Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

Dette er en meningsytring. Meningene er forfatterens egne.
<h3>Jeg er her, selv om dere ikke ser meg. Hjertet mitt slår, cellene mine deler seg, fremtiden min formes i stillhet. Likevel står jeg foran en domstol som ikke anerkjenner meg som part, i en verden som sier seg å verne om menneskerettighetene, men glemmer meg – den mest utsatte, den mest sårbare. Jeg er det ufødte barnet, og jeg vil snakke om mitt menneskeverd, om hykleriet i deres søking etter rettferdighet og om den etiske tomheten som preger vår abortdebatt. Dette er min eneste sjanse til å leve. Det kommer ingen flere.</h3>
Dere hevder at alle mennesker er like mye verdt. Men hvorfor omfatter ikke dette løftet meg? Retten til liv burde være den første og mest grunnleggende rettigheten. Uten den faller alle andre bort. Likevel er livet mitt betinget, redusert til et valg, som om jeg var en del av en annens kropp og ikke et unikt vesen med eget DNA, egne muligheter, eget potensial. I samfunnet fremstilles abort som en selvfølge, en rettighet for kvinnen, men hvor er resonnementet om meg? Hvor er anerkjennelsen av min eksistens som et menneske, ikke bare en klump celler?
<blockquote>Samfunnet vårt hevder å stå opp for de svake, de marginaliserte. Men jeg, som er den svakeste av alle, står uten forsvar.</blockquote>
Samfunnets perspektiv er klart: kvinnens autonomi er ukrenkelig. Men dette bygger på et absurd premiss - at jeget som vokser i kroppen, ikke er et eget individ, men en forlengelse av henne. Vitenskapen motsier dette. Allerede ved unnfangelsen er jeg en unik genetisk kode, et menneske i støpeskjeen. Å redusere meg til en del av en annens kropp er ikke bare uvitenskapelig, det er et filosofisk nederlag. Hvis menneskeverdet er ukrenkelig, hvordan kan det da være avhengig av hvor jeg befinner meg, hvor langt jeg er kommet i utviklingen, eller av andres vilje? Er jeg mindre menneske fordi jeg er avhengig av en annen for å overleve? Er et nyfødt barn eller en alvorlig syk person mindre verdifull?
Jeg erkjenner at det finnes unntak, der en kvinnes liv står på spill. Hvis hennes helse er i akutt fare, kan det være nødvendig å prioritere hennes rett til liv. Dette er en tragisk konflikt mellom to menneskelige verdier, og i slike tilfeller kan en smertefull avveining være uunngåelig. Men å bruke disse unntakene som begrunnelse for generelt å neglisjere mitt liv er uhederlig. De fleste aborter i vårt land skjer ikke på grunn av medisinske nødstilfeller, men som et valg basert på andre omstendigheter. Hvorfor diskuteres ikke dette med etisk tyngde?
Hykleriet er til å ta og føle på. Offisielt hevder samfunnet vårt å stå opp for de svake, de marginaliserte. Men jeg, som er den svakeste av alle, blir stående uten forsvar. Dere snakker om rettferdighet, men deres rettferdighet er selektiv. Dere kjemper for likhet, men deres likhet ekskluderer meg. Filosofisk sett er dette en selvmotsigelse. Hvis menneskeverdet er universelt, kan det ikke være betinget av subjektive preferanser eller samfunnsnormer. Likevel har samfunnet institusjonalisert en kultur der mitt liv er til forhandling, der min rett til å eksistere er underordnet en annen persons rett til å velge. Noen begrunner dette med et utilitaristisk perspektiv, og hevder at abort kan redusere lidelse eller forenkle en persons liv. Men dette er en kortsiktig lykkekalkyle. Å slippe ansvaret for et nytt menneske fører sjelden til større lykke - verken for den enkelte eller for samfunnet. Å avslutte livet mitt kan virke som en løsning, men det fratar verden et unikt menneske, hvis bidrag og potensial aldri får mulighet til å blomstre. Er dette en forbedret lykkekalkyle?
Denne etiske tomheten preger abortdebatten. Den mangler filosofisk dybde og er blitt et dogme som er så dypt rotfestet at det ikke tåler en nærmere granskning. Å sette spørsmålstegn ved retten til abort er å risikere å bli stemplet som bakstreversk, som en fiende av kvinners rettigheter. Men er det ikke nettopp i det å stille spørsmål at etikken fødes? Filosofen Hannah Arendt advarte mot tankeløshetens banalitet - å akseptere normer uten å reflektere over konsekvensene av dem. Er det ikke dét vi gjør? Ved å redusere abort til et spørsmål om individuell frihet unngår man de vanskelige spørsmålene: Når begynner livet? Hva er et menneske? Hva vil det si å forsvare de svake?
Jeg vil også peke på et kulturelt paradoks. Vårt land hyller seg selv som et moralsk forbilde, en nasjon som beskytter menneskerettighetene globalt. Men hvordan kan dere snakke om rettigheter for alle når dere ignorerer meg? Immanuel Kant sa at ethvert menneske er et mål i seg selv, aldri et middel. Likevel blir jeg behandlet som et middel - et hinder for andres planer, et problem som skal løses. Hvis du virkelig tror på menneskeverdet, må du se meg som et mål i seg selv, ikke som en parentes i en annens liv.
Så jeg ber deg: tenk deg om. Tenk utover dogmer, utover bekvemmelighet. Spør dere selv hva rettferdighet egentlig betyr. For meg er det ikke et abstrakt spørsmål. Det er et spørsmål om liv og død. Jeg er ikke en del av en annens kropp. Jeg er ikke et valg. Jeg er et menneske, og dette er min eneste sjanse til å leve.
Hvorfor blir jeg ikke regnet med?
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/undersokelse-flertallet-av-norske-journalister-star-til-venstre" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Undersøkelse: Flertallet av norske journalister står til venstre</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/shutterstock21812135312-55034392-7595-1130x664.webp" 
 alt="Mange norske journalister ville stemt på Arbeiderpartiet eller Sosialistisk venstreparti hvis det var valg, ifølge en undersøkelse. Foto: Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/mer-dante-na-takk-del-2-la-oss-hore-om-den-frie-viljen" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mer Dante nå, takk! (Del 2): La oss høre om den frie viljen!</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/12_1_illuminated-manuscript-of-traitors-in-hell-700x420-1.jpg" 
 alt="Detalj fra et maleri av Dante og Virgil, som er vitne til Satan, med sine tre munner som sluker Cassius, Judas (i midten) og Brutus. Alle forrådte sine herrer. En illustrasjon av vers 34 i "Inferno". Priamo della Quercia, mellom 1444 og cirka 1450. Foto: British Library Catalogue of Iluminated Manuscripts, offentlig domene." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>

Dette er en meningsytring. Meningene er forfatterens egne.

