Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Tarmen påvirker både vår fysiske og psykiske helse, mer enn mange kanskje tror. En viktig nøkkel er kostfiber som styrker tarmfloraen og immunforsvaret. Dette viser både en ny svensk forskning og erfaringer fra klinisk arbeid.</h3>
Tarmen spiller en nøkkelrolle i forhold til helsen og er hjem for størstedelen av kroppens immunceller. Der lever også flere billioner bakterier som til sammen utgjør tarmfloraen. Disse mikrobene har ulike funksjoner og er nødvendige for at kroppen skal holde seg frisk. De holder tarmveggen sterk, motvirker inflammasjon og hjelper immunforsvaret til å fungere optimalt. I tillegg er de nødvendige byggesteiner for signalstoffer som serotonin, hormoner, som melatonin, og viktige vitaminer, som B- og K-vitaminer.
<blockquote>Fibrene er avgjørende for å "mate" de utallige mikrobene som lever i tarmen vår; et økosystem som er like viktig for helsen som et hvert annet essensielt organ.
EVANGELIA KEREZOUDIS, dosent ved Institutionen for medicinska vetenskaper, Ørebro universitet</blockquote>
Det vi spiser, påvirker hvilke bakterier som trives i tarmen, gode eller dårlige. Her er kostfiber spesielt viktig fordi de ikke bare fungerer som "fyllstoff" for tarmen, men også gir viktig næring til de gode bakteriene og bidrar til og med å holde tarmen i balanse.
– Fibrene er avgjørende for å "mate" de utallige mikrobene som bor i tarmen; et økosystem like viktig for helsen som et hvilket som helst annet essensielt organ, sier Evangelia Kerezoudis, forsker på Institutionen för medicinska vetenskaper ved Ørebro universitet.
Disse mikrobene er ikke passive, men samarbeider med oss i et nært forhold.
– De hjelper oss med å bryte ned kostfiber som vi selv ikke kan fordøye, og omvandler dem til nyttige stoffer. Hvis vi får i oss for lite fiber, kan hele dette følsomme økosystemet havne i ubalanse, sier hun.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/07/evangeliamagnolia-121952288-7912.jpg" alt="" width="1360" height="945" /><figcaption class="wp-caption-text">Forskeren Evangelina Kerezoudis ved Ørebro universitet har undersøkt hvordan fiber fra soppen, kongeøsterssopp, og gulrot påvirker tarmfloraen og dets funksjon. Foto: Privat</figcaption></figure>
</figure>
Evangelia Kerezoudis står bak en ny svensk studie fra Ørebro universitet der forskere har undersøkt hvordan fiber fra sopp og gulrot påvirker tarmhelsen. Resultatene viser at disse kan styrke gode bakterier, forbedre tarmens beskyttelse og bidra til å regulere immunforsvaret.
Studien så blant annet på hvordan fiber påvirker det tidlige stadiet av såkalt lekk tarm, en tilstand der slimhinnene i tarmen slipper gjennom for mye væske, slik at uønskede stoffer kan lekke ut i kroppen. Dette er en prosess som kan pågå i det stille og føre til en konstant, men svak betennelse, noe som på sikt kan gjøre oss syke.
Det viser seg at både fibrenes opprinnelse og struktur spiller en stor rolle for hvordan de påvirker kroppen. Noen typer ga en betydelig bredere beskyttelse enn de tradisjonelt kjente effektene som først og fremst handler om å øke volumet i tarmen og holde magen i gang.
Forskergruppen studerte spesielt β-glukaner fra kongeøsterssoppen og RG-I-fibre fra gulrot.
– Vi så at disse fibrene bidrar til å styrke tarmbarrieren og balanserer immunforsvaret. Dette skaper et mer stabilt og mindre inflammatorisk tarmmiljø. Det tyder på at de kan bidra til å motvirke tidlig ubalanse før de utvikler seg til alvorligere problemer og sykdomstilstander, sier Evangelia Kerezoudis.
<figure>
<figure style="width: 644px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/07/svamp2-12266295-4239.jpg" alt="" width="644" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Fibre i kongeøsterssopp viste seg å ha god effekt på tarmbarrieren. Foto: Shutterstock</figcaption></figure>
</figure>
Tarmfloraen består av en rekke ulike grupper av bakterier, både nyttige og potensielt skadelige, som må være i balanse. Når bakteriene bryter ned det vi spiser, skapes stoffer som kalles postbiotika, som enten kan dempe eller fremme inflammasjon i kroppen.
Hvis vi har for lite gode bakterier og for mye inflammasjonsfremkallende bakterier, skades tarmslimhinnen og problemet med lekk tarm oppstår.
Johanna Holtz, ernæringsfysiolog med spesielt fokus på tarmfloraens biokjemi, understreker at den er viktig for helsen. Dette ser hun tydelig i arbeidet med pasienter med tarmrelaterte plager.
– Vi kan tydelig se at et lavere mangfold av gode bakterier er koblet til økt risiko for sykdom, sier hun.
– Hvis vi har økende nivåer av bakterier som produserer inflammasjonsfremmende postbiotika, aktiveres immunforsvaret, og vi får en kronisk inflammasjon. Da har vi et immunforsvar i kaos.
Det er akkurat her kombinasjonen, en forstyrret tarmflora, lekk tarm, et overaktivt immunforsvar og lavgradert kronisk inflammasjon, er fellesnevneren for mange kroniske sykdommer i dag, mener Holtz.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/07/johannaholtz-nutritionist-3-123742222-4214.jpg" alt="" width="1360" height="1130" /><figcaption class="wp-caption-text">Johanna Holtz er ernæringsfysiolog og har arbeidet klinisk med pasienter de siste fem årene. Foto: Clara Ploghammar</figcaption></figure>
</figure>
Denne problematikken har stadig blitt mer vanlig, og forskere har begynt å koble den til en rekke sykdommer både i og utenfor mage-tarmkanalen. Ubalanse i tarmen blir satt i sammenheng med tilstander som IBS, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og ulike autoimmune sykdommer. Forskning viser også en sammenheng med psykiske lidelser, allergier og nevrologiske sykdommer, som Parkinsons sykdom.
– Man kan si at mikrobiomet i tarmen er en nøkkelaktør i utviklingen av mange av disse sykdommene, sier Johanna Holtz.
Hun forklarer at når vi spiser mye ultraprosessert mat, transfett og kjøttprodukter, dannes det en type postbiotika som kan være betennelsesfremkallende. Hvis vi derimot spiser mye mat og drikke som er rik på ulike typer kostfiber, polyfenoler og andre viktige stoffer, dannes det i stedet antiinflammatorisk postbiotika.
– Spiser man kontinuerlig mat som fremmer god mangfold, påvirker man tarmfloraen i positiv retning.
<blockquote>Mange har et ensidig kosthold med for lite fiber og polyfenoler og for mye bearbeidet mat.
JOHANNA HOLTZ. Ernæringsfysiolog</blockquote>
Det som skilte seg ut i studien fra Ørebro universitet, var hvordan ulike individers tarmflora reagerte ulikt på de samme fibrene. Noen viste klare forbedringer i tarmens beskyttelse og immunforsvar, mens andre viste svakere effekt.
– Det mønsteret at noen svarer, andre ikke, var slående og viser at fibrenes effekt ikke er den samme for alle, sier Evangelia Kerezoudis.
– For meg ble dette et vendepunkt som viser hvor viktig det er at forskning på tarmhelse blir mer individuelt tilpasset.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>USA må være forberedt på en kinesisk invasjon av Taiwan innen 2027</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/id5690083-GettyImages-1920480737-LSedit-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Representant Scott Perry (R-Pa.) i kongressbygningen i Washington 12. januar 2024. Foto: Kent Nishimura/Getty Images." />
&nbsp;
<h3>Kronikk: Den gode musikkens helbredende kraft</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/20111009seberwaldhallenppet-hus27518210306bilbolantto-17441194-3472-1130x664.webp" alt="Komponisten og musikeren Pär Lindh skriver om hvorfor vi bør lytte til klassisk musikk. Han gir praktiske råd til nybegynneren. Foto: Bilbo Lantto" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
En annen interessant iakttakelse var at hele soppen ga bredere effekt enn ekstraktet.
– Det tyder på at flere stoffer, som fiber, polyfenoler og mikronæringsstoffer virker sammen for å styrke tarmen og immunforsvaret, sier hun.
Samtidig påpeker hun at ekstrakter ikke betyr at den er verdiløs. Konsentrerte preparater kan være svært nyttige når vi ønsker å påvirke bestemte prosesser.
– Det vi kan se, er at sammenhengen spiller en rolle. Noen ganger gir hele matvarer bredere helseeffekt, mens ekstrakter passer bedre når man ønsker å målrette seg mer presist.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/07/shutterstock2464118227-124323978-8899.jpg" alt="" width="1360" height="906" /><figcaption class="wp-caption-text">Blåbær og andre bær er rike på fiber og polyfenoler. Det er stoffer som er gode for tarmfloraen og fremmer god fordøyelse. Foto: Fagner Martins/Shutterstock</figcaption></figure>
</figure>
Fordi kostfiber har så omfattende og unike effekter, tror Evangelia Kerezoudis at noen av dem kan få en terapeutisk bruk i fremtiden, spesielt ved ulike tarmsykdommer.
– Vi vet i dag at visse typer fibre kan fungere nesten som bioaktive stoffer. De påvirker tarmfloraen på en målrettet måte og stimulerer produksjonen av stoffer som igjen påvirker inflammasjon, fordøyelse og til og med hjernens funksjon.
Noen kostfibre bidrar til å regulere blodsukkeret, mens andre deltar i signalisering mellom tarm og nervesystem.
– Etter hvert som vi forstår disse mekanismene bedre, blir det stadig tydeligere at utvalgte fibre kan brukes mer strategisk, som en del av kostholdet eller sammen med andre behandlinger, sier Evangelia Kerezoudis.
– Det handler om å støtte både stoffskiftet, immunforsvaret og psykisk helse, spesielt gjennom koblingen mellom tarmen, mikrobiota og hjernen.
<blockquote>Å velge hele, plantebaserte matvarer med en variert og riktig type fiber er en effektiv måte å beskytte både tarmhelsen og det generelle velværet på.
EVANGELIA KEREZOUDIS. Dosent ved Institutionen for medicinska vetenskaper, Örebro universitet</blockquote>
Det er mye du kan gjøre selv for å påvirke tarmhelsen. Hvis du ikke har store plager, kan du ganske enkelt oppnå positive effekter gjennom livsstils- og kostholdsendring. Har du derimot mer alvorlige symptomer, er det klokt å søke hjelp av en person med riktig kunnskap og som jobber ut fra et vitenskapelig forankret perspektiv, mener Johanna Holtz.
– I en slik situasjon er det viktig å søke hjelp. Hvis du selv begynner å eksperimentere og kanskje kjøper kosttilskudd uten å vite hva du gjør, kan det bli ineffektivt eller til og med skadelig, spesielt hvis du har en lekk tarm.
I arbeidet som ernæringsfysiolog har hun først og fremst hjulpet voksne, men i den senere tiden har hun også hjulpet familier og barn. Gjennom ulike tester kan hun se om tarmfloraen er i balanse og om det er tilstrekkelig av de gode bakteriene.
– De fleste søker hjelp for IBS-lignende plager, som diaré og forstoppelse. Det er stadig flere som lider av dette, og det rammer stadig yngre mennesker, sier hun og legger til at også hudproblemer som akne og eksem er vanlig.
En av de vanligste feilene hun ser hos klientene, er at de har et dårlig kosthold.
– Mange har et for ensidig kosthold med for lite fiber og polyfenoler og spiser mye bearbeidet mat.
For å forbedre tarmfloraen anbefaler Johanna Holtz at du begynner med det grunnleggende, med kosthold som det første skrittet. Voksne bør få i seg minst 600 gram frukt og grønnsaker per dag, og barn fra fireårsalderen minst 400 gram, helst fordelt over dagens måltider.
Hun løfter frem belgfrukter, frukt, bær, nøtter og grønnsaker som spesielt viktige. Pektin og inulin som finnes i for eksempel epleskall, jordskokk og asparges, er viktige fibre som gjør stor nytte. Kaffe og grønn te er også bra fordi de inneholder polyfenoler som er bra for tarmen.
– Det trenger ikke være ferskt. Tilberedt eller frosset går like bra. Det viktige er variasjon, og du trenger ikke gjøre alt på en gang, sier hun.
– Fokuser på å legge til gode ting i stedet for å fjerne noe dårlig. Da blir det automatisk mindre plass til det som ikke er sunt.
Også Evangelia Kerezoudis understreker at det ikke bare handler om mengden fiber, men om variasjonen.
– Ulike typer kostfibre påvirker tarmen på ulike måter. Selv små endringer kan ha stor effekt over tid, sier hun og legger til
– Å velge hele plantebaserte matvarer med et variert utvalg og med riktig fiberinnhold er en effektiv måte å beskytte både tarmhelsen og det generelle velværet på.
Andre faktorer som påvirker tarmfloraen negativt og som, ifølge Johanna Holtz, også må sees på, er stress, mangel på søvn, visse legemidler og tilsetningsstoffer i bearbeidet mat. For noen kan også vanlige matallergener, som meieriprodukter eller gluten, spille inn.
– Også disse faktorene må man forsøke å få bukt med for å bygge opp og opprettholde en frisk tarm, sier Johanna Holtz.
– Det er flere deler som er viktige, og det er et puslespill å sette det sammen. Det kan høres enkelt ut i teorien, men det krever både kunnskap og tålmodighet.
<hr />
<h2>FAKTA</h2>
<h3>Tarmens immunsystem</h3>
Tarmen har et eget immunsystem. Det står for opp til 80 prosent av kroppens immunforsvar.
Her dannes antistoffer mot skadelige inntrengere. Tarmbakteriene er nødvendige for at antistoffene skal dannes.
<h3>Kostfiber</h3>
Løselige fibre som finnes i for eksempel havre, belgfrukter og frukt, gir næring til "gode" tarmbakterier.
Uoppløselige fibre, som for eksempel er i fullkorn, grønnsaker og hvetekli, støtter tarmbevegelsene.
Inulin og pektin, som blant annet finnes i løk, asparges, bær og fruktskall, er fermenterbare fibre som er spesielt bra for tarmfloraen.
Malin Nordstrand, <a href="mailto:malin.nordstrand@epochtimes.se">malin.nordstrand@epochtimes.se</a>

