Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>I dag våger stadig flere å fortelle om opplevelser de har hatt da de var døden nær. Mange beskriver en lysenergi og at de får et endret syn på livet. Overlege Hans Zingmark har forsket på nær-døden-opplevelser.</h3>
Ifølge flere forskningsstudier får nesten en femtedel av de som har fått hjertestans eller møter livstruende traumer, en såkalt nær-døden-opplevelse. Fenomenet beskrives ofte av dem selv som at bevisstheten forlater kroppen og kommer inn i et annet rom eller en annen tilstand som er like eller mer virkelig enn livet her. Det finnes per i dag ingen vitenskapelige bevis på hva en nær-døden-opplevelse er.
Hans Zingmark er overlege og spesialist i indremedisin og lungemedisin ved Hallands sjukhus i Halmstad i Sverige.  I 2014 startet han, som en del av spesialistutdanningen, et forskningsprosjekt om nær-døden-opplevelser.
-Jeg ville vite hvor vanlig det er med nær-døden-opplevelser og hvordan det påvirker de som opplever det. Og hvordan vi innen helsevesenet kan møte dem på en god måte, sier han.
Til tross for at emnet er litt i "utkanten", fikk han støtte av sjefen sin som sa at dette er noe de av og til støter på innen helsevesenet, men at fenomenet ofte blir "feid bort".
<blockquote>Jeg kan ikke forklare dette med de hypotesene og teoriene jeg har lært på medisinutdanningen. De holder ikke.
- HANS ZINGMARK - overlege og spesialist på indremedisin og lungemedisin, Hallands sjukhus</blockquote>
Løpet av et år ble alle pasienter på den medisinske avdelingen i Halmstad som overlevde hjertestans med fortsatt intellektet i behold, spurt om de hadde noen minner fra hjertestansen. Av totalt 30 personer hadde fem (17 prosent) hatt en nær-døden-opplevelse. Fire av disse ble dybdeintervjuet ti uker senere av Zingmark.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/hanszingmarkfotosofiadrevemo-173638401-525.jpg" alt="" width="1360" height="906" /><figcaption class="wp-caption-text">Hans Zingmark, overlege ved Hallands sjukhus anser det som viktig at sykehuspersonell viser åpenhet i forhold til pasienters nær-døden-opplevelse. Foto: Sofia Drevemo</figcaption></figure>
Det fremkom visse fellestrekk i studien. Samtlige uttrykte at de har vært et annet sted, i en annen verden eller i et annet rom. Ingen oppfattet det som en drøm, det var like eller mer virkelig enn livet her, men samtidig svært annerledes. Opplevelsen er fremdeles krystallklar og forsvinner ikke.
Alle har hatt problemer med å sette ord på opplevelsene sine. De har følt seg omsluttet av et sterkt lys og en enorm kjærlighet og hadde en behagelig og gledefylt følelse. De følte seg også helt fri for frykt.
Charlotta Jeppsson, rektor for Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstads kommune, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Men fordi hun dengang ble møtt med mistro fra en lege, har hun først nå, 40 år senere, våget å snakke offentlig om opplevelsen.
Da Charlotta Jeppsson var 16 år og hadde gått en periode med gjentatte infeksjoner, kollapset hun plutselig hjemme på sofaen og mistet bevisstheten. Hun ble kjørt til sykehuset der legene oppdaget en alvorlig blodforgiftning.
– Jeg husker at jeg våknet opp på infeksjonsmedisinsk klinikk. Alle i rommet så ut som om de hadde romdrakter på seg, forteller hun og forklarer at de naturligvis hadde verneutstyr på seg, akkurat som under pandemien.
I flere dager svevde hun mellom liv og død. Etter vedvarende høy feber og en sterk smerte i hele kroppen, var hun totalt utmattet og fortvilet.
– Jeg husker det så godt. Jeg følte virkelig at nå gir jeg opp. Er det en tid jeg skal dø, så er det nå. Jeg ropte: "Jesus, Gud og englene, hvis det finnes en himmel, så vil jeg dit nå, for jeg orker ikke mer!"
I neste øyeblikk kjenner hun at smerten forsvinner.
– Det er da jeg blir løftet opp og ut av kroppen min. Med en enorm kraft føres jeg ut i en lystunnel og blir møtt av et lysglimt. Fargene var så utrolig vakre.
– Det er vanskelig å beskrive, for vi har ikke den fargeskalaen her. Men det glimter og glitrer intensivt. Det er litt som i et kaleidoskop.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/andligtljusnikkizalewskishutterstock-174256850-4994.jpg" alt="" width="1360" height="1357" /><figcaption class="wp-caption-text">Noen beskriver at de dro gjennom en tunnel fylt med lys og klare farger. Foto: Nikki Zalewski/Shutterstock</figcaption></figure>