Jeg er her, selv om dere ikke ser meg. Hjertet mitt slår, cellene mine deler seg, fremtiden min formes i stillhet. Likevel står jeg foran en domstol som ikke anerkjenner meg som part, i en verden som sier seg å verne om menneskerettighetene, men glemmer meg – den mest utsatte, den mest sårbare. Jeg er det ufødte barnet, og jeg vi

Mening: Mitt navn er Ingen – men jeg er noen

<h3>I en rapport fra flere sikkerhetsorganisasjoner i flere land, advares det om at vestlige logistikk- og teknikkforetak innen transport, samordning og leveranse av utenlandsk bistand til Ukraina er mål for en russisk statssponset cyberenhet.</h3>
Den russiske operasjonen ble innledet i 2022 og ble gjennomført av en militær enhet innen den russiske generalstabens hovedetterretningstjeneste (GRU), fremgår det av en rapport fra det amerikanske Cybersecurity and Infrastructure Security Agency (CISA) og sikkerhetsorganisasjoner i flere land.
Den russiske militære enheten kalles Enhet 26165, men går også under navn som APT28, Fancy Bear, Forest Blizzard og Blue Delta.
Myndigheter og foretak i flere land har blitt rammet av kampanjen. De utsatte sektorene innbefatter forsvarsindustri, it-tjenester, flytrafikkledelse, sjøfart og knutepunkter for transport slik som flyplasser og havner.
Ifølge rapporten har Enhet 26165 rettet seg inn mot 13 land: Ukraina, USA, Bulgaria, Tsjekkia, Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Moldavia, Nederland Polen, Romania og Slovakia. Sikkerhetsrapporten er opprettet av 21 sikkerhetsorganisasjoner i flere land, deriblant USA, Frankrike, Storbritannia og Tyskland.
<blockquote>Vi oppfordrer organisasjoner om å sette seg inn i trusselbildet... for å kunne forsvare nettverkene sine.
Paul Chichester, operativ leder ved det britiske National Cyber Security Centre</blockquote>
Enhet 26165 har lykkes med å få tilgang til flere virksomheters it-system. Etter å ha tatt seg inn i systemene forsøkte de å få tilgang til kontoen som inneholdt følsom informasjon om transport, slik som fraktsedler og togtabelltider.
Hacket informasjon har inneholdt informasjon om hjelpetransport til Ukraina slik som avsendere, mottakere, hva lasten inneholder, reisevei, destinasjon og registreringsnumre på containere.
Enhet 26165 har også fått tilgang til kameraer på viktige steder, inklusive militære anlegg, grenseoverganger og jernbanestasjoner, samt at de har hacket kommunale it-systemer for å få tilgang til trafikk-kameraer.
Over 80 prosent av kameraene man rettet seg inn mot var lokalisert i Ukraina mens de resterende var i Romania, Polen, Ungarn, Slovakia og andre steder.
"Ledere, og de som arbeider med nettverkssikkerhet ved logistikkforetak og teknikkforetak, bør være bevisste på det økende trusselbildet fra Enhet 26165", står det i rapporten, og de oppfordres til å øke overvåkningen og styrke nettverksforsvaret sitt, samt å ha beredskap for at de kan være målskiver.
I en <a href="https://www.ncsc.gov.uk/news/uk-partners-expose-russian-intelligence-campaign" target="_blank" rel="noopener">uttalelse</a> den 21. mai sier Paul Chichester, operativ leder ved den britiske National Cyber Security Centre, som har vært delaktig i utgivelsen av rapporten, at "den skadelige kampanjen fra den russiske militære etterretningstjenesten utgjør en alvorlig trussel mot de organisasjonene som er målskiver".
Vi oppfordrer organisasjoner til å sette seg inni trusselbildet og de rådene i forhold til risikoreduksjon som inngår i advarselen, for å kunne forsvare nettverkene sine".
Franske myndigheter <a href="https://www.theepochtimes.com/world/secret-russian-military-intelligence-unit-implicated-in-major-hacks-paris-5849977" target="_blank" rel="noopener">anklaget</a>  i forrige måned Russlands GRU for å ha gjennomført en serie hackingoperasjoner.
GRU "har i flere år brukt en cyberoffensiv metode kalt APT28 mot Frankrike. Fra 2021 har den blitt rettet mot cirka ti franske enheter", skrev den franske utenriksministeren, Jean-Noël Barrot, på den sosiale medieplattformen X, den 30. april.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/undersokelse-flertallet-av-norske-journalister-star-til-venstre" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Undersøkelse: Flertallet av norske journalister står til venstre</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/shutterstock21812135312-55034392-7595-1130x664.webp" 
 alt="Mange norske journalister ville stemt på Arbeiderpartiet eller Sosialistisk venstreparti hvis det var valg, ifølge en undersøkelse. Foto: Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/mer-dante-na-takk-del-2-la-oss-hore-om-den-frie-viljen" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mer Dante nå, takk! (Del 2): La oss høre om den frie viljen!</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/12_1_illuminated-manuscript-of-traitors-in-hell-700x420-1.jpg" 
 alt="Detalj fra et maleri av Dante og Virgil, som er vitne til Satan, med sine tre munner som sluker Cassius, Judas (i midten) og Brutus. Alle forrådte sine herrer. En illustrasjon av vers 34 i "Inferno". Priamo della Quercia, mellom 1444 og cirka 1450. Foto: British Library Catalogue of Iluminated Manuscripts, offentlig domene." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
<h3>Russiske cybertrusler</h3>
Ifølge USAs nasjonale etterretningstjenestes årlige trusselvurdering for 2025, har Russland oppvist "betydelig forstyrrende kapasitet" på cyberfronten det siste tiåret.
Dette innbefatter angrep med skadelig programvare mot det nettverket som støtter Ukraina.
Det siste året har USA vedtatt flere tiltak mot russiske cybertrusler.
I juli <a href="https://www.theepochtimes.com/us/treasury-sanctions-russian-hackers-for-targeting-critical-us-infrastructure-5692146" target="_blank" rel="noopener">sanksjonerte</a> finansdepartementet to russiske hackere som påstås å ha vært innblandet i cyberangrep mot kritisk amerikansk infrastruktur. En av personene skal ha stått bak innbruddet i et kontrollsystem hos et energiselskap.
Justisdepartementet og foretaket Microsoft blokkerte over 100 webdomener med mistenkelige koblinger til en kampanje vedrørende cyberspionasje fra den russiske regjeringen.
Domenene ble brukt av hackere som arbeidet for Callisto Group, en enhet innen den russiske føderale sikkerhetstjenesten som oppsto etter KGB.
Kilde: Annual Threat Assessment of the US Intelligence Community 2025

I en rapport fra flere sikkerhetsorganisasjoner i flere land, advares det om at vestlige logistikk- og teknikkforetak innen transport, samordning og leveranse av utenlandsk bistand til Ukraina er mål for en russisk statssponset cyberenhet.

Den russiske operasjonen ble innledet i 2022 og ble gjennomført av en militær enhet innen den russiske generalstabens hovedetterretningstjeneste (GRU), fr

