Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.</h3>
Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.
<blockquote>Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De bekjemper oksidativt stress og inflammasjon og er forbundet med en rekke helsefordeler.</blockquote>
Kronisk betennelse er for eksempel nesten alltid forbundet med hjertesykdommer, diabetes, artritt, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Kronisk betennelse kan også gjøre deg mottakelig for andre former for sykdom, og den begrenser immunforsvaret.
<h3>Redusere betennelsen</h3>
Så hvordan får du kroppen til å slutte å angripe seg selv? Dessverre finnes den ingen strategi som passer alle. Det finnes likevel visse ting du kan gjøre for å redusere betennelsen, slik som vektreduksjon, økt aktivitet og sunt kosthold.
Å spise antioksidanter kan også hjelpe. Antioksidanter er substanser som hjelper cellene til å forbli sterke. De bekjemper oksidativt stress og betennelse og assosieres med en rekke helsefordeler. Disse fordelene er oftest knyttet til å minske risikoen for kronisk inflammasjon.
<figure>
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/10/blueberries-2278921_640-20450833-3707071.jpg" alt="" width="640" height="347" /><figcaption class="wp-caption-text">Blåbær og andre fargeglade bær inneholder mye antioksidanter. Foto: Pixabay</figcaption></figure>
</figure>
Antioksidanter får du i deg via maten du spiser. Du kjenner sikkert til vitaminene C og E som har egne anbefalinger for daglig inntak. Andre antioksidanter, slik som polyfenoler, har ikke samme anbefaling, men det betyr ikke at de ikke er nyttige.
Det finnes et antall testbaserte antioksidanter som bidrar til mindre betennelse og sunnere celler. Selv om forskerne fremdeles studerer disse og om informasjon om flere av dem enda er begrenset, finnes det bevis for at ulike typer antioksidanter har positiv effekt på helsen.
<h3>Spis fargeglade frukter, bær og grønnsaker</h3>
Generelt sett finnes disse antioksidantene i store mengder i fargeglade frukter og grønnsaker. Du kan enkelt legge dem til i kostholdet ditt. Bær, bladgrønnsaker, epler, gulrøtter og grønn te byr på alle disse sunne stoffene.
Hvis du forsøker å få betennelsen under kontroll for å bedre helsen din, må du ikke glemme disse verdifulle næringsstoffene. Forsøk å få i deg så mange som mulig for å forbedre den cellulære helsen og stabilisere immunforsvaret.
Mohan Garikiparithi er utdannet lege fra Oseania University. Artikkelen ble opprinnelig publisert på Bel Maria Health.

Helse

Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.
Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.
Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De 

Bekjempelse av kronisk inflammasjon med antioksidanter

<h3>Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.</h3>
I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipper unna for å engasjere seg i en potensiell undergang. Dette er ikke unikt for vår tid. I de fleste kulturer er tanken om at alt kan ta slutt, helt grunnleggende. Slik er det også i den norrøne mytologien. I dag er vi på vei rett mot Ragnarok.
<blockquote>Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter.</blockquote>
Ordet kommer fra det gammelnorske ragnarǫk, som fritt oversatt betyr "Gudenes skjebne", eller hvorfor ikke "Gudenes tussmørke?" Hvis du tilhører den noe eldre generasjonen, blir du kanskje slått av dette, for hvem har ikke en eller annen gang i forundring utbrutt "Gudenes tussmørke!" Og ja, uttrykket er knyttet til norrøn mytologi, men det er åpenbart ikke tusen år gammelt. Vi vet ikke med sikkerhet hvor gammelt det er, men vi kan si at det ble popularisert gjennom Wagners dramatisering av den norrøne mytologien.
<h3>Tilbake til selve "hendelsen"</h3>
Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter; den såkalte Fimbulvinteren (Fimbulvetr). Særlig sistnevnte skulle signalisere at undergangen, i form av Ragnarok, var forestående. Under Fimbulvinteren frøs jorden, og alt liv opphørte. De siste årene har forskere, arkeologer og klimahistorikere søkt etter Fimbulvinteren i virkeligheten, og muligens også funnet den. I årene 536 til 547 skjedde det minst tre massive vulkanutbrudd. Det er enda uklart hvor i verden dette skjedde, men sentral-Amerika og Asia har blitt presentert som sannsynlige steder. Disse utbruddene, som isborekjerner viser, kastet ut slike enorme mengder aske i atmosfæren at solen ble formørket i flere tiår. Man har kunnet påvise at etablerte bosettinger i det som i dag er Sverige, opphørte å eksistere i den aktuelle perioden. Dyrkede områder vokste igjen helt enkelt fordi det i den kulden som oppsto i et allerede fra starten et kaldt klima, var det umulig å dyrke noe. Teoriene som har oppstått etter dette, er at perioden som fulgte etter vulkanutbruddene, var så traumatisk at minnet om den levde videre i generasjoner. På sikt ga dette opphav til myten om Fimbulvinteren og Ragnarok.
I myten gir hungersnød og sult, som følger Fimbulvinteren, opphav til krig og konflikter. Slikt trenger vi ikke å gå særlig langt tilbake i vår moderne historie for å finne paralleller til. Gro Steinsland, professor i religionshistorie, mener at de gamle norrøne gudenes undergang var allerede bygget inn i skapelsesberetningen. Åsagudene var aldri allvitende eller usårbare. Den verden de opererte i, var sårbar og vaklende fra det øyeblikket den oppsto.
<blockquote>Et forvarsel på hva som var i ferd med å skje, var mordet på Balder, Odin og Friggs gode sønn.</blockquote>
Ragnarok handler ikke om menneskelig svakhet eller opprør mot gudene, men om at motsetningene mellom kreftene helt enkelt var for store til å kunne balansere i uendelig tid. Det er blant annet derfor guden Odin stadig søker kunnskap og informasjon. Fremfor alt er det hans oppgave å holde gudenes og menneskes eksistens sammen. Til slutt går det ikke lenger. Steinsland mener at vikingtidens verdensbilde er dramatisk og tragisk, og det kan man knapt kalle noe annet. Mens man kjempet med hverdagens gjøremål, levde man med viten om at tiden var knapp. Det var ingen djevel å legge skylden på; en figur som enkelte kirkelige representanter sidestilte med nettopp Odin. Det handlet helt enkelt om spenninger som var innebygget fra begynnelsen og om gudenes egne tilkortkommenhet.
Et forvarsel om det som skulle komme, var mordet på Balder som var Odin og Friggs gode sønn. Frigg hadde avkrevd alle levende vesener et løfte om å beskytte ham og alle vekster og skapninger, men tok ikke med den unge mistelteinen som hun anså var for spinkel til å utgjøre en trussel. Denne glippen nådde Loke, jotunen som var Odins blodsbror, men som man i mytologien aldri kan vite hvilken side han vil vende til.
Mange ganger setter han gudene i farlige eller pinlige situasjoner, men ofte er han også den som hjelper dem ut av vanskeligheter, enten frivillig eller med tvang. Denne gangen er det ingen nåde fra Loke. Under det som skal være en vennskapelig, men en farlig lek, testes Balders sårbarhet. Loke lurer Balders blinde bror, Hødd, til å skyte en pil som var laget av misteltein, mot Balder. Pilen treffer, og fordi denne planten ikke hadde avlagt noe løfte om å beskytte Balder, blir skaden dødelig.
Dermed har makthaverne begitt seg ut på veien mot undergangen. Loke straffes selvfølgelig der og da og lenkes fast i en grotte der en orm drypper gift på ham. Til tross for Odin og Lokes selvvalgte broderskap, er det ingen vei tilbake fra det som skjedde.
Lokes sønn, Fenrisulven, som har vært lenket i en kjetting han ikke kan løse seg fra, blir likevel befridd som et resultat av at fjellet raser sammen. Midgardsormen som også er barn av Loke og som til tross for sin iboende ondskap, har bidratt til å holde sammen verden gjennom å sno seg rundt den og bite seg i halen, reiser seg opp av havet og skaper oversvømmelser. De døde forlater Hel, og Muspelhorden, verdens ødeleggere, slutter seg til jotnene, ildjettene og Loke.
Anført av Loke, jotnen som ble bror til åsaguden Odin, vender alle seg mot gudene. Etter å har rådført seg med brønnen, Mimir, som Odin for lenge siden hadde ofret et øye til for å oppnå all verdens kunnskap, kaller Odin inn til et siste råd med gudene.
Da åpnes portene til Odins Valhall og Frøyas Folkvang, og alle einherjene, de modige krigerne som har falt i kamp, stormer ut.
Den siste striden finner sted i Vigrids tusenmilsslette. Her sluker Fenrisulven Odin, og Odins sønn, Vidar, hevner dette gjennom å drepe Fenrisulven. Tor dreper Midgardsormen, men dør selv av krypdyrets gift. Frøy har tidligere gitt bort sverdet sitt og blir tvunget til å kjøre hjortehornet sitt inn i øyet på Surt, jotunen som hersker over ilden. Det hjelper lite. Surt kløyver Frøy med sverdet og setter deretter verden i brann. Verden synker i havet og alt vender tilbake til Ginnungagap, mørket som eksisterte før skapelsen. Gudene er døde.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/thorsfishing-122945850-759.jpg" alt="" width="1360" height="1001" /><figcaption class="wp-caption-text">Det dødelige møtet mellom Tor og Midgardsormen i Ragnarok var ikke første gang de tørnet sammen. Tors fiskefangst er en av  mytene i Edda. Illustrasjon av W.G. Collingwood. Foto: Public Domain</figcaption></figure>
Det kunne sluttet her, men det gjør det ikke. Idavollen står igjen, den vakreste engen i Åsgard. Voluspå finnes også, det første diktet i den poetiske Edda, samlet av Snorre Sturlasson. Voluspå eller Volvens spådom, som er av ukjent alder, skildrer en ny verden, håpet som kommer etter Ragnarok. I strofe 59-66 spår hun om en ny jord; nye generasjoner av guder og mennesker. "Opp ser hun jorden komme, for andre gang av havet, frodig igjen, fosser faller, ørnen flyr, den som på fjellet fisker, griper".
Volven, en omvandrende spåkone, forteller om en verden der slitet som vikingtidens mennesker var altfor godt kjent med, er over. Åkrene skal spire og gro uten at de først må så.
Åsane skal møtes på Idavollen, og Balder skal vende tilbake fra de døde og styre sammen med broren Hødd som tok livet hans, over den nye verden. Selv Høne, som sammen med Odin, skapte den gamle verden, skal komme og velge det nye verdenstreet.
Brikkespillet som var populært blant guder og mennesker, skal være laget av gull.  Selv salen der alle skal bo, skal være laget av gull.
Men det er ett segment som har blitt drøftet i århundrer. Det er noen andre som kommer. Denne "noen" nevnes aldri med navn, det er bare at han er den høyeste. Grunnen til at dette har vekket spørsmål, er at omtalen av denne høyeste ikke finnes med i det håndskriftet som ligger til grunn for den poetiske Edda, den såkalte Codex Regius. I stedet dukker den opp i 1300-tallsmanusskriftet Hauksbók. Dette har fått historikere til å fundere på om noen har latt en kristen tolkning av den nye verden slippe inn og om denne ikke-navngitte personen rett og slett er kristendommens Kristus-skikkelse.
I middelalderen var det ikke helt uproblematisk å representere den tidligere verdens gudeverden. Man var tvunget til å balansere "på en knivsegg" for å unngå å bli anklaget for å være kjetter. I dag tror man at dette ligger bak tidligere århundrenes påstander om at gudene skal ha vært høvdinger fra et fjernt land som av ukjente grunner reiste til våre nordlige breddegrader. Det var akseptabelt å skrive om de gamle herskerne, og de kunne fungere som påståtte forfedre til tidlige middelalder-monarker. Gamle guder var mindre populære, særlig i den tidens stadig mektigere katolske kirken.
Samtidig finnes det de som mener at det ikke er logisk å tolke denne figuren som en Kristus-skikkelse. Ingen andre steder i teksten kommer kristent verdensbilde til uttrykk. I stedet har det vært foreslått at det kan være Heimdall, den mest hemmelighetsfulle guden i den nordiske mytologien, som vender tilbake. Han ble født av ni jotner og er den eneste av gudene i mytologien som faktisk assosieres med himmelen. Det eksisterer teorier om at han er en svært gammel gud som har eksistert før åsatroen, men at han ble revitalisert i vikingtiden. I motsetning til Odin, Tor, Frøya og Frøy finnes han ikke i noen stedsnavn, men på en steintavle som ble funnet i 2010 i Lincolnshire i England nevnes navnet hans sammen med Odin og Tjalve. Linconshire var en del av den såkalte Daneloven som ble styrt og bebodd av nordboere, først og fremst dansker, mellom 876 og 954, og teksten er skrevet på norrønt.
Heimdall er i mytologien knyttet til Yggdrasil og er også vokter av  Bifrost, himmelbroen som forbinder Åsgard med andre verdener. Han er også den som gjennom å blåse i en lur, lar de andre gudene få vite at Ragnarok er på vei.
Er denne ukjente guden, Heimdall, Jesus eller er det kanskje Odin som igjen dukker opp? Det er ingen å spørre, og kanskje er det like greit. Moralen man kan ta med seg fra myten om Ragnarok i vår egen mørke tid, er at det finnes noe annet der på den andre siden av kaoset.
Kontakt gjerne skribenten: camilla.johansson@epochtimes.se