Så ser hun et sterkt lys i enden av tunnelen som hun ønsker å gå til. Hun blir ført mot lyset, innhyllet i en enorm kjærlighet og kommer frem til en gruppe strålende lysvesener.
– Det var en så omsluttende følelse av lykke. Og det var heller ikke slik at man pratet, du bare visste ... Denne kjærligheten, den var så omsluttende og åpenbar.
Et av lysvesenene, som Charlotta Jeppsson oppfatter som en mannlig energi, strekker ut hendene, og hun merker at han ler. Hun hører også glade stemmer rundt seg som prater med henne. Alt føles bare så bra, som å ha kommet til sitt egentlige hjem, forteller hun.
– Senere sier han: "Du skal ikke bli værende her. Du skal tilbake til jorden litt til". Og jeg var så fylt av kjærlighet, at jeg ikke engang protesterte.
I løpet av et øyeblikk blir Charlotta Jeppsson ført med kraft tilbake gjennom lystunnelen. Når hun åpner øynene, ligger hun i sykehussengen. Ved siden av sengen sitter en mann og snakker med en myk, rolig og trygg stemme.
– Han forteller meg om slik som jeg liker: "Du liker jo å synge, du vil arbeide med barn". Han sitter der og prater oppmuntrende til meg. Så sovner jeg igjen.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/vegetabilske-oljer-anbefales-fortsatt-til-tross-for-helserisiko-tre-hovedgrunner-del-2" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Vegetabilske oljer anbefales fortsatt, til tross for helserisiko. Tre hovedgrunner (Del 2)</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5314032-shutterstock_124122148-edited-870x522.jpg.webp" 
 alt="Foto: JohnKwan/Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/mer-dante-na-takk-del-1-hvordan-dante-provoserer-til-tenkning" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mer Dante nå, takk! Del 1: Hvordan Dante provoserer til tenkning</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/12/3_31_Dante-looking-at-Mount-Purgatory_-700x420-1.jpg" 
 alt="Dante viser oss vei bortenfor helvete til skjærsilden. Detalj fra et allegorisk portrett av Dante Alighieri fra sent 1500-tallet av en ukjent kunstner. Fra National Gallery of Art. Foto: Offentlig tilgjengelig" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Neste gang hun våkner, ser hun at hun har et drypp i armen og sykehusklær på seg.
– Da kommer det over meg en enorm skuffelse. Men plutselig får jeg en sterk sultfølelse. Det er som om jeg bare må spise.
Hun ringer på sykehuspersonalet som straks kommer inn kledt i fullt verneutstyr - forundret over hennes plutselige bedring. Senere spør hun hvor mannen som satt ved sengen hennes er. Hun får beskjed om at det ikke har vært noen der. Familien har heller ikke fått lov å besøke henne på grunn av smittefaren.
<blockquote>Selv en drøm kan føles virkelig. Men denne opplevelsen er så annerledes. Den omslutter meg, gjennomsyrer meg; den følelsen er i hele meg.
- CHARLOTTA JEPPSSON, rektor på Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstads kommune.</blockquote>
Da Charlotta Jeppsson senere forteller hva hun har vært med på, sier en av legene at hun hallusinerte.
– Da tenkte jeg at dette forteller jeg aldri mer, sier hun.
- Heldigvis hadde jeg tvillingsøsteren min som jeg kunne dele alt dette med. Men ellers har jeg stort sett holdt dette for meg selv hele livet.
Lysvesenet hadde fortalt hvorfor hun måtte vende tilbake til jorden. Charlotta Jeppsson vil likevel beholde noen ting for seg selv.
– Men jeg kan si at jeg fikk beskjed om at jeg trengtes på jorden litt til. At det var viktig.
I voksen alder har hun hele livet på en eller annen måte arbeidet med barn.
– Jeg synes det er viktig å bry seg om mennesker, fremfor alt barn. Jeg har hatt en lidenskap for dette, og det har vært en stor glede for meg.
Hun er overbevist om at opplevelsen ikke var en hallusinasjon eller en drøm.
– Selv en drøm kan føles virkelig. Men denne opplevelsen er så annerledes. Den omslutter meg, gjennomsyrer meg, og den følelsen er i hele meg, sier hun.
– Og den er like tydelig og virkelig i dag som den var da, sier Charlotta Jeppsson.
En av mennene i Hans Zingmarks studie var han selv med på å gjenopplive. Mannen, en 74-åring tidligere bedriftsleder, kom til akutten med et pågående hjerteinfarkt og fikk et kort hjertestans på knapt to minutter. Senere fortalte han til Zingmark at han opplevde et sterkt lys og et svært kjærlighetsfullt og levende møte med foreldrene sine da han var rundt tre år.
– Senere forteller han meg at det bare virvler rundt, og så lever han hele livet sitt på nytt, sier Zingmark.