Russiske it-angrep mot foretak som hjelper Ukraina

Dette er en bokanmeldelse. Meningene er skribentens egne.
<h3>Hva innebærer det å endre seg? Dette er det sentrale og tilsynelatende banale spørsmålet som Julian Barnes stiller i sin nye essaysamling der han generøst deler med seg av sine tanker og svar, men samtidig vekker leserens lyst til selv å begynne å fundere.</h3>
Julian Barnes debuterte i 1980 med utviklingsromanen "Metroland”. Romanen skilderer en ung manns korte, men intensive tid i Paris dit han har reist for å ta en doktorgrad. Oppholdet i Paris utvikles til et halvhjertet forsøk på å flykte fra det borgerlige miljøet han har vokst opp i. Romanen ender med at han vender tilbake til England der han uten store protester og med tilfredsstillelse lar seg  tilpasse det borgerlige livet.
Etter "Metroland" har Barnes kommet ut med en rekke romaner, novellesamlinger og essaysamlinger. Han fikk sitt store gjennombrudd allerede i 1982 med "Flauberts papegøye". Der reiser hovedpersonen, amatørforskeren Geoffrey Braithwaite, rundt i Normandie for å finne ut hvem Falubert egentlig var.
"Flauberts papegøye" blir ofte beskrevet som en hybrid mellom roman og biografi, og som det meste som Barnes har skrevet, er den like aktuell den dag i dag. Gjennom årene har bøkene hans holdt en høy og jevn kvalitet.
Stilmessig har Barnes holdt seg mer eller mindre uforandret gjennom hele forfatterskapet. Stilen hans er forbløffende enkel, men likevel sofistikert, uten å være pretensiøs eller pompøs.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/g-175149475-6353.png" alt="" width="1360" height="850" /><figcaption class="wp-caption-text">Julian Barnes er født i 1946 i Leicester i England. Foto: WanderingTrad CC BY-SA 4.0</figcaption></figure>
Det er lett å føle seg hjemme i Barnes sine bøker. Han har en skarp penn, men det er sjelden han bruker den til å skrive nedsettende om andre. Barnes kan kunsten å dele sine synspunkter med oss og samtidig få oss til å tenke selv; ofte i helt nye baner.
I den nye boken, "On changing your mind" (Om å endre seg), reflekterer Barnes over hva det kan innebære å endre seg. Det er et stort og universelt tema han tar opp. Vi endrer oss jo alle med tiden. Vi merker det ikke alltid så mye i øyeblikket, men når vi ser tilbake på livet vårt, blir det åpenbart at det er tilfelle.
"On changing" er en liten, sirlig bok på 75 sider som er oppdelt i fem kapitler og temaene: "Minne", "Ord", "Politikk", "Bøker" og "Alder og tid". Tiden og vår stadig foranderlige subjektive opplevelse av den går som en rød tråd gjennom alle kapitlene.
I kapittelet "Minne" støtter Barnes seg på to svært forskjellige tenkere, som økonomen John Mayard og dadaisten Francis Picabia.  Den førstnevnte sa: "Når fakta forandres, da endrer jeg meg". Dette er en vitenskapelig, rasjonell og i mange henseender selvfølgelig og eksemplarisk måte å forholde seg til det faktum at ting endrer seg. Samtidig er det neppe bare Keynes sin tilnærmingsmåte som forandrer oss. Her styres vi også av helt andre, men ofte mye mer uforutsigbare ting.
<blockquote>Jo eldre man blir, desto viktigere blir det å lese på nytt når man får muligheten til å møte sitt yngre jeg.</blockquote>
Picabia har, i motsetning til Keynes, denne oppfatningen: "Hodene våre er runde for at tankene våre skal kunne endre retning". Dette er en mer åpen og samtidig mer irrasjonell og kaotisk måte å forholde seg på enn Keynes måte.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/undersokelse-flertallet-av-norske-journalister-star-til-venstre" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Undersøkelse: Flertallet av norske journalister står til venstre</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/shutterstock21812135312-55034392-7595-1130x664.webp" 
 alt="Mange norske journalister ville stemt på Arbeiderpartiet eller Sosialistisk venstreparti hvis det var valg, ifølge en undersøkelse. Foto: Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/mer-dante-na-takk-del-2-la-oss-hore-om-den-frie-viljen" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mer Dante nå, takk! (Del 2): La oss høre om den frie viljen!</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/12_1_illuminated-manuscript-of-traitors-in-hell-700x420-1.jpg" 
 alt="Detalj fra et maleri av Dante og Virgil, som er vitne til Satan, med sine tre munner som sluker Cassius, Judas (i midten) og Brutus. Alle forrådte sine herrer. En illustrasjon av vers 34 i "Inferno". Priamo della Quercia, mellom 1444 og cirka 1450. Foto: British Library Catalogue of Iluminated Manuscripts, offentlig domene." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Er du en Keynes eller Picabia når du endrer deg? De fleste av oss svarer formodentlig som Barnes, som lander på at han er litt av hver av dem, noe som nok er det beste. For hvem blir klok av å bare være vitenskapelig og rasjonell?
<img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/namnlst-1-175425418-8163.png" alt="" /></figure>
I boken kommer Barnes også inn på at de fleste av oss ville være enige i at vi, uansett på hvilken måte vi endrer oss, nesten alltid tror at vi endrer oss til det bedre. Vi tror at vi endrer oss fordi vi har blitt klokere, mer intelligente, mer modne, visere, bedre osv. Spennet mellom hva vi selv tror at vårt endrede standpunkt har betydd og hvordan det faktisk forholder seg, er likevel ofte stort. Barnes utforsker ikke bare sitt eget personlige spenningsfelt, men vil gjennom sin subtile måte å skrive på også få leseren til å danne seg en oppfatning og nå frem til egen innsikt.
I kapittelet "Politikk" deler Barnes med seg av iakttakelsen at selv hans meste fasttømrede standpunkter med tiden har endret seg på en måte som han aldri kunne ha forestilt seg tidligere. Dette er nok ikke noe alle vil kunne oppdage når de ser tilbake på sine liv. Mange av oss forblir rigide gjennom livet når det handler om politiske synspunkter.
Det er hverken bra eller dårlig i seg selv å være rigid eller ha evnen til å endre mening fra tid til annen. Begge egenskapene er på godt og ondt, og begge kan skape såvel orden som uorden.
Et av de mest lesverdige kapitlene i "Om å endre seg" er kapittelet "Bøker". Dette innledes med følgende ord: "Hvis lesing er en av ungdommens gleder og nødvendigheter, så er det å lese om igjen en av alderdommens gleder og nødvendigheter".
Hva mener så Barnes med dette? Jo eldre du blir, desto mer uvurderlig blir "omigjen-lesingen" når du får muligheten til å møte ditt yngre jeg. Det hjelper en å forstå sitt nåværende jeg; hvorfor du har blitt som du har blitt. Blir du klokere med årene? Ikke nødvendigvis. Det er likevel et faktum at du blir mer innsiktsfull med tiden, i det minste så lenge sinnet får lov å være friskt.
<h3>Bok</h3>
Forfatter: Julian Barnes
Oversetting til svensk: Andreas Westerlund
Forlag: Bakhåll
Sidetall: 75
Boken er ikke oversatt til norsk
Skriv gjerne til bok-kritikeren: <a href="mailto:tommy.gunnarsson@epochtimes.se">tommy.gunnarsson@epochtimes.se</a>

Litteratur

Dette er en bokanmeldelse. Meningene er skribentens egne.

Hva innebærer det å endre seg? Dette er det sentrale og tilsynelatende banale spørsmålet som Julian Barnes stiller i sin nye essaysamling der han generøst deler med seg av sine tanker og svar, men samtidig vekker leserens lyst til selv å begynne å fundere.