Helse

Tarmen påvirker både vår fysiske og psykiske helse, mer enn mange kanskje tror. En viktig nøkkel er kostfiber som styrker tarmfloraen og immunforsvaret. Dette viser både en ny svensk forskning og erfaringer fra klinisk arbeid.
Tarmen spiller en nøkkelrolle i forhold til helsen og er hjem for størstedelen av kroppens immunceller. Der lever også flere billioner bakterier som til sammen utgj

En frisk tarm er viktig for helsen

<h3>De har strammet inn utreisekontrollen ytterligere og utvidet passkonfiskering til å omfatte blant annet de laveste tjenestemennene og til og med pensjonister, ifølge kinesiske borgere.</h3>
Observatører påpekte at det er både politiske og økonomiske årsaker til endringen.
<h3>Friheten til å reise eksisterer ikke lengre</h3>
Siden 2010-tallet har KKP krevd at høyere rangerte kadre og statsansatte i visse sektorer som har sensitive stillinger, for eksempel i finanssystemet, og lærere i enkelte deler av Kina, må levere inn passene sine. Hvis de skal reise til utlandet, må de søke om godkjenning. I 2024 ble utreisekontrollen og passkonfiskeringen utvidet til flere grupper i flere regioner, inkludert universitetsprofessorer og skolelærere.
En pensjonert embetsmann i Beijing med etternavn Guo, fortalte Epoch Times den 28. juli at han hadde hørt fra kolleger at mange avdelingsledere og viseavdelingsledere har blitt bedt om å levere inn passene og reisetillatelsene for Hongkong og Macao. Disse stillingene har lavest rangering i KKP-systemet. Guo oppga ikke etternavnet sitt av sikkerhetshensyn.
«De ble fortalt at passene deres blir oppbevart på et sentralt sted», sa Guo. «Hvis de ønsker å reise utenlands, må de først sende en skriftlig søknad til arbeidsenheten sin, som skal signeres av tjenestemenn på avdelingsnivå og høyere. Deretter sendes søknaden til personalavdelingen for godkjenning.»
Han sa at passkonfiskeringen også var rettet mot pensjonerte, lavtstående tjenestemenn.
Ifølge Guo jobbet en pensjonert tjenestemann han kjente som avdelingsdirektør i et lite fylke i Guangxi-provinsen før han fikk permanent oppholdstillatelse i et annet land. Personen kom nylig tilbake til Kina for å besøke slektninger, men ble bedt om å levere passet sitt, sa Guo.
«Den tidligere arbeidsplassen har krevd at han skal levere passet», sa Guo. «Han søkte om å reise fra Kina for å returnere til hjemmet sitt i utlandet, men arbeidsplassen godkjente bare en seks måneders permisjon. Hvis han ikke drar tilbake til Kina innen den tiden, vil pensjonen bli inndratt, noe som er helt i strid med Kinas nasjonale regelverk.»
KKP har i år ytterligere skjerpet kontrollen over ansatte i statlige bedrifter som forlater landet, ifølge Sun, leder for banklån-avdelingen i et statlig selskap i Guangdong-provinsen. Sun oppga ikke sitt fulle navn av sikkerhetshensyn.
Hun sa at i tillegg til konfiskering av alle pass og reisetillatelser «begrenser regelverket nå utenlandsreiser til én gang i året, med to reiser tillatt under spesielle omstendigheter. Reisen må godkjennes på forhånd, og reisedatoer kan ikke endres etter godkjenning».
En innbygger i Guangzhou med etternavn Liao fortalte Epoch Times at grunnskolelærere nå har forbud mot å forlate landet.
«En klassekamerat av meg underviser på en barneskole, og arbeidsgiveren hans har konfiskert passet hans», sa Liao. «Han måtte bruke sine personlige forbindelser med myndighetene for å få bruke det. Og det krever en søknad, selv for å reise til Hongkong.»
<h3>Politiske og økonomiske årsaker til den utvidete utreisekontollen</h3>
Partiet ønsker å stramme inn kontrollen over den yngre generasjonen som kan ha mye viktig førstehåndsinformasjon innen KKP-systemet, sa Shen Ming-shih. Shen er direktør for Avdeling for nasjonal sikkerhetsforskning ved Taiwans institutt for nasjonal forsvars- og sikkerhetsforskning. Han snakket med Epoch Times om KKP's utvidelse av pass- og utreisekontroll til de laveste tjenestemennene i systemet den 29. juli.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/usa-ma-vaere-forberedt-pa-en-kinesisk-invasjon-av-taiwan-innen-2027" target="_blank" rel="noopener">
<h3>USA må være forberedt på en kinesisk invasjon av Taiwan innen 2027</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/id5690083-GettyImages-1920480737-LSedit-1080x720-1-1080x664.webp" 
 alt="Representant Scott Perry (R-Pa.) i kongressbygningen i Washington 12. januar 2024. Foto: Kent Nishimura/Getty Images." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/kronikk-den-gode-musikkens-helbredende-kraft" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Kronikk: Den gode musikkens helbredende kraft</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/20111009seberwaldhallenppet-hus27518210306bilbolantto-17441194-3472-1130x664.webp" 
 alt="Komponisten og musikeren Pär Lindh skriver om hvorfor vi bør lytte til klassisk musikk. Han gir praktiske råd til nybegynneren. Foto: Bilbo Lantto" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Han sa at en annen grunn til at KKP ønsker å kontrollere utreiser, er at «hvis disse yngre kadrene som spiller viktige roller i ulike departementer, ønsker å flykte, forlate landet eller immigrere, vil det ha en enorm innvirkning på Kina». Det ville nemlig vise at disse tjenestemennene på seksjonsnivå ikke har tillit til KKP.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img style="font-size: 1rem;" src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2022%2F12%2F29%2FVirus_Outbreak_China_22362188464100-1200x800.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Passengers prepare to board a flight at the airport in north-central China's Jiangxi province on Nov. 1, 2022. (Ng Han Guan/AP Photo)" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Passasjerer gjør seg klare til å gå om bord på et fly på flyplassen i den nordlige kinesiske provinsen Jiangxi den 1. november 2022. Foto: Ng Han Guan/AP Photo</figcaption></figure>
KKP også har økonomiske grunner til den utvidede utreisekontrollen, fortalte Ren, en kinesisk advokat, til Epoch Times den 29. juli . «Den kinesiske økonomien er ikke i god form, og regimet mangler penger», sa Ren.
Han sa også at «tjenestemenn i Kina ikke engang har lov til å gå ut for å spise middag eller ta en drink» i henhold til nylige statlige forskrifter. Den utvidede utreisekontrollen «er KKPs bevisste tiltak» for å redusere mengden penger kinesere bruker i utlandet.
En jusprofessor i Kina med etternavn Liu fortalte Epoch Times den 29. juli at hovedformålet med den utvidede utreisekontrollen er «å hindre at personer innenfor systemet, inkludert grunnskolelærere og spesielt embetsmenn, får førstehånds erfaring med politikken, økonomien, samfunnet og systemene i utviklede land i Europa og USA etter å ha reist utenlands, og fra å virkelig innse barbaritet og det bakstreverske i KKP's totalitære og autoritære politikk og dermed fullstendig riste av seg den siste rest av tro de har igjen på KKP-systemet.»
Han sa at den skjerpede kontrollen gjenspeiler at KKP er ved veis ende.
Xing Du og Luo Ya bidro til denne rapporten.

Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) ønsker ikke at unge arbeidere skal emigrere, fordi det synliggjør mangel på tillit til KKP, sier en ekspert.

De har strammet inn utreisekontrollen ytterligere og utvidet passkonfiskering til å omfatte blant annet de laveste tjenestemennene og til og med pensjonister, ifølge kinesiske borgere.

Observatører påpekte at det er både politiske og økonomiske årsaker til endringen.