Alt var helt krystallklart. Navn på personer som han for lengst hadde glemt, detaljerte samtaler, følelser og bilder, alt som han hadde vært med på fra tre årsalderen og frem til dagen på akuttmottaket.
– Dette hadde skjedd under hjertestansen som varte i ett minutt og 40 sekunder, og det skjedde i en situasjon der hjernen hadde slått seg av. Jeg kan ikke forklare det med de hypotesene og teoriene jeg har fått med meg fra legeutdanningen. De holder ikke, sier Zingmark.
En annen mann opplevde at han sto på en terskel og så inn i et enormt sterkt lys fyllt av liv og fritt for ondskap. Ytterligere en annen hadde gått frem gjennom en lystunnel fylt av liv og aktivitet.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/maniljustunglampixabay2-175450272-9255.jpg" alt="" width="1360" height="906" /><figcaption class="wp-caption-text">En mann i studien opplevde at han sto i en døråpning og så inn i et sterkt og innbydende lys. Foto: Tunglam</figcaption></figure>
En 92 år gammel kvinne som ikke kunne delta i studien fordi hun døde et par dager etterpå, fortalte Hans Zingmark at hun hadde gått på en vidunderlig vakker blomstereng fylt av kjærlighetsfylt lys og vakre farger. En eldre mann hadde forlatt kroppen og var på vei til "de døde" med stor fred og glede.
Tre av deltakerne hadde før opplevelsen et materialistisk syn på verden. Det vil si at det ikke finnes noe før eller etter dette livet og at livet har oppstått ved en tilfeldighet. Alle disse fikk etter opplevelsene sine et endret syn på livet og døden.
– Vi ser at disse personene gjør en momentan trosendring. De mister all dødsangst og blir overbevist om at livet fortsetter etter døden, sier Zingmark.
Noen forskere har oppdaget at det kan være hjerneaktivitet knyttet til dødsøyeblikket og antyder at dette kan forklare nær-døden-opplevelser.
Zingmark er skeptisk til denne forklaringen og peker til forsker Sam Parnias store studie på nær-døden-opplevelser fra 2023. Der så man at det fantes en viss elektrisk aktivitet hos opp til 75 prosent av de personene man bedømte som fortsatt hadde intellektet i behold under gjenopplivingen.
– Men det var ingen sammenheng mellom de som hadde en nær-døden-opplevelse og elektrisk aktivitet i hjernen. Det var ingen hjerneaktivitet hos noen av dem som hadde en nær-døden-opplevelse, sier han.
Samtidig er den rådende forklaringsmodellen innen legevitenskapen at nær-døden-oppleverlser skapes av elektrisk aktivitet i hjernen, og at det er hjernen som skaper bevisstheten vår. Det er et materialistisk syn som også Hans Zingmark hadde tidligere.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/blomsterangtylijurapixabay-175639988-7294.jpg" alt="" width="1360" height="762" /><figcaption class="wp-caption-text">Den eldre kvinnen beskrev at hun gikk på en blomstereng badet i et kjærlighetsfylt lys. Hun var på vei mot en grense, men rakk aldri over fordi hun ble gjenopplivet. Skuffelsen hennes var enorm. Hun døde imidlertid to dager senere. Foto: Tyli Jura</figcaption></figure>
Forskningen har ført ham fram til en ny forståelse av livet og bevisstheten.
– Det har vært en lang reise, og jeg har kommet til den konklusjonen at bevisstheten ikke er fysisk. Så hva den er, vet jeg ikke.
– Men det finnes ingen bevis for at hjernen skaper bevissthet. Det er bare en antakelse som har blitt en sannhet.
Zingmark håper på mer åpenhet, spesielt innen omsorgsyrker, fordi vi ikke vet og kan forklare alt.
– Da kan vi også hjelpe de menneskene som har nær-døden-opplevelser på en bedre måte, sier han.
Charlotta Jeppsson føler stor takknemlighet for at hun har fått dele sin opplevelse som har påvirket livet hennes på en svært positiv måte, selv om den også har vært vanskelig å bære.
– Denne erfaringen har beriket meg. Livssynet mitt har endret seg og forandres på et vis hele tiden. Jeg forstår hvilken kraft jeg har fått av den opplevelsen, sier hun og legger til at det er noe hun gjerne vil dele med andre.
– Jeg tror at du kan spre dette øyeblikket som jeg har opplevd. Du kan gjøre det med et blikk, med ord eller med en handling. Da siver det ut på en eller annen måte.
Kontakt gjerne journalisten: malin.nordstrand@epochtimes.se
<h3>Hans Zingmark</h3>
Yrke: Overlege og spesialist i indremedisin og lungemedisin.
Forskning: Studien ”Near-death experiences and the change of worldview in survivors of sudden cardiac arrest”. 2022.
Fremtidige prosjekter: Konferanse om bevissthet og nær-døden-opplevelser den 19. oktober 2025 på Scalateatern, Stockholm.