Tradisjonell kultur

Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.
I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipp

De norrøne gudenes aller siste kamp

<h3>To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forfatter Christer Nilsson.</h3>
Dette er en meningsytring. Meningene er skribentens egne.
National Security Agency (NSA) er USAs ledende etterretningsorganisasjon med fokus på signal-etterretning (avlytting av elektronisk kommunikasjon) og cybersikkerhet. Hovedoppgaven er å samle inn og analysere data for å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser, noe som inkluderer overvåking av egne borgere og utenlandske mål, samt påstått industrispionasje mot europeiske selskaper. Dette har NSA blitt kritisert for. Har vi glemt at Angela Merkels telefon ble avlyttet av NSA i 10 år fra 2002?
Den 4. april 2025 sparket Donald Trump seks ansatte i National Security Agency (NSA), deriblant direktør Timothy Haugh og visedirektør Wendy Noble. Mediene har kalt hendelsen et «jordskjelv» i etterretningsmiljøet. Den direkte årsaken skal ha vært Trumps samtale i Det ovale kontor med «aktivisten» Laura Loomer, som ved hjelp av avslørende dokumenter, avslørte illojalitet mot Trump blant toppledelsen. Oppførselen hans følger det tydelige mønsteret han har lagt opp til.
<ul>
<li>Rask utskifting med lojale.</li>
<li>Endret fokus på innenlandske trusler (økt fokus på illojalitet eller «desinformasjon»).</li>
<li>Redusert samarbeid med allierte land og organisasjoner når det gjelder informasjonsutveksling.</li>
</ul>
<blockquote>Turbulence, et av NSAs kraftigste våpen, er installert på servere over hele USA.</blockquote>
To overvåkingssystemer, et vestlig (USA) og et østlig (Kina) er de desidert mest avanserte systemene. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning. Landet har innført et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne basert på atferden deres. Teknologien brukes også til å spore innbyggere som har gått under radaren. Kritikken mot et strengt straffe- og belønningssystem for alle kinesere (og at dette er vestlig propaganda) har et visst belegg. Andre hevder at det er en overdrivelse eller forenkling. I noen byer, som Rongcheng, starter innbyggerne med 1000 poeng som øker eller minker, avhengig av om atferden er positiv eller negativ. Poengene påvirker muligheten til reiser, lån eller bolig. I 2018 ble 23 millioner kinesere nektet å kjøpe tog- eller flybilletter på grunn av lave poeng. Systemet er ikke en felles nasjonal ordning, men består av ulike lokale prosjekter og pilotprosjekter. Beijing-regimet kaller systemet «harmonisk», mens det i Vesten anses som en alvorlig krenkelse av personvernet.
USA er ikke bedre enn Kina når det gjelder brudd på personvernet. Den fenomenalt dyktige varsleren, Edward Snowden, som var ansatt i både CIA (Central Intelligence Agency) og NSA, flyktet fra landet våren 2013 med fire datamaskiner fulle av topphemmeligheter etter å ha avslørt «topphemmeligheter» for journalister. Han ble ettersøkt over hele verden og er nå russisk statsborger på et ukjent sted i Russland. I boken «In the Public Eye» beskriver Snowden nøyaktig hva NSA holder på med.
Tenk deg at du sitter ved datamaskinen din, ønsker å besøke et nettsted og trykker enter. Et eller annet sted på veien må forespørselen din passere gjennom Turbulence-serveren, et av NSAs kraftigste våpen. Den er installert på servere over hele USA, i alle allierte land, på alle ambassader og i militærbaser. Det finnes to nøkkelverktøy, Turmoil som håndterer «passiv innsamling», og Turbine som aktivt manipulerer brukeren, det vil si deg. Disse seleksjonene kan være hva som helst NSA velger eller finner mistenkelig, en bestemt mail-postadresse, kredittkort, telefonnummer, geografisk opprinnelse eller bare bestemte søkeord som «protest» eller «anonym internet proxy». Etter dette leveres nettstedet du har bedt om. Sluttresultatet er at du får alt innholdet du ønsket, sammen med all overvåkingen du ikke ønsket. Det hele skjer på 686 millisekunder, mens du er helt uvitende. Når skadevaren, installert av Turbine, er på datamaskinen din, får NSA ikke bare tilgang til metadataene dine, men også til datamaskinen din. Hele ditt digitale liv tilhører dem nå. Ingen vet hvor mange millioner datamaskiner og mobiler rundt om i verden som overvåkes på denne måten, bortsett fra NSA.
Christer Nilsson. Historiker og forfatter