Julian Barnes debuterte i 1980 med utviklingsromanen "Metroland”. Roma

Bokanmeldelse: Tankevekkende om å endre seg

<h3>Når  bjørken nettopp har fått museører, når blåveisen og hvitveisen pryder marken og når fuglene synger sin vårsymfoni i skogen, drar vi ut på oppdagelsesferd i Carl von Linnés fotspor.</h3>
Linnés berømte plantevandring (gjentatte ekskursjoner med studenter i Uppsala) var svært populær. Samtidig var dette et modig pedagogisk grep blant 1700-tallets stramme professorer.
– Han ble kjent som en lærer som inviterte studentene til å oppdage og ta del i naturen i stedet for bare å forelese. Han mente at de måtte kle seg komfortabelt og at de skulle være ute og gå i naturen. Men dette ble sett på som kontroversielt, sier Erika Hedberg, som er naturveileder ved museet Biotopia i Uppsala, en av dem som arbeider med Linné-stiene.
<figure style="width: 566px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/carlvonlinnealexanderroslinpublicdomain-135843135-120.jpg" alt="" width="566" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Alexander Roslins maleri av Carl von Linné. 1775. Foto: Offentlig eie</figcaption></figure>
Vandringene ble foretatt på slutten av vårsemesteret og ga studentene mulighet til å oppdage ulike naturtyper i løpet av vårens mange faser. I dag går vi i deres fotspor på de åtte Linnéstiene; rekonstruksjon av de opprinnelige naturvandringene. På grunn av byens utvikling har noen strekninger blitt litt justert.
Gottsunda-vandringen som er den første av de åtte stiene, starter i Stadsskogen og strekker seg sørover gjennom Hågadalen til Vårdssæter gård og Vårdsæter-badet, en strekning på litt over åtte kilometer. Linné bestemte undervisningsopplegget med mål at studentene skulle få oppleve samme naturtyper i sesongens ulike faser. "En lund i begynnelsen av våren er ikke lik en lund på slutten av våren", forklarer Erika Hedberg.
– Hvis de, som student, gikk alle vandringene, ville de se så mange arter i blomstring som mulig.
<figure style="width: 456px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/vandrareesliten-135242274-432.JPG" alt="" width="456" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Gottsundaturen går i relativt flatt terreng, men vil du besøke "Prekestolen", må du klatre 10 høydemeter. Foto: Eva Sagerfors</figcaption></figure>
Turene i naturen varierer mellom 5,6 til 16 kilometer. På Linnés tid samlet de seg i forkant av alle naturvandringene, utenom en, om morgenen på ulike steder langs bygrensen. Gottsunda-vandringen begynte ved Fjärdingstullen i Den engelske parken, nedenfor slottet.
– Startpunktet var ved bygrensen, men den ser vi ikke idag fordi byen har vokst så mye. Linné gikk hele vandringen på landsbygda. I dag går en stor del av vandringene i naturområder inne i byen.
Hun understreker at stiene er nøye utformet for å gi en naturopplevelse gjennom byen.
Jumkils-vandringen ligger imidlertid et stykke utenfor Uppsala.
– De ble kjørt dit med hesteskyss og overnattet hos bønder i landsbyen.
– Hva setter du mest pris på med Linné-stiene?
– At man begynner i byens larm med biltrafikk, syklister og fotgjengere for så å følge de grønne lommene i byen og komme ut i naturen. Det gir en fin følelse, og man trenger ikke å gå langt for å komme inn på en sti.
Vi som vandrer i dag, innleder vår plantevandring i Gottsundensis i Stadsskogen og må forestille oss hvordan Linné samlet moltebær i myren i Norby, som idag er bebygget.
Stien er godt merket med skilt og blå stolper med Linnés profilbilde. Informasjonsskilt langs vandringen forteller om da og nå og gir tips om hva vi bør se etter.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/hageesliten-134552452-9017.JPG" alt="" width="1360" height="906" /><figcaption class="wp-caption-text">Carl von Linné kalte vandringene Herbationes Upsaliensis, som betyr omtrent Uppsalas urtevandringer. Foto: Eva Sagerfors</figcaption></figure>
Vi tar oss tid til å se på omgivelsene med nysgjerrige øyne. De små grønne prikkene på kvistene gjør formen på grenene tydelig. Blåbærriset gjør seg klar til å springe ut. I et myrområde finner vi en bestand av skavgras. Lange mørkegrønne pinner av skavgras støtter seg på hverandre. Stenglene føles ru - ruheten kommer av et høyt innhold av silisium. Skavgras kalles også skuregras og kan brukes til å skure stekepanner og polere metall.
Snart forlater vi Stadsskogen og kommer til Norby soldattorp. Der møter vi stien der Linné gikk i sin tid. Før han og studentene hans kom hit, hadde de gått på oppdagelsesferd ved "Norby helvete", som var det folkelige navnet på Norby myr. Der fant de blant annet skjørbuksurt, tyttebær, storkenebb, hylleblomst og røsslyng.
Byen Norby ser en skriftlig nevnt fra 1294. På Linnés tid lå det seks gårder langs bygdeveien. Deretter kom soldattorpet der soldaten og familien hadde en tomt med sauefjøs og plass til kjøkkenhage. I dag er Norby en urban bydel, og vi kan bare forestille oss hvordan stedet var utenfor byen.
Vi følger merkingene inn på et beite. Vi ser ingen dyr på engen og steller i stand lunsjen vår på en steinhelle over Hågadalen. Gulspurven teller til syv, og duene kjenner vi igjen på deres kro-kroo. De akkompagneres av en rekke andre fugler.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/varlokesliten-13441629-4288.JPG" alt="" width="1360" height="906" /><figcaption class="wp-caption-text">Den sene vårløken. Foto: Eva Sagerfors</figcaption></figure>
Så langt har vi sett blåveis og hvitveis, og en gul blomst som vi ikke kjenner igjen. I hagen finner vi senvårens blomsterløk, også de gule. Senere dukker det opp flere tørrmarksplanter, som hvit ranunkel, gul ranunkel, løvstikke og mandelblomst, men også vanlig johannesurt. Knoppene er nyttige, og Linné sa: "Hvis man klemmer blomstene før de treffer mellom fingrene, gir de fra seg en rød farge som bondekonene farger brennevinet sitt med."
Før hver ekskursjon organiserte Linné gruppen sin. En av studenten ble valgt til å føre protokoll som de andre skulle kopiere etter vandringen. En skulle være fugleskytter som hadde som oppgave å skyte ned interessante fugler slik at de kunne studere de nærmere. Andre skulle holde orden i gruppen.
<blockquote>Studentene vandret fritt, og hver halvtime samlet Linné dem for å gå gjennom det de hadde funnet. Han foreleste om de innsamlede artene og fortalte ofte en anekdote.</blockquote>
Studentene vandret fritt, og hver halvtime samlet Linné dem for å gå gjennom det de hadde funnet. Han foreleste om de innsamlede artene og fortalte ofte en eller annen anekdote. Den som førte protokoll, noterte nøye ned alt som ble sagt. Det handlet først og fremst om planter, men Linné var interessert i alt i naturen. De noterte også arter fra dyre- og mineralriket.
Linné underviste spesielt om treslagene og bruksområdene deres. I en protokoll fra 22. mai 1752 forteller han om ask: "Selve treet er hardt, spesielt når det vokser på næringsrike steder. Da kan overflaten være hardere enn eik. Derfor egner ask seg til alle slags redskaper, som harver, hakker, øks osv".