Helse

I dag våger stadig flere å fortelle om opplevelser de har hatt da de var døden nær. Mange beskriver en lysenergi og at de får et endret syn på livet. Overlege Hans Zingmark har forsket på nær-døden-opplevelser.

Ifølge flere forskningsstudier får nesten en femtedel av de som har fått hjertestans eller møter livstruende traumer, en såkalt nær-døden-opplevelse. Fenomenet beskrives 

De fikk et glimt av livet etter døden

Synspunktene som som kommer fram i artikkelen er forfatteres  egne og speiler ikke nødvendigvis Epoch Times syn.
<h3>Hva er det verste du noensinne har gjort? Tenk på det det øyeblikket. Av alt du har gjort, hva skammer du deg så mye over at du aldri ville fortalt det til noen? Hva av alt dette ønsker du at du kunne ta tilbake? Hva fikk deg til å gjøre det?</h3>
Vi bærer alle på noe som vi angrer på at vi har gjort. En del av oss lærer oss å leve med denne angeren. Andre vokser av handlingenes negative effekter og lover seg selv å aldri gjøre det igjen. Noen kan ikke la være å bevisst fortsette å skade andre og seg selv.
<h3>Dantes "Inferno" helvetes sirkler</h3>
Den italienske 1300-talls poeten Dante Alighieri, summerer opp middelalderens forståelse av dårlige gjerninger og dets konsekvenser i det berømte eposet "Inferno" som er den første av tre deler i et større verk med tittelen "Den guddommelige komedie". For å komme fram til poenget i denne artikkelen, rekker det med "Inferno".
I "Inferno" blir hovedpersonen Dante ledet gjennom helvetes ni kretser av antikkens poet, Vergil. Disse ni kretsene i helvete er bygget opp som konsentriske ringer. Den ytterste, første ringen, er for dem med mindre synder, og i midten, den niende sirkelen bor selve Satan. Hver ring representerer en type syndig handling og straffen for den.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2019/07/8_13_the_inferno_canto_28_lines_69-72__-1200x963-8264957-1918514.jpg" alt="" width="600" height="482" /><figcaption class="wp-caption-text">"Inferno, sang 28, linje 69-72". 1890 av Gustave Dore. Gravering Dante Alighieris "Inferno- Illustrert av Gustave Doré, Cassell Publishing Company</figcaption></figure>
Den romantiske 1800-talls kunstneren, Gustave Doré, viet livet til å illustrere klassiske tekster, deriblant "Den guddommelige komedie". En gravert scene fra helvetes åttende sirkel forestiller avvikernes prøvelser; de personene som fremmet avvik innen religion eller politikk. I livet etter dette må de gå rundt i en sirkel og utholde demonenes straff.
Dorothy L. Sayers forsøker å forklare hva Dante mente med dette nivået av helvete i boken sin, "Hell". Hun skriver at de onde dikene i helvetes åttende sirkel representerer bildet av en korrupt by; den gradvis oppløsningen av alle sosiale relasjoner, personlige såvel som offentlige. Seksualitet, kirkelige og sivile institusjoner, språk, eiendomsforhold, rettsvesenet, myndigheter, psykisk innflytelse og materiell avhengighet; alle samfunnets midler er forvrengt og falske.
Den åttende sirkelen representerer dermed det bevisste og uredelige forsøket på å ødelegge de moralske- og dygd-prinsipper som kulturene bygger på. De representerer forsøket på å infiltrere samfunnet med onde løgner i en god og sann drakt.
Helvetes åttende sirkel høres tilstrekkelig helvetesaktig ut, men det er ikke den mest hatefulle sirkelen. Den niende sirkelen er ondest av dem alle. Den niende sirkelen huser de sjelene som hater selve kjærligheten. Det er derfor Satan er der. Satan er den typen ondskap som hater kjærlighet, fordi Satan hater gud og alt det gud representerer.
Den niende sirkelen, i sitt hat til kjærligheten og fraværet av den varmen som kjærligheten fører med seg, er omsluttet av is. I maleriet "Dante og Vergil i helvetets niende sirkel" viser Doré lidelsen som fravær av kjærlighet skaper. Sjeler i smerte skriker og kjemper, innesluttet i is. Doré skildrer Dante og Vergil midt i alt dette. De er de eneste som har litt lys rundt seg i et endeløst hav av mørke fylt av lidende sjeler.