To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forf

Slik overvåker Kina og USA innbyggerne sine

<h3>Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.</h3>
Dette presset har vart så lenge at folk har blitt vant til å forvente priskutt. Når en slik psykologi har festet seg, vil den få negative, økonomiske konsekvenser.
Uansett hvordan man analyserer statistikken, ser den dårlig ut. Forbrukerprisene har ikke falt, stort sett på grunn av prisøkning i tjenester. Selv da merker man knapt den pågående prisendringen. Den siste rapporten fra Beijing’s <a href="https://www.stats.gov.cn/english/">Ministry of Statistics</a> viser at forbrukerprisene i februar var omtrent på samme nivå som tidligere år.
Varer på produksjonsnivå, det som myndighetene refererer til som "fabrikkdøren", var imidlertid 2,5 prosent under fjorårets nivå i mars. Det har vært fallende siden oktober 2022. Kinas BNP-deflator, som er det viktigste målet for priser i økonomien, har falt i seks kvartaler på rad.
Dette problemet har minst tre årsaker. Øverst på listen er den dramatiske nedgangen av eksportvekst de siste par årene. Det har vært mye snakk rundt tollen som president Donald Trump setter, og den vil bli en betydelig bidragsyter til den økonomiske nedgangen. Dette er likevel bare en del av et større bilde.
Selv om Biden-administrasjonen kritiserte Trump sine tollsatser fra 2018 og 2019 i forkant av presidentvalgkampen i 2020, beholdt de dem likevel da de tiltrådte og la til en 100 prosent toll på kinesisk-produserte elbiler, deler og batterier.
EU har også innført toll på kinesisk-produserte elbiler. Eksportunderskuddet er ikke bare et resultat av vestlige myndigheters handlinger. Fordi Beijings null-COVID-politikk forstyrret produksjonen og leveransene også etter at pandemien tok slutt, har utenlandske kjøpere i lengre tid aktivt forsøkt å omdirigere leverandørkjedene, bort fra Kina.
Kina har riktignok opplevd en kraftig økning i eksportetterspørselen i det siste. Flere <a href="https://www.reuters.com/world/china/chinas-export-growth-quickens-amid-trade-risks-imports-surprise-2025-01-13/#:~:text=Buoyed%20by%20a%20weakening%20yuan,continually%20reducing%20prices%2C%20analysts%20said.&amp;text=As%20a%20result%2C%20China's%20exports,1.1%25%20over%20the%20same%20period.">medier</a> har slått denne økningen bredt opp og har hevdet at det kanskje er et tegn på bedring. Dette er et falskt signal. Utenlandske kjøpere, som forventer en økning i prisen på kinesiske varer som følge av Trumps tollsatser, har økt de umiddelbare kjøpene i et forsøk på å bygge opp et billigere varelager som kan selges etter at tollsatsene trer i kraft. Bortsett fra slike umiddelbare effekter, vil innføring av toll fremskynde omdirigering av innkjøp fra Kina og hemme den kinesiske eksportveksten i enda større grad enn tidligere.
Den langsomme eksportveksten har bidratt til en deflasjonspress. Den innenlandsk etterspørselen i Kina har også en pause. Kinas langvarige eiendomskrise ligger bak denne triste realiteten. Ikke bare har de finansielle feilene fra flere eiendomsutviklere satt tilbake fremgang i Kinas viktige eiendomssektor. Krisen har også spredt seg til den kinesiske forbrukeren ved å sette ned eiendomsverdiene og dermed nettoformuen til millioner av kinesiske husholdninger. Mens kinesere på så godt som alle inntektsnivåer sparer for å bygge opp igjen husholdningsformuen, er de fortsatt svært tilbakeholdne med å bruke penger. Den jevne produksjonen fra Kinas fabrikker hoper seg derfor opp i butikkhyllene.
Som om dette ikke var nok, satte Beijing i 2023 i gang en feilslått politikk som forverret situasjonen. For å kompensere for den utilfredsstillende eksportveksten bestemte myndighetene seg for å øke etterspørselen på hjemmebane ved å pøse offentlige midler inn i en utvidelse av produksjonskapasiteten i utvalgte bransjer. De valgte det de så på som fremtidsbransjer, som teknologi, elbiler, biomedisin og lignende. Resultatet av dette ble at de økte produksjonen av produkter som verken innenlandske eller utenlandske kjøpere vil ha. Fordi mye av denne ekstra produksjonskapasiteten fortsatt ikke er tatt i bruk, vil de kommende kvartalene trolig by på mer deflasjonspress når lederne forsøker å selge unna overskuddslagrene.
Det ligger også en grunnleggende fare i denne deflasjonssituasjonen. Hvis utenlandske og innenlandske kjøpere opplever en stor prisdeflasjon som normalt, vil de utsette å kjøpe, i forventning om at morgendagens priser vil bli mer attraktive enn dagens. Disse utsettelsene vil bidra til svikt i etterspørselen og legger ytterligere press på produktprisene, noe som skaper en slags selvoppfyllende profeti.
Dette var det som skjedde i <a href="https://www.nomuraconnects.com/focused-thinking-posts/japans-three-lost-decades-escaping-deflation/">Japan</a> på 1990-tallet og de to første årene i dette århundret. Det gjorde det mye vanskeligere å få fart på økonomien igjen enn det ellers ville ha vært. Beijing har allerede nok problemer med å få økonomien på rett kjøl igjen. De trenger ikke dette. Deflasjonen har blitt en trist realitet.
Meningene uttrykt i denne artikkelen er forfatterens egne, og reflekterer ikke nødvendigvis Epoch Times sine synspunkter.

Deflasjonspresset i Kina vedvarer og signaliserer alvorlige økonomiske ubalanser. Hvis deflasjonen fortsetter, vil problemene også forsterkes.

Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.