Stien går videre for det meste gjennom eng og blandingsskog. I de lavere partiene av dalen, på jordene, underviste Linné om nytteverdien av ulike vekster som ble benyttet som fôr til dyrene. På den tiden var det nytt å dyrke gress på naturlig eng.
Trær og busker var til stor nytter i husholdningen. Nyper, blåbær og tyttebær ga viktige vitaminer, og rognen ga både bær og hardt trevirke til redskap. I Slånbacken  vokser store slåpetornbusker. Vi ser svarttrosten pile inn og ut av de tette buskene som gir god dekning med sine skarpe torner.
Stien slynger seg inn i Norby lund.  Her lette man først og fremst etter vekster med medisinske egenskaper.
I tillegg til bakkevegetasjonen ser vi ulike typer flått på trær og i mose. Hva kunne Linné ha fortalt oss om dem?
En ekskursjonsprotokoll fra mai forteller om planter som blomstret da: Villeple, slåpetorn, hegg, liljekonvall, blåveis, hvitveis, vårerteknapp og engfiol. Under vårt besøk den tredje uken i april så vi massevis av hvitveis og en og annen fiol. Om sommeren var det også blomstrende rogn, tjæreblom, veronika, nyperoser, fjellsyre, femfingerurt og gjøkurt.
På en grein i et veltet tre ligger en svarttrost på egg i reiret sitt. Vi sniker oss forbi mens hun sitter helt stille for ikke å bli oppdaget.
Blant blåveisen ser vi en tidlig pollinator i full sving med sitt arbeid. En humle flyr fra den ene hvitveisen til den neste for å samle nektar og pollen. Humlens tyngde får blomstene til å bøye seg ned i bakken, men den holder fast og fortsetter flittig med arbeidet sitt.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/undersokelse-flertallet-av-norske-journalister-star-til-venstre" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Undersøkelse: Flertallet av norske journalister står til venstre</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/shutterstock21812135312-55034392-7595-1130x664.webp" 
 alt="Mange norske journalister ville stemt på Arbeiderpartiet eller Sosialistisk venstreparti hvis det var valg, ifølge en undersøkelse. Foto: Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/mer-dante-na-takk-del-2-la-oss-hore-om-den-frie-viljen" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mer Dante nå, takk! (Del 2): La oss høre om den frie viljen!</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/12_1_illuminated-manuscript-of-traitors-in-hell-700x420-1.jpg" 
 alt="Detalj fra et maleri av Dante og Virgil, som er vitne til Satan, med sine tre munner som sluker Cassius, Judas (i midten) og Brutus. Alle forrådte sine herrer. En illustrasjon av vers 34 i "Inferno". Priamo della Quercia, mellom 1444 og cirka 1450. Foto: British Library Catalogue of Iluminated Manuscripts, offentlig domene." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Hågas dalføre er mye tørrere i dag. På 1700-tallet var havnivået 1,5 meter høyere, og jordene ble oversvømt vår og høst. Senere ble jordene drenert for å gjøre det mulig å dyrke langs elva.
Vi passerer restene av beitemarkene som lå på stedet frem til 1960-tallet. Der er en løvskog med gamle lønn og almer. Vi ser flere planter med rosa blomster. Tistelen blomstrer på sin nakne stilk tidlig på våren. Den er vakker og lukter godt, men er giftig. Vi finner rosa blåveis og den uvanlige skjellroten, en rotparasitt som vanligvis vokser på hassel.
<figure style="width: 456px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/vatterosesliten-134319382-5055.JPG" alt="" width="456" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Den uvanlige skjellroten er en rotparasitt som vanligvis finnes på hassel. Foto: Eva Sagerfors</figcaption></figure>
Skjellroten ser merkelig ut når den akkurat har tittet opp blant løvet med blomster langs hele stilken og uten grønne blader. Ved foten av "Prekestolen" finner vi flere eksemplarer. Den ti meter høye klippeformasjonen i skogkanten er i dag et populært mål for utflukt med fin utsikt over den sørlige delen av  Hågadalen. Da Linné foretok sine naturvandringer med studentene, var "Prekestolen" et av de med populære ekskursjonsmålene. Her var det mange skogplanter og bregner som trivdes i skyggen. Området er kjent for sin artsrike flora og fauna like tilbake til 1700-tallet.
Til trods for at en del vekster har forsvunnet, er det fortsatt mange. Her finner vi trær som alm, ask, hegg, selje, gran og furu. Til de mer sjeldne artene finnes, foruten skjellroten, svarterteknapp, engkarse, fjelltistel og bregnen svartburkne.
Vi avslutter vandringen vår ved Lurbo bro. Den siste strekningen langs Vårdsätra strandpromenade får vente til en annen gang. Mens vi er fornøyde med å ha gått en ettermiddagsvandring, tenker vi på Linnés studenter som snudde ved Vårdsæter gård og gikk gjennom Kronoparken hjem til Uppsala igjen, med stadige stopp for å se på nye vekster.
<blockquote class="">Å invitere til læring om naturen på en ny måte er en viktig del av Linnés arbeid.
- ERIKA HEDBERG. Naturveileder, museet Biotopia</blockquote>
Erika Hedberg forteller at hensikten med Linnéstiene er å gjøre både natur og historien tilgjengelig.
– Å invitere folk til læring om naturen på en ny måte var en viktig del av Linnés arbeid, sier hun og forteller at de tar imot mange skoleelever og møter mange barn.
– Jeg setter pris på og lar meg inspirere av Linné når det gjelder de notatene han stod  for.
Gjennom hele året arrangeres det aktiviteter rundt stiene: Skattejakter for å lære mer om naturen på et bestemt sted og hvordan GPS fungerer. I fjor vinter samlet folk seg rundt et bål for å lære om dyrenes liv om vinteren. Naturguidene serverte safranpinnebrød.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/erikahedbergprivatliten-1015520-6171.jpg" alt="" width="1360" height="1019" /><figcaption class="wp-caption-text">Erika Hedberg er en av dem som arbeider med Linnéstiene. Foto: Privat</figcaption></figure>
<h3>De gir også tradisjonelle guidede turer for voksne.</h3>
– En Linné-guide følger ulike ruter og forteller om de plantene du ser, hvordan Linné så gå plantene og hvordan de ble brukt før i tiden.
I mars ble det lyttet til ugler ved Jumkils-turen med en ornitolog som guide.
Fire av Linnévandringene er tradisjonelle turer med fokus på historie, mens de resterende fire også byr på skattejakt. Stiene stråler ut i ulike retninger, noe som innebærer at en Linné-sti alltid er i nærheten.
– Stiene innbyr til en nær og regelmessig kontakt med naturen. Mange velger dem for å gå på tur med hunden eller ta en joggetur, sier Erika Hedberg.
Hun legger til at det finnes Linné-vandringer på flere steder i Sverige.
<h2>Fakta</h2>
<h3>Linné-stier</h3>
Tradisjonelle Linné-stier er i Danmark, Gottsunda, Vaksala og Jumkil.
Stier med skattejakt og vandring er i Ultuna, Håga, Gamla Uppsala og Husby.
Strekningene varierer mellom 5,6 til 16 kilometer.
Uppsala kommune forvalter Linné-stiene.
Carl von Linné (1707–1778) var botaniker, lege, geolog og zoolog. Han la grunnlaget for den moderne nomenklaturen (terminologien) i biologien og den moderne systematikken som grupperer planter og dyr. Han ga navn til de fleste svenske plantene.
Eva Sagerfors
<a href="https://www.epochtimes.se/obfuscated">es.semithcope@srofregas.ave</a>