Horisonten synes å fortsette inn i uendeligheten der den skjules av mørket. Dette mørket fremtrer i bildets øvre halvdel, men ser ut til å nå lenger. På en måte griper mørket inn med en kald tomhet mellom figurene og isen og gjør dem til sine egne kalde hjerters fanger.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/vegetabilske-oljer-anbefales-fortsatt-til-tross-for-helserisiko-tre-hovedgrunner-del-2" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Vegetabilske oljer anbefales fortsatt, til tross for helserisiko. Tre hovedgrunner (Del 2)</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5314032-shutterstock_124122148-edited-870x522.jpg.webp" 
 alt="Foto: JohnKwan/Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/mer-dante-na-takk-del-1-hvordan-dante-provoserer-til-tenkning" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mer Dante nå, takk! Del 1: Hvordan Dante provoserer til tenkning</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/12/3_31_Dante-looking-at-Mount-Purgatory_-700x420-1.jpg" 
 alt="Dante viser oss vei bortenfor helvete til skjærsilden. Detalj fra et allegorisk portrett av Dante Alighieri fra sent 1500-tallet av en ukjent kunstner. Fra National Gallery of Art. Foto: Offentlig tilgjengelig" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
<h3>Helvete på jorden</h3>
Så hva sier dette maleriet om dagens samfunn? Hva er vårt "helvetes niende sirkel"? Ærlig talt, jeg vet ikke.
Den åttende sirkelens karakter ser jeg imidlertid i dagens vestlige samfunn: våre vestlige tradisjoner og klassikere som menneskeheten legemliggjør, er under stadig angrep.
Postmodernister har konsekvent motsatt seg klassiske ideer som sannhet, godhet og skjønnhet, kastet dem i et mørkt hav der deres bedømmelser ikke strekker seg lengre enn til egne personlige preferanser.
Postmodernister ville gjerne skyve bort de klassiske verdiene, oppbevare dem i en skygge av evig tvil over seg. De er talsmenn for det irrasjonelle relativitet fremfor tilbakeholdenhet. De får sine forsøk på å dekonstruere og ødelegge tradisjonell kultur til å  fremstå som en moralsk holdning.
Dette postmoderne angrepet på moral utgir seg for å beskytte folks følelser, men hindrer dem i stedet fra å vokse i en utveksling med personer med andre perspektiv. Å gjøre sine bedømmelser ut fra følelser leder bare til irrasjonell relativisme som praktisk talt leder til et fiendtlig enevelde. Alt kan, og kommer til å virke som en krenkelse av subjektive følelser.
Den postmoderne kulturen gjør mennesker kalde og fiendtlige til alt som ikke bekrefter deres egen personlige ideologi.
Hvor kan dette lede oss? Jeg håper bare at vi ikke blir så kaldblodige og fiendtlige mot andre, og mot de ideene som utfordrer våre forestillinger, at vi skaper vårt eget helvetes niende sirkel, utformet av en ny oppsetning med skammelige handlinger som vi senere angrer.
Kunst har en utrolig evne til å belyse det vi ikke kan se, slik at vi kan spørre oss selv: "Hva betyr dette for meg og for andre som ser det?" Hvordan har det influert det forgangne og hvordan kan det influere på fremtiden?" "Hva sier det om menneskene?" Dette er noen av de spørsmålene jeg kommer til å under søke i artikkelserien: "Hva tradisjonell kunst har hatt å by på".
Eric Bess er en representativ kunstner som for tiden tar doktorgrad ved Institute for Doctoral Studies in the Visual Arts (IDSVA) i Maine, USA.

Litteratur

Synspunktene som som kommer fram i artikkelen er forfatteres  egne og speiler ikke nødvendigvis Epoch Times syn.

Hva er det verste du noensinne har gjort? Tenk på det det øyeblikket. Av alt du har gjort, hva skammer du deg så mye over at du aldri ville fortalt det til noen? Hva av alt dette ønsker du at du kunne ta tilbake? Hva fikk deg til å gjøre det?