Deflasjon: Et grunnleggende tegn på og medvirkning til Kinas økonomiske nedgang

<h3>Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.</h3>
Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden trues av tre store kriser; oppblomstring av «grå organisasjoner» på grasrota, rivaliserende fraksjoner i KKP som slår seg sammen for å motarbeide ham, og utrenskningen av nøkkelpersoner i den indre kretsen av militæret.
<h3>Økning i antall «grå organisasjoner» på grasrota</h3>
Yuan siterte et internt dokument fra begynnelsen av april som var utstedt av det kinesiske departementet for offentlig sikkerhet (MPS) til kadre på provins- og ministernivå.
Dokumentet rapporterte at det i første kvartal 2025 hadde vært en kraftig økning i deltakelsen av «grå organisasjoner» over hele Kina; uformelle samfunnsgrupper som alumni-foreninger, veteranklubber og gjensidige hjelpegrupper for migrantarbeidere. Dette utløste økt årvåkenhet fra departementets side.
På bakgrunn av dokumentet understreket MPS at medlemmer av disse gruppene under sammenkomster konsekvent har uttrykt misnøye med dagens kinesiske samfunn og landets politiske styresett.
Dokumentet advarte videre om at hvis tollkrigen mellom USA og Kina intensiveres og den kinesiske økonomien fortsetter å gå tilbake, vil disse grå organisasjonene «med stor sannsynlighet kunne forvandle seg til politiske grupper som utgjør en betydelig trussel mot den sosiale stabiliteten».
<h3>Anti-Xi-fraksjoner forener krefter</h3>
I tillegg til økende bekymring på samfunnsnivå, står Xi også overfor økende utfordringer fra to konkurrerende fraksjoner innad i KKP. Disse to hoved-opposisjonspartiene som lenge har vært ideologisk uenige, har funnet et sjeldent felles grunnlag i motstanden mot Xis fraksjon og den nåværende politiske retningen.
«Etterkommere av toppleder»-fraksjonen som er ledet av Deng Pufang, sønn av tidligere KKP-leder, Deng Xiaoping, og Chen Yuan, sønn av tidligere visestatsminister Chen Yun, krever å vende tilbake til Deng Xiaopings reform- og oppvåkingspolitikk, sier Yuan Hongbing til Epoch Times.
De hevder at Xi har gått bort fra Dengs strategi om å «skjule evnene og se tiden an» i utenrikspolitikken. Dette har bidratt til både økonomiske og diplomatiske problemer. Fraksjonen <a href="https://www.theepochtimes.com/china/chinas-red-families-intend-to-overthrow-xi-jinping-claims-former-peking-university-law-professor-5557958">kritiserer skarpt</a> politikken under Xis ledelse og presser aktivt på for å reversere den nåværende politiske kursen.
På den andre siden står den ultra-venstreorienterte maoistfraksjonen som fortsetter å operere gjennom lovlig tillatte grupper som «Red Song Association» og «Mao Zedong Thought Research Association». Denne fraksjonen tar til orde for en tilbakevending til en kulturrevolusjons-lignende vei og anklager Xi for å ha «kapitulert overfor imperialismen». Dee hevder at det har ført til regimets nåværende vanskelige situasjon.
Yuan uttalte at selv om de to fraksjonene er ideologisk uforenlige, har de likevel dannet en slags «strategisk allianse» basert på den felles avvisningen av Xis nåværende politikk.
Ifølge kildene hans forbereder begge fraksjonene, hver for seg, viktige politiske dokumenter som forventes å bli offisielt utgitt før 2026. Målet er å hindre Xi i å sikre seg en ny periode på den 21. partikongressen i 2027 og å ta kontroll over retningen på partiets politikk.
Kina-observatører har bemerket at KKPs historie er preget av tilbakevendende sykluser av interne maktkamper. Hver leder har hatt som mål å nøytralisere rivaler og konsolidere kontrollen; en tilnærming som gjenspeiles i både Xis lederskap og motstanderne hans i KKP.
"Selv om etterkommerne av topplederne og den ultra-venstre [fraksjonen] er ute etter Xi, er det ikke for å bekjempe diktaturet eller bevege seg i retning av demokrati. Det er kun for å gjenvinne sin egen marginaliserte makt. Selv om de kommer til makten, vil ikke Kina bli bedre så lenge det kommunistiske, autoritære systemet forblir uendret", sier Wayne Zheng, en Sydney-basert representant for Federation for a Democratic China, til Epoch Times.
"Under Xis strenge overvåkning og kontroll over hele samfunnet kan både etterkommerne av toppledere og de ultra-venstreorienterte knapt foreta seg noe. Uansett hvilken fraksjon som tar makten, kan de ikke kurere Kinas; selv ikke de som ser ut til å være reformatorer innenfor systemet. Det finnes bare én sann kur for Kina, et konstitusjonelt demokrati."
Weijie Chen, leder for demokrati-alliansen New York Chapter of the Chinese Democracy &amp; Human Rights Alliance, var enig.
"Etter at KKP har gått under, må den midlertidige regjeringen vår gi stemmerett tilbake til det kinesiske folket. Alle kinesere må ha stemmerett, og alle borgere må ha rett til å stille til valg. Først da kan vi bli et virkelig fritt, demokratisk og konstitusjonelt land som avviser ettpartidiktaturet", sier Chen til Epoch Times.
"Vi kan la oss inspirere av det amerikanske systemet, særlig grunnloven og maktfordelingen. Jeg tror at blant de systemene som finnes i verden i dag, er USAs modell, selv om den ikke er perfekt, for øyeblikket den som er mest egnet for oss kinesere til gradvis å lære av."
<h3>Xis militære «jerntriangel» kollapser</h3>
Det mest oppsiktsvekkende skiftet som truer Xi, har skjedd innenfor KKPs militærvesen.
He Weidong, nummer tre i Kinas militære ledelse og viseformann i Den sentrale militær-kommisjonen (CMC), har <a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/he-weidong-disappears-is-xi-jinping-in-danger-5834098">ikke vist seg offentlig</a> siden avslutningen av den nasjonale folkekongressen den 11. mars.
Miao Hua, tidligere leder for CMCs avdeling for politisk arbeid og Xis viktigste personalstrateg i militæret, ble <a href="https://www.theepochtimes.com/china/senior-chinese-military-official-under-investigation-for-corruption-5767868">satt under etterforskning</a> i november 2024. Myndighetene har ennå ikke offentliggjort noen videre utvikling i saken.
He, Miao og Zhong Shaojun, Xis øverste rådgivere, ble en gang omtalt som «jerntriangelet» i Xis indre militære omkrets. Nå som alle tre enten er under etterforskning eller i praksis er satt på sidelinjen, betyr det et kraftig slag mot Xis maktbase i militæret.
<img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F04%2F17%2Fid5843170-Mr-Yuan-posing-for-a-photograph-after-sitting-down-for-an-interview-in-Sydney-March-10-2025-1200x721.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="ZoomInImage" />Yuan Hongbin i Sydney, Australia, den 10. mars 2025. Foto: NTDTV
Cai Shenkun, en Kina-observatør, bemerket også i et <a href="https://x.com/cskun1989/status/1909396927667748887">innlegg på X</a> at den militære antikorrupsjonskampanjen har utfoldet seg i to distinkte faser. Mens den første bølgen, etter de to sesjonene i 2023, var rettet mot Zhang Youxia, CMCs høyest rangerte viseformann, har etterforskningen siden april nesten utelukkende satt søkelys på Xis innerste krets.
«I april 2024 ble hele situasjonen snudd fullstendig. De som nå er under etterforskning, er alle nære allierte av Xi Jinping», skrev Cai.
«For det første ble Xis fremste rådgiver, Zhong Shaojun, i april 2024 forflyttet til en stilling som politisk kommissær ved det nasjonale forsvarsuniversitetet. I praksis fratok de ham en reell makt. For det andre er Miao Hua, Xis viktigste personalstrateg innen militæret, under etterforskning. For det tredje er viseformann, He Weidong, i CMC utvilsomt i alvorlig trøbbel. Selv om det ikke blir funnet noen større problemer, er det svært lite sannsynlig at han noen gang vil komme tilbake til sin tidligere stilling.»
"Disse tre personene som en gang ble ansett som ‘jerntriangelet’ i Xis militære maktstruktur, har enten blitt satt på sidelinjen eller havnet i søkelyset. Dette signaliserer at bølgen av utrenskninger som feier over militæret, er direkte rettet mot å redusere Xis maktbase innenfor de væpnede styrkene."
Ifølge Yuans kilder fikk Miao et psykisk sammenbrudd den første dagen han ble arrestert og avhørt. Han skal ikke ha sovet i det hele tatt og tilsto febrilsk ulike forbrytelser gjennom hele natten og impliserte innledningsvis over 80 militært ansatte i forseelser.
Med hjelp fra tre av Xis sekretærer eskalerte antallet navngitte personer etter hvert til mer enn 1300 militæroffiserer, inkludert nesten hundre generaler og generalløytnanter. De fleste av dem var direkte blitt forfremmet av Xi eller hans nære allierte.
Yuan la til at etter å ha hørt innholdet i Miaos avsløringer, skal Xis hår ha blitt hvitt over natten. Det er et dramatisk tegn på hvor dypt og uventet maktbasen hans i militæret har blitt skadelidende.

Nyhetsanalyse

En av truslene mot Xi er at rivaliserende fraksjoner i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), etterkommere av toppledere som søker reformer, og hardnakkede venstreradikale maoister, slår seg sammen for å motarbeide ham

Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.
Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden tru