Livsstil

Når  bjørken nettopp har fått museører, når blåveisen og hvitveisen pryder marken og når fuglene synger sin vårsymfoni i skogen, drar vi ut på oppdagelsesferd i Carl von Linnés fotspor.

Linnés berømte plantevandring (gjentatte ekskursjoner med studenter i Uppsala) var svært populær. Samtidig var dette et modig pedagogisk grep blant 1700-tallets stramme professorer.

– Han ble

På vandring i Linnés fotspor

<h3>Det er tegn til at det kinesiske regimets innflytelse stadig blir mer utbredt på YouTube, særlig med engelskspråklig innhold om Kina. Betalte aktører oversvømmer kommentarfeltene, propagandavideoer maskeres som grasrotsaker og influencere blir tilbudt penger eller krypto for å fremme regimets budskap.</h3>
I tillegg til innhold som kunstig fremmer regimets image, har mye av propagandaen som mål å diskreditere Beijings kritikere, spesielt religiøse og etniske minoriteter som forfølges i Kina. De kritiserer USA og Vesten generelt.
Propagandainnholdet på YouTube mangler i stor grad informasjon om at det stammer fra Det kinesiske kommunistpartiet (KKP). Ofte er det produsert av amerikanske eller europeiske YouTubere, uten noen åpenbar tilknytning til regimet.
«[KKP] har manipulert meningsytringene, spesielt på YouTube, de siste to til tre årene. De har virkelig fokusert på å bruke utenlandske ansikter, altså ikke folk fra Kina ... for å forsøke å legitimere påstandene», sa David Zhang. Han driver kanalen «China Insider with David Zhang» som har mer enn 1,3 millioner abonnenter, og han har tidligere vært programleder for et nyhetsprogram i NTD, et søstermedium av Epoch Times.
Wen Tzu-yu, en taiwansk YouTuber som nylig var medprodusent i en dokumentarfilm om KKPs infiltrasjon gjennom sosiale medier, sier at «KKP bygget seg opp med propaganda før de tok opp våpnene», så «propaganda er avgjørende for KKPs makt».
KKP har vært aktive på YouTube i mange år. I lang tid ble aktiviteten utført av den såkalte «50-cent-hæren», eller Wumaos, som består av betalte aktører som legger ut pro-KKP-kommentarer under videoer.
«Vanligvis er det et åpenbart KKP-troll som sier noe latterlig, og alle de andre kommentatorene hopper på dem», sier Chris Chappell, som driver kanalen ‘China Uncensored’ med over 2 millioner abonnenter, den største Kina-fokuserte YouTube-kanalen som er kritisk til KKP. Han har tidligere jobbet for NTD, et søstermedium av Epoch Times.
Den siste tidens propagandainnsats ser imidlertid ut til å være «mye mer sofistikert og farlig» i sin evne til å påvirke amerikanerne, sier Chappell.
<figure style="width: 1915px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F05%2F19%2Fid5860100-CYD02470.jpg&amp;w=3840&amp;q=75" alt="image-5860100" width="1915" height="1277" /><figcaption class="wp-caption-text">(F.v.) David Zhang, Sean Lin, Chris Chappell og Kay Rubacek på seminaret Wake Up to CCP Threat i Warwick i New York den 22. mars 2023. Tegnene på det kinesiske kommunistregimets innflytelse blir stadig mer synlige på YouTube, særlig på engelsk. Foto: Cara Ding/The Epoch Times</figcaption></figure>
<h3>Svartmaling av kritikere</h3>
På sosiale medier fokuserer regimet på å sverte motstandere knyttet til det de kaller «de fem giftene», som inkluderer demokratibevegelsen, tilhengere av Taiwans uavhengighet, tibetanske aktivister, uiguriske aktivister og utøvere av den forfulgte åndelige gruppen, Falun Gong.
Som Epoch Times tidligere har <a href="https://www.theepochtimes.com/article/in-secret-meeting-xi-jinping-orders-new-strategy-to-attack-falun-gong-internationally-5772487">rapportert</a>, har KKP-leder Xi Jinping vært spesielt bekymret over den økende innflytelsen Falun Gong har fått i utlandet, inkludert medieselskapene som ble startet av Falun Gong-utøvere, som Epoch Times og NTD. I 2022 beordret han en ny kampanje for å eliminere den åndelige gruppen, ikke bare i Kina, men over hele verden.
Den nye strategien gikk ut på å bruke amerikansk presse og sosiale medier til å sverte omdømmet til store selskaper som ble startet av Falun Gong-utøvere, som Shen Yun Performing Arts (et New York-basert dansekompani som viser den 5000 år gamle kinesiske kulturen), fortalte flere varslere fra KKP i fjor.
I tillegg instruerte tjenestemenn fra det kinesiske departementet for offentlig sikkerhet sine underordnede om å gi bred støtte til YouTubere som produserer innhold som er i tråd med KKPs mål, sa to av varslerne. Instruksen nevnte spesielt to svært anti-Falun Gong-orienterte youtubere.
I mellomtiden har YouTube-kanaler som er dedikert til å spre KKP-propaganda, økt produksjonen av engelskspråklige anti-Falun Gong-videoer siden 2022. En rekke ikke-kinesiske YouTubere har også produsert anti-Falun Gong-videoer de siste årene.
<figure style="width: 2100px" class="wp-caption alignnone"><img style="font-size: 1rem;" src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F05%2F19%2Fid5860102-EpochImages-9837014135-xl.jpg&amp;w=3840&amp;q=75" alt="image-5860102" width="2100" height="1400" /><figcaption class="wp-caption-text">Falun Gong-utøvere deltar i en parade i New York for å feire Verdens Falun Dafa-dag og oppfordrer til en slutt på forfølgelsen i Kina den 9. mai. Det kinesiske regimet har gått til angrep på Falun Gong på nettet, men også på demokratibevegelsen, forkjempere for Taiwans uavhengighet, tibetarnske aktivister og uiguriske aktivister. Foto: Larry Dye/The Epoch Times</figcaption></figure>
Selv om noen av videoene produsert av ikke-kinesiske YouTubere sannsynligvis har oppstått organisk, viser mange av dem tydelige tegn på påvirkning fra KKPs propaganda. De fremsetter ofte beskyldninger mot Falun Gong som gjenspeiler KKPs propaganda.
Noen av de mest åpenbare propagandakanalene legger ofte ut identiske videoer. YouTube ser ut til å ha slått hardt ned på denne aktiviteten.
YouTube fortalte Epoch Times at de koordinerer med Googles trussel- og etterretningsgruppe for å oppdage og motvirke regjeringsstøttede påvirknings-kampanjer. I gruppens nyhetsbrev fra desember 2024 <a href="https://blog.google/threat-analysis-group/tag-bulletin-q4-2024/">står det</a> at mer enn 20.000 YouTube-kanaler ble fjernet i løpet av de tre siste månedene som en del av en etterforskning av det kinesiske regimets koordinerte påvirknings-operasjoner på plattformen.
<h3>Kontanter for klikk</h3>
Flere fremtredende YouTubere, deriblant den USA-baserte politiske kommentatoren, Tim Pool, sier at de har blitt bedt av ukjente personer via e-post om å legge ut en anti-Falun Gong-video i bytte mot noen hundre dollar.
«På et tidspunkt fikk jeg en e-post der de sa: ‘Vi gir deg 200 dollar for å legge ut denne videoen på YouTube-kanalen din’», sa Pool i en podcast fra oktober 2024. Han nektet å legge ut videoen av en hvit mann som svertet Falun Gong.
<figure style="width: 3360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F05%2F19%2Fid5860106-Tim_Pool_53425474894.jpg&amp;w=3840&amp;q=75" alt="image-5860106" width="3360" height="2240" /><figcaption class="wp-caption-text">Tim Pool, en USA-basert politisk kommentator, snakker med deltakerne på 2023 AmericaFest i Phoenix den 18. desember 2023. Foto: Gage Skidmor/Flickr</figcaption></figure>
I august 2024 ble en Epoch Times-programleder som var aktiv på YouTube, kontaktet via den sosiale medieplattformen X med et tilbud om å gi informasjon om Falun Gong i bytte mot kryptovaluta.
Personen hevdet å være en journalist fra et uavhengig medium som jobbet med en sak om USAs regjerings holdning til Falun Gong. X-kontoen til den uavhengige medieorganisasjonen virket uekte. Den hadde bare noen hundre innlegg med korte nyhetssnutter, og personens profilbilde var et arkivbilde.
Noen av de mer sofistikerte propagandaprodusentene er vanskelige å få øye på fordi de ofte prøver å bygge opp en viss troverdighet ved å kritisere KKP i mindre viktige saker, sier Zhang og forklarer at taktikken er kjent blant kinesere som «liten kritikk, stor hjelp».
«Dette er veldig tydelig i det kinesiske miljøet av innholdsskapere, der det på overflaten virker som om de faktisk hater KKP», sier han. «Men når det kommer til visse saker, som Falun Gong ... så endrer de plutselig tone og sier at Falun Gong er dårlig, og at de fortjener å bli forfulgt av KKP.»
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/undersokelse-flertallet-av-norske-journalister-star-til-venstre" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Undersøkelse: Flertallet av norske journalister står til venstre</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/shutterstock21812135312-55034392-7595-1130x664.webp" 