Friheten til å reise eksisterer ikke lengre

Siden 2010-tallet har KKP krevd at høyere rangerte kadre og statsansat

Det kinesiske regimet skjerper utreisekontroll og konfiskerer pass

<h3>Roboter kan allerede støvsuge, påminne om medisiner og skape ro i demensomsorgen. De kan avlaste personalet og gi eldre en større selvstendighet. Men, en maskin kan aldri erstatte det som gjør verden menneskelig.</h3>
Dette er en ledertekst skrevet av medarbeidere fra Epoch Times lederredaksjon.
Det er varmen i  møtet og nærværet i samtalen ingen maskin kan erstatte. Robotene kommer ikke til å redde eldreomsorgen, men de kan gjøre den lettere å utholde - både for den som får hjelp og den som arbeider innen helsevesenet.
Debatten fester seg ofte i to bilder: et kaldt "maskinsamfunn" der eldre overlates til kunstige ledsagere eller til en mirakelløsning som erstatter personalmangelen. Begge er feil. I praksis handler det om et supplement. En robot som merker hvis noen faller kan redde liv. En påminnelse om medisiner reduserer uro.
En robot som ligner en katt kan i demensverdenen skape ro når ordene ikke lenger strekker til. Nøkkelen til akseptering er selvstendighet. Skepsisen er ofte stor - og ikke uberettiget.  Men, når eldre oppdager at teknikken kan gi frihet i hverdagen vokser aksepten og forståelsen.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>USA må være forberedt på en kinesisk invasjon av Taiwan innen 2027</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/id5690083-GettyImages-1920480737-LSedit-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Representant Scott Perry (R-Pa.) i kongressbygningen i Washington 12. januar 2024. Foto: Kent Nishimura/Getty Images." />
&nbsp;
<h3>Kronikk: Den gode musikkens helbredende kraft</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/20111009seberwaldhallenppet-hus27518210306bilbolantto-17441194-3472-1130x664.webp" alt="Komponisten og musikeren Pär Lindh skriver om hvorfor vi bør lytte til klassisk musikk. Han gir praktiske råd til nybegynneren. Foto: Bilbo Lantto" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Erfaringer fra Japan og Danmark viser det sammer: teknikken må introduseres varsomt og alltid med mennesket i sentrum.
Det er ikke uten risiko. Integritet og samtykke er avgjørende. Roboter må aldri bli overvåkere eller anvendes for å skjule nedskjæringer. De skal frigjøre tid for menneskelige møter, ikke motsatt. Sverige går saktere enn mange andre land. Det kan være en styrke - man  unngår tilbakeslag når teknikken innføres for raskt.
Man må heller ikke bli sittende fast i utredninger. Hvis roboter kan øke tryggheten og avlaste personalet, da er spørsmålet ikke om vi skal bruke dem - men hvordan.
Roboter kan aldri gi varme i et håndtrykk, men de kan frigjøre tid slik at personalet kan gjøre akkurat det. Vil vi ha en eldreomsorg der roboter frigjør tid til møter, eller som unnskyldning for nedskjæringer?

Lederartikkel

Roboter kan allerede støvsuge, påminne om medisiner og skape ro i demensomsorgen. De kan avlaste personalet og gi eldre en større selvstendighet. Men, en maskin kan aldri erstatte det som gjør verden menneskelig.
Dette er en ledertekst skrevet av medarbeidere fra Epoch Times lederredaksjon.

Det er varmen i  møtet og nærværet i samtalen ingen maskin kan erstatte. Robotene kommer ikke ti

Roboter kan være til hjelp - men kan aldri erstatte menneskelig varme

<h3>Veteraner på Wall Street anbefaler ofte klientene sine å "følge de smarte pengene". Implisitt oppfordrer de folk til å følge de rike, som sannsynligvis har blitt rike fordi de er smarte eller i det minste har fått god rådgivning.</h3>
Akkurat nå forteller denne typen smarte penger i Kina seg selv og Beijing at de mister optimismen om landets økonomi. Mangel på optimisme er i seg selv et hinder for Beijings innsats for å få økonomien på fote igjen.
Bevis på slike uproduktive holdninger kommer fra en rekke kilder. Beijings <a href="https://www.stats.gov.cn/english/PressRelease/">National Bureau of Statistics</a> rapporterer for eksempel at forbrukertilliten i mai, som er den siste perioden der det foreligger tall for, lå på et indeksnivå på 88, ikke mye over det laveste punktet på 85 som var i november 2022, da det kinesiske samfunnet fortsatt led under nedstengning og karantener som følge av Beijings null-COVID-tiltak.
Mer påfallende er resultatene fra en fersk undersøkelse, utført av det kjente konsulentfirmaet, <a href="https://www.oliverwyman.com/index.html" target="_blank" rel="noopener">Oliver Wyman</a>. Fra en gruppe på 2.000 kinesiske husholdninger med en årlig inntekt på minst 360.000 yuan (cirka 50.160 dollar) fant undersøkelsen at rundt en fjerdedel av respondentene var svært negative i forhold til fremtidsutsiktene for den kinesiske økonomien. Selv om tallene innebærer at rundt tre-fjerdedeler av respondentene var mindre pessimistiske, var størrelsen på den negative delen likevel betydelig fordi den er litt dårligere enn resultatene fra undersøkelsen i oktober 2022 under den verste null-COVID-nedstengningen. Da det blir spurt om fremtidsutsiktene for økonomien for de neste fem årene, var respondentene enda mindre optimistiske enn i 2022.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>USA må være forberedt på en kinesisk invasjon av Taiwan innen 2027</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/id5690083-GettyImages-1920480737-LSedit-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Representant Scott Perry (R-Pa.) i kongressbygningen i Washington 12. januar 2024. Foto: Kent Nishimura/Getty Images." />
&nbsp;
<h3>Kronikk: Den gode musikkens helbredende kraft</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/20111009seberwaldhallenppet-hus27518210306bilbolantto-17441194-3472-1130x664.webp" alt="Komponisten og musikeren Pär Lindh skriver om hvorfor vi bør lytte til klassisk musikk. Han gir praktiske råd til nybegynneren. Foto: Bilbo Lantto" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Et mer urovekkende funn i denne undersøkelsen er at velstående kinesiske ungdommer, velstående byboere i alderen 18–24 år, er de mest pessimistiske av alle respondentene. Ungdomsgruppen forklarte pessimismen tydeligst med "ulike muligheter".
I motsetning til Vestens besettelse av likestilling mellom identitetsgrupper, refererer slike kommentarer i Kina til aldersgrupper. Det er betydningsfullt at dette temaet har økt de siste årene til å bli det viktigste bekymringspunktet, fra å være det sjette viktigste for bare noen få år siden. Denne situasjonen er neppe overraskende. Ungdomsledigheten i Kina ligger på rundt 15 prosent, sammenlignet med rundt 5 prosent for arbeidsstyrken som helhet i Kina.
En så utbredt pessimisme kan ikke være gode nyheter for planleggerne i Beijing. Kinesisk eksport til de utviklede landene i Vesten og Japan står overfor begrensninger, og USA truer med toll som trolig vil hemme eksporten ytterligere. Myndighetene i Beijing har derfor et presserende behov for å stimulere forbruket innenlandsk, spesielt i forhold til forbrukerne.
Undersøkelsen viser at folk, spesielt unge med god økonomi, fortsatt er engstelige for fremtiden og vil derfor holde igjen på forbruket. En slik relativ pessimisme forklarerer i stor grad hvorfor tiltakene fra myndighetene, som å oppmuntre til høyere forbruk, har mislyktes gjennom de siste 12-18 månedene. Den forklarer også hvorfor de siste <a href="https://tradingeconomics.com/china/retail-sales-annual">detaljhandels-tallene</a> fra juni fortsatt viser en årlig vekstrate på under 5 prosent og hvorfor disse forholdene gjør det enda mer vanskelig for Beijing å få Kinas økonomi tilbake på sporet.
Synspunktene som er uttrykt i denne artiklene er skribentens meninger og reflekterer ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

En fersk undersøkelse viser at velstående kinesere blir stadig mer pessimistiske i forhold til økonomien. Det gjør det vanskeligere for Beijing å finne effektive løsninger.

Veteraner på Wall Street anbefaler ofte klientene sine å "følge de smarte pengene". Implisitt oppfordrer de folk til å følge de rike, som sannsynligvis har blitt rike fordi de er smarte eller i det minste har fått god rådgivning.
Akkurat nå forteller denne typen smarte penger i Kina seg selv og Beijing at de mister optimismen om landets økonomi. Mangel på optimisme er i seg selv et hind