Vi bærer alle på noe som vi 

Dante, Doré og helvete på jorden

<h3>EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, nektet å offentliggjøre sms-meldinger om vaksineforhandlinger under pandemien. Nå har EU-domstolen slått fast at dette var feil, og Kommisjonen kritiseres derfor for mangel på åpenhet.</h3>
EU-domstolen sier <a href="https://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&amp;docid=299492&amp;pageIndex=0&amp;doclang=en&amp;mode=lst&amp;dir=&amp;occ=first&amp;part=1&amp;cid=256061" target="_blank" rel="noopener">i en uttalelse</a> at Kommisjonen "ikke har forklart på en troverdig måte hvorfor den anså at meldingene som ble utvekslet i forbindelse med anskaffelsen av covid-19-vaksiner, ikke inneholdt viktig informasjon ... som må sikres for bevaring".
Videre hevdes det at EU-kommisjonen "ikke har kommet med noen rimelig forklaring på hvorfor den ikke har vært i stand til å finne de etterspurte dokumentene".
Von der Leyen slettet SMS-samtaler mellom henne og Bourla vedrørende en kontrakt om covid-19-pandemivaksine i 2021. Avtalen ble anslått å være verdt over 20 milliarder euro.
New York Times avslørte samtalene mellom von der Leyen og Bourla. Avisen saksøkte deretter EU-kommisjonen fordi de nektet å utlevere kommunikasjonen i forbindelse med en begjæring om innsyn i dokumenter.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/vegetabilske-oljer-anbefales-fortsatt-til-tross-for-helserisiko-tre-hovedgrunner-del-2" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Vegetabilske oljer anbefales fortsatt, til tross for helserisiko. Tre hovedgrunner (Del 2)</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5314032-shutterstock_124122148-edited-870x522.jpg.webp" 
 alt="Foto: JohnKwan/Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/mer-dante-na-takk-del-1-hvordan-dante-provoserer-til-tenkning" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mer Dante nå, takk! Del 1: Hvordan Dante provoserer til tenkning</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/12/3_31_Dante-looking-at-Mount-Purgatory_-700x420-1.jpg" 
 alt="Dante viser oss vei bortenfor helvete til skjærsilden. Detalj fra et allegorisk portrett av Dante Alighieri fra sent 1500-tallet av en ukjent kunstner. Fra National Gallery of Art. Foto: Offentlig tilgjengelig" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Aktivister og enkelte politiske motstandere har forsøkt å legge press på EU-kommisjonen for å få dem til å diskutere saken som har fått navnet "Pfizergate". Von der Leyen har likevel konsekvent unngått å ta det opp.
EU-lederen blir ikke dømt personlig. Dommen kan imidlertid få store konsekvenser for henne. For bare noen måneder siden sa von der Leyen at hun offentlig lovet å stå opp for prinsippene om åpenhet, effektivitet og hederlighet.
– Folk vil bare vite og har rett til å vite hvordan beslutninger blir tatt. Det er viktig i et demokrati. Selv om det skjedde via en sms, sier den nederlandske EU-parlamentarikeren, Raquel Hermida-van der Walle, ifølge Politico,  dette i forbindelse med kommisjonens beslutning. Hun mener dette er vellykket når det gjelder åpenhet.

EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, nektet å offentliggjøre sms-meldinger om vaksineforhandlinger under pandemien. Nå har EU-domstolen slått fast at dette var feil, og Kommisjonen kritiseres derfor for mangel på åpenhet.

EU-domstolen sier i en uttalelse at Kommisjonen "ikke har forklart på en troverdig måte hvorfor den anså at meldingene som ble utvekslet i forbindelse med ans

EU-domstol sier om "Pfizergate-saken": Von der Leyen og Kommisjonen mangler åpenhet