Kina: Ifølge kilder står Xi Jinping overfor tre store politiske kriser

<h3>I 2024 <a href="https://newhouse.house.gov/sites/evo-subsites/newhouse.house.gov/files/evo-media-document/Central-Washington-Fentanyl-Task-Force-Report.pdf">beslagla</a> det amerikanske narkotikabyrået nok fentanyl til å kunne drepe hver eneste amerikaner. Trump-administrasjonen tar tyren ved hornene.</h3>
Administrasjonen har erklært narkotikakarteller og gjenger i Mexico og Venezuela for å være «terrororganisasjoner», Central Intelligence Agency (CIA) flyr MQ-9 Reaper-droner over Mexico, og det lekkes etterretning til mediene om hvordan kinesiske statsborgere opererer som hvitvaskere av kartellpenger i USA.
Dette kommer i tillegg til de 10 prosent ekstra tollsatsene som president Donald Trump innførte mot Kina på grunn av fentanylsaken, og de 25 prosent tollsatsene som truer Canada og Mexico på grunn av deres fentanyl- og grensesikkerhetsproblemer.
Reaper-dronene overvåker for tiden karteller og fentanyllaboratorier. Overvåkingen leveres til den meksikanske regjeringen, som snart bør iverksette definitive tiltak mot kartellene. Hvis Mexico mislykkes med dette, har Washington offisielt utpekt kartellene som terrororganisasjoner, noe som gjør dem til fritt vilt.
CIA kan nå gjøre mot kartellene det samme som de gjorde mot terrorister i Pakistan og Afghanistan - ta dem ut med presisjonsdroneangrep. <a href="«https://www.af.mil/About-Us/Fact-Sheets/Display/Article/104470/mq-9-reaper/»">Reapers</a> kan bevæpnes med laserstyrte missiler og bomber, inkludert Guided Bomb Unit-12 Paveway II og Air-to-Ground Missile-114 Hellfire. Det amerikanske luftforsvaret beskriver Hellfire-missilet som et missil med «høy treffsikkerhet, lav kollateral skade, panservern og personvern». Det høres ut som det perfekte verktøyet for jobben.
Trump-administrasjonen utpekte fiendene i den nye krigen mot narkotika i presidentordren av 20. januar, der de ble utpekte som terrororganisasjoner. Navnene ble offentliggjorte i Federal Register den 20. februar, og omfatter kartellene Sinaloa og Jalisco New Generation i Mexico, Tren de Aragua i Venezuela og Mara Salvatrucha (MS-13) i El Salvador.
Mexicos president Claudia Sheinbaum er motstander av utpekingen, noe som er talende. Ifølge The Wall Street Journal: «En rekke bedrifter på begge sider av USAs sørlige grense er bekymret for at de kan bli rammet av utpekingene, gitt integrasjonen mellom USAs og Mexicos økonomier og tilstedeværelsen av organisert kriminalitet på alle nivåer i det meksikanske samfunnet.»
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/konsekvensene-av-a-sitte-for-mye-eksperten-forklarer" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Konsekvensene av å sitte for mye. Eksperten forklarer</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/sitta-115453776-5980467-11556659-8239668-1130x664.webp" 
 alt="En mann sitter foran to dataskjermer" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/atte-helseeffekter-ved-a-drikke-sitron-og-honningvann-om-morgenen" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Åtte helseeffekter ved å drikke sitron- og honningvann om morgenen</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/heather-barnes-CNDiESvWfrk-unsplash1-112656463-7512190-11276188-8337630-1130x664.webp" 
 alt="Når du drikker lunkent sitron- og honngingvann på fastende mage hver morgen i minst 30 dager, kan du få en rekke positive helseeffekter. Foto: Heather Barnes" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Dette viser bare at utpekingene kom for sent. USA burde aldri ha latt den organiserte kriminaliteten komme så langt ut av kontroll at landets banker, transportselskaper og landbruksselskaper tilsynelatende i det minste delvis står i et avhengighetsforhold til den organiserte kriminaliteten.
Trump gikk lenger og beskyldte offentlig den meksikanske regjeringen for en «utålelig allianse» med kartellene, som han har lovet å «føre krig» mot.
Terroriststemplingen øker innsatsen ikke bare overfor meksikanske myndigheter, men også overfor alle banker som er involverte i kartellene, inkludert de i Kina. Amerikanske etterretningsbyråer begynner også å legge press på Kinas undergrunnsfinansiører og produsenter av fentanylprekursorer ved å avsløre hvordan de hvitvasker pengene sine.
En enkelt amerikansk etterforskning av Sinaloakartellet i fjor førte til funn av 50 millioner dollar i hvitvaskede penger og 24 tiltaler. Dette er toppen av et isfjell på hele 750 milliarder dollar i årlige hvitvaskede narkotikapenger på verdensbasis, som for en stor del angivelig formidles av kinesiske statsborgere.
Ifølge The Journals kilder er det noen få slike hvitvaskere i USA som tar imot de skitne fentanylpengene fra kartellene, selger dem til andre kinesiske statsborgere som investerer dem i amerikansk eiendom, gambler med pengene eller betaler dem i skolepenger, i bytte mot yuan-betalinger til hvitvaskerne i Kina. Mye av dette går gjennom banker som Beijing fører tilsyn med, selv om det hjelper kinesiske statsborgere med å unndra seg Beijings kapitalkontroll.
Hvitvaskerne får en provisjon på 1 til 2 prosent fra begge sider av transaksjonen. Resten betales vanligvis til kinesiske eksportører, som sender produkter (inkludert fentanylprekursorer) til kartellene, og på den måten lukkes kretsløpet. Produktene kan også være lovlig eksportert til Mexico, noe som gir hvitvaskerne meksikanske pesos som deretter kan gis til kartellene. Provisjonen kartellene tar for denne tjenesten, er langt billigere enn de tidligere colombianske hvitvaskerne, som tok så mye som 10 prosent for å veksle colombianske pesos på svartebørsen.
Trump-administrasjonens tøffere holdning mot den dødelige fentanylhandelen og Kinas hvitvasking av penger er en velkommen endring som burde ha skjedd for mange år siden. Med mer enn 80 000 amerikanske dødsfall som følge av syntetiske opioider hvert år, kan ikke USA lenger sitte på hendene og vente på at mannen med ljåen skal slå til igjen. Vi foretrekker MQ-9.
Synspunktene som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

I 2024 beslagla det amerikanske narkotikabyrået nok fentanyl til å kunne drepe hver eneste amerikaner. Trump-administrasjonen tar tyren ved hornene.

Administrasjonen har erklært narkotikakarteller og gjenger i Mexico og Venezuela for å være «terrororganisasjoner», Central Intelligence Agency (CIA) flyr MQ-9 Reaper-droner over Mexico, og det lekkes etterretning til mediene om hvordan kinesi

Mening: Den nye krigen mot ulovlige rusmidler har begynt

<h3>Gisseltaking utført av useriøse stater og terrorister fra Iran, Kina, Russland, Venezuela og flere afrikanske land øker i omfang. Dette skyldes at lukrative gissel-forhandlinger har gitt useriøse regimer bestikkelser opptil 1,2 milliarder dollar eller at frigjøring av titalls voldsforbrytere er blitt byttet mot ett eneste gissel.</h3>
Selv om hvert gissels liv er viktig, er det å inngå slike avtaler en skjødesløs og uklok pengebruk.  Det gjør problemet verre i fremtiden.
I stedet bør USA og de allierte bruke president Donald Trumps «<a href="https://www.wsj.com/world/iran-releases-italian-journalist-cecilia-sala-3dee4fb1">maksimalt press</a>»-politikk, ikke bare på Iran, men også på andre useriøse stater og terrorister over hele verden. Hvis dette krever flere droneangrep mot terrorister og økte militærutgifter fra USA og allierte, så får det være så.
Alternativet er at demokratiene fortsetter å være ofre fordi velgerne legger press på ledere til å betale urimelige store summer løsepenger for dagens gissel. Terrorister og diktatorer er ikke under et velgerpress, så de har en fordel i dette dødelige spillet.
Gisseldramaet i Israel er i øyeblikket det verste på verdensbasis, men kidnapping-taktikken sprer seg til andre steder. Dette medfører ny risiko for internasjonal forretningsvirksomhet, turisme og den frie pressen. For vestlige er utbruddet av global kidnapping spesielt risikabelt for reisende til de vanlig mistenkte landene, som Kina, Russland, Iran og Nord-Korea, men også til land som <a href="https://www.wsj.com/world/americas/venezuelan-regime-hunts-for-foreign-hostages-to-pressure-its-rivals-29ef997b">Venezuela</a>, <a href="https://www.wsj.com/finance/commodities-futures/global-minings-dangerous-new-reality-guns-hostages-arrests-63868366">Mali, Etiopia og Tanzania</a>.
Hvordan man skal håndtere gisselsituasjoner er kontroversielt. På den ene siden presser offentligheten forståelig nok demokratiske regjeringer til å redde gisler. På den andre siden krever strategiske hensyn at vi ikke gir etter for terroristenes krav. Av to grunner vet Israel mer enn de fleste om hvilke avveininger dette innebærer.
I begynnelsen av 2011 byttet Israel 1000 palestinske fanger mot en eneste israelsk soldat. Blant de løslatte palestinerne var et titall terrorister, deriblant en fra Hamas ved navn <a href="https://apnews.com/article/israel-palestinians-hamas-war-sinwar-leader-2963dbc6e8ef040a00e588488cba33e7">Yahyah Sinwar</a>. Han sto senere bak massakren den 7. oktober 2023 der mer enn 1200 mennesker ble drept. Under det samme angrepet tok terrorgruppen Hamas 251 gisler.
Israel har lært leksen og gjør nå alt de kan for ikke å gi etter for terroristenes krav. Israelske ledere vet altfor godt at å gi etter bare utsetter problemet til et større problem i fremtiden. Irans sponsing av regional terrorisme og streben etter atomvåpen gjør denne fremtidige risikoen langt farligere enn angrepet den 7. oktober. Hvis vi ikke tar grep om gisseltakingen fra starten av, vil vi snart ikke ha med ett, to eller 251 gisler å gjøre, men med hele byer som holdes som gisler av atom-terrorister.
For det andre var hendelsen den 7. oktober ikke bare et resultat av Israels gissel-frigjøring i 2011. USA bærer også en del av skylden. I 1973 vedtok Nixon-administrasjonen med rette en politikk mot <a href="https://www.chathamhouse.org/2022/01/we-do-not-negotiate-terrorists-why">å forhandle med terrorister</a>. Men denne politikken ble ofte ignorert, særlig når det gjaldt terrorregimer.
Det kanskje verste bruddet på denne politikken skjedde i september 2023, bare en måned før massakren den 7. oktober. USA gikk med på å gi 6 milliarder dollar til Iran i bytte mot fem amerikanere som ble holdt som gisler der. Det blir 1,2 milliarder dollar per gissel, et massivt pengebeløp for useriøse regimer og terrorister rundt om i verden slik at de kan begå enda flere kidnappinger og urettmessige frihetsberøvelser av amerikanere.
Spanske, franske og tyske borgere er av lignende grunner også sårbare. De har ingen politikk mot å forhandle med terrorister. De går ofte med på krav om løsepenger verdt millioner av dollar. Det gjør europeiske reisende enda mer utsatte.
Nå er gisseltaking et vanlig virkemiddel, ikke bare for terrorister og kriminelle, men også i utenrikspolitikken til useriøse regimer i Kina, Russland, <a href="https://www.wsj.com/world/iran-releases-italian-journalist-cecilia-sala-3dee4fb1">Iran</a> og <a href="https://www.wsj.com/world/americas/venezuelan-regime-hunts-for-foreign-hostages-to-pressure-its-rivals-29ef997b">Venezuela</a>. Gjennom urettmessige fengslinger fraskriver de seg ethvert krav på å være legitime stater og plasserer seg i stedet i kategorien <a href="https://www.jpolrisk.com/the-chinese-communist-party-operates-as-a-foreign-terrorist-organization-per-8-u-s-c-%C2%A7-1189/">terroriststater.</a> Beijing arresterte kanadierne <a href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-58690974">Michael Spavor og Michael Kovrig</a> i 2018 for å få løslatt Huaweis finansdirektør. Moskva arresterte basketballstjernen <a href="https://www.foxnews.com/world/russian-arms-dealer-viktor-bout-who-traded-brittney-griner-selling-weapons-iran-backed-houthis">Brittney Griner</a> i 2022 og journalisten <a href="https://www.npr.org/2024/08/01/nx-s1-5060041/us-russia-prisoner-swap-evan-gershkovich">Evan Gershkovich</a> i 2023.
Det ble inngått avtaler som fikk ulike russiske kriminelle løslatt, inkludert en påstått snikmorder, våpenhandler, hacker, spion og tyver som hadde stjålet hundrevis av millioner dollar. Med andre ord står verdens farligste, utenlandske kriminelle fritt til å bryte loven i våre demokratier, fordi diktatorer alltid kan kidnappe noen for å få sine kriminelle løslatt.
USA og allierte bør vedta lover som krever automatisk strengere konsekvenser, for eksempel sanksjoner og tollsatser, for land som engasjerer seg i gisseltaking og andre former for kriminell atferd. Terrorister og andre gisseltakere bør aldri nyte godt av forhandlinger og løsepenger. Militære operasjoner for å frigjøre gisler bør nesten alltid være det foretrukne alternativet fremfor løsepenger.
Vi bør gjøre alt vi kan for aldri å gi etter for terroristenes krav, inkludert kriminelle regimer i useriøse stater. Det stimulerer bare til mer gisseltaking i fremtiden. Det innebærer en risiko for gislene, men det er dessverre prisen vi må betale for å forhindre at mange flere blir kidnappet i fremtiden.
Synspunktene som kommer til uttrykk i denne artikkelen, er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

