Det kinesiske kommunistregimet har avholdt en sentral bykonferanse som de sjeldent arrangerer, midt i en svak økonomi og en vedvarende arbeidsledighetskrise.

Observatører sier at regimets «byfornyelse» har som mål å opprettholde den politiske stabiliteten i kinesiske byer og stimulere den svake eiendomssektoren gjennom obligatoriske tiltak. De er fortsatt skeptiske til effekten av tiltakene.

Den sentrale byutviklingskonferansen ble avholdt i Beijing 14.–15. juli. Det kinesiske kommunistpartiets (KKPs) leder, Xi Jinping, og andre medlemmer av KKPs stående komité deltok på møtet.

Møtet satte som mål å skape moderne byer som er "innovative, livlige, vakre, motstandsdyktige, kulturelt levende og smarte" med fokus på å fremme "byfornyelse" og "renovering av bydeler og forfalne hus". Møtet understreket at "offentlig sikkerhet vil bli styrket gjennom helhetlige tiltak for effektivt å ivareta sikkerheten i byene".

Siden KKP etablerte det kommunistiske regimet og Folkerepublikken Kina på det kinesiske fastlandet i 1949, har det, ifølge statlige medier, bare vært avholdt fire nasjonale sentrale bykonferanser før årets møte, henholdsvis i 1962, 1963, 1978 og 2015.

På møtet i 2015 lanserte regimet et program for ombygging av urbane landsbyer eller slumområder og renovere 18 millioner hus i urbane landsbyer og 10,6 millioner forfalne hus på landsbygda, mellom 2015 og 2017.

På grunn av utilstrekkelig kompensasjon til beboerne møtte imidlertid prosjektet ofte motstand, og regjeringens tvangsriving førte til mange protester og voldelige sammenstøt. Mange prosjekter kunne ikke fullføres som planlagt på grunn av manglende finansiering og lokal gjeld og endte opp som uferdige bygninger.

Årets plan har fortsatt som hovedmål å fokusere på landsbyer nær byer og noen gamle samfunn, noe som "ikke er stor forskjellig fra forrige gang, i 2015", sa Tang Jingyuan, en USA-basert observatør av kinesiske forhold, til Epoch Times den 16. juli.

Selv om den store ombyggingen av urbane landsbyer fra 2015 til 2017 økte Kinas BNP, sa Tang: "Det førte også til en svært alvorlig konsekvens, nemlig at lokal gjeld har økt kraftig. Dette er fortsatt ikke løst."

Eiendom var en gang en av hovedpilarene i Kinas økonomi, men har vært i krise i fem år. Store utbyggere har gått konkurs, og lokale myndigheter har pådratt seg enorme gjeldsbyrder.

De siste årene har det kinesiske regimet fortsatt med å gjennomføre "byfornyelse" i håp om å stimulere eiendomsmarkedet og den lokale økonomien. Økonomisk nedgang, strammere offentlige finanser, økende statsgjeld og økende motstand mot riving har gjort slik at mange byfornyelses-prosjekter har blitt forsinket eller har stoppet opp.

Byfornyelse og "lavinntektsbefolkning"

I år håper KKP fortsatt å øke BNP-veksten og revitalisere eiendomssektoren, som har vært i en alvorlig krise, med "byfornyelse-metoden", sa Tang.

"Eiendomsprisene har falt dramatisk, og hele eiendomsbransjen er på randen av kollaps. Myndighetene håper derfor at de kan tvinge gjennom en ombygging av gamle byområder og bydeler." Tang advarte at regimet med dette "retter seg mot lav- og mellominntektsgrupper i byene ved å frata dem deres rettigheter til bolig".

Den lille kompensasjonen som det kinesiske regimet har gitt innbyggerne for å flytte på dem, er vanligvis ikke nok til at de kan kjøpe en annen leilighet eller bolig i byen. De fleste innbyggerne i utkanten av byene eller slummen er lavinntektsgrupper. De har gjennom årene blitt drevet ut til utkanten av byene eller utenfor byene i regimets byfornyelsesprogrammer.

Blant Kinas fattige i byene er mange migrantarbeidere.