Rike kinesere pessimistiske om fremtiden

<h3>Hvis Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) skulle forberedt seg på krig i Taiwanstredet, kunne det vedta en flerdimensjonal strategi med sikte på å undergrave USAs evne til å reagere raskt og effektivt.</h3>
Dette kan omfatte samtidige angrep på USAs militærbaser og satellitter for å forstyrre kommunikasjon og operativ koordinering, sammen med cyberangrep og biologisk krigføring. I tillegg kan KKP administrere sabotasje og andre destabiliserende aktiviteter innenfor USAs grenser.
Slike handlinger hadde vært en del av en bredere kampanje med ubegrenset krigføring; en blanding av hemmelige og ukonvensjonelle taktikker utformet for å skape kaos og undergrave USAs evne til å gripe inn i konflikten.
Faktisk har KKP lenge drømt om å styrte USA. De har ikke bare utviklet en rekke taktikker for «ubegrenset krigføring», men har allerede satt mange av dem ut i livet. USA må erkjenne KKP's intensjon om å undergrave og til slutt ødelegge statene. Hvordan bør Washington reagere når de står overfor et regime som opererer uten moralske hemninger?
<h3>Det haster med å utvikle «Golden Dome»</h3>
President Donald Trump kunngjorde den 20. mai planer om å bygge et rakettforsvarssystem kalt «Iron Dome», senere omdøpt til «Golden Dome», for å beskytte landet mot langtrekkende og hypersoniske raketter.
Med en estimert kostnad på 175 milliarder dollar og en grunninvestering på minst 25 milliarder dollar, er systemet planlagt å være klar for innføring i drift innen utgangen av 2026. Den korte tidsfristen tyder sterkt på at dette er drevet av bekymring for en potensiell invasjon av Taiwan fra Kina, allerede i 2027.
Etter Sovjetunionens sammenbrudd handlet KKP raskt for å rekruttere tidligere sovjetiske romfartsforskere. De var fast bestemt på å fortsette romkappløpet og tette gapet til USA.
Hele Kinas romprogram, fra romstasjoner til månen og Mars-sonder, er fullstendig kontrollert av militæret. Under fasaden av vitenskapelig fremgang ligger et strategisk mål, nemlig å utplassere rombaserte våpen som kan sette USAs satellitter ut av spill eller iverksette direkte angrep på USAs territorium.
I 2015 opprettet KKP den strategiske støttestyrken og erklærte rommet som den nye «kommanderende høyden» i moderne krigføring.
I desember 2019 opprettet Trump den amerikanske romstyrken (U.S. Space Force) under sin første presidentperiode for å styrke USAs evne til å motvirke KKPs voksende romtrusler.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2023%2F04%2F14%2Fid5195882-breaking-defense-pwsa-graphic-1024x571-600x335.jpeg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Illustration of defense forces using satellite tracking to deploy surface-to-air missiles. (Courtesy of Space Development Agency)" width="600" height="335" /><figcaption class="wp-caption-text">Illustrasjon av forsvarsstyrker som bruker satellittsporing til å utplassere bakke-til-luft-missiler. Foto: Med tillatelse fra Space Development Agency</figcaption></figure>
I april 2024 oppløste KKP sin strategiske støttestyrke, men opprettet samtidig tre nye enheter. De opprettet militær luftfarts-styrke, cyberspace-styrke og informasjonsstøtte-styrke. Kinas viktigste romfartsentre, forskningsinstitutter, satellittsporingsanlegg og astronautopplæringsakademier er nå integrert i militær luftfarts-styrke. Dette understreker det militære fokuset i hele Kinas romforsknings- og utviklingsprogram.
Da han kom tilbake til Det hvite hus, foreslo Trump Golden Dome-konseptet som et hastetiltak mot den økende trusselen fra Kinas romkrigs-kapasitet, altså ikke bare som en fremtidsvisjon.
Systemet er utviklet for å avskjære interkontinentale ballistiske missiler og hypersoniske missiler, samt motvirke sabotasjeoperasjoner i verdensrommet. Det er også utviklet for å styrke USAs dominans i bane, sikre konstant overvåking av kinesiske militære bevegelser, opprettholde integriteten til USAs kommando- og kommunikasjonssystemer og muliggjøre presise angrep på kinesiske militære mål, når det er nødvendig.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>USA må være forberedt på en kinesisk invasjon av Taiwan innen 2027</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/id5690083-GettyImages-1920480737-LSedit-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Representant Scott Perry (R-Pa.) i kongressbygningen i Washington 12. januar 2024. Foto: Kent Nishimura/Getty Images." />
&nbsp;
<h3>Kronikk: Den gode musikkens helbredende kraft</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/20111009seberwaldhallenppet-hus27518210306bilbolantto-17441194-3472-1130x664.webp" alt="Komponisten og musikeren Pär Lindh skriver om hvorfor vi bør lytte til klassisk musikk. Han gir praktiske råd til nybegynneren. Foto: Bilbo Lantto" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
USA driver allerede en rekke rombaserte systemer, blant annet rakettvarslingssystemer, satellittovervåking og en rekke militære satellitter for kommunikasjon og værovervåking. GPS-nettverket omfatter også en militær komponent som kun er tilgjengelig for USAs styrker.
Disse kritiske ressursene kan bli hovedmål for kinesisk sabotasje. For å opprettholde sin strategiske fordel må USAs militære utvikle mer avanserte og robuste systemer som er i stand til å oppdage og motvirke potensielle trusler fra KKP før de materialiserer seg.
I likhet med USA og Russland har Kina utviklet evnen til å angripe og ødelegge satellitter med missiler med det formål å blende USAs styrker ved å forstyrre rombaserte overvåkings- og våpenstyringssystemer. For å motvirke denne trusselen må et robust Golden Dome-system prioritere frontlinjeforsvar med fokus på å avskjære missiler i løpet av oppskytingsfasen. For å oppnå dette må det plasseres avskjæringsraketter i rommet.
Estimater tyder på at den endelige versjonen av Golden Dome-systemet kan koste over 500 milliarder dollar. Disse utsiktene alarmerer KKP fordi det vil øke det teknologiske gapet i rommet. Det vil gjøre det nesten umulig for Kina å holde tritt eller utgjøre en troverdig militær trussel mot USA. Tidlig og vellykket utplassering av Golden Dome kan være en avgjørende faktor for å avskrekke det kinesiske regimet fra å starte en krig.
<h3>Cyberkrigføring</h3>
I 2024 omorganiserte Kina sin tidligere strategiske støttestyrke til tre enheter, hvorav den ene er en cyberspace-styrke. KKP-cyberangrepene har stor rekkevidde og retter seg ikke bare mot militære, statlige og forskningsinstitusjoner, men også mot sivil infrastruktur.
Hvis det bryter ut krig, vil KKP sannsynligvis iverksette cyberangrep som et første angrep, med sikte på å lamme USAs militære og regjeringens nettverk. Dette vil forstyrre beslutningsprosesser og hindre innsatsen.
Hver gren av USAs militære har sitt eget Cyber Command som er ansvarlig for å holde forsvars- og regjeringssystemer i drift. Imidlertid kan sivil infrastruktur, som atomkraftverk, kraftnett og flyplasser, være sårbare. Disse er sannsynlige mål for hemmelige angrep fra KKP med det formål å skape kaos i landet og overvelde USAs krisehåndteringskapasitet tidlig i en militær konflikt.
KKP kan samtidig iverksette cyberangrep mot USA, Japan, Taiwan og Filippinene. USA må være i stand til å reagere raskt og besluttsomt.
Før utbruddet av krigen mellom Russland og Ukraina, gjennomførte Russland cyberangrep mot Ukraina. Selskaper i USA hadde imidlertid på forhånd iverksatt cybersikkerhetstiltak som hjalp Ukraina med å motstå det digitale angrepet. Starlink-systemer ble også raskt satt inn og spilte en avgjørende rolle for å opprettholde kommunikasjonen i Ukraina gjennom hele konflikten.
De fleste av verdens største cybersikkerhetsselskaper har base i USA. Dette gir landet muligheten til å oppdage og forsvare seg mot cyberangrep fra KKP, samt muligheten til å iverksette mottiltak, om nødvendig. Det sentrale spørsmålet er om USAs regjering har en effektiv og rask beredskaps-mekanisme på plass for å koordinere nødvendig kompetanse og ressurser på en riktig måte.
I dagens digitale tidsalder er nesten alle sektorer avhengige av stabile og sikre nettverk. Hvis deler av USA plutselig ble koblet fra internett eller strøm, kan kritisk infrastruktur, inkludert flyplasser og viktige transportveier, bli lammet. Dette kan føre til ulykker, forstyrrelser og omfattende panikk.
Et slikt kaos kan distrahere regjeringen og svekke evnen til å reagere effektivt på en fullskala krig initiert av KKP.
I tilfelle en konflikt kan USA muligens midlertidig avbryte internettilgangen i Kina. De kan umiddelbart stanse mange av KKPs cyberoperasjoner. Beijing benytter imidlertid utenlandske hackere og kan allerede ha utplassert cyberagenter i USA. Dette vil utgjøre en betydelig utfordring for USAs kontraspionasje og sette USAs evne til å reagere raskt og effektivt på slike trusler, på prøve.
Synspunktene i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til Epoch Times.

USA bør utvikle «Golden Dome» og styrke sitt cyberforsvar for å motvirke Kinas romkrigsførings-kapasitet

Hvis Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) skulle forberedt seg på krig i Taiwanstredet, kunne det vedta en flerdimensjonal strategi med sikte på å undergrave USAs evne til å reagere raskt og effektivt.
Dette kan omfatte samtidige angrep på USAs militærbaser og satellitter for å forstyrre kommunikasjon og operativ koordinering, sammen med cyberangrep og biologisk krigføring. I tillegg kan 

Hvordan USA kan motvirke KKP's skjulte og ubegrensede krigføring

<h3>Med nesten 280.000 industrielle robot-installasjoner i flere <a href="https://www.wsj.com/video/series/in-depth-features/inside-chinas-dark-factories-where-robots-run-the-show/0BAB0212-DE97-4843-BE77-82DF366B53EA">fabrikker</a> i Kina har de langt flere enn noen andre land. Ifølge Kinas statskontrollerte medier produserte landet nesten <a href="https://web.archive.org/web/20250722230005/https:/www.globaltimes.cn/page/202507/1338916.shtml">dobbelt</a> så mange industriroboter i 2024. Mange av Kinas roboter har «innebygd <a href="https://fortune.com/asia/2025/07/23/china-us-ai-robotics-open-source-deepseek-brainstorm-ai-singapore/">KI</a>».</h3>
Når det gjelder bruk av industriroboter, ligger Japan på andreplass etter Kina, med færre enn 50.000 installasjoner. USA er på tredjeplass med færre enn 40.000 installasjoner. Bør vi være bekymret? Ja.
Noen av de kinesiske programvarene for kunstig intelligens (KI) for roboter blir offentliggjort gjennom åpne kildekoder. Det øker regimets globale påvirkningskraft og muligheter for hacking og overvåking. Kinesiske industriroboter, for eksempel i bilfabrikker, kan raskt gjøres om til krigsproduksjon av militært materiell. Fremskritt innen kinesisk militærrobotikk og KI kan til slutt føre til spesialiserte roboter som fungerer som <a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/military-threat-chinas-ai-robots-5713748">soldater</a> og overgår menneskelige tropper.
Kina muliggjør dette gjennom sin enorme fordel innen maskinteknologi, sammenlignet med USA. Landet utdanner mer enn <a href="https://www.therobotreport.com/america-cant-out-innovate-china-without-mechanical-engineers-or-robots/">350.000</a> maskinteknikere årlig, mens USA utdanner under 45.000. Den kraftige økningen i antall roboter i kinesiske fabrikker skyldes delvis denne økende ingeniørkompetanse, kombinert med Kinas stigende lønnskostnader.
Gjennomsnittlig årslønn ligger på rundt <a href="https://tradingeconomics.com/china/wages">18.000 dollar</a> per år. Med den satsen kan en robot som koster 360.000 dollar økonomisk erstatte en arbeider, gitt en rente på 5 prosent. Industriroboter er imidlertid langt billigere, mellom 25.000 og 100.000 dollar hver. Kombinasjonen av KI og robotikk truer alle arbeidere med permitteringer, fordi roboter ofte er billigere enn menneskelig arbeidskraft, spesielt med tanke på at roboter jobber tre ganger lenger per døgn enn mennesker.
Kina har fortsatt 1,4 milliarder innbyggere. Hva vil skje med dem når Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) erstatter deres arbeidskraft med roboter og bruker det overskuddet til KKP-mål som ikke er knyttet til velgerne?
Fra den gjennomsnittlige kinesiske borgers perspektiv gir det ingen mening at Beijing investerer så tungt i robotiseringen av industri hvis resultatet ikke gir mer kjøpekraft og økt fritid for permitterte arbeidere. Det er lite sannsynlig. På grunn av KKPs andre globale prioriteringer vil overtakelsen av arbeidsplasser i Kina av KI-roboter mer sannsynlig føre til lavere reallønn og enda større arbeidsledighet.
Det kinesiske regimet oppfordrer innbyggerne å kjøpe humanoide roboter (menneskelignende roboter) til <a href="https://www.scmp.com/economy/china-economy/article/3319103/china-bets-bots-humanoid-robot-sales-seen-gearing-adoption-push-very-likely">hjemmene</a>. Beijing planlegger å ta i bruk 10.000 intelligente humanoide roboter innen 2027, i tillegg til en industriklynge verdt omtrent 14 milliarder dollar. Bare i år planlegger Agibot å levere 6500 humanoide roboter, og UBTech planlegger å produsere opptil 1300.
Regimet subsidierer utviklingen av innenlandske roboter og vurderer økonomiske insentiver for sluttbrukere for å fremme utbredt bruk av dem senere i år. Robotene vil samle inn data gjennom samspillet med mennesker, og dataene vil bli sendt tilbake til robotprodusentene for forskning og utvikling.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Historier som lærer deg å sette pris på kunst</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/guidorenibeatrcecencianders-224759715-1885-1130x664.webp" alt="Vi antar at det er Ginevra Cantofoli som har malt portrettet av Beatrice Cenci. Maleriet befinner seg i Galleria Barberini i Roma. Foto: Offentlig domene" />
&nbsp;
<h3>Utenriksdepartementet fordømmer trakasseringskampanjen mot Shen Yun og oppfordrer til beskyttelse</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/id5806467-EpochImages-7398136224_2-1130x664.jpg" alt="Utenriksdepartementet i Washington 27. juli 2023. Foto: Madalina Vasiliu/The Epoch Times" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { width: 150px; height: auto; max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ display: block; /* Hindrer inline problemer */ margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ }
 @media screen and (max-width: 600px) { .les-mer-bilde { width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ } } </style>
Kinas roboter vinner konkurranser og oppnår teknologiske nyvinninger. Den 20. juli brukte Kinas Booster Robotics' T1 humanoide roboter autonom KI-teknologi for å vinne <a href="https://www.youtube.com/watch?v=3Gyx-zT4gog">RoboCup</a>-fotballturneringen i Brasil. En av de nyeste UBTech-robotene, Walker S2, <a href="https://www.livescience.com/technology/robotics/china-launches-worlds-first-robot-that-can-run-by-itself-24-7-watch-it-change-its-own-batteries-in-unsettling-new-footage">skifter egne batterier</a>, slik at den kan kjøre 24/7, uten menneskelig innblanding.
I juni ble humanoide roboter i Kina satt opp mot hverandre i <a href="https://www.livescience.com/technology/robotics/china-pits-rival-humanoids-against-each-other-in-worlds-first-robot-boxing-tournament">kickboksingkamper</a>. Dette er banebrytende og tyder på at Kinas robotikk mer enn holder tritt med den teknologiske utviklingen i USA. Kinas utvikling av robotkoordinert konkurranse og kampsport kan bidra til utvikling av store robot- og dronearméer som utvider Kinas grenser, blant annet i Taiwan, Sør-Kinahavet og mot India i Himalaya. Som krigen i Ukraina har vist, blir territorium tapt og vunnet gjennom de mest teknologisk avanserte dronene. Roboter er neste trinn.
Noen av USAs selskaper kan muliggjøre Kinas robotikk- og KI-kapasitet gjennom joint ventures (fellesforetak). <a href="https://finance.yahoo.com/news/richtech-robotics-secures-4m-ai-041431589.html">Richtech Robotics</a>, et børsnotert selskap med hovedkontor i Las Vegas, har angivelig dannet et joint venture med et kinesisk selskap og kunngjorde 1. juli en salgsavtale på over 4 millioner dollar. Avtalen omfatter tre typer KI-roboter, inkludert de som spesialiserer seg på å tilberede drikkevarer, arbeide i restauranter og levere pakker. Richtech har også tatt i bruk mer enn 400 «robotløsninger» i USA.
I likhet med <a href="https://nypost.com/2024/09/25/business/us-official-warns-of-potential-dangers-of-chinese-tech-in-cars/">autonome teknologier,</a> som førerløse kjøretøy, der USAs myndigheter har advart om hacking-risiko fra Kina, kan roboter i USA potensielt bli hacket og brukt til ondsinnede formål, inkludert overvåking, trakassering, sabotasje eller attentater. I ekstreme scenarier kan hacket teknologi aktiveres samtidig fra utlandet.
Selv om bruk av hackede roboter til ondsinnede formål kan høres helt usannsynlig ut, har KKP allerede plantet <a href="https://www.justice.gov/archives/opa/pr/us-government-disrupts-botnet-peoples-republic-china-used-conceal-hacking-critical">skadelig programvare</a> i kritisk infrastruktur i USA, som energi- og vannsystemer, for å forårsake funksjonssvikt i tilfelle krig. Israels etterretningstjeneste gjennomførte <a href="https://www.nytimes.com/2021/09/18/world/middleeast/iran-nuclear-fakhrizadeh-assassination-israel.html">et drap</a> med robot på Irans fremste atomforsker i 2020. Roboten var KI-styrt og utstyrt med et fjernstyrt 7,62 mm snikskyttergevær, skjult under byggematerialer på et lasteplan. Våpenet kunne avfyre 600 skudd i minuttet.
USA må være forberedt på det verste fra det kinesiske regimet i tilfelle det bryter ut krig. Dette inkluderer forutsigelse av nye trusselvektorer og innovative angrep fra Kina, inkludert angrep som KI-aktiverte roboter kan utføre. Denne teknologien blir allerede utnyttet av KKP i modne former for industrielle formål. Kinas militære robotikk kan være mer avansert enn vi vet. Sammen kan Kinas robotikk og KI-kapasitet eksponentielt øke KKP sin økonomiske og militære makt, samtidig som livskvaliteten for oss alle reduseres.
Synspunktene i denne artikkelen er forfatterens meninger og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