Verden trenger å ta opp en gammel regel: Man forhandler ikke med terrorister

Gisseltaking utført av useriøse stater og terrorister fra Iran, Kina, Russland, Venezuela og flere afrikanske land øker i omfang. Dette skyldes at lukrative gissel-forhandlinger har gitt useriøse regimer bestikkelser opptil 1,2 milliarder dollar eller at frigjøring av titalls voldsforbrytere er blitt byttet mot ett eneste gissel.
Selv om hvert gissels liv er viktig, er det å inngå slike av

Kommentar: Fra Kina til Venezuela - Global kidnapping på fremmarsj

<h3>Kina sa at USA «leker med ilden» etter at Washington nylig <a href="https://apnews.com/article/china-taiwan-us-military-arms-sales-89a657717d0ef2d0565726d141a530a3">annonserte</a> 866 millioner dollar i forsvarshjelp til Taiwan, inkludert taktiske radiosystemer og feste for våpen.</h3>
Beijings underforståtte trussel fra 22. desember er et forsøk på å hindre slik hjelp. Men den amerikanske bistanden gjør Beijings planer om en invasjon av Taiwan desto vanskeligere. Bistanden vil snarere avskrekke regimet i Beijing enn å «provosere» det, slik det kinesiske kommunistpartiet (KKP) gjerne vil ha oss til å tro. KKPs trussel om «ild» er det spillteoretikere kaller «cheap talk».
I et forsøk på å gi mer kraft til trusselen, pløyer regimet stadig mer av det kinesiske folkets hardt opptjente skattepenger inn i en militær katastrofe som allerede på planleggingsstadiet gjør livet vanskeligere for dem. USAs og EUs tollsatser, sanksjoner og eksportkontroller begrenser Kinas økonomi og sysselsettingsmuligheter. De er et direkte svar på regimets planer om å invadere Taiwan, samt andre lignende aggresjoner.
Hvis en slik invasjon noen gang finner sted, vil de økonomiske mottiltakene gå på høygir. Kinesisk eksport til USA, Europa og Japan - verdens største økonomier i tillegg til Kina - kan nesten helt tørke inn.
Hvor skulle denne eksporten gå?
Hvem skulle Kinas eksportorienterte fabrikker da produsere for?
De to hovedalternativene er 1) det Beijing kaller «det globale sør» og det som tidligere ble kalt «den tredje verden» eller «utviklingsland», og 2) produksjon for innenlandske forbrukere i Kina selv.
Kan Kina opprettholde sine forsvarsutgifter hvis landet gjør om sin nåværende eksportøkonomi til en økonomi som fokuserer på innenlandske forbrukere og eksport til det globale sør?
Det vil helt sikkert medføre betydelige transaksjonskostnader, ettersom disse fattigere forbrukerne har en tendens til å kjøpe mindre luksuriøse varer enn vi gjør i Vesten. Den gjennomsnittlige disponible inntekten per innbygger i Kina er <a href="https://www.stats.gov.cn/english/PressRelease/202402/t20240201_1947120.html">39 218</a> yuan, ifølge regimet. Det er mindre enn 5 400 dollar per måned, rundt 60 000,- norske kroner. Det reelle tallet er sannsynligvis lavere, og medianen er enda lavere. Kinas månedlige <a href="https://www.china-briefing.com/news/minimum-wages-china/">minstelønn</a> er kanskje en bedre indikator på hvordan de fattige i Kina faktisk lever. Den varierer fra provins til provins, men ligger mellom 2410 kroner i Xinjiang og 4225 kroner i Shanghai.
Å tvinge den kinesiske økonomien til å omstille seg til relativt fattigere forbrukere vil medføre store kostnader - enten må kinesiskproduserte luksusvarer for eksport selges til relativt fattige arbeidere til en brøkdel av prisen, eller så må fabrikker som produserer luksusvarer, omstilles til å produsere enklere varer billigere, eller mest sannsynlig litt av begge deler. Kinas BNP ville oppleve negativ realvekst, og regimets skatteinntekter ville lide. Reallønningene vil sannsynligvis gå ned, noe som vil øke den sosiale instabiliteten. For å bøte på dette vil regimet måtte øke de sosiale utgiftene, noe som vil redusere inntektene som er tilgjengelige til militære utgifter.
&nbsp;
Ifølge International Institute for Strategic Studies er de kinesiske militærutgiftene for tiden så høye som <a href="https://chinapower.csis.org/military-spending/"> 319 milliarder dollar</a> årlig. Dette budsjettet kommer fra statlige skatter på <a href="https://chinapower.csis.org/making-sense-of-chinas-government-budget/">10,24 billioner yuan</a> (1,4 billioner dollar). Disse skattene er i sin tur avhengig av Kinas BNP på <a href="https://www.statista.com/statistics/263770/gross-domestic-product-gdp-of-china/"> 18,3 billioner dollar</a>. Et lavere kinesisk BNP betyr mindre skatteinntekter, mindre militærutgifter og dermed lavere sannsynlighet for krig.
Det er derfor fornuftig å rette skytset mot Kinas BNP hvis verden ønsker å bevare freden. Vi bør ikke bare bruke toll, sanksjoner og eksportkontroll som svar på regimets urettferdige handelspraksis. Målet med disse økonomiske mottiltakene bør være å tvinge Kina til negativ økonomisk vekst inntil landet begynner å følge de internasjonale reglene som USA var med på å grunnlegge etter andre verdenskrig.
Budskapet til det kinesiske folket bør være at vi ønsker å støtte dem i deres økonomiske utvikling, men ikke hvis denne utviklingen resulterer i den typen trusler fra KKP som nå er vanlige mot Taiwan og andre naboland til Kina. For å komme ut av KKPs felle må det kinesiske folket i det minste ta kontroll over sin egen fremtid og tvinge regimet til å avslutte sin aggresjon mot utlandet.
Dette kan kreve en kinesisk Gorbatsjov som kan styre Kinas statsskip bort fra en katastrofal kollisjon med Vesten. Dette kan oppmuntres gjennom mer ikke-voldelige protester fra folket selv, både i og utenfor Kina. Ideelt sett bør disse protestene ha en form som gjør at demonstrantene selv slipper straff.
Bevegelsen mot et kinesisk markedsdemokrati trenger ikke flere martyrer. På denne måten kan elitene i Kina og et stort antall vanlige mennesker styre landet i retning av demokratisering og markedsreformer med minimale egne ofre.
<a href="https://global.tuidang.org/">Mer enn 440 millioner</a> kinesere har allerede tatt avstand fra enhver tilknytning til KKP, ifølge Global Service Center for Quitting the Chinese Communist Party, en frivillig organisasjon som hjelper enkeltpersoner med å melde seg ut av partiet og overvåker antallet slike utmeldinger. Det er bemerkelsesverdige 31 prosent av Kinas befolkning. Disse menneskene, som til sammen er mer enn fire ganger så mange som i KKP, kan utgjøre verdens største politiske parti. De leder Kina mot demokratisering og markedsreformer som vil utløse den typen entusiastisk økonomisk åpning fra Vestens side som vil gi de beste resultatene for det kinesiske folkets lommebok og friheter.
Hvis Kina kan bevise sine gode intensjoner overfor Vesten ved å bli et markedsdemokrati, vil Vesten nesten helt sikkert bevise sine gode intensjoner overfor Kina gjennom økonomisk åpning.
Synspunktene som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