 alt="Mange norske journalister ville stemt på Arbeiderpartiet eller Sosialistisk venstreparti hvis det var valg, ifølge en undersøkelse. Foto: Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/mer-dante-na-takk-del-2-la-oss-hore-om-den-frie-viljen" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mer Dante nå, takk! (Del 2): La oss høre om den frie viljen!</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/12_1_illuminated-manuscript-of-traitors-in-hell-700x420-1.jpg" 
 alt="Detalj fra et maleri av Dante og Virgil, som er vitne til Satan, med sine tre munner som sluker Cassius, Judas (i midten) og Brutus. Alle forrådte sine herrer. En illustrasjon av vers 34 i "Inferno". Priamo della Quercia, mellom 1444 og cirka 1450. Foto: British Library Catalogue of Iluminated Manuscripts, offentlig domene." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
<h3>Kritikere strupes</h3>
Rundt november 2024 rapporterte flere YouTubere som er kritiske til det kinesiske regimet, deriblant Zhang og Chappell, om en betydelig nedgang i trafikken på kanalene sine, med et fall fra 50 til 90 prosent. Ifølge Chappell virket den plutselige endringen uvanlig og potensielt ikke-organisk, selv om ingen endelig årsak ble bekreftet.
Seerne begynte å klage på at videoene ikke lenger dukket opp i feeden deres eller i kategorien med foreslåtte videoer, som blir generert av YouTubes algoritmer.
Zhang begynte å eksperimentere med å la noen av videoene sine se ut som om de promoterte Kina. Merkelig nok, sier han, fikk disse videoene betydelig flere visninger, i tråd med seertallene videoene hans hadde før kollapsen.
«Da jeg byttet tilbake til vanlige titler, la jeg merke til at visningene og rekkevidden plutselig falt. Så det er helt klart noe som skjer med algoritmen.»
<figure style="width: 2496px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F05%2F19%2Fid5860101-EpochImages-9147158280-xl.jpg&amp;w=3840&amp;q=75" alt="image-5860101" width="2496" height="1664" /><figcaption class="wp-caption-text">Illustrasjonsbildet vises YouTube-kanalen China Uncensored på en telefonskjerm den 16. mai. Foto: Oleksii Pydsosonnii/The Epoch Times</figcaption></figure>
Chappell valgte en annen taktikk. Han ba publikum om å like, legge igjen en kommentar og se videoene sine helt til slutten for å gi algoritmene signaler om seerengasjement. På denne måten har han gradvis klart å gjenvinne de plutselig tapte seertallene, ifølge offentlig tilgjengelige data fra kanalen hans som Epoch Times har gått igjennom.
Chappell gjennomførte også en spørreundersøkelse blant seerne sine. Omtrent en fjerdedel rapporterte at de uventet ble meldt ut av kanalen hans. YouTube har uttalt at de ikke automatisk avslutter abonnementer til brukere. Selv om Chappell syntes resultatene fra undersøkelsen var bekymringsfulle, var det ingen bevis som bekreftet at YouTube var involvert i slike handlinger. «Det er ikke bare et tilfeldig oops, jeg trykket på unsubscribe ved et uhell'», sa han.
Undersøkelsen med rundt 6000 respondenter avslørte også at rundt 40 prosent av seerne «aldri eller nesten aldri» hadde fått Chappells videoer anbefalt, sier han.
«Selv om dette var våre abonnenter som ønsket å se videoene våre, ville ikke YouTube fortelle dem da vi hadde nye videoer. Men mer enn en tredjedel av de samme abonnentene, sa at YouTube anbefalte pro-KKP-videoer, inkludert videoer fra statlige medier.»
En <a href="https://networkcontagion.us/wp-content/uploads/Peer-Reviewed-Paper-in-Press_Dec.-2024.pdf">forskningsrapport</a> fra Rutgers University's Network Contagion Research Institute ble publisert i desember 2024. Den antydet at søkeresultatene på YouTube, basert på deres analyse, kan vise en pro-kinesisk skjevhet for visse termer knyttet til KKP og menneskerettighetsspørsmål, selv om det vil være behov for ytterligere studier for å bekrefte disse funnene.
YouTube kunne fortelle til Epoch Times at søkefunksjonen prioriterer innhold av «høy kvalitet».
<h3>«Forteller Kina-historien på en god måte»</h3>
KKP ser ut til å ha økt kontakten med YouTubere og tilbyr sponsede turer til Kina med sikte på å få produsert videoer som har en positiv tone om landet.
<figure style="width: 1240px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F05%2F19%2Fid5860113-chen.jpg&amp;w=3840&amp;q=75" alt="image-5860113" width="1240" height="826" /><figcaption class="wp-caption-text">Et bilde viser den taiwanske rappsangeren Chen Po-yuan under en kinesisk-sponset tur i Jimei-distriktet i Fujian-provinsen i Kina i 2023. Foto: YouTube/Screenshot via The Epoch Times</figcaption></figure>
Wen produserte dokumentaren om KKPs infiltrasjon gjennom sosiale medier sammen med rap-sangeren, Chen Po-yuan. Chen møtte myndighetene og en agent på det kinesiske fastlandet, som hadde ansvaret for å arrangere slik propaganda, under påskudd av at han ønsket å få flere taiwanere til landet.
En mellommann tok Chen med til et samlingssted i byen Xiamen i det sørøstlige Kina som fungerer som et kontor for taiwanske filmskapere. Han ble lovet å få dekket kost og losji, samt risikokapital.
Chen hadde tidligere jobbet i Kina som musikkprodusent før han offentlig fordømte det kinesiske regimet i 2024. Han sa at han hadde mottatt tusenvis av dollar i kompensasjon for sanger han hadde laget som var i tråd med Beijings ønsker. Han hadde jobbet med en rekke KKP-organer, inkludert tjenestemenn i departementet for offentlig sikkerhet og påtalemyndighet.
«De sendte materialet til meg, og jeg skapte innholdet basert på min egen stil», sa Chen til Epoch Times.
Ifølge to amerikanske YouTube-influencere, tilbys det ofte godtgjørelse basert på størrelsen på influenserens kanal. Den ene mottok en e-post med tilbud om kompensasjon for å legge ut et bestemt innhold. De ba om at navnene deres ble utelatt for å unngå motreaksjon.
Ikke-kinesiske vloggere som produserer KKP-propagandainnhold, dukket opp i stor stil rundt 2019. De spredte KKP-narrativet under de storstilte demokrati-protestene i Hongkong. Enda flere dukket opp under covid-19-pandemien. Da spredte KKP en falsk historie om at viruset oppsto utenfor Kina og forsøkte å glorifisere sin drakoniske respons på det, sier de to USA-YouTuberne.
Den neste bølgen har kommet på nettet i løpet av det siste året da Kina kunngjorde en visum-ved-ankomst-politikk for flere titalls land i håp om å tiltrekke seg turisme. Siden den gang har minst tolv reise-vloggere, ofte med base i Storbritannia, produsert videoer som lovpriser Kina for sine severdigheter, angivelige sikkerhet og moderne infrastruktur.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F05%2F19%2Fid5860105-Pa-Chiung.jpg&amp;w=3840&amp;q=75" alt="image-5860105" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Pa Chiung (t.v.) og Chen Po-yuan på en pressekonferanse i Taiwan den 28. desember 2024. Foto: Sung Pi-lung/Epoch Times</figcaption></figure>
«De siste årene har de i utgangspunktet invitert folk til Kina. De har også spesifikt rettet seg mot den type reise-vlogger som drar til Kina til de typisk naturskjønne områdene og som lager en video om dette, og så får de en mengde visninger», sa Zhang.
Mange av vloggerne besøkte de samme områdene og <a href="https://www.youtube.com/watch?v=bY9Xb4zilKg&amp;t=56s">kom med</a> nesten de samme kommentarene.
«Alle følger i bunn og grunn nøyaktig det samme manuset», fortalte Chappell.
Noen vloggere gikk til og med så langt som å hevde at det ikke fantes spor av religiøs undertrykkelse i den overveiende muslimske Xinjiang-regionen i Kina. Utsagnet var basert på at slik forfølgelse ikke var synlig på turiststeder. Menneskerettighetsgrupper har lenge rapportert om KKPs alvorlige <a href="https://www.theepochtimes.com/china/us-global-leaders-condemn-thailands-deportations-of-uyghurs-to-china-5817391">undertrykkelse</a> av uigur-muslimer, blant annet gjennom «omskolering» i interneringsleirer.
Zhang, Chappell og andre har funnet ut at YouTubes-algoritmer har anbefalt disse videoene, selv til seere som aktivt har søkt etter innhold som er kritisk til Kina.
Han var usikker på om YouTube hadde gjort noen tilsiktede endringer for å fremme slikt innhold eller om det bare var KKPs manipulering av plattformen gjennom å «oversvømme algoritmen».