Med nesten 280.000 industrielle robot-installasjoner i flere fabrikker i Kina har de langt flere enn noen andre land. Ifølge Kinas statskontrollerte medier produserte landet nesten dobbelt så mange industriroboter i 2024. Mange av Kinas roboter har «innebygd KI».
Når det gjelder bruk av industriroboter, ligger Japan på andreplass etter Kina, med færre enn 50.000 installasjoner. USA er på 

Kinas KI-roboter er en fare for oss alle

<h3>Den nye ondskapens allianse, ledet av Kina, Russland, Iran og Nord-Korea, i den rekkefølgen, har lenge samarbeidet mot demokratiet. Mens Iran og Russland drepte mennesker i Israel og Ukraina, forbereder regimet i Beijing seg på å gjøre det samme i Taiwan.</h3>
Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) ønsker at Iran og Russland skal lykkes. Suksessen deres vil være en lekse for verdens demokratier og bane vei for Folkets frigjøringshærs kryssing av Taiwan-stredet.
For å oppnå dette og andre lignende mål har Kina og Iran tette militære, <a href="https://www.cnn.com/2025/06/16/china/china-role-israel-iran-attack-intl-hnk">diplomatiske</a> og økonomiske bånd. KKP støtter Iran fremfor Israel ved konsekvent å gi Israel skylden for konflikten, selv om det var Iran som startet den ved å bevæpne og trene de stridende gruppene før siste angrep på Israel begynte den 7. oktober 2023. Det var det verste terrorangrepet i Israels historie. KKP unnlot å legge skylden på Hamas-terroristenes sponsorer i Teheran. <a href="https://www.jns.org/chinas-role-in-the-iranian-missile-crisis/">Militært</a> sett forsyner regimet i Beijing Iran med de komponentene som er nødvendige for å bygge missiler og droner.
Nå som Israel er i ferd med å få overtaket, krever KKP plutselig høylydt «deeskalering». Dette er usannsynlig før Irans atomprogram er fullstendig demontert. Det kan kreve Irans «ubetingede overgivelse», slik president Donald Trump har krevd, eller et regimeskifte, slik Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, har foreslått.
At KKP ikke gjorde mer for Iran, som å sende inn tropper, er et bevis på svakheten i denne alliansen. USA og Storbritannia har sendt militært utstyr, inkludert marinefartøy og jagerfly, samt personell som trengs for å forsvare Israel mot rakettangrep. I stedet sender KKP ut ord som har liten nytte i krig. De felles iranske, kinesiske og russiske <a href="https://www.cnn.com/2025/03/10/asia/iran-china-russia-joint-navy-drills-intl-hnk/index.html">marineøvelsene</a> i mars er glemt i Moskva og Beijing, fordi begge hovedstedene vender nå blikket bort fra en partner i nød.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/eu-foreslar-en-ny-strategi-for-a-bremse-strommen-av-billige-nettvarer-fra-kina" target="_blank" rel="noopener">
<h3>EU foreslår en ny strategi for å bremse strømmen av billige nettvarer fra Kina</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5704970-temu-LS-1080x664.jpeg" 
 alt="En mobiltelefon viser appen til netthandelsplattformen Temu i Shenzhen i Guangdong-provinsen i Kina. 28. oktober 2022. Foto: CFOTO/Future Publishing via Getty Images." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/populaere-matoljer-og-oksidasjon-del-4" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Populære matoljer og oksidasjon (del 4)</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5324512-shutterstock_535084495cooking-oil-ranking-oxidation-1130x664.webp" 
 alt="Foto: Alexander Prokopenko/Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
I <a href="https://www.wsj.com/business/energy-oil/if-irans-oil-is-cut-off-china-will-pay-the-price-95b9c7e1">økonomisk</a> forstand tjener KKP godt på Irans status som internasjonal paria. Beijing har gått denne lukrative veien før, blant annet med Russland, Burma (Myanmar), Venezuela og Nord-Korea, som alle er tvunget av vestlige sanksjoner til å selge olje til Kina med rabatt. Nesten ingen andre enn små, kinesiske «teapot»-raffinerier vil nå kjøpe sanksjonert iransk olje. Kinas store, statseide oljeselskaper unngår å kjøpe av frykt for å bli utestengt fra det globale finanssystemet.
Oljen fraktes på skygge-tankskip med transponderne slått av. Den selges med rabatter på mellom 2 og 11 dollar per fat i forhold til Oman Export Blend av samme kvalitet. Med 1,7 millioner fat iransk oljeeksport per dag, hvorav 90 prosent går til Kina, utgjør dette en besparelse på hele 6 milliarder dollar per år for Kina. Det kinesiske regimet betaler for oljen i yuan, som deretter må returneres til Kina i bytte mot kinesiske eksportvarer. Det er en vinn-vinn-situasjon for Beijing og KKP, men ikke for Iran. Noen iranske analytikere anser forholdet som en form for nykolonialisme. Det er nærmere neoimperialisme.
Kinas totale eksport til Iran er <a href="https://oec.world/en/profile/bilateral-country/chn/partner/irn">10 milliarder dollar</a>, mens Iran eksporterer for nesten 4,6 milliarder dollar tilbake til Kina (ikke inkludert skygge-oljeeksporten). Handelsoverskuddet til Kinas fordel er på over 5 milliarder dollar. Det er 5 milliarder dollar i tapte arbeidsplasser for det desperate iranske folket. Kinas viktigste importvarer fra Iran, i tillegg til olje, er etylenpolymerer, jernmalm og raffinert kobber.
Når Kinas økonomi bremser opp, inkludert i bygg- og forbrukssektoren, vil behovet for disse importvarene avta. I tillegg er det mange andre leverandører rundt om i verden. Dette setter de iranske mullahene i en vanskelig situasjon. De har få venner, lite penger og våpnene deres ble ødelagt av israelske luftangrep.
Alliansen skaper så mye global forvirring, vold og frykt at mange isolasjonister i USA, Europa og Japan helst vil se dem slåss mot hverandre enn å bli involverte. At Israel, Taiwan og Ukraina er demokratiske land, utgjør et etisk dilemma for de som ønsker å la dem stå ute i kulden. Å sitte på sidelinjen har også andre moralske risikoer.
Hvis allianse-maktene vinner over Israel, kan de for eksempel i fremtiden bruke sine erobringer mot USA og de arabiske allierte, inkludert Saudi-Arabia. Det ville ødelegge oppfatningen av styrke som hjelper USA å beholde sin dominerende stilling i verden. Det ville øke bensinprisen i USA og skade deres økonomiske vekst. Ved å styrke en av alliansene ved å gi etter, styrker de andre. Mens de blir sterkere, blir USA svakere. Det motsatte er sant og å foretrekke. Å styrke USAs allierte forbedrer USAs nasjonale sikkerhet.
Synspunktene i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

Bryte forbindelsen mellom Kina og Iran for å svekke de nye alliansene.

Den nye ondskapens allianse, ledet av Kina, Russland, Iran og Nord-Korea, i den rekkefølgen, har lenge samarbeidet mot demokratiet. Mens Iran og Russland drepte mennesker i Israel og Ukraina, forbereder regimet i Beijing seg på å gjøre det samme i Taiwan.

Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) ønsker at Iran og Russland skal lykkes. Suksessen deres vil være en lekse for verdens demokratier 

Å slå Iran er å slå KKP

<h3>I 2024 <a href="https://newhouse.house.gov/sites/evo-subsites/newhouse.house.gov/files/evo-media-document/Central-Washington-Fentanyl-Task-Force-Report.pdf">beslagla</a> det amerikanske narkotikabyrået nok fentanyl til å kunne drepe hver eneste amerikaner. Trump-administrasjonen tar tyren ved hornene.</h3>
Administrasjonen har erklært narkotikakarteller og gjenger i Mexico og Venezuela for å være «terrororganisasjoner», Central Intelligence Agency (CIA) flyr MQ-9 Reaper-droner over Mexico, og det lekkes etterretning til mediene om hvordan kinesiske statsborgere opererer som hvitvaskere av kartellpenger i USA.
Dette kommer i tillegg til de 10 prosent ekstra tollsatsene som president Donald Trump innførte mot Kina på grunn av fentanylsaken, og de 25 prosent tollsatsene som truer Canada og Mexico på grunn av deres fentanyl- og grensesikkerhetsproblemer.
Reaper-dronene overvåker for tiden karteller og fentanyllaboratorier. Overvåkingen leveres til den meksikanske regjeringen, som snart bør iverksette definitive tiltak mot kartellene. Hvis Mexico mislykkes med dette, har Washington offisielt utpekt kartellene som terrororganisasjoner, noe som gjør dem til fritt vilt.
CIA kan nå gjøre mot kartellene det samme som de gjorde mot terrorister i Pakistan og Afghanistan - ta dem ut med presisjonsdroneangrep. <a href="«https://www.af.mil/About-Us/Fact-Sheets/Display/Article/104470/mq-9-reaper/»">Reapers</a> kan bevæpnes med laserstyrte missiler og bomber, inkludert Guided Bomb Unit-12 Paveway II og Air-to-Ground Missile-114 Hellfire. Det amerikanske luftforsvaret beskriver Hellfire-missilet som et missil med «høy treffsikkerhet, lav kollateral skade, panservern og personvern». Det høres ut som det perfekte verktøyet for jobben.
Trump-administrasjonen utpekte fiendene i den nye krigen mot narkotika i presidentordren av 20. januar, der de ble utpekte som terrororganisasjoner. Navnene ble offentliggjorte i Federal Register den 20. februar, og omfatter kartellene Sinaloa og Jalisco New Generation i Mexico, Tren de Aragua i Venezuela og Mara Salvatrucha (MS-13) i El Salvador.
Mexicos president Claudia Sheinbaum er motstander av utpekingen, noe som er talende. Ifølge The Wall Street Journal: «En rekke bedrifter på begge sider av USAs sørlige grense er bekymret for at de kan bli rammet av utpekingene, gitt integrasjonen mellom USAs og Mexicos økonomier og tilstedeværelsen av organisert kriminalitet på alle nivåer i det meksikanske samfunnet.»
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/konsekvensene-av-a-sitte-for-mye-eksperten-forklarer" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Konsekvensene av å sitte for mye. Eksperten forklarer</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/sitta-115453776-5980467-11556659-8239668-1130x664.webp" 
 alt="En mann sitter foran to dataskjermer" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/atte-helseeffekter-ved-a-drikke-sitron-og-honningvann-om-morgenen" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Åtte helseeffekter ved å drikke sitron- og honningvann om morgenen</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/heather-barnes-CNDiESvWfrk-unsplash1-112656463-7512190-11276188-8337630-1130x664.webp" 
 alt="Når du drikker lunkent sitron- og honngingvann på fastende mage hver morgen i minst 30 dager, kan du få en rekke positive helseeffekter. Foto: Heather Barnes" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Dette viser bare at utpekingene kom for sent. USA burde aldri ha latt den organiserte kriminaliteten komme så langt ut av kontroll at landets banker, transportselskaper og landbruksselskaper tilsynelatende i det minste delvis står i et avhengighetsforhold til den organiserte kriminaliteten.
Trump gikk lenger og beskyldte offentlig den meksikanske regjeringen for en «utålelig allianse» med kartellene, som han har lovet å «føre krig» mot.
Terroriststemplingen øker innsatsen ikke bare overfor meksikanske myndigheter, men også overfor alle banker som er involverte i kartellene, inkludert de i Kina. Amerikanske etterretningsbyråer begynner også å legge press på Kinas undergrunnsfinansiører og produsenter av fentanylprekursorer ved å avsløre hvordan de hvitvasker pengene sine.
En enkelt amerikansk etterforskning av Sinaloakartellet i fjor førte til funn av 50 millioner dollar i hvitvaskede penger og 24 tiltaler. Dette er toppen av et isfjell på hele 750 milliarder dollar i årlige hvitvaskede narkotikapenger på verdensbasis, som for en stor del angivelig formidles av kinesiske statsborgere.
Ifølge The Journals kilder er det noen få slike hvitvaskere i USA som tar imot de skitne fentanylpengene fra kartellene, selger dem til andre kinesiske statsborgere som investerer dem i amerikansk eiendom, gambler med pengene eller betaler dem i skolepenger, i bytte mot yuan-betalinger til hvitvaskerne i Kina. Mye av dette går gjennom banker som Beijing fører tilsyn med, selv om det hjelper kinesiske statsborgere med å unndra seg Beijings kapitalkontroll.
Hvitvaskerne får en provisjon på 1 til 2 prosent fra begge sider av transaksjonen. Resten betales vanligvis til kinesiske eksportører, som sender produkter (inkludert fentanylprekursorer) til kartellene, og på den måten lukkes kretsløpet. Produktene kan også være lovlig eksportert til Mexico, noe som gir hvitvaskerne meksikanske pesos som deretter kan gis til kartellene. Provisjonen kartellene tar for denne tjenesten, er langt billigere enn de tidligere colombianske hvitvaskerne, som tok så mye som 10 prosent for å veksle colombianske pesos på svartebørsen.
Trump-administrasjonens tøffere holdning mot den dødelige fentanylhandelen og Kinas hvitvasking av penger er en velkommen endring som burde ha skjedd for mange år siden. Med mer enn 80 000 amerikanske dødsfall som følge av syntetiske opioider hvert år, kan ikke USA lenger sitte på hendene og vente på at mannen med ljåen skal slå til igjen. Vi foretrekker MQ-9.
Synspunktene som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

I 2024 beslagla det amerikanske narkotikabyrået nok fentanyl til å kunne drepe hver eneste amerikaner. Trump-administrasjonen tar tyren ved hornene.

Administrasjonen har erklært narkotikakarteller og gjenger i Mexico og Venezuela for å være «terrororganisasjoner», Central Intelligence Agency (CIA) flyr MQ-9 Reaper-droner over Mexico, og det lekkes etterretning til mediene om hvordan kinesi

Mening: Den nye krigen mot ulovlige rusmidler har begynt

<h3>Gisseltaking utført av useriøse stater og terrorister fra Iran, Kina, Russland, Venezuela og flere afrikanske land øker i omfang. Dette skyldes at lukrative gissel-forhandlinger har gitt useriøse regimer bestikkelser opptil 1,2 milliarder dollar eller at frigjøring av titalls voldsforbrytere er blitt byttet mot ett eneste gissel.</h3>
Selv om hvert gissels liv er viktig, er det å inngå slike avtaler en skjødesløs og uklok pengebruk.  Det gjør problemet verre i fremtiden.
I stedet bør USA og de allierte bruke president Donald Trumps «<a href="https://www.wsj.com/world/iran-releases-italian-journalist-cecilia-sala-3dee4fb1">maksimalt press</a>»-politikk, ikke bare på Iran, men også på andre useriøse stater og terrorister over hele verden. Hvis dette krever flere droneangrep mot terrorister og økte militærutgifter fra USA og allierte, så får det være så.
Alternativet er at demokratiene fortsetter å være ofre fordi velgerne legger press på ledere til å betale urimelige store summer løsepenger for dagens gissel. Terrorister og diktatorer er ikke under et velgerpress, så de har en fordel i dette dødelige spillet.
Gisseldramaet i Israel er i øyeblikket det verste på verdensbasis, men kidnapping-taktikken sprer seg til andre steder. Dette medfører ny risiko for internasjonal forretningsvirksomhet, turisme og den frie pressen. For vestlige er utbruddet av global kidnapping spesielt risikabelt for reisende til de vanlig mistenkte landene, som Kina, Russland, Iran og Nord-Korea, men også til land som <a href="https://www.wsj.com/world/americas/venezuelan-regime-hunts-for-foreign-hostages-to-pressure-its-rivals-29ef997b">Venezuela</a>, <a href="https://www.wsj.com/finance/commodities-futures/global-minings-dangerous-new-reality-guns-hostages-arrests-63868366">Mali, Etiopia og Tanzania</a>.
Hvordan man skal håndtere gisselsituasjoner er kontroversielt. På den ene siden presser offentligheten forståelig nok demokratiske regjeringer til å redde gisler. På den andre siden krever strategiske hensyn at vi ikke gir etter for terroristenes krav. Av to grunner vet Israel mer enn de fleste om hvilke avveininger dette innebærer.
I begynnelsen av 2011 byttet Israel 1000 palestinske fanger mot en eneste israelsk soldat. Blant de løslatte palestinerne var et titall terrorister, deriblant en fra Hamas ved navn <a href="https://apnews.com/article/israel-palestinians-hamas-war-sinwar-leader-2963dbc6e8ef040a00e588488cba33e7">Yahyah Sinwar</a>. Han sto senere bak massakren den 7. oktober 2023 der mer enn 1200 mennesker ble drept. Under det samme angrepet tok terrorgruppen Hamas 251 gisler.
Israel har lært leksen og gjør nå alt de kan for ikke å gi etter for terroristenes krav. Israelske ledere vet altfor godt at å gi etter bare utsetter problemet til et større problem i fremtiden. Irans sponsing av regional terrorisme og streben etter atomvåpen gjør denne fremtidige risikoen langt farligere enn angrepet den 7. oktober. Hvis vi ikke tar grep om gisseltakingen fra starten av, vil vi snart ikke ha med ett, to eller 251 gisler å gjøre, men med hele byer som holdes som gisler av atom-terrorister.
For det andre var hendelsen den 7. oktober ikke bare et resultat av Israels gissel-frigjøring i 2011. USA bærer også en del av skylden. I 1973 vedtok Nixon-administrasjonen med rette en politikk mot <a href="https://www.chathamhouse.org/2022/01/we-do-not-negotiate-terrorists-why">å forhandle med terrorister</a>. Men denne politikken ble ofte ignorert, særlig når det gjaldt terrorregimer.
Det kanskje verste bruddet på denne politikken skjedde i september 2023, bare en måned før massakren den 7. oktober. USA gikk med på å gi 6 milliarder dollar til Iran i bytte mot fem amerikanere som ble holdt som gisler der. Det blir 1,2 milliarder dollar per gissel, et massivt pengebeløp for useriøse regimer og terrorister rundt om i verden slik at de kan begå enda flere kidnappinger og urettmessige frihetsberøvelser av amerikanere.
Spanske, franske og tyske borgere er av lignende grunner også sårbare. De har ingen politikk mot å forhandle med terrorister. De går ofte med på krav om løsepenger verdt millioner av dollar. Det gjør europeiske reisende enda mer utsatte.
Nå er gisseltaking et vanlig virkemiddel, ikke bare for terrorister og kriminelle, men også i utenrikspolitikken til useriøse regimer i Kina, Russland, <a href="https://www.wsj.com/world/iran-releases-italian-journalist-cecilia-sala-3dee4fb1">Iran</a> og <a href="https://www.wsj.com/world/americas/venezuelan-regime-hunts-for-foreign-hostages-to-pressure-its-rivals-29ef997b">Venezuela</a>. Gjennom urettmessige fengslinger fraskriver de seg ethvert krav på å være legitime stater og plasserer seg i stedet i kategorien <a href="https://www.jpolrisk.com/the-chinese-communist-party-operates-as-a-foreign-terrorist-organization-per-8-u-s-c-%C2%A7-1189/">terroriststater.</a> Beijing arresterte kanadierne <a href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-58690974">Michael Spavor og Michael Kovrig</a> i 2018 for å få løslatt Huaweis finansdirektør. Moskva arresterte basketballstjernen <a href="https://www.foxnews.com/world/russian-arms-dealer-viktor-bout-who-traded-brittney-griner-selling-weapons-iran-backed-houthis">Brittney Griner</a> i 2022 og journalisten <a href="https://www.npr.org/2024/08/01/nx-s1-5060041/us-russia-prisoner-swap-evan-gershkovich">Evan Gershkovich</a> i 2023.
Det ble inngått avtaler som fikk ulike russiske kriminelle løslatt, inkludert en påstått snikmorder, våpenhandler, hacker, spion og tyver som hadde stjålet hundrevis av millioner dollar. Med andre ord står verdens farligste, utenlandske kriminelle fritt til å bryte loven i våre demokratier, fordi diktatorer alltid kan kidnappe noen for å få sine kriminelle løslatt.
USA og allierte bør vedta lover som krever automatisk strengere konsekvenser, for eksempel sanksjoner og tollsatser, for land som engasjerer seg i gisseltaking og andre former for kriminell atferd. Terrorister og andre gisseltakere bør aldri nyte godt av forhandlinger og løsepenger. Militære operasjoner for å frigjøre gisler bør nesten alltid være det foretrukne alternativet fremfor løsepenger.
Vi bør gjøre alt vi kan for aldri å gi etter for terroristenes krav, inkludert kriminelle regimer i useriøse stater. Det stimulerer bare til mer gisseltaking i fremtiden. Det innebærer en risiko for gislene, men det er dessverre prisen vi må betale for å forhindre at mange flere blir kidnappet i fremtiden.
Synspunktene som kommer til uttrykk i denne artikkelen, er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