Kina sa at USA «leker med ilden» etter at Washington nylig annonserte 866 millioner dollar i forsvarshjelp til Taiwan, inkludert taktiske radiosystemer og feste for våpen.
Beijings underforståtte trussel fra 22. desember er et forsøk på å hindre slik hjelp. Men den amerikanske bistanden gjør Beijings planer om en invasjon av Taiwan desto vanskeligere. Bistanden vil snarere avskrekke regim

Mening: Angrip Kinas økonomi for å forhindre invasjon av Taiwan

<h3>De opprørske «pro-Palestina-<a href="https://www.wsj.com/us-news/education/columbia-university-protesters-detained-nypd-904b75bd">protestene</a>» den 18. april ved det prestisjetunge Columbia universitet har skapt internasjonal medieoppmerksomhet.</h3>
Studenter er villige til å ofre egen frihet ved å bli arrestert og skolegangen ved å bli suspendert fra universitetet for noe de, og mange liberale av alle slag, tror helhjertet på. At de til syvende og sist er på villspor, betyr ikke at de ikke har noen gode poeng. Det viktigste er at det er <a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/protect-the-innocent-5509286">for mange</a> sivile tap i Gaza. Så lenge bomber dreper sivile et sted i verden, vil det med rette finnes protester. Hvert dødsfall er en tragedie for en person, en familie og til syvende og sist for oss alle.
Dette rettferdiggjør på ingen måte voldelig og <a href="https://www.nytimes.com/2024/04/20/nyregion/arrested-columbia-students-suspended.html">antisemittisk</a> retorikk, sammen med lovstridende protester som tiltrekker seg voldelige utenforstående og får andre studenter på campus til å føle seg utrygge. Noen av demonstrantene på og rundt universitetet ropte: "Leve intifadaen", "Fra elven til havet", "Revolusjon for seier" og "Med alle nødvendige midler". Alt dette er uakseptabelt med tanke på de millioner av mennesker som har dødd under slike paroler.
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=HrQg7UvlBuc">En video</a> av protestene og <a href="https://www.nydailynews.com/2024/04/19/students-at-columbia-university-continue-pro-palestinian-demonstration-day-after-mass-arrests/">113</a> påfølgende <a href="https://www.ft.com/content/39729993-58d3-45bf-a2ed-1559fb1d1c99">arrestasjoner</a>, hovedsakelig for brudd på universitetets regler, viser at demonstrantene tilsynelatende brøt loven ved å sette opp <a href="https://www.nytimes.com/2024/04/19/nyregion/columbia-campus-protest-gaza-war.html">telt</a> den 17. april for så å nekte å pakke sammen da universitetet bad dem om å forlate området. I følge <a href="https://www.thenation.com/article/activism/columbia-university-gaza-solidarity-encampment-cuad-palestine-protest/">The Nation</a> hoppet hundrevis av rasende studenter og tilskuere ... over gjerdet rundt gressplenen på West Butler for å gjenoppta okkupasjonen.
Mainstream-media på begge sider har en tendens til å dekke protestene med utvalgte fakta, noe som gir et skjevt bilde hos følgerne. Flere av mainstream-medier fremstiller protestene som muslimske versus jødiske studenter. Dette er ikke tilfelle. Det er jøder og muslimer på begge sider av saken, noe demonstrantene er de første til å påpeke.
Så hva skiller egentlig demonstrantene fra motdemonstrantene? Til syvende og sist er det støtte eller ikke støtte til staten Israels rett til å eksistere som en jødisk stat. Gitt den pågående krigen mot Israel av Iran og deres medsammensvorne, Hamas som nekter å løslate gisler (som burde være en forutsetning for samtaler), demonstrantenes krav om våpenhvile og adskillelse fra Israel, til tross for historiske anti-jødiske angrep og Israel som den eneste jødiske staten i verden, gagner egentlig demonstrantene målene til Iran, Hamas og kulturell konformitet - ikke fred og mangfold.
Å la disse antisemittiske aktørene utøve pågående vold mot Israel og deretter si at Israel ikke kan forsvare seg selv ved å forsøke å få gislene tilbake, også med makt, er å nekte Israels rett til selvforsvar, som, gitt den konstante trommen av antisemittisk vold gjennom historien og helt frem til i dag, er landets rett til å eksistere. Å nekte den eneste jødiske staten i verden retten til å eksistere er til syvende og sist antisemittisk. At noen jødiske, misforståtte studenter gjør dette ved Columbia universitet, betyr bare at internalisert antisemittisme eksisterer på høyt nivå av høyere utdanning.
Mange "pro-palestinske"-demonstranter tror feilaktig at Israel er en "bosetter-koloni-stat". De forstår ikke <a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/israels-right-to-exist-5514967">historien</a> om diskrimineringen av det jødiske folket i regionen, for eksempel mens de var under osmansk styre eller under de antijødiske opptøyene den <a href="https://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/History/haycraft1.pdf">1. mai 1921</a>, dengang under britisk styre. Dette startet den siste voldsspiralen, sett i et historisk perspektiv.
Palestinere og arabiske stater rundt Israel avviste FNs deling i 1947 og valgte i stedet den voldelige veien. Dette førte til Israels uavhengighet i 1948 og landets selvforsvars-krig, kjent som Israels uavhengighetskrig mot Egypt, Jordan, Libanon og Syria. Opptil 700.000 palestinere flyktet fra Israel i prosessen, som de kaller «Nakba». Demonstranter har en tendens til å fokusere på Nakba som årsak til den nåværende konflikten, men dette er en selektiv bruk av historien for å bevise poenget, ikke en objektiv forståelse av kilden til konflikten, som er regional antisemittisme som strekker seg nesten uavbrutt helt tilbake til romertiden.
Å kalle Israels selvforsvar den 7. oktober 2023 og andre slike gjentatte angrep opp gjennom årene for et "folkemord" er bakstreversk. Iran og deres medsammensvorne angriper jødiske sivile direkte med våpen, som er ment å drepe. Israels defensive svar er å angripe iransk militære, stedfortredere og terrorist-elementer. Det er for mange sivile tap forårsaket av de mer teknologisk, sofistikerte, israelske våpnene. Men Israel ville ikke eksistert uten disse våpnene, som nesten utelukkende brukes i selvforsvar.
Innrapportering om antall døde fra Hamas sitt «helsedepartement» er upålitelig og i alle fall ikke ekvivalent med folkemord, som ifølge FNs definisjon krever en stats intensjon om å ødelegge et helt folk. Dette er hva Iran og deres medsammensvorne gjør og hva demonstranter uvitende støtter når de bærer plakater som: «Fra elven til havet».
Columbia universitet liberaliserte nylig regelverket sitt for å imøtekomme protestene. Demonstrantene grep denne muligheten, men krevde imidlertid alt. Campusen på Manhattan er liten, så å slå opp <a href="https://www.newsbreak.com/manhattan-ny/3406422988070-columbia-university-protest">55 telt</a> på en sentral plass utelukker annen bruk, inkludert for eksempel protester som har et annet synspunkt og ståsted. Det er for eksempel en video av det som ser ut til å være demonstrantenes egne vakter som nekter Fox News-reportere tilgang til området.
Noen få hundre villedede demonstranter bør ikke få hindre pressefrihet, forårsake trafikk-kaos i gatene i New York City eller alene få bestemme universitetets politikk i et så viktig spørsmål som Israel-Palestina-konflikten. Det er andre meninger som fortjener å bli hørt, og det er akkurat dette administrasjonen ved Columbia universitetet prøver å sikre.
Arrestasjonene var det riktige valget for universitetet Columbia og høyere utdanning som helhet. De var for ytringsfrihet, ikke omvendt. La oss håpe det var nok til å bringe elevene til fornuft og tilbake til bøkene, der de helt klart hører hjemme.
Synspunkter uttrykt i denne artikkelen er forfatterens meninger og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til Epoch Times.