I Kina refererer begrepet «migrantarbeidere» til det store antallet kinesiske innbyggere fra landsbygda som har flyttet til byene for å søke arbeid. De utgjør en enorm arbeidsstyrke i Kinas økonomiske utvikling de siste tiårene, spesielt innen produksjon og bygg og anlegg.

De har imidlertid ikke registrert seg som innbyggere i byene og står derfor overfor store utfordringer der, til tross for at de har bodd der i mange år. De har blant annet begrenset tilgang til sosiale tjenester og bolig, blir diskriminerte og har vansker med å integrere seg i bylivet.

Ifølge offisielle tall hadde Kina i 2024 en befolkning på urbane landsbygder på 477 millioner. Rundt 300 millioner var migrantarbeidere.

Les mer

Kina: Flere tegn på tilbakegang

Tre moderne oppfinnelser som eksisterte for millioner av år siden

I 2017 iverksatte myndighetene i Beijing en brutal kampanje for å utrydde byens «lavstatusbefolkning», som hovedsakelig består av migrantarbeidere som bor i utkanten eller utenfor byene. Titusener av innbyggere ble tvunget ut av hjemmene sine midt på den kalde vinteren, fordi hjemmene deres ble revet.

I mai 2020 sa Kinas daværende statsminister, Li Keqiang, at Kina hadde "600 millioner mennesker med en månedsinntekt på bare rundt 1000 yuan". Dette vakte oppmerksomhet rundt den massive fattigdommen i verdens nest største økonomi. Beløpet tilsvarer omtrent 139 dollar.

Siden den gang har Kinas økonomi stadig blitt verre. De siste årene har mange fabrikker stengt produksjonen, og bedrifter har gått konkurs som følge av handels-spenningene med USA og EU og ført til en kraftig nedgang i eksporten. Dette har også forverret Kinas arbeidsledighetsproblem.

I løpet av de siste tiårene har eiendomsprisene i Kina økt med mer enn det tidoble, ifølge den uavhengige samfunnskommentatoren, Cai Shenkun.

"Akkurat som statsminister Li Keqiang sa, har 600 millioner mennesker en månedsinntekt på bare 1000 yuan, og nesten ingen av dem har råd til å kjøpe en leilighet i Kina", sa han til Epoch Times den 16. juli.

En av grunnene til at KKP holder møte om byutvikling nå, er for å opprettholde regimets stabilitet fordi stadig flere kinesere sliter i Kinas svake økonomi, sa Yeh Yao-Yuan, professor i statsvitenskap og internasjonale studier ved University of St. Thomas, til Epoch Times den 16. juli.

"Myndighetene er bekymret for at folk skal være misfornøyde med sentralregjeringen og KKP på grunn av den dårlige økonomiske situasjonen. De jobber med hvordan de kan forhindre at et slikt problem oppstår i større byer", sa han.

Når det gjelder effekten av å revitalisere eiendomssektoren og stimulere økonomien, sa Yeh at kjernen i politikken er tomme ord, som "kun et middel for innenlandsk propaganda".

"Regimet ønsker å lure folket med fine ord", sa han. "De vet ikke hva de skal gjøre for å løse boligkrisen eller stimulere økonomien."

Tang gjentok at "myndighetene ikke lenger har noen gjennomførbare løsninger på den nåværende eiendomskrisen og den vanskelige situasjonen for hele den kinesiske økonomien som eiendomskrisen har forårsaket". Den nye ombyggingen av bydelene er mye vanskeligere å finansiere i den nåværende økonomiske situasjonen og vil bare øke lokalmyndighetenes gjeld, sa han.

Cai sa at "KKP må utvikle eiendomsmarkedet, fordi de vet veldig godt at hvis eiendomsmarkedet kollapser, vil Kinas økonomi i praksis kollapse".

Imidlertid har de ingen muligheter til å øke eiendomsverdiene nå eller bruke tomtefinansiering lenger, og ombyggingen av bydelene vil heller ikke fungere. Det har de allerede prøvd tidligere og mislykkes.

Ning Haizhong og Luo Ya har bidratt til denne artikkelen.