Verden trenger å ta opp en gammel regel: Man forhandler ikke med terrorister

Gisseltaking utført av useriøse stater og terrorister fra Iran, Kina, Russland, Venezuela og flere afrikanske land øker i omfang. Dette skyldes at lukrative gissel-forhandlinger har gitt useriøse regimer bestikkelser opptil 1,2 milliarder dollar eller at frigjøring av titalls voldsforbrytere er blitt byttet mot ett eneste gissel.
Selv om hvert gissels liv er viktig, er det å inngå slike av

Kommentar: Fra Kina til Venezuela - Global kidnapping på fremmarsj

<h3>Kina sa at USA «leker med ilden» etter at Washington nylig <a href="https://apnews.com/article/china-taiwan-us-military-arms-sales-89a657717d0ef2d0565726d141a530a3">annonserte</a> 866 millioner dollar i forsvarshjelp til Taiwan, inkludert taktiske radiosystemer og feste for våpen.</h3>
Beijings underforståtte trussel fra 22. desember er et forsøk på å hindre slik hjelp. Men den amerikanske bistanden gjør Beijings planer om en invasjon av Taiwan desto vanskeligere. Bistanden vil snarere avskrekke regimet i Beijing enn å «provosere» det, slik det kinesiske kommunistpartiet (KKP) gjerne vil ha oss til å tro. KKPs trussel om «ild» er det spillteoretikere kaller «cheap talk».
I et forsøk på å gi mer kraft til trusselen, pløyer regimet stadig mer av det kinesiske folkets hardt opptjente skattepenger inn i en militær katastrofe som allerede på planleggingsstadiet gjør livet vanskeligere for dem. USAs og EUs tollsatser, sanksjoner og eksportkontroller begrenser Kinas økonomi og sysselsettingsmuligheter. De er et direkte svar på regimets planer om å invadere Taiwan, samt andre lignende aggresjoner.
Hvis en slik invasjon noen gang finner sted, vil de økonomiske mottiltakene gå på høygir. Kinesisk eksport til USA, Europa og Japan - verdens største økonomier i tillegg til Kina - kan nesten helt tørke inn.
Hvor skulle denne eksporten gå?
Hvem skulle Kinas eksportorienterte fabrikker da produsere for?
De to hovedalternativene er 1) det Beijing kaller «det globale sør» og det som tidligere ble kalt «den tredje verden» eller «utviklingsland», og 2) produksjon for innenlandske forbrukere i Kina selv.
Kan Kina opprettholde sine forsvarsutgifter hvis landet gjør om sin nåværende eksportøkonomi til en økonomi som fokuserer på innenlandske forbrukere og eksport til det globale sør?
Det vil helt sikkert medføre betydelige transaksjonskostnader, ettersom disse fattigere forbrukerne har en tendens til å kjøpe mindre luksuriøse varer enn vi gjør i Vesten. Den gjennomsnittlige disponible inntekten per innbygger i Kina er <a href="https://www.stats.gov.cn/english/PressRelease/202402/t20240201_1947120.html">39 218</a> yuan, ifølge regimet. Det er mindre enn 5 400 dollar per måned, rundt 60 000,- norske kroner. Det reelle tallet er sannsynligvis lavere, og medianen er enda lavere. Kinas månedlige <a href="https://www.china-briefing.com/news/minimum-wages-china/">minstelønn</a> er kanskje en bedre indikator på hvordan de fattige i Kina faktisk lever. Den varierer fra provins til provins, men ligger mellom 2410 kroner i Xinjiang og 4225 kroner i Shanghai.
Å tvinge den kinesiske økonomien til å omstille seg til relativt fattigere forbrukere vil medføre store kostnader - enten må kinesiskproduserte luksusvarer for eksport selges til relativt fattige arbeidere til en brøkdel av prisen, eller så må fabrikker som produserer luksusvarer, omstilles til å produsere enklere varer billigere, eller mest sannsynlig litt av begge deler. Kinas BNP ville oppleve negativ realvekst, og regimets skatteinntekter ville lide. Reallønningene vil sannsynligvis gå ned, noe som vil øke den sosiale instabiliteten. For å bøte på dette vil regimet måtte øke de sosiale utgiftene, noe som vil redusere inntektene som er tilgjengelige til militære utgifter.
&nbsp;
Ifølge International Institute for Strategic Studies er de kinesiske militærutgiftene for tiden så høye som <a href="https://chinapower.csis.org/military-spending/"> 319 milliarder dollar</a> årlig. Dette budsjettet kommer fra statlige skatter på <a href="https://chinapower.csis.org/making-sense-of-chinas-government-budget/">10,24 billioner yuan</a> (1,4 billioner dollar). Disse skattene er i sin tur avhengig av Kinas BNP på <a href="https://www.statista.com/statistics/263770/gross-domestic-product-gdp-of-china/"> 18,3 billioner dollar</a>. Et lavere kinesisk BNP betyr mindre skatteinntekter, mindre militærutgifter og dermed lavere sannsynlighet for krig.
Det er derfor fornuftig å rette skytset mot Kinas BNP hvis verden ønsker å bevare freden. Vi bør ikke bare bruke toll, sanksjoner og eksportkontroll som svar på regimets urettferdige handelspraksis. Målet med disse økonomiske mottiltakene bør være å tvinge Kina til negativ økonomisk vekst inntil landet begynner å følge de internasjonale reglene som USA var med på å grunnlegge etter andre verdenskrig.
Budskapet til det kinesiske folket bør være at vi ønsker å støtte dem i deres økonomiske utvikling, men ikke hvis denne utviklingen resulterer i den typen trusler fra KKP som nå er vanlige mot Taiwan og andre naboland til Kina. For å komme ut av KKPs felle må det kinesiske folket i det minste ta kontroll over sin egen fremtid og tvinge regimet til å avslutte sin aggresjon mot utlandet.
Dette kan kreve en kinesisk Gorbatsjov som kan styre Kinas statsskip bort fra en katastrofal kollisjon med Vesten. Dette kan oppmuntres gjennom mer ikke-voldelige protester fra folket selv, både i og utenfor Kina. Ideelt sett bør disse protestene ha en form som gjør at demonstrantene selv slipper straff.
Bevegelsen mot et kinesisk markedsdemokrati trenger ikke flere martyrer. På denne måten kan elitene i Kina og et stort antall vanlige mennesker styre landet i retning av demokratisering og markedsreformer med minimale egne ofre.
<a href="https://global.tuidang.org/">Mer enn 440 millioner</a> kinesere har allerede tatt avstand fra enhver tilknytning til KKP, ifølge Global Service Center for Quitting the Chinese Communist Party, en frivillig organisasjon som hjelper enkeltpersoner med å melde seg ut av partiet og overvåker antallet slike utmeldinger. Det er bemerkelsesverdige 31 prosent av Kinas befolkning. Disse menneskene, som til sammen er mer enn fire ganger så mange som i KKP, kan utgjøre verdens største politiske parti. De leder Kina mot demokratisering og markedsreformer som vil utløse den typen entusiastisk økonomisk åpning fra Vestens side som vil gi de beste resultatene for det kinesiske folkets lommebok og friheter.
Hvis Kina kan bevise sine gode intensjoner overfor Vesten ved å bli et markedsdemokrati, vil Vesten nesten helt sikkert bevise sine gode intensjoner overfor Kina gjennom økonomisk åpning.
Synspunktene som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

Kina sa at USA «leker med ilden» etter at Washington nylig annonserte 866 millioner dollar i forsvarshjelp til Taiwan, inkludert taktiske radiosystemer og feste for våpen.
Beijings underforståtte trussel fra 22. desember er et forsøk på å hindre slik hjelp. Men den amerikanske bistanden gjør Beijings planer om en invasjon av Taiwan desto vanskeligere. Bistanden vil snarere avskrekke regim