De opprørske «pro-Palestina-protestene» den 18. april ved det prestisjetunge Columbia universitet har skapt internasjonal medieoppmerksomhet.
Studenter er villige til å ofre egen frihet ved å bli arrestert og skolegangen ved å bli suspendert fra universitetet for noe de, og mange liberale av alle slag, tror helhjertet på. At de til syvende og sist er på villspor, betyr ikke at de ikke har

Mening: USA: Ungdom ved Columbia universitetet på villspor

<h3>Ikke et eneste kjøretøy ble solgt i Shanghai i april ifølge «Shanghai Automobile Sales Association» den <a href="https://www.wsj.com/articles/chinas-economic-distress-deepens-as-lockdowns-drag-on-11652703162?mod=hp_lead_pos2">16. mai.</a> Dette er et direkte resultat av nedstengninger der innbyggerne ikke lenger trenger bilene sine. De har ikke råd til dem uansett.</h3>
Ifølge «China’s National Bureau of Statistics» falt fabrikkproduksjon og forbruket i forrige måneden, og landets arbeidsledighet økte til 6,1 prosent. Forbruket sank med 11,1 prosent sammenlignet med april i fjor. Bilproduksjonen minket med 43,5 prosent. For kinesiske innbyggere mellom 16 og 24 år er arbeidsledigheten økt til 18,2 prosent.
Stella Yifan Xie ved «The Wall Street Journal» som dekket de siste dataene fra Kina, skrev at det er "ytterligere bevis på den økonomiske skaden utløst av landets strengeste pandemi-begrensningstiltak på mer enn to år.»
«The Financial Times’» <a href="https://www.ft.com/content/257acffd-909b-4c80-88e0-46961ef0e71d">Jonathan Moules</a> sa følgende: "Dagens data er en sterk påminnelse om de økonomiske skadene som har skjedd på grunn av Kinas nulltoleranse i forhold til coronaviruset. Tiltakene ble gjennomført ved nedstengninger av hele byer, massetesting og karantenesentre".
Regimets bestemmelse om å gjennomføre nedstengninger er politisk og har globale, økonomiske effekter. Ifølge Moules har den kinesiske lederen Xi Jinping "bekreftet sitt engasjement i forhold til politikken for å utrydde Covid i forkant av ønsket om en tredje maktperiode senere i år. Det forventes at dette har dype konsekvenser, ikke bare for Kina, men for de globale forsyningskjedene".
De katastrofale økonomiske effektene av "null-COVID"-strategien og det feilslåtte kinesiske helsesystemet for å bekjempe COVID effektivt setter kinesiske innbyggere under et enormt press.
Den siste modellen forutsier at <a href="https://www.ft.com/content/9b81b9f0-e13d-4b0a-8bdf-91c97c7d61e7">1,6 million</a> kinesere vil dø og 2,7 millioner vil bli satt i intensivomsorg i løpet av bare tre sommermåneder hvis nedstengningen blir fjernet. Dette ville øke antall behov for intensivsenger med 15 ganger.
Likevel ser det ut til fortsatt nedstengning, uten økte og forbedrede vaksinasjoner. Det vil bare bremse ned i stedet for å utrydde covid-smitte.
På grunn av mutasjon av coronaviruset til mer smittsomme, men mindre dødelige former, sa generalsekretær for WHO, Tedros Adhanom Ghebreyesus, nylig at Kinas "null-COVID"-strategi var uholdbar. Han etterlyste et skifte i tilnærmingen, men Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) <a href="https://edition.cnn.com/2022/05/11/china/who-china-zero-covid-unsustainable-intl-hnk/index.html">sensurerte</a> kommentarene hans.
Xi sin hardnakkede forkjærlighet for nedstengning forårsaker nå <a href="https://www.wsj.com/articles/shanghai-takes-first-step-in-lockdown-exit-as-tensions-rise-in-beijing-11652716609">motstand</a> og protester fra kinesere. Man kan forstå hvorfor.
I Beijings største distrikt, Chaoyang, <a href="https://www.ft.com/content/8b6e3e38-49ed-4aa4-a712-6f48f56badcf">tvang</a> regimet 3,5 millioner innbyggere til å gjennomgå 17 runder med COVID-19-tester i løpet av tre uker. Det er nesten én test per dag per person.
<figure id="attachment_4473270" aria-describedby="caption-attachment-4473270" style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/05/17/COVID-19-Test-In-Beijing-1200x900.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-4473270 size-large" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/05/17/COVID-19-Test-In-Beijing-1200x900.jpg" alt="Epoch Times Photo" width="640" height="480" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/05/17/COVID-19-Test-In-Beijing-1200x900.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-4473270" class="wp-caption-text">Folk står i kø for å ta COVID-19-tester under den nye runden med nucleinsyretesting under gjenoppblomstringen blant COVID-19-pasienter i Beijing i Kina. 11. mai 2022. Foto: VGC/VCG via Getty Images</figcaption></figure>
En kultur som skulle blomstre på grunn av intelligens og livskraft hos folk, er i stedet kontrollert til punktet av lammelse. Hvis kulturen ikke var lammet, ville den vært kanalisert til KKP’s onde hensikter.
Mens Xi offentlig gratulerte seg selv for noen få måneder siden med "suksessen" med nedstengning, muterte en tidligere variant av COVID til Omicron. Kineserne fikk ikke mRNA-vaksinen som ville vært effektiv mot Omicron, fordi Xi ikke vil innrømme at vestlig teknologi er overlegen hjemmelagde, kinesiske vaksiner basert på utdatert teknologi.
Xi vil heller ikke innrømme at nedstengning ikke er egnet for Omicron, fordi han ønsker en tredje periode som “<a href="https://www.wsj.com/podcasts/the-journal/the-political-cost-of-china-faltering-economy/6144dc3c-7c49-4556-9d7c-379fe27e0a56">styreleder for alt</a>” som er det nye ironiske navnet for denne uvitende lederen som har tatt roret innen nesten enhver portefølje, inkludert økonomien.
"Fra Mao til Deng og nå Xi har det kinesiske kommunistsystemet produsert og forlenget utrolige nivåer av uvitenhet blant partiledere", ifølge Yu i <a href="https://www.taipeitimes.com/News/editorials/archives/2022/05/16/2003778254">Taipei Times</a>.
Ifølge Yu har den totale makten til KKP fremmet korrupsjon, arroganse og uvitenhet og vil føre til Kinas fall; med ett ord, arroganse.
Den angivelig markedsorienterte og praktiske statsministeren, Li Keqiang, har fått mer offentlig ansvar for økonomien. Likevel vil han <a href="https://www.wsj.com/podcasts/the-journal/the-political-cost-of-china-faltering-economy/6144dc3c-7c49-4556-9d7c-379fe27e0a56">trekke seg</a> i år og kan i mellomtiden bli satt opp som en fallende stjerne som skitner til Xis vei mot videre oppstigning.
Dessverre ser det ut til at Xi beholder makten, og hans "null-COVID"-strategi ser ut til å være like forankret som alltid.
Synspunkter uttrykt i denne artikkelen er skribentens meninger og reflekterer ikke nødvendigvis synspunktene til Epoch Times.

Men Xi er livredd for å avslutte nedstegningen og avsløre sin feilslåtte ledelse

Ikke et eneste kjøretøy ble solgt i Shanghai i april ifølge «Shanghai Automobile Sales Association» den 16. mai. Dette er et direkte resultat av nedstengninger der innbyggerne ikke lenger trenger bilene sine. De har ikke råd til dem uansett.
Ifølge «China’s National Bureau of Statistics» falt fabrikkproduksjon og forbruket i forrige måneden, og landets arbeidsledighet økte til 6

Mening: Den nye krigen mot ulovlige rusmidler har begynt

Kommentar: Fra Kina til Venezuela - Global kidnapping på fremmarsj

Mening: Angrip Kinas økonomi for å forhindre invasjon av Taiwan

Mening: USA: Ungdom ved Columbia universitetet på villspor

Mening: Kinas nedstengning ødelegger landets økonomi