Beijing har økt propaganda-virksomheten på YouTube.

Det er tegn til at det kinesiske regimets innflytelse stadig blir mer utbredt på YouTube, særlig med engelskspråklig innhold om Kina. Betalte aktører oversvømmer kommentarfeltene, propagandavideoer maskeres som grasrotsaker og influencere blir tilbudt penger eller krypto for å fremme regimets budskap.

I tillegg til innhold som kunstig fremmer regimets image, har mye av propagandaen som m?

Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten

<h3>Under et besøk i Beijing nylig undertegnet Aserbajdsjans president, Ilham Alijev, en strategisk partnerskapsavtale med sin kinesiske kollega, Xi Jinping. Avtalen legger opp til økt samarbeid på en rekke områder med vekt på transport og kommunikasjon. Dette kan få betydning for Europa.</h3>
De to lederne undertegnet en avtale om «internasjonal multimodal transport» for å utvikle handelsruter via Aserbajdsjan. Denne ruten skal knytte Kina til de europeiske markedene.
I en felles uttalelse den 23. april understreket begge parter at de hadde til hensikt å samarbeide med andre regionale stater for å lette tollklarering og effektivisere godstransporten for å «etablere trygge, stabile og direkte ekspressruter mellom Kina, Europa og Kina over Det kaspiske hav».
Fokus for avtalene er Den trans-kaspiske internasjonale transportruten (TITR), også kjent som den sentrale korridoren. Den multimodale handelskorridoren strekker seg rundt 5000 kilometer gjennom Kina og flere eurasiske stater og integrerer jernbane-, vei- og sjøtransport.
TITR har vært i drift siden 2017 og utgjør et alternativ til den nordlige handelsruten som forbinder Kina med Europa via Russland og Hviterussland.
Den sentrale handelsruten strekker seg tvers gjennom Kina fra havnen i Lianyungang og gjennom nabolandet Kasakhstan til havnene i Aktau og Kuryk. Deretter krysser den over Det kaspiske hav til Sør-Kaukasus. Der fortsetter den gjennom Aserbajdsjan, Georgia og Tyrkia og videre til Øst-Europa.
<blockquote>Kina leter etter måter å få produktene sine inn på de europeiske markedene.
- Yasar Sari.  Professor i internasjonale relasjoner ved Ibn Haldun-universitetet i Istanbul</blockquote>
Tjenestemenn i Beijing ser på den sentrale korridoren som en del av infrastruktur-satsningen Belt and Road Initiative, regimets globale ekspansjonsprosjekt som blant annet tar sikte på å utvide kinesisk innflytelse vestover til Sentral-Asia og Sør-Kaukasus.
- Kina leter etter måter å få produktene sine inn på de europeiske markedene, sier Yasar Sari, ekspert på eurasiske forhold og professor i internasjonale relasjoner ved Ibn Haldun-universitetet i Istanbul.
Med tanke på dagens geopolitiske realiteter er «den enkleste måten å gjøre dette på, er via Midtkorridoren», sier han.
Derfor investerer Beijing tungt i mange prosjekter langs korridoren.
- Kina er til og med i samtale med Tyrkia om å finansiere en jernbanelinje [over Bosporos til Europa] på Istanbuls tredje bro, sier han.
Den raske utviklingen av den sentrale korridoren har også ført til en gryende rivalisering mellom Beijing og Europa, som begge ønsker å øke innflytelse i Sentral-Asia.
Ana Maria Evans, geopolitisk analytiker og gjesteforeleser ved det katolske universitetet i Lisboa, sier at Beijing fortsatt er en viktig investeringspartner i flere utviklingsprosjekter langs den sentrale korridoren.
- Kina har vært en viktig partner i utviklingen av jernbanen Kina-Kirgisistan-Usbekistan, jernbanen i Kasakhstan, Baku-Tbilisi-Kars-jernbanen og i utvidelsen og moderniseringen av havnene langs Det kaspiske hav, sier Evans til Epoch Times.
Den sentrale korridoren, som ofte beskrives som en ny silkevei, vil gjøre det mulig for de berørte landene å dra nytte av de store handelsvolumene mellom Kina og Europa, som i dag anslås til mer enn 800 milliarder dollar per år.
<figure style="width: 1024px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/gettyimages-1438425810-9055435-7214.jpg" alt="" width="1024" height="683" /><figcaption class="wp-caption-text">Det Liberia-flaggede bulkskipet, Asl Tia, på vei til Kina krysser Bosporos i Tyrkia med 39.000 tonn solsikkemel fra Ukraina. Foto: Chris McGrath/Getty Images</figcaption></figure>
Aserbajdsjan har en strategisk beliggenhet mellom Europa og Sentral-Asia. Landet er opptatt av å etablere seg som et transportknutepunkt langs den nye ruten. I forkant av besøket sitt i Beijing nylig, beskrev Alijev den sentrale korridoren som «den mest konkurransedyktige ruten for levering av varer mellom Kina og Europa» og hevdet at rutens betydning «vokser raskt».
Ifølge Aliyev ble mer enn 375.000 tonn gods transportert via den sentrale korridoren mellom Kina og Aserbajdsjan i 2024, en økning på 86 prosent, sammenlignet med året før.
- Aserbajdsjans havn i Baku er det viktigste knutepunktet i den sentrale korridoren, sier Richard Spooner, en Sentral-Asia-ekspert med base i Kasakhstan, til Epoch Times.
- Vi ser tydelig hvordan den sentrale korridoren er bra for både Europa og Kina, men Aserbajdsjan er kanskje den største