Mening: Angrip Kinas økonomi for å forhindre invasjon av Taiwan

<h3>De opprørske «pro-Palestina-<a href="https://www.wsj.com/us-news/education/columbia-university-protesters-detained-nypd-904b75bd">protestene</a>» den 18. april ved det prestisjetunge Columbia universitet har skapt internasjonal medieoppmerksomhet.</h3>
Studenter er villige til å ofre egen frihet ved å bli arrestert og skolegangen ved å bli suspendert fra universitetet for noe de, og mange liberale av alle slag, tror helhjertet på. At de til syvende og sist er på villspor, betyr ikke at de ikke har noen gode poeng. Det viktigste er at det er <a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/protect-the-innocent-5509286">for mange</a> sivile tap i Gaza. Så lenge bomber dreper sivile et sted i verden, vil det med rette finnes protester. Hvert dødsfall er en tragedie for en person, en familie og til syvende og sist for oss alle.
Dette rettferdiggjør på ingen måte voldelig og <a href="https://www.nytimes.com/2024/04/20/nyregion/arrested-columbia-students-suspended.html">antisemittisk</a> retorikk, sammen med lovstridende protester som tiltrekker seg voldelige utenforstående og får andre studenter på campus til å føle seg utrygge. Noen av demonstrantene på og rundt universitetet ropte: "Leve intifadaen", "Fra elven til havet", "Revolusjon for seier" og "Med alle nødvendige midler". Alt dette er uakseptabelt med tanke på de millioner av mennesker som har dødd under slike paroler.
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=HrQg7UvlBuc">En video</a> av protestene og <a href="https://www.nydailynews.com/2024/04/19/students-at-columbia-university-continue-pro-palestinian-demonstration-day-after-mass-arrests/">113</a> påfølgende <a href="https://www.ft.com/content/39729993-58d3-45bf-a2ed-1559fb1d1c99">arrestasjoner</a>, hovedsakelig for brudd på universitetets regler, viser at demonstrantene tilsynelatende brøt loven ved å sette opp <a href="https://www.nytimes.com/2024/04/19/nyregion/columbia-campus-protest-gaza-war.html">telt</a> den 17. april for så å nekte å pakke sammen da universitetet bad dem om å forlate området. I følge <a href="https://www.thenation.com/article/activism/columbia-university-gaza-solidarity-encampment-cuad-palestine-protest/">The Nation</a> hoppet hundrevis av rasende studenter og tilskuere ... over gjerdet rundt gressplenen på West Butler for å gjenoppta okkupasjonen.
Mainstream-media på begge sider har en tendens til å dekke protestene med utvalgte fakta, noe som gir et skjevt bilde hos følgerne. Flere av mainstream-medier fremstiller protestene som muslimske versus jødiske studenter. Dette er ikke tilfelle. Det er jøder og muslimer på begge sider av saken, noe demonstrantene er de første til å påpeke.
Så hva skiller egentlig demonstrantene fra motdemonstrantene? Til syvende og sist er det støtte eller ikke støtte til staten Israels rett til å eksistere som en jødisk stat. Gitt den pågående krigen mot Israel av Iran og deres medsammensvorne, Hamas som nekter å løslate gisler (som burde være en forutsetning for samtaler), demonstrantenes krav om våpenhvile og adskillelse fra Israel, til tross for historiske anti-jødiske angrep og Israel som den eneste jødiske staten i verden, gagner egentlig demonstrantene målene til Iran, Hamas og kulturell konformitet - ikke fred og mangfold.
Å la disse antisemittiske aktørene utøve pågående vold mot Israel og deretter si at Israel ikke kan forsvare seg selv ved å forsøke å få gislene tilbake, også med makt, er å nekte Israels rett til selvforsvar, som, gitt den konstante trommen av antisemittisk vold gjennom historien og helt frem til i dag, er landets rett til å eksistere. Å nekte den eneste jødiske staten i verden retten til å eksistere er til syvende og sist antisemittisk. At noen jødiske, misforståtte studenter gjør dette ved Columbia universitet, betyr bare at internalisert antisemittisme eksisterer på høyt nivå av høyere utdanning.
Mange "pro-palestinske"-demonstranter tror feilaktig at Israel er en "bosetter-koloni-stat". De forstår ikke <a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/israels-right-to-exist-5514967">historien</a> om diskrimineringen av det jødiske folket i regionen, for eksempel mens de var under osmansk styre eller under de antijødiske opptøyene den <a href="https://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/History/haycraft1.pdf">1. mai 1921</a>, dengang under britisk styre. Dette startet den siste voldsspiralen, sett i et historisk perspektiv.
Palestinere og arabiske stater rundt Israel avviste FNs deling i 1947 og valgte i stedet den voldelige veien. Dette førte til Israels uavhengighet i 1948 og landets selvforsvars-krig, kjent som Israels uavhengighetskrig mot Egypt, Jordan, Libanon og Syria. Opptil 700.000 palestinere flyktet fra Israel i prosessen, som de kaller «Nakba». Demonstranter har en tendens til å fokusere på Nakba som årsak til den nåværende konflikten, men dette er en selektiv bruk av historien for å bevise poenget, ikke en objektiv forståelse av kilden til konflikten, som er regional antisemittisme som strekker seg nesten uavbrutt helt tilbake til romertiden.
Å kalle Israels selvforsvar den 7. oktober 2023 og andre slike gjentatte angrep opp gjennom årene for et "folkemord" er bakstreversk. Iran og deres medsammensvorne angriper jødiske sivile direkte med våpen, som er ment å drepe. Israels defensive svar er å angripe iransk militære, stedfortredere og terrorist-elementer. Det er for mange sivile tap forårsaket av de mer teknologisk, sofistikerte, israelske våpnene. Men Israel ville ikke eksistert uten disse våpnene, som nesten utelukkende brukes i selvforsvar.
Innrapportering om antall døde fra Hamas sitt «helsedepartement» er upålitelig og i alle fall ikke ekvivalent med folkemord, som ifølge FNs definisjon krever en stats intensjon om å ødelegge et helt folk. Dette er hva Iran og deres medsammensvorne gjør og hva demonstranter uvitende støtter når de bærer plakater som: «Fra elven til havet».
Columbia universitet liberaliserte nylig regelverket sitt for å imøtekomme protestene. Demonstrantene grep denne muligheten, men krevde imidlertid alt. Campusen på Manhattan er liten, så å slå opp <a href="https://www.newsbreak.com/manhattan-ny/3406422988070-columbia-university-protest">55 telt</a> på en sentral plass utelukker annen bruk, inkludert for eksempel protester som har et annet synspunkt og ståsted. Det er for eksempel en video av det som ser ut til å være demonstrantenes egne vakter som nekter Fox News-reportere tilgang til området.
Noen få hundre villedede demonstranter bør ikke få hindre pressefrihet, forårsake trafikk-kaos i gatene i New York City eller alene få bestemme universitetets politikk i et så viktig spørsmål som Israel-Palestina-konflikten. Det er andre meninger som fortjener å bli hørt, og det er akkurat dette administrasjonen ved Columbia universitetet prøver å sikre.
Arrestasjonene var det riktige valget for universitetet Columbia og høyere utdanning som helhet. De var for ytringsfrihet, ikke omvendt. La oss håpe det var nok til å bringe elevene til fornuft og tilbake til bøkene, der de helt klart hører hjemme.
Synspunkter uttrykt i denne artikkelen er forfatterens meninger og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til Epoch Times.

De opprørske «pro-Palestina-protestene» den 18. april ved det prestisjetunge Columbia universitet har skapt internasjonal medieoppmerksomhet.
Studenter er villige til å ofre egen frihet ved å bli arrestert og skolegangen ved å bli suspendert fra universitetet for noe de, og mange liberale av alle slag, tror helhjertet på. At de til syvende og sist er på villspor, betyr ikke at de ikke har

Mening: USA: Ungdom ved Columbia universitetet på villspor

<h3>Ikke et eneste kjøretøy ble solgt i Shanghai i april ifølge «Shanghai Automobile Sales Association» den <a href="https://www.wsj.com/articles/chinas-economic-distress-deepens-as-lockdowns-drag-on-11652703162?mod=hp_lead_pos2">16. mai.</a> Dette er et direkte resultat av nedstengninger der innbyggerne ikke lenger trenger bilene sine. De har ikke råd til dem uansett.</h3>
Ifølge «China’s National Bureau of Statistics» falt fabrikkproduksjon og forbruket i forrige måneden, og landets arbeidsledighet økte til 6,1 prosent. Forbruket sank med 11,1 prosent sammenlignet med april i fjor. Bilproduksjonen minket med 43,5 prosent. For kinesiske innbyggere mellom 16 og 24 år er arbeidsledigheten økt til 18,2 prosent.
Stella Yifan Xie ved «The Wall Street Journal» som dekket de siste dataene fra Kina, skrev at det er "ytterligere bevis på den økonomiske skaden utløst av landets strengeste pandemi-begrensningstiltak på mer enn to år.»
«The Financial Times’» <a href="https://www.ft.com/content/257acffd-909b-4c80-88e0-46961ef0e71d">Jonathan Moules</a> sa følgende: "Dagens data er en sterk påminnelse om de økonomiske skadene som har skjedd på grunn av Kinas nulltoleranse i forhold til coronaviruset. Tiltakene ble gjennomført ved nedstengninger av hele byer, massetesting og karantenesentre".
Regimets bestemmelse om å gjennomføre nedstengninger er politisk og har globale, økonomiske effekter. Ifølge Moules har den kinesiske lederen Xi Jinping "bekreftet sitt engasjement i forhold til politikken for å utrydde Covid i forkant av ønsket om en tredje maktperiode senere i år. Det forventes at dette har dype konsekvenser, ikke bare for Kina, men for de globale forsyningskjedene".
De katastrofale økonomiske effektene av "null-COVID"-strategien og det feilslåtte kinesiske helsesystemet for å bekjempe COVID effektivt setter kinesiske innbyggere under et enormt press.
Den siste modellen forutsier at <a href="https://www.ft.com/content/9b81b9f0-e13d-4b0a-8bdf-91c97c7d61e7">1,6 million</a> kinesere vil dø og 2,7 millioner vil bli satt i intensivomsorg i løpet av bare tre sommermåneder hvis nedstengningen blir fjernet. Dette ville øke antall behov for intensivsenger med 15 ganger.
Likevel ser det ut til fortsatt nedstengning, uten økte og forbedrede vaksinasjoner. Det vil bare bremse ned i stedet for å utrydde covid-smitte.
På grunn av mutasjon av coronaviruset til mer smittsomme, men mindre dødelige former, sa generalsekretær for WHO, Tedros Adhanom Ghebreyesus, nylig at Kinas "null-COVID"-strategi var uholdbar. Han etterlyste et skifte i tilnærmingen, men Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) <a href="https://edition.cnn.com/2022/05/11/china/who-china-zero-covid-unsustainable-intl-hnk/index.html">sensurerte</a> kommentarene hans.
Xi sin hardnakkede forkjærlighet for nedstengning forårsaker nå <a href="https://www.wsj.com/articles/shanghai-takes-first-step-in-lockdown-exit-as-tensions-rise-in-beijing-11652716609">motstand</a> og protester fra kinesere. Man kan forstå hvorfor.
I Beijings største distrikt, Chaoyang, <a href="https://www.ft.com/content/8b6e3e38-49ed-4aa4-a712-6f48f56badcf">tvang</a> regimet 3,5 millioner innbyggere til å gjennomgå 17 runder med COVID-19-tester i løpet av tre uker. Det er nesten én test per dag per person.
<figure id="attachment_4473270" aria-describedby="caption-attachment-4473270" style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/05/17/COVID-19-Test-In-Beijing-1200x900.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-4473270 size-large" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/05/17/COVID-19-Test-In-Beijing-1200x900.jpg" alt="Epoch Times Photo" width="640" height="480" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/05/17/COVID-19-Test-In-Beijing-1200x900.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-4473270" class="wp-caption-text">Folk står i kø for å ta COVID-19-tester under den nye runden med nucleinsyretesting under gjenoppblomstringen blant COVID-19-pasienter i Beijing i Kina. 11. mai 2022. Foto: VGC/VCG via Getty Images</figcaption></figure>
En kultur som skulle blomstre på grunn av intelligens og livskraft hos folk, er i stedet kontrollert til punktet av lammelse. Hvis kulturen ikke var lammet, ville den vært kanalisert til KKP’s onde hensikter.
Mens Xi offentlig gratulerte seg selv for noen få måneder siden med "suksessen" med nedstengning, muterte en tidligere variant av COVID til Omicron. Kineserne fikk ikke mRNA-vaksinen som ville vært effektiv mot Omicron, fordi Xi ikke vil innrømme at vestlig teknologi er overlegen hjemmelagde, kinesiske vaksiner basert på utdatert teknologi.
Xi vil heller ikke innrømme at nedstengning ikke er egnet for Omicron, fordi han ønsker en tredje periode som “<a href="https://www.wsj.com/podcasts/the-journal/the-political-cost-of-china-faltering-economy/6144dc3c-7c49-4556-9d7c-379fe27e0a56">styreleder for alt</a>” som er det nye ironiske navnet for denne uvitende lederen som har tatt roret innen nesten enhver portefølje, inkludert økonomien.
"Fra Mao til Deng og nå Xi har det kinesiske kommunistsystemet produsert og forlenget utrolige nivåer av uvitenhet blant partiledere", ifølge Yu i <a href="https://www.taipeitimes.com/News/editorials/archives/2022/05/16/2003778254">Taipei Times</a>.
Ifølge Yu har den totale makten til KKP fremmet korrupsjon, arroganse og uvitenhet og vil føre til Kinas fall; med ett ord, arroganse.
Den angivelig markedsorienterte og praktiske statsministeren, Li Keqiang, har fått mer offentlig ansvar for økonomien. Likevel vil han <a href="https://www.wsj.com/podcasts/the-journal/the-political-cost-of-china-faltering-economy/6144dc3c-7c49-4556-9d7c-379fe27e0a56">trekke seg</a> i år og kan i mellomtiden bli satt opp som en fallende stjerne som skitner til Xis vei mot videre oppstigning.
Dessverre ser det ut til at Xi beholder makten, og hans "null-COVID"-strategi ser ut til å være like forankret som alltid.
Synspunkter uttrykt i denne artikkelen er skribentens meninger og reflekterer ikke nødvendigvis synspunktene til Epoch Times.

Men Xi er livredd for å avslutte nedstegningen og avsløre sin feilslåtte ledelse

Ikke et eneste kjøretøy ble solgt i Shanghai i april ifølge «Shanghai Automobile Sales Association» den 16. mai. Dette er et direkte resultat av nedstengninger der innbyggerne ikke lenger trenger bilene sine. De har ikke råd til dem uansett.
Ifølge «China’s National Bureau of Statistics» falt fabrikkproduksjon og forbruket i forrige måneden, og landets arbeidsledighet økte til 6