<h3>Danmark overveier å oppheve det 40 år lange forbudet mot kjernekraft. Regjeringen undersøker mulighetene og risikoene ved å bruke kjernekraft som et supplement til landets fremtidige energiforsyning.</h3>
Dette sier klima- og energiminister Lars Aagaard (Moderaterne) <a href="https://politiken.dk/danmark/politik/art10408689/Regeringen-vil-unders%C3%B8ge-muligheden-for-atomkraft-i-Danmark" target="_blank" rel="noopener">til Politiken</a>.
– Vi ser at det vokser frem ny kjernekraft; små modulære reaktorer. Regjeringen har besluttet å utrede potensialet til de nye atomkraft-teknologiene, sier Lars Aasgaard til avisen.
Han legger imidlertid til at de vil fortsette med den vedtatte energipolitikken som de i flere år har ført i landet.
– Sol og vind er de billigste og raskeste veiene til en grønn omstilling.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/vegetabilske-oljer-anbefales-fortsatt-til-tross-for-helserisiko-tre-hovedgrunner-del-2" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Vegetabilske oljer anbefales fortsatt, til tross for helserisiko. Tre hovedgrunner (Del 2)</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5314032-shutterstock_124122148-edited-870x522.jpg.webp" 
 alt="Foto: JohnKwan/Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/mer-dante-na-takk-del-1-hvordan-dante-provoserer-til-tenkning" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mer Dante nå, takk! Del 1: Hvordan Dante provoserer til tenkning</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/12/3_31_Dante-looking-at-Mount-Purgatory_-700x420-1.jpg" 
 alt="Dante viser oss vei bortenfor helvete til skjærsilden. Detalj fra et allegorisk portrett av Dante Alighieri fra sent 1500-tallet av en ukjent kunstner. Fra National Gallery of Art. Foto: Offentlig tilgjengelig" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Statsminister Mette Frederiksen (Sosialdemokratiet) har også sagt at at de er åpne for moderne kjernekraft.
– Vi er åpne for muligheten til å ta i bruk ny teknikk i fremtiden. Akkurat nå er det ikke relevant. Men vi bør som parti, akkurat som alle andre, være åpne for at teknologien kan vise seg interessant i fremtiden, sier Jesper Petersen, energi- og klimapolitisk talsperson for Sosialdemokratiet <a href="https://www.dr.dk/nyheder/politik/regeringen-undersoeger-nu-atomkraft-men-socialdemokratiet-slaar-fast-ingen-planer-om" target="_blank" rel="noopener">til DR</a>.
Ifølge <a href="https://nyheder.tv2.dk/samfund/2025-01-11-danskerne-siger-ja-tak-til-atomkraft" target="_blank" rel="noopener">en meningsmåling fra januar</a> oppga 55 prosent av danskene at de ville vurdere å oppheve forbudet mot kjernekraft i landet.

Danmark overveier å oppheve det 40 år lange forbudet mot kjernekraft. Regjeringen undersøker mulighetene og risikoene ved å bruke kjernekraft som et supplement til landets fremtidige energiforsyning.

Dette sier klima- og energiminister Lars Aagaard (Moderaterne) til Politiken.

– Vi ser at det vokser frem ny kjernekraft; små modulære reaktorer. Regjeringen har besluttet å utrede potensia

