok Nobels fredspris i 2010 for sin kamp mot det kommunistiske diktaturet. Laksen ble i stedet solgt til Kina via Vietnam, og de norske fiskerne fant nye kunder i andre land. Eksempler fra Australia viser også at en kinesisk boikott ikke nødvendigvis vil være ødeleggende, fordi da står man fritt til å søke nye markeder.</p>
<figure style="width: 3911px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/07/arktis-4-gettyimages-1240850709-92434204-3356780.jpg" alt="" width="3911" height="2608" /><figcaption class="wp-caption-text">En brunbjørn tusler foran sykehuset i den russiske arktiske byen Norilsk den 22. mai. Foto: Irina Yarinskaya / AFP via Getty Images</figcaption></figure>
</div>
<div class="col-md-12 margin-bottom-10">
<p><strong>Russland har et mer sensitivt</strong> forhold til Kina, som er landets største handelspartner, mens Kina er mye mindre avhengig av Russland. Det Kina trenger fra Russland, er i hovedsak råvarer, mens Russland er veldig avhengig av Kinesisk energi, spesielt for eksport av råolje og naturgass. Krigen i Ukraina med påfølgende vestlige sanksjoner mot Russland, har forsterket denne avhengigheten. Dette har ført til en mer generell tilnærming landene imellom, inkludert Arktis.</p>
<p>"Krigen kan potensielt og fundamentalt endre betingelsene for Kinas tilstedeværelse i Arktis, ettersom Kina nå har å gjøre med et isolert Russland i Arktis."</p>
<p>Ifølge studien er Kinas engasjement i den russiske delen av Arktis trolig det mest vidtrekkende, med Kinas deltakelse og investeringer i energi, båtfrakt og infrastruktur som fører til et potensielt kinesisk-russisk arktisk partnerskap.</p>
<p><strong>Kina har ikke gjort</strong> mange store strategiske investeringer i de nordiske landenes infrastruktur. De tydeligste unntakene er bygging av to broer i Norge og investeringer i landets oljeindustri, samt store investeringer i svensk vindkraft. Kina eier ti prosent av svensk vindkraft. Dette anses ikke å utgjøre en trussel mot svensk energiproduksjon, men gir Kina tilgang til sensitiv teknologi i det svenske energisystemet.</p>
<p>"Kinesisk eierskap av kritisk infrastruktur som havner, elektrisitet eller telenett, kan gi den kinesiske staten direkte innflytelse over sektorer av strategisk betydning", heter det i studien.</p>
<p>Kina kan imidlertid få innflytelse uten å eie infrastruktur ved å drive virksomheter, som pendlertog og t-bane i Stockholm og jernbanetrafikk mellom de to største svenske byene. Det samme gjelder driften av containerhavner som den kommunalt eide Norvikshamnen nord for Stockholm.</p>
<p>Selv slike investeringer kan være problematiske.</p>
<p>"Individuelle investeringer i sensitive sektorer kan ha konsekvenser for sikkerheten, selv om den generelle økonomiske eksponeringen mot Kina er begrenset." Dette er også grunnen til den intense debatten om Kinas internasjonale «Belt and Road-Initiativ» (BRI), en ny, moderne Silkevei.</p>
<p><strong>Krigen mot Ukraina</strong> presser Russland nærmere Kina og er i stand til å gjøre det i økende grad jo lenger konflikten varer. I tillegg hadde landene nærmet seg hverandre allerede før krigen startet.</p>
<p>Dette kan åpne en bredere vei inn i Arktis for Kina og bidra til at landet når målet om å bli en "stor pol-makt" som Xi Jinping lanserte i 2014.</p>
<p>De nordiske landene har innsett hvilken sikkerhetstrussel Kina utgjør. Dermed er det lite sannsynlig at Kina vil kunne gjøre noen større investeringer i infrastrukturen i den nordiske delen av Arktis. Sverige og Finlands planlagte NATO-medlemskap ligger også i vektskålen når Kina skal balansere sine interesser i Arktis.</p>
<p>Studien avsluttes åpent:</p>
<p>"For Beijing gjenstår spørsmålet om hvilke stater og partnere som best kan garantere at Kina kan nå sine ambisjoner om å bli en dominerende arktisk aktør de kommende tiårene."</p>
<figure style="width: 5832px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/07/arktis-3-gettyimages-1240778915-92552385-8688754.jpg" alt="" width="5832" height="3880" /><figcaption class="wp-caption-text">En byste av Lenin på Svalbard. Foto: Jonathan Nackstrand /AFP via Getty Images</figcaption></figure>
</div>
<div class="col-md-12 margin-bottom-10">
<h1>Fakta</h1>
<p><strong>Om Arktis</strong></p>
<p>Arktis består av havområdene rundt Nordpolen og landområdene rundt. I motsetning til Antarktis på Sydpolen er Arktis verken et kontinent eller en verdensdel.</p>
<p>Ordet arktisk kommer fra det greske ordet for bjørn som kan referere til stjernebildene Storebjørn og Lillebjørn. Lillebjørn inneholder polarstjernen.</p>
<p>Området har ingen naturlig grense mot sør. Tidligere ble polarsirkelen, midnattssolens grense mot sør, brukt som en formell grense, og det er denne som brukes i FOI-studien.</p>
<p>Definisjonen av Arktis som har vært gjeldende siden 1990-tallet, omfatter Polhavet, Island, Grønland og Alaska, samt de nordlige delene av Canada, Norge, Sverige, Finland og Russland. Studien tar ikke for seg Kinas relasjon til Canada og USA (Alaska).</p>
<p>Det bor rundt fire millioner mennesker i de arktiske landområdene, hvorav en tiendedel tilhører Arktis urfolk som inuitter, aleuter og samer.</p>
</div>



Selv om Kina ikke ligger i Arktis, viser landet stor interesse for området, noe som kan være av strategisk betydning. En ny studie undersøker hvordan Kina bruker økonomisk diplomati for å påvirke landene i den arktiske regionen.
Kina har i en årrekke økt sitt engasjement og investeringer i den arktiske regionen nord for polarsirkelen og i landene omkring. Dette har ført til en økt år

Kina påvirker økonomisk for å få tilgang til Arktis

<h3>Straffen for fengslede forfattere blir lengre. Stadig flere poeter, låtskrivere og tekstforfattere undertrykkes av autoritære regimer. Forfatterorganisasjonen Pen America <a href="https://www.youtube.com/watch?v=jkyiRLBqedc">rapporterer</a> om denne trenden.</h3>
<p><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143"
     crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle"
     style="display:block; text-align:center;"
     data-ad-layout="in-article"
     data-ad-format="fluid"
     data-ad-client="ca-pub-9081274789260143"
     data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Karin Deutsch Karlekar ved Pen America fokuserte på utviklingen med stadig flere og lengre fengselsstraffer.</p>
<p>«Disse forfatterne betaler en veldig høy pris for sine fredelige uttrykk. Å skrive burde ikke være en forbrytelse i noen av landene de har blitt tiltalt.»</p>
<p>Ifølge en statistikk for Frihet til å skrive som nylig ble presentert av Pen America og som Epoch Times <a href="https://www.epochtimes.se/Pen-America-277-journalister-och-skribenter-fangslades-forra-aret">omtalte</a>, er elleve forfattere rundt om i verden dømt til livsvarig fengsel; fengslet for livet.</p>
<p>«Noen av disse forfatterne blir husket og snakket om, mens andre er helt glemt. Et av formålene med statistikken vår er å belyse også disse forfatterne», sier Karin Deutsch Karlekar.</p>
<h3>Kina fengsler flest forfattere</h3>
<p>Kina skiller seg ut også i år for å ha fengslet desidert flest forfattere og intellektuelle, i alt 85 personer. En stor andel av dem hører til i den nordvestlige regionen Xinjiang der den uiguriske befolkningen er sterkt undertrykt. Det er vanskelig å få informasjon derfra. Ofte går det flere år før Pen og andre organisasjoner finner ut at forfattere er blitt fengslet.</p>
<p>«Situasjonen er så vanskelig at Xinjiang i praksis er et svart hull med informasjon», sier Karlekar.</p>
<p>En av deltakerne på webinaret var Jewher Ilham som er kineser, men nå bor i USA. Der kjemper hun for faren Ilham Tothis frihet. Han er uigurer og akademiker og har jobbet i Beijing for å øke forståelsen mellom uigurere og han-kinesere ved å bruke et nettsted. For dette ble han dømt til livsvarig fengsel i 2014 og anklaget for separatisme.</p>
<p>«Det er ingen form for ytringsfrihet i Kina. Det er ikke bare i regionene der uigurene eller tibetanerne bor som har streng kontroll, noe folk kanskje tror på grunn av regionenes avsidesliggende beliggenhet. Min far bodde mesteparten av livet sitt i Beijing der han jobbet som professor. Likevel ble han arrestert og dømt til livsvarig fengsel», sier hun.</p>
<h3>Poetene har en nøkkelrolle</h3>
<p>Den største økningen i antall fengslede forfattere var i Myanmar i 2021 under et militærkupp i begynnelsen av året. Karin Deutsch Karlekar sier:</p>
<p>Poeter har ofte en nøkkelrolle i kampen mot autoritære regimer. I Myanmar har diktere en lang tradisjon for motstand mot militærstyret. Vi har også sett at flere poeter har blitt fengslet og drept i Myanmar det siste året.</p>
<p>Myanmars forfatter og kirurg Ma Thida har skrevet ni bøker, blant annet om Aung San Suu Kyi. Hun ble dømt 20 års fengsel for dette, men ble løslatt etter seks år på grunn av internasjonalt press og helsemessige årsaker. Nå kjemper hun for friheten til å skrive i Myanmar.</p>
<p>«Vi har ikke hatt noen reell frihet på flere tiår. Forfatterne uttrykker ulike syn på hva frihet er for allmennheten. Dette er det vanskeligste for militæret å håndtere fordi de virkelig hater frihet for allmennheten. Derfor har regimet også alltid vært redd forfatterne.»</p>
<p>Etter militærkuppet er situasjonen blitt svært vanskelig, understreker hun: «Myndighetene fengsler og dreper forfattere. Da kroppen deres ble sendt hjem til familien, manglet de noen organer.»</p>
<p>Makthaverne stopper salget av bøker i bokhandelen og utfører razzia mot forlagene. Det er også vanskelig å nå ut via sosiale medier.</p>
<p>«Militæret beslaglegger også forfatternes boliger, og levebrødet er nettopp den største utfordringen for forfattere i Myanmar», sier Ma Thida.</p>
<figure style="width: 1307px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/05/copy-of-citatbild-85113626-4968136.jpg" alt="" width="1307" height="588" /><figcaption class="wp-caption-text">«Når forfattere tortureres, blør de blekk», sier Kakwenza Rukirabashaijam, torturert forfatter fra Uganda. Foto: Skjermbilde</figcaption></figure>
<h3>Tortureres i Uganda</h3>
<p>Kakwenza Rukirabashaija fra Uganda har skrevet en satirisk roman om de korrupte herskerne i Uganda. Han ble fengslet og hardt torturert for dette i 2020. Etter løslatelsen skrev han nok en bok om hva han ble utsatt for under torturen. Nå bor Kakwenza Rukirabashaija i Tyskland der han kan skrive fritt.</p>
<p>«Når forfattere tortureres, blør de blekk. Å nekte retten til å skrive, er å nekte dem retten til å tenke og kritisere. … Uten frihet til å skrive, reduseres vi til roboter», sier han.</p>
<p>Iran hadde den nest største økningen av fengslede forfattere i fjor. Nima Ghasemi er forfatter og filosof fra Teheran. Han ble arrestert i februar 2021 i boligen sin. Sikkerhetstjenesten konfiskerte den bærbare datamaskinen og de akademiske manuskriptene. Han ble holdt i fengsel i 20 dager og dømt til nesten fem års fengsel for konspirasjon og propaganda mot systemet. Han klarte å rømme og oppholder seg nå utenfor Iran.</p>
<h3>Viktige forfattere støtter hverandre</h3>
<p>«Ifølge rapporten rammes poeter og forfattere over hele planeten av undertrykkelse. Det er veldig trist, men likevel forståelig fordi stemmene deres er engasjerende og har innflytelse. Men bare et fåtall leser en tung, avansert, filosofisk avhandling. Jeg er ingen kjendis, men myndighetene anklaget meg likevel», sier Nima Ghasemi.</p>
<p>Han understreker viktigheten av at forfattere støtter hverandre, noe også Karin Deutsch Karlekar understreker: «Grunntanken bak Pen-organisasjoner over hele verden er at forfattere som er frie, går i front og snakker for de som ikke er det.»</p>
<p>Moderator for webinaret var Nadine Farid Johnson som er menneskerettighetsadvokat og leder av Pen Americas kontor i Washington. Hun konstaterer at ord har enorm kraft: «Det er interessant hvordan alle disse tilfellene viser at myndighetene er redde for forfatteres kreativitet.»</p>


Straffen for fengslede forfattere blir lengre. Stadig flere poeter, låtskrivere og tekstforfattere undertrykkes av autoritære regimer. Forfatterorganisasjonen Pen America rapporterer om denne trenden.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

Karin Deutsch Karlekar ved Pen America fokuserte på utviklingen med stadig flere og lengre fengselsstraffer.

«Disse forfatte

"Når forfattere torturers, blør de blekk"

<div>
<h3>I «Øyenvitnet» skildrer Sayragul Sauytbay fremveksten av den totalitære undertrykkelsen som nå skjer i Øst-Turkestan, eller Xinjiang som det kommunistiske Kina kaller det. Det Kina har gjort der, er det planer om å gjøre over hele jorden, advarer hun.</h3>
<p>Boken er mer enn en øyenvitneskildring. Sayragul Sauytbay har ikke bare stått ved siden av og betraktet det som har skjedd med hjembygden hennes, folk og kultur. Hun har vært et direkte offer for undertrykkelsen, derav undertittelen: "Tvunget til å arbeide i Kinas helvetes-leir og flukten derfra".</p>
<p>Til tross for alt hun har måttet tåle, er hennes bitre skjebne ikke det verste. Hun overlevde, kunne gjenforenes med familien og fortelle verden om katastrofen. Mange andre utsettes for grufull tortur og blir drept på bestialske måter. Organhøstingen som lenge har rammet Falun Gong-utøvere i Kina, skjer nå også i Xinjiang. Og de som myrdes, kastes i store krematorier slik at de ikke kan vitne. Derfor en denne boken så viktig.</p>
<p><strong>Sayragul var en</strong> av de første som vitnet til verden om Øst-Turkestans situasjon, om undertrykkelsen, folkemordet og kulturrevolusjonen som pågår der, samt det enorme systemet med konsentrasjonsleirer som Kina har etablert.</p>
<p>Det er ikke bare noen få leirer som har blitt bygget. Når man leser, forstår man at hele Øst-Turkestan har blitt en eneste stor konsentrasjonsleir. De som ikke er fengslet, blir konstant overvåket og tvinges blant annet til å bo sammen med han-kinesere i kampanjen "Bli én familie". De mannlige kineserne utnytter kvinnene i husholdningen og voldtar dem.</p>
<p>Sayragul Sauytbay vokste opp i en jurte som muslimsk kazakhi i Kinas nordvestlige region. Den tradisjonelle livsstilen og den religiøse troen var selvsagt og høyt verdsatte bestanddeler av livet i den kjærlige familien. Da kineserne gradvis tok over regionen, utryddet de skrittvis den tradisjonelle kulturen, språket og samholdet. Da hun, som en god borger, forsøkte å gjøre det som var forventet av henne, ble det aldri møtt med takknemlighet, men førte bare til ytterligere forverring.</p>
<figure style="width: 1417px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/02/%C3%B6gonvittnet---sayragul-122313943-5859207.jpg" alt="" width="1417" height="2210" /><figcaption class="wp-caption-text">I boken «Øyenvitnet» forteller Sayagul Sauytbay om sine opplevelser fra kommunismens forfølgelse av henne og andre kazakhere i Øst-Turkestan/Xinjiang. Foto: Lars Narintan</figcaption></figure>
</div>
<div>
<p>Hun forteller at Kinas Kommunistparti tok terroristangrepet mot USA den 11. september 2001 til inntekt for å øke undertrykkelsen i Kinas nordvestre del i jakten på muslimske "terrorister". Boken viser hvordan dette ikke bare kverner i stykker samfunnet med folkemord og ytre tvangsmidler som tvangsarbeid og tortur, men også hvordan det isolerer mennesker fra hverandre og ødelegger deres indre, psyken, måten de omgås på og hvordan de ser på hverandre. På grunn av den kinesiske invasjonen ble folkegruppen kazakhene en minoritet i sitt eget område. Nå er det ikke lenger skilt på kazakhisk; alle er bare på kinesisk.</p>
<p>Sayragul Sauytbay er velutdannet og drev flere førskoler. Det førte til at hun ble tvunget til å arbeide som språklærer på såkalte omskoleringsentre. Elevene skulle lære seg kinesiske fraser som for eksempel "jeg elsker Xi Jinping".</p>
<p><strong>De muslimske fangene</strong> tvinges, i strid med sin tro, til å spise svinekjøtt. De ble også tvunget til hjernevask gjennom å gjenta fraser som "Jeg er kriminell fordi jeg ba".</p>
<p>Skildringen av den kommunistiske undertrykkende ødeleggelsen av Øst-Turkestan er alarmerende i seg selv. Boken har også et globalt budskap: Det som skjer i Kina i dag, kan skje over hele verden i morgen. I rollen som språklærer i senteret for hjernevask fikk Sayragul ta del i partiets tre-trinns-plan:</p>
<p>"Trinn 1: 2014-2025: I Xinjiang: assimilere de som er villige og eliminere de som ikke er det.</p>
<p>Trinn 2: 2025-2035: Etter sluttført assimilering i Kina kommer nabolandene til å bli annekterte.</p>
<p>Trinn 3: 2035-2055: Etter realiseringen av den kinesiske drømmen følger okkupasjonen av Europa".</p>
<p>Dette skulle hun spre ut til fangene hun var tvunget til å "undervise".</p>
<p><strong>Hun sammenligner Kinas globale påvirkning</strong> med hvordan det nye koronaviruset ble spredt fra Wuhan i Kina til hele verden. "Enda mer skremmende enn koronaviruset i seg selv er det fascistiske, kinesiske "tankeviruset" som har blitt utviklet i laboratoriet i Øst- Turkestan og spredd til alle verdenshjørner. De som blir smittet, innser ikke at frihet og fred om menneskerettigheter trues over hele verden. ... Etter en tid kommer koronaviruset gradvis til å avta. Situasjonen kommer til å normalisere seg. Men Kinas tankevirus kommer aldri til å slutte å angripe den frie verden. Jeg håper at mennesker rundt i verden vil forstå at KKP og regjeringen i Kina ikke bare truer kineserne, men hvert menneske på jorden. Det viruset er enda farligere enn covid-19. Det er et helvete.</p>
<p>Sayragul Sauytbay lyktes til slutt å flykte fra Kina til Kazakhstan dit mannen og barna allerede hadde flyktet. Da de ble utsatt for Kinas forfølgelse også i nabolandet, flyktet familien igjen og dro til Sverige der de har bodd siden 2019.</p>
<p><span style="font-size: 1rem;">«Øyenvitnet» ble skrevet på tysk i samarbeid med Alexandra Cavelius og er oversatt til flere språk. Den svenske utgaven er utgitt på Narin Förlag.</span></p>
<figure style="width: 3840px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/02/sayragul-och-alexandra-crop-151612671-5673944.jpg" alt="" width="3840" height="3169" /><figcaption class="wp-caption-text">Sayragul Sauytbay skrev «Øyenvitnet» sammen med den tyske forfatteren Alexandra Carelius. Foto Regine Recht</figcaption></figure>
</div>
<div>
<hr />
<h3><strong>FAKTA</strong></h3>
<p>Tittel: "Øyenvitnet".</p>
<p>Tvunget til å arbeide i Kinas helvetes-leir og flukten derfra</p>
<p>Forfattere: Sayragul Sauytbay og Alexandra Cavelius</p>
<p>Svensk: "Ögonvittnet".Oversetter: Lars Narin (Narin Förlag)</p>
<p>Engelsk: The Chief Witness. Oversetter: Caroline Waight</p>
<p>Tysk: China Protokolle</p>
<p><em>Boken er ikke oversatt til norsk, men finnes på svensk, engelsk, tysk og fransk.</em></p>
</div>


Litteratur

Bokanmeldelse av «Øyenvitnet». Tvunget til å arbeide i Kinas helvetes-leir og flukten derfra


I «Øyenvitnet» skildrer Sayragul Sauytbay fremveksten av den totalitære undertrykkelsen som nå skjer i Øst-Turkestan, eller Xinjiang som det kommunistiske Kina kaller det. Det Kina har gjort der, er det planer om å gjøre over hele jorden, advarer hun.
Boken er mer enn en øyenvitneskildring. Sayragul Sauytbay har ikke bare stått ved siden av og betraktet det som har skjedd med hjembygd

Vitne advarer om Kinas "tankevirus"

<h3>I forkant av Den internasjonale menneskerettighetsdagen den 10. desember var det utallige menneskerettighetsspørsmål som er verdt vår oppmerksomhet. Tar man likevel et overblikk og ser på helheten, er det spesielt en trussel som skiller seg ut: Det kinesiske kommunistpartiet.</h3>
<p>Det er allment kjent at Kommunistpartiet, helt siden det ble dannet i 1921, ikke har nølt med å utsette enkeltindivider eller grupper i Kina for enhver tenkelig form for fysisk og mental tortur eller andre former for overgrep. Eksempler som vitner om dette er kulturrevolusjonen, massakren på Den himmelske freds plass, forfølgelsen av Falun Gong, kristne, tibetanere, uigurer og Hong Kongs befolkning, samt tåkeleggingen rundt covid-19 som spredte sykdommen fra Wuhan i Kina til hele verden og som har drept millioner mennesker.</p>
<p>Det kommunistiske regimet er også skyldig i svært omfattende statssanksjonerte organtyverier. Dette bekreftes av blant annet <a href="https://www.epochtimes.se/Domstol-slar-fast-Kina-dodar-samvetsfangar-och-stjal-deras-organ">Kina-tribunalets omfattende etterforskning</a> som ble ledet av aktor Sir Geoffrey Nice (som tidligere ledet tiltalesaken mot krigsforbryteren Slobodan Milosevic). Den kinesiske domstolens konklusjon er at kinesiske samvittighetsfanger har blitt drept «i betydelig omfang» for at organene deres skal kunne brukes i Kinas organtransplantasjonsindustri i stor skala. Tribunalet fastslår at de fleste av de stjålne organene er tatt fra Falun Gong-utøvere.</p>
<h3>Utvider sine domener</h3>
<p>Det kinesiske regimets internasjonale innflytelse strekker seg langt utover landets grenser med blant annet Den nye silkeveien (Belt and Road Initiative) og andre samarbeid. Kina inntar også stadig flere toppverv i FN og i andre internasjonale organer. Dette ser ikke bra ut når det gjelder den frie verden.</p>
<blockquote><p>Kommunistpartiets hovedmål er å detronisere USA og ta verdensherredømme.</p></blockquote>
<p>Kommunistpartiets hovedmål er å detronisere USA og ta verdensherredømme. Det er ingenting som tyder på at regimet i en slik posisjon vil behandle folket i resten av verden bedre enn det har behandlet kineserne gjennom årene. Tvert imot viser president Xi Jinping stadig styggere diktatoriske tendenser overfor alle som kan true hans og partiets makt. Han viker ikke unna å åpenlyst kidnappe noen, sist den verdenskjente tennisstjernen Peng Shuai fordi hun anklaget en partipamp for seksuelle overgrep. Den svenske statsborgeren Gui Minhai er fortsatt savnet i Kina etter å ha blitt bortført fra feriehuset sitt i Thailand i 2015 mens han, ifølge The Guardian, jobbet med en bok med tittelen «Xi og hans seks kvinner».</p>
<h3>Regjeringen må handle</h3>
<p>En demokratisk og fredelig verden har ikke plass til Det kinesiske kommunistpartiet som baserer sin makt på vold, trusler og forfølgelse og ikke på støtte fra folket.</p>
<p>Skal vi klare å stoppe denne skremmende utviklingen, må vi tørre å se sannheten i øynene. Menneskerettighetene gjelder alle, og det er viktig at hver enkelt er med på å opprettholde disse prinsippene og tar stilling til hva en mener er rett.</p>
<p>Styresmaktene må ta spørsmålene om menneskerettigheter på alvor og arbeide for å stoppe Kinas fremgang både innenfor og utenfor grenser.</p>
<p><em>Kontakt skribenten: hans.bengtsson@epochtimes.se</em></p>


De viktigste spørsmålene på Den internasjonale menneskerettighets-dagen

I forkant av Den internasjonale menneskerettighetsdagen den 10. desember var det utallige menneskerettighetsspørsmål som er verdt vår oppmerksomhet. Tar man likevel et overblikk og ser på helheten, er det spesielt en trussel som skiller seg ut: Det kinesiske kommunistpartiet.
Det er allment kjent at Kommunistpartiet, helt siden det ble dannet i 1921, ikke har nølt med å utsette enkeltindivi

Leder: Stopp Det kinesiske kommunistpartiet

<div class="col-md-12">
<div class="row">
<div class="col-article-first">
<div class="row custom-margin-top-20">
<div class="col-md-3">
<div class="row margin-bottom-20 custom-margin-top-5">
<h3 class="col-md-12"><strong style="font-size: 1.125rem;">Europa kan ikke garantere sikkerheten til kinesere som flykter fra det kommunistiske regimet. Dette fremgår av en rapport. I Sverige er en familie i fare for å bli deportert til Hong Kong. Saken deres kan bli prejudiserende.</strong></h3>
</div>
</div>
<div class="col-md-9 article-content">
<p>I senere år har presset økt på personer som har flyktet fra Kina til ulike vestlige land. Europa er ikke en trygg havn for flyktninger fra det kommunistiske diktaturet. I Safeguard Defenders rapport står det; "<a href="https://safeguarddefenders.com/en/blog/wanted-china-europe-failing-safe-haven-chinese-dissidents">Wanted by China: Europe is failing as a safe haven for chinese dissident</a>". Det finnes flere aktuelle tilfeller av utvisninger til Kina i Europa:</p>
<p>I Sverige skal den første asylsaken med en borger i Hong Kong prøves.</p>
<p>I Polen begikk en kinesisk borger selvmord i påvente av utsendings-forhøret.</p>
<p>I Tyskland står en mann overfor utvisning, til tross for at han risikerer å bli pågrepet av politiske årsaker når han vender tilbake.</p>
<p>I Marokko skal det første kinesiske utleveringskravet prøves i en prosess som en advokat mener kommer til å bli avgjort politisk og ikke av loven. Mer enn 40 parlamentarikere fra 16 land har begjært at den marokkanske regjeringen stanser utleveringen.</p>
<p>På Kypros risikerer en utøver av Falun Gong, en åndelig metode som forfølges i Kina, utlevering - etter at Kypros nylig undertegnet en utleveringsavtale med Kina.</p>
<p>"Dette kan være det viktigste tilfellet som er aktuelt akkurat nå ... I likhet med Marokko har blekket på utleveringsavtalen knapt rukket å tørke, og dette blir Kinas aller første forsøk på å begjære noen utlevert fra øy-nasjonen", skriver Safeguard Defenders i rapporten.</p>
<figure style="width: 700px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2016/01/syyrnuk858wnfeoowc3k.jpg" alt="" width="700" height="462" /><figcaption class="wp-caption-text">Peter Dahlin i Safeguard Defenders vil at EU-landene inntar en felles holdning mot Kinas utleveringsstrategi. Foto: Pressefoto</figcaption></figure>
<p>Etter at Xi Jinping ble kommunistpartiets generalsekretær, ordfører for Den sentrale militær-kommisjonen i 2012, og utnevnt til president året etter, har han tatt et stadig hardere grep om makten. Suksessivt har handlingsrommet for Kinas opposisjonelle minsket, og er nå i stor grad utvisket. "Ytringsfrihet er praktisk talt ikke-eksisterende, og Kinas problem er i ferd med å bli verdens problem", sier rapporten.</p>
<p>I følge opplysninger fra The Economist har antallet kinesiske borgere som har flyktet fra Kina, og søkt asyl i andre land, økt med 700 prosent fra 15.000 personer i året til nesten 110.000, etter at Xi Jinping kom til makten. Safeguard Defenders anser disse tallene som et tydelig uttrykk for at Kina mangler demokratisk frihet, og at den eneste måten en kineser kan avgi sin  stemme på, er å "stemme med føttene".</p>
<p>Men dette aksepterer ikke kommunistregimet. Når stadig flere kinesere søker om beskyttelse utenlands, strekker også parti-staten sine tentakler lengre ut. Den bruker ofte ulike taktikker for å finne og tvinge individer til å vende tilbake til Kina, før det leveres en formell begjæring om utlevering. I følge rapporten har Europa i sommer hatt noen intensive uker, med flere sammenhengende hendelsesforløp, som samlet belyser problemets omfang.</p>
<figure style="width: 5760px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2021/08/Hongkongss%C3%A4kerhetslagGettyImages-1214821212-142419777-3229127.jpg" alt="" width="5760" height="3840" /><figcaption class="wp-caption-text">Demokratiforkjempernes protester mot sikkerhetsloven i Hong Kong har blitt slått hardt ned på av politiet. Foto: Isaac Lawrence AFP/Getty Images</figcaption></figure>
<h3>Ønsker en felles holdning i EU</h3>
<p>"Det handler om asylprosesser og utleveringer til Kina, der EU-landene har vært uforberedt og hatt forskjellig tilnærming. Det finnes ingen felles politikk på EU-nivå for hvem som får asyl og oppholdstillatelse, noe som fører til stor usikkerhet", sier Peter Dahlin i Safeguard Defenders til Epoch Times.</p>
<p>Han etterlyser en felles holdning på linje med Canada, som innebærer at man oppretter særskilte kanaler for asylsøkende menneskerettighets-forkjempere. I rapportens sluttord skriver Safeguard Defenders: "Det er på høy tid at EU  ikke bare skape positive holdninger i spørsmålet om å godta asylsøknader fra kinesiske borgere, men også  innfører et lignende system."</p>
<p>Organisasjonen mener det er viktig at EU-rådet tar et standpunkt mot utleveringsavtaler med Kina, slik det har blitt gjort tidligere i spørsmålet om Hong Kong. Landene som har signert utleveringsavtaler med Kina, oppfordres også til å si opp disse.</p>
<p>For tiden har 14 europeiske land, ti av dem i EU, utleveringsavtaler med Kina. Østerrike blir snart det femtende i Europa og det ellevte i EU. Spania og Frankrike har utleveringsavtaler med Kina, men foruten disse har de fleste vestlige land, inkludert Sverige, ikke en utleveringsavtale. Situasjonen som har oppstått på grunn av Xi Jinpings økende undertrykking vil bli betydelig verre for Europa. "Europa må posisjonere seg på riktig side av historien og for en gangs skyld begynne å gjøre nødvendige endringer snarest," heter det i rapporten.</p>
<h3>Familie trues med utvisning</h3>
<p>Problemet kommer til uttrykk på mange vis. Ett av virkemidlene kommunistregimet bruker er villedende propaganda, som ofte spres videre av medier og andre kanaler i vesten. Makthavernes manglende kunnskap om forholdene utgjør en trussel mot menneskene som har engasjert seg for frihet og demokrati i Kina og Hong Kong, og som har søkt tilflukt for eksempel i Sverige.</p>
<p>I Borås bor 27 år gamle Narayan Liu sammen med kjæresten. Han er frilansskribent, og har bodd i Sverige i åtte år fordi moren møtte en mann der og familien flyttet til ham. Nå trues Narayan Liu, hans mor og to yngre søstre med utvisning til Hong Kong og sikkerhetsloven som ble innført i 2019. Forut for denne loven forsøkte Beijing å innføre en utleveringsavtale mellom Hong Kong og Kina.</p>
<p>Da familien kom til Sverige fikk de oppholdsrett fordi moren var gift med en EU-borger. Da denne ikke gikk an å forlenge søkte familien om oppholdstillatelse, den ble avslått av Migrationsverket. Da søkte de om asyl. I løpet av sommeren har Migrationsverket utført innledende intervjuer og flere følger.</p>
<h3>Frykter fengsel</h3>
<p>Narayan Liu var ikke politisk aktiv så lenge han bodde i Hong Kong. Situasjonen ble imidlertid sensitiv siden han i 2019 var med på å danne organisasjonen<em> Befria Hong Kong</em>, som har arrangert flere aktiviteter i Sverige. På grunn av den nasjonale sikkerhetsloven trues han nå med fengsel fra fem år til livstid, ved en utvisning.</p>
<p>"Det finnes også ekstreme tilfeller der det har forekommet tortur," sier han til Epoch Times.</p>
<p>Blir de utvist risikerer moren og søstrene forfølgelse og begrenset ytringsfrihet. Dels på grunn av hans engasjement, delvis fordi de er for demokrati og på forskjellige måter har hjulpet organisasjonen hans som informerer om situasjonen i Hong Kong.</p>
<p>"Kinas kommunistparti og Hong Kongs regjering har konsekvent kvalt alle prodemokratiske uttrykk. Det gjelder alle deler av samfunnet. Tidligere i år pågrep politiet studenter fordi de holdt opp tomme papirark. Det finnes ingen frihet der. For å bli forfulgt er det nok at de mistenker deg for å ha demokratiske holdninger."</p>
<figure style="width: 3500px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2021/08/Utl%C3%A4mningsavtalFrankrikeKinaGettyImages-73639978-142536993-7792505.jpg" alt="" width="3500" height="2325" /><figcaption class="wp-caption-text">I 2007 inngikk Frankrike en utleveringsavtale med Kina. Her undertegner Kinas vise-utenriksminister Dai Bingguo og Frankrikes justisminister Pascal Clement avtalen. Foto: Martin Bureau AFP/Getty Images</figcaption></figure>
<h3>Det første Hong Kong-tilfellet</h3>
<p>Narayan Lius og hans familie er det første tilfellet i Sverige som dreier seg om utvisning til Hong Kong. Dette kan bli førende, og er viktig for innbyggere fra Hong Kong som befinner seg i Sverige på et tidsbegrenset visum.</p>
<p>Han mener svenske myndigheter generelt har dårlig kunnskap om Hong Kong, og at det tar lang tid for dem å skjønne hvordan situasjonen i Kina utvikler seg. Han viser til eksempelet med Baolige Wurina, som hadde flyktet fra undertrykkelsen i Indre Mongolia - en region nord i Kina - men selv etter ti år i Sverige ble han utvist. Han hadde deltatt i demonstrasjoner i Sverige og risikerte livstid i fengsel, og fryktet for sitt liv om han ble tvunget til å vende tilbake. Det krevdes gjentatte anker før han fikk lov til å bli.</p>
<p>Narayan Liu frykter at hjemstedet hans går en mørk fremtid i møte.</p>
<p>"Det alle var redde for ble virkelighet da den nasjonale sikkerhetsloven fikk gjennomslag. Hong Kong kommer til å bli en kinesisk by som alle andre, med alt det innebærer. Jeg mistenker at Det kinesiske kommunistpartiet etter hvert skaffer seg total kontroll. Det har de for øvrig allerede, de gir bare inntrykk av å følge visse juridiske retningslinjer"</p>
<h3>Sverige må støtte hongkongere</h3>
<p>Han tror at Hong Kong kommer til å miste sin internasjonalt viktige økonomiske posisjon.</p>
<p>"Allerede nå ser vi at det går utforbakke. Jeg er ingen ekspert på økonomi , men det har kommet flere rapporter om at bedrifter, deriblant Microsoft og Facebook, overveier å forlate byen."</p>
<p>Det åpne klimaet, som forretningslivet i Hong Kong har utmerket seg ved, har raskt gått tapt.</p>
<p>"Det kinesiske kommunistpartiet synes å tro at Hong Kong kommer til å forbli et blomstrende sted, men jeg tror ikke det. Foretakene kommer til å forlate byen, da gjenstår en kinesisk by med foretak uten frihet."</p>
<p>Det har blitt skrevet en del i svenske medier om Narayans tilfelle, og han er takknemlig for hver artikkel som publiseres, men det kunne vært bedre. Ikke bare for hans egen del:</p>
<p>"Vi trenger virkelig å vise at innbyggere fra Hong Kong er trygge her; at aktivister som kjemper for demokratiet er sikre i Sverige."</p>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
<p>&nbsp;</p>


Flere tilfeller av utleveringer til diktaturet







Europa kan ikke garantere sikkerheten til kinesere som flykter fra det kommunistiske regimet. Dette fremgår av en rapport. I Sverige er en familie i fare for å bli deportert til Hong Kong. Saken deres kan bli prejudiserende.




I senere år har presset økt på personer som har flyktet fra Kina til ulike vestlige land. Europa er ikke en trygg havn for flyktninger fra det kommun

Kina øker presset på politiske flyktninger

<h3>Når en rammes av en katastrofe som den pågående pandemien, trenger en gode venner rundt seg. Mange kan vitne om at først da de hadde gjennomgått en alvorlig krise, forstod de hvem som var deres virkelige venner. Historien rommer mange eksempler på at Kinas Kommunistparti aldri kan bestå en slik prøvelse.</h3>
<p>Da koronaviruset begynte å spre seg i Wuhan i november og desember i 2019, viste Det kinesiske kommunistpartiet igjen hva det står for. (En har begynt å kalle viruset for KKP-viruset, etter Det kinesiske kommunistpartiet som gjorde pandemien mulig gjennom tåkelegging og løgner om virusutbruddet.)</p>
<p>Avisen <a href="https://www.axios.com/timeline-the-early-days-of-chinas-coronavirus-outbreak-and-cover-up-ee65211a-afb6-4641-97b8-353718a5faab.html">Axios</a> har laget en tidslinje som tydelig viser hvordan myndighetene i Kina i flere uker gjorde alt de kunne for å skjule utbruddet av det dødelige koronaviruset. Problemet er, både for kommunistregimet og hele verden, at det nye viruset spredte seg så hurtig, langt utover partiapparatets kontroll. Hvis det hadde blitt satt inn kraftige tiltak i Kina tre uker tidligere, kunne 95 prosent av den globale koronasmitten vært unngått, hevder Axios. Det viser seg at land med <a href="https://www.epochtimes.se/Dar-banden-till-Kommunistkina-ar-starka-foljer-coronaviruset-med">sterke koblinger til Kina</a> har hatt de største virusutfordringene.</p>
<p>Da tildekkingen ikke fungerte, forsøkte regimet i stedet å snu situasjonen ved å få det til å se ut som at viruset hadde rammet Kina utenfra, blant annet ved å peke på land som USA. De påsto at det ikke fantes nye smittetilfeller i Kina, men at smitten kom med personer som kom med fly fra andre land. Vi må aldri la oss lure av slike knep.</p>
<h3>Løgnene avsløres lett</h3>
<p>Med korona, eller KKP-viruset, er det fortsatt lett å gjennomskue løgnene. Takket være virusets spredning over hele verden og at fri presse relativt tidlig begynte å rapportere om det, kommer Kommunistpartiets åpenbare løgner ikke til å feste seg i menneskenes bevissthet.</p>
<p>Med dette i bakhodet kan vi spørre oss selv hvordan vi oppfatter andre spørsmål. Jeg kunne brukt resten av dagen på å beskrive eksempler på Kommunistpartiets forbrytelser, men nøyer meg med å ta opp en ting som er betydelig større enn det rapportene i media viser, nemlig forfølgelsen av Falun Gong-utøvere. Det er 22 år siden den daværende kommunistlederen Jiang Zemin startet en omfattende forfølgelse av den åndelige metoden som bygger på sannhet, medfølelse og toleranse og består av fem meditative øvelser. Tidligere hadde den kinesiske staten vedsatt den populære qigong-metoden for helsegevinstene, men da antall utøvere oversteg Kommunistpartiets medlemstall, snudde vinden.</p>
<p>Ett av de viktigste våpnene under forfølgelsen har vært "pennen", altså propagandaen som brukes for å legitimere angrepene. Svenske medier, så vel som norske, repeterte ureflektert Kommunistpartiets svartmaling, for eksempel at Falun Gong var en samfunnsfiendtlig sekt. Selv om de fleste tenkende mennesker lenge har forstått at dette ikke er tilfellet, har stempelet vært vanskelig å få bort. Det blir ikke lettere når offentlige ansatte agerer som megafon for det kinesiske regimet, som i SR’s programserie "The Perfect China". Men hvis en har bodd i Kina i mange år, er det nok vanskelig å skille løgn fra sannhet.</p>
<h3>Er hva det heter</h3>
<p>I grunnen er det hele meget enkelt: Kinas kommunistregime er akkurat hva det kaller seg; et kommunistisk regime. I likhet med alle andre kommunist-stater opp gjennom tidene bygger det sin totalitære makt på løgner og undertrykking. Dette gjelder i høyeste grad forfølgelsen av Falun Gong som har kostet mange tusen uskyldige mennesker livet og frarøvet betydelig flere friheten.</p>
<p>Avsløringen av en av historiens verste forbrytelser begynte i mars 2006; nemlig organrøving i stor skala i Kina. Den ble utført i et samarbeid mellom sykehus som transplanterer organer og fengsler som har fengslet et stort antall Falun Gong-utøvere. I fjor kom dommen fra <a href="https://chinatribunal.com/wp-content/uploads/2020/03/ChinaTribunal_JUDGMENT_1stMarch_2020.pdf">The China Tribunal i London</a> som har utredet anklagene om Kinas organrøveri. Den fastslo at Falun Gong-utøvere i første rekke, men også uigurer (en muslimsk folkegruppe), er offer for denne dødelige, medisinske praksisen. Tribunalen kaller det kinesiske regimets organrøving for "en forbrytelse mot menneskeheten".</p>
<h3>Krev rettferdighet</h3>
<p>Det kinesiske regimet lyver, myrder sine egne borgere, stjeler og selger organene deres og lar et dødelig virus spre seg over hele verden. Det virker overdrevent når man skriver det slik uten å nøle, men det er dessverre sant, og dette er altså bare noen få av deres forbrytelser.</p>
<p>Det er derfor på høy tid at Norge tar avstand fra Kinas kommunistiske regime og viser at vi står på det kinesiske folkets og hele menneskehetens side!</p>
<p>Det neste skrittet kan være å gjøre som et advokatfirma i Florida, saksøke det kinesiske regimet for å skjule korona-utbruddet.</p>
<p>For en slik "venn" vil man ikke ha. Det er på høy tid at Det kinesiske kommunistpartiet selv bærer byrdene av sine løgner og hensynsløse handlinger.</p>
<p><em>Meninger som uttrykkes i artikkelen er forfatterens egne.</em></p>


På tide å ta avstand og stille regimet for retten

Når en rammes av en katastrofe som den pågående pandemien, trenger en gode venner rundt seg. Mange kan vitne om at først da de hadde gjennomgått en alvorlig krise, forstod de hvem som var deres virkelige venner. Historien rommer mange eksempler på at Kinas Kommunistparti aldri kan bestå en slik prøvelse.
Da koronaviruset begynte å spre seg i Wuhan i november og desember i 2019, viste Det

Mening: I nøden stilles vennskap på prøve. Kommunist-Kina består ikke prøven

<div class="col-md-3">
<h3><span style="font-size: 1.125rem;">Det kinesiske kommunistpartiet driver aktivt påvirkningsarbeid i Sverige. Først og fremst gjennom den såkalte Enhetsfronten. Den påvirker gjennom foreninger, medier, forskning og næringsliv for å støtte kommunistpartiets agenda.</span></h3>
</div>
<div class="col-md-9 article-content">
<p><span style="color: #333333;">Enhetsfronten ble etablert i 1922, året etter dannelsen av Det kinesiske kommunistpartiet i Shanghai. Da betød ordet 'Enhetsfronten' samarbeid med det regjerende Nasjonalistpartiet. Etter at kommunistene tok makten i Kina i 1949, arbeidet Enhetsfronten for å styrke partiets makt gjennom å samarbeide med ikke-kommunistiske organisasjoner og personer, både innenfor og utenfor landets grenser.</span></p>
<p>Metodene har vært alt fra allianser og avtaler, til infiltrering og omvendelser, skriver Per Nyrén i en rapport fra tankesmien Fri värld med tittelen "Det kinesiske partiets enhetsfront, og dets virksomhet i Sverige".</p>
<p>Den nåværende kinesiske kommunistlederen, Xi Jinping, har fornyet og forsterket Enhetsfrontens betydning for å samle den kinesiske diasporaen,  alle mennesker av kinesisk avstamning inkludert de som ikke lenger er kinesiske borgere, om partiets interesser både utenlands og på hjemmebane, med et overordnet mål om å styrke kommunistpartiets posisjon i Kina.</p>
</div>
<div class="col-md-9 article-content">
<p>Forfatteren av rapporten hevder at svenske borgere og beslutningstagere må forstå hvordan Enhetsfronten arbeider for å ikke la seg påvirke av den.</p>
<h3>Tilknyttet enhetsfronten</h3>
<p>Det finnes flere organisasjoner i Sverige som er tilknyttet Enhetsfronten, eller i nær allianse med kommunistpartiet. Kinas ambassadør i Sverige, Gui Congyou har kalt dem "harmoniske diasporaforeninger". De skal blant annet støtte kommunist-Kinas oppfatninger i det følsomme spørsmålet om Taiwan.</p>
<p>Rapporten nevner at Jerker Hellström, ved Totalforsvarets forskningsinstitutt i Sverige, i 2014 konstaterte at Kina vil bruke Norden for blant annet å eksperimentere med utenrikspolitikk, få tak i teknologi og kunnskap, og fremme en positiv folkeopinion om Kina.</p>
<p><span style="color: #333333;">Pär Nyrén lister opp flere organisasjoner som arbeider på oppdrag fra Enhetsfronten i Sverige. En av disse er China Council for Promotion of Peaceful National Reunification (CCPPNR), som vil innlemme Taiwan i fastlands-Kina under kommunistpartiets styre, og er en offisiell del av Enhetsfronten. I 2005 ble det opprettet en svensk avdeling i form av en forening, for å samle den kinesiske diasporaen om kommunistpartiets målsetninger. Den svenske avdelingen av CCPPNR har organisert aktiviteter i Sverige flere ganger for å støtte det kinesiske kommunistpartiet.</span></p>
<blockquote><p>At et lite antall ideologisk motiverte individer med koblinger til kommunistpartiet har lederroller i det svenske samfunnet, kan få politiske konsekvenser.</p></blockquote>
<p>I 2012 organiserte de en protest ved den japanske ambassaden i forbindelse med den territorielle konflikten rundt Senkaku-/Diaoyuøyene.</p>
<p>I 2016 arrangerte de seminarer der det ble uttrykt misnøye med Haag-domstolens avgjørelse om at Kina ikke har historiske rettigheter over Sør-Kina-havet.</p>
<p>I 2018 kritiserte den, og flere andre kinesiske diasporaforeninger, det svenske humorprogrammet "Svenske nyheter", etter den oppsiktsvekkende hendelsen med kinesiske turister som ble avvist etter å ha forsøkt å overnatte i en hotell-lobby i Stockholm.</p>
<h3>Lyttet til Xi's tale</h3>
<p>Foreningen har også samlet sine medlemmer for å lytte på en tale Xi Jinping holdt om Taiwan. Den 5. august 2019 fordømte foreningen protestene i HongKong.</p>
<p>Lederne i det svenske CCPPNR har forbindelser til flere andre kinesiske foreninger i Sverige og i Kina. Spesielt sterk er relasjonen til Sveriges kinesiske 'nasjonale forbund'. Far og sønn har ledet begge disse organisasjonene.</p>
<p>Kinas ambassadør, Gui Congyou, har kalt Sveriges kinesiske nasjonale forbund for CCPPNR's "ryggrad". Det kinesiske nasjonalforbundet har fått litt over 800 000 svenske kroner fra de svenske myndighetenes avdeling for ungdoms- og sivile samfunnsspørsmål.</p>
<p>Fra disse organisasjonene <span style="color: #ff6600;"><span style="color: #333333;">går det tråder</span></span>til en kinesisk språkskole i Stockholm, Nordisk Zhigong fellesskap, All China-Federation of Returned Overseas Chinese, som styres fra sekretariatet i kommunistpartiets sentralkomite, og en forening for eksilkinesere fra den delen av Kina der en større andel av den kinesiske diasporaen i Sverige kommer fra.</p>
<p>"At et lite antall ideologisk, motiverte individer med koblinger til kommunistpartiet har lederroller i det svenske samfunnet, kan få politiske konsekvenser," konstaterer Pär Nyrén.</p>
<p>En av lederne for disse foreningene har uttalt at kinesiske foreninger i Sverige "må ha en enhetlig innstilling og tankesett".</p>
<p>I følge Nyrén styrkes Enhetsfrontens virksomhet i verden av at kinesiskættede personer "opprettholder nettverk innenfor enhetsfrontens offisielle organer og får innflytelse i andre organisasjoner innen politikken, næringslivet og samfunnet".</p>
<h3>Har vekket Säpos interesse</h3>
<p>Foreningen Brix (<em>The Belt and Road Institute in Sweden</em>), ble dannet i mai 2018 for å øke Sveriges medvirkning i Xi Jinpings enorme internasjonale infrastruktur-prosjekt som på norsk kalles Belte- og vei-initiativet eller Den nye silkeveien. Brix skal, "tilby saklig og velbegrunnet informasjon [om Silkevei-initiativet] fri fra forutinntatte meninger og geopolitiske agendaer," som foreningen synes er alt for vanlige.</p>
<p>På Brix' hjemmeside kan man lese at foreningen rommer "entreprenører, økonomer og strategiske eksperter som har bred kompetanse på svenske, kinesiske og globale næringslivsspørsmål. De forenes gjennom overbevisningen om at BRI ikke bare garanterer gode økonomiske forhold mellom Kina og Sverige, men også fremmer økonomisk utvikling og fred i verden for øvrig".</p>
<p>Brix' representanter har blant annet blitt innbudt til Halmstad Högskola og Stockholms Handelskammare, og en konferanse som Brix arrangerte i 2019 ble i følge foreningen besøkt av 13 ambassadører.</p>
<p>Brix har felles interesser med den kinesiske ambassaden, men drives av personer fra Schiller-instituttet som er en del av La Rouche-bevegelsen, også  kalt Det europeiske arbeiderpartiet, og har vekket Säpo's interesse som en potensielt farlig aktør.</p>
<p>Til tross for at Brix offisielt ikke er koblet sammen med Kinas ambassade, betalte ambassaden for et eksklusivt lokale på Grand Hotel i Stockholm da foreningen ble dannet. Og Brix' president har opptrådt som økonomi-ekspert på en konferanse om Belte- og vei-prosjektet som ambassaden arrangerte i 2019.</p>
<p>Flere kinesiskspråklige medier inngår i Enhetsfrontens nettverk. Under en sammenkomst for kinesiskspråklige medier fra hele verden i Kina i 2019, medvirket seks representanter fra Stockholmsbaserte medier. De kom blant annet fra Nordic Chinese Newspaper, som ledes av en veteran fra Folkets frigjøringshær som har omfattende kontakter med Enhetsfronten i Tianjin. Nordic Chinese Times samarbeider med det kinesiske statlige nyhetsorganet Xinhua og med kommunistpartiets avis Folkets dagblad.</p>
<h3>Kritikere kalles løgnere</h3>
<p>Pär Nyrén påpeker at "den kinesiske partistaten motsetter seg alle antydninger om at Enhetsfrontens internasjonale aktiviteter har politiske interesser. Enkeltpersoner og organisasjoner som utviser interesse for  enhetsfrontens virksomhet blir ofte beskrevet av partistaten som løgnere, og den kinesiske ambassaden i Sverige har rettet de samme beskyldningene mot en rekke svenske medieorganisasjoner ".</p>
<p>Flere internasjonale granskere av Enhetsfronten har blitt utsatt for angrep av kommunistpartiet. Blant annet ble utgivelsen av en bok om Enhetsfronten stoppet i Australia, og en forsker fra New Zealand ble rammet av innbrudd og trusler som hun mener kan kobles til hennes avsløringer om Enhetsfronten.</p>
<p>"Gjennom opinionsdannelse, juridiske midler og trusler, forsøker Kommunistpartiet å kneble internasjonal granskning av enhetsfronten. Denne blandingen av ulike måter å påvirke på, med ulike grader av legitimitet og åpenhet, er i seg selv illustrerende for enhetsfrontens mangefasetterte måte å fungere på", skriver Pär Nyrén i rapporten.</p>
<p>Til tross for enhetsfrontens brede virksomhet, er den bare en del av kommunistpartiets samlede innsats for å påvirke. I tillegg kommer propaganda, diplomati, militære trusler, spionasje, cybertyverier og økonomisk utpressing. Alt dette må tas i betraktning om man skal forstå det fulle omfanget av den kinesiske partistatens påvirkningsarbeid i andre land.</p>
<p>Per Nyrén konstaterer at Kommunistpartiet "har vist seg villig til å intervenere i politiske systemer langt borte fra det kinesiske fastlandet". Dermed er det ingen overraskelse at det også skjer i Sverige. Omfanget er sannsynligvis like stort som i Australia og New Zealand. Samtidig fins det ingen ting som tyder på at Kommunistpartiets påvirkningsarbeid i Sverige kommer til å avta.</p>
<p>Derfor trengs det mer forskning og gransking av media, sier Nyrén, som også mener at etterretningstjenesten bør "offentliggjøre en viss mengde informasjon om enhetsfrontens virksomhet i Sverige for å vise hvordan den skiller seg fra andre former for påvirkningsarbeid". På den måten kan svenske borgere og samfunnsaktører se, "... Kommunistpartiets forlengede armer, og opprettholde motstandskraft mot utilbørlig påvirkning".</p>
</div>



Det kinesiske kommunistpartiet driver aktivt påvirkningsarbeid i Sverige. Først og fremst gjennom den såkalte Enhetsfronten. Den påvirker gjennom foreninger, medier, forskning og næringsliv for å støtte kommunistpartiets agenda.



Enhetsfronten ble etablert i 1922, året etter dannelsen av Det kinesiske kommunistpartiet i Shanghai. Da betød ordet 'Enhetsfronten' samarbeid med det re