Danmark: Overveier å oppheve forbudet mot kjernekraft

<h3>Vitenskapen lever av tvil, ikke konsensus. Gjennombrudd som Kopernikus' solmodell eller Plancks kvantemekanikk ble født ut av motet til å stille spørsmål ved det åpenbare. Klimadebatten er intet unntak. Likevel blir karbondioksidets rolle vanligvis presentert som en udiskutabel sannhet.</h3>
Dette er en lederartikkel skrevet av medarbeidere i Epoch Times Sverige sin redaksjon.
Når medier og politikere unnviker å teste ut dette narrativet, risikerer vitenskapen å bli et dogme. For å nærme oss sannheten kreves kritisk tenkning: Hva vet vi, og hva antar vi? Det er faktisk ikke uten  risiko å stille spørsmål ved klimanarrativet . Dette faktumet sier en hel del om hvor ensidig temaet blir behandlet. Jeg tar likevel sjansen. Å akseptere et narrativ uten granskning, er å oppgi fornuften til fordel for tro.
Hvorfor gransker mediene så sjelden antakelser om klimaeffekten av kulldioksid? Rapporteringen fremstiller apokalyptiske scenarier som om kulldioksid alene truer menneskeheten, uten å nevne usikkerheten i hvordan det påvirker klimaet. Politisk opportunisme og kulturell frykt driver narrativet, men hvem tjener på å fremstille kulldioksid som skurken? Reduksjon av utslipp presenteres som den eneste løsningen, mens tilpasning eller innovasjon, som kjernekraft, marginaliseres. Hvorfor blir noen perspektiver brakt til taushet, mens andre dominerer? Hva med maktstrukturer? Hvem kontrollerer narrativet og hvorfor? En balansert debatt bør utfordre karbonets selvfølgelighet.
<blockquote>Hva er rett og rasjonelt i en verden preget av usikkerhet?</blockquote>
Klimaet er et kaotisk system der små variasjoner kan gi store konsekvenser. Modeller prøver å fange opp dette, men forutsigelsene er usikre, spesielt rundt faktorer som skydannelse; noe som kan kjøle ned eller varme opp jorden. Å lage storpolitikk med disse modellene uten å erkjenne grensene, er å sette antakelser foran resonnementer. Kulldioksidets rolle fremstilles som absolutt, men usikkerheten gjør at vi må utfordre denne konklusjonen. Å tro at vi kan forutsi eller styre klimaet med presisjon, er å overvurdere menneskelige evner; det er hovmod.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/vegetabilske-oljer-anbefales-fortsatt-til-tross-for-helserisiko-tre-hovedgrunner-del-2" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Vegetabilske oljer anbefales fortsatt, til tross for helserisiko. Tre hovedgrunner (Del 2)</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5314032-shutterstock_124122148-edited-870x522.jpg.webp" 
 alt="Foto: JohnKwan/Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/mer-dante-na-takk-del-1-hvordan-dante-provoserer-til-tenkning" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mer Dante nå, takk! Del 1: Hvordan Dante provoserer til tenkning</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/12/3_31_Dante-looking-at-Mount-Purgatory_-700x420-1.jpg" 
 alt="Dante viser oss vei bortenfor helvete til skjærsilden. Detalj fra et allegorisk portrett av Dante Alighieri fra sent 1500-tallet av en ukjent kunstner. Fra National Gallery of Art. Foto: Offentlig tilgjengelig" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Karbondioksid bidrar til oppvarming, men hvor stor rolle spiller det? Vanndamp, den dominerende drivhusgassen, øker med temperatur og forsterker varme,  mens narrativet fremholder kulldioksid. Samtidig har kulldioksid positive effekter. Satellittdata viser at planeten har blitt betydelig grønnere med ny vegetasjon som dekker et område like stort som flere Amazonas. Dette har styrket jordbruket i tørre områder.  Forskningen er langt fra enig i kulldioksidets dominans, men narrativet behandles som en sannhet. Hvorfor aksepteres en hypotese uten en nøye granskning? Hvordan påvirkes finansieringen i forhold til hvilke forskningsspørsmål om klima som blir prioritert og hvordan konklusjonene blir fremstilt? Å ta en usikker slutning for gitt, er å svikte vitenskapens ånd.
Å avgjøre en "optimal" global temperatur er en illusjon. Temperaturene varierer kraftig mellom regioner; Arktis fryser, Sahara gløder. Det som er ideelt for ett sted, kan være skadelig for et annet. Historisk sett har varmere perioder vært et gode for noen samfunn, mens raske skiftninger har skapt stress. Å tro at man kan bestemme en universell temperatur og senere nå den, er å overvurdere både vår dømmekraft og vår makt over naturen. Analytiske spørsmål krever at vi erkjenner disse grensene og stiller spørsmål ved hvorfor visse mål, som for eksempel å holde oppvarmingen under en viss grense, fremstilles som absolutt.
EUs klimapolitikk krever enorme investeringer for å minske utslippene. Men er kostnadene rimelige? Tilpasning, som forbedret infrastruktur, kan håndtere moderat oppvarming billigere. Noen tiltak, som Tysklands energisatsning, er dyre, men ineffektive, mens kjernekraft er mer vellykket. Kulde dreper flere mennesker enn varme. Det tyder på at en viss oppvarming kan være fordelaktig. Fornuftig tenkning krever at vi veier risiko mot gevinst, ikke jager mot symbolske mål. Er det riktig å ofre dagens velferd for usikre fremtidige gevinster? Hva er rettferdig og rasjonelt i en verden preget av usikkerhet?
Klimaendringene er reelle, men narrativet om karbon som den store trusselen, driver fram en politikk som setter Europas økonomi i fare. Er det klokt å satse alt på utslippsreduksjon når tilpasning og innovasjon kan være klokere? EUs klimapolitikk risikerer å bli dogmatisk hvis den ikke blir testet.
Medier og politikere har et ansvar for å teste klimanarrativet, ikke forsterke det. Vi trenger en debatt som gransker karbonets rolle, men som også kan sammenligne kostnader mot alternativer, som for eksempel tilpasning. Journalister bør spørre seg: Er politikken rasjonell og bærekraftig?
Dick Holmgren, filosof
<a href="mailto:dick.holmgren@epochtimes.se">dick.holmgren@epochtimes.se</a>

Lederartikkel

Vitenskapen lever av tvil, ikke konsensus. Gjennombrudd som Kopernikus' solmodell eller Plancks kvantemekanikk ble født ut av motet til å stille spørsmål ved det åpenbare. Klimadebatten er intet unntak. Likevel blir karbondioksidets rolle vanligvis presentert som en udiskutabel sannhet.

Dette er en lederartikkel skrevet av medarbeidere i Epoch Times Sverige sin redaksjon.

Når medier og

Mening: Spørsmålet mediene ikke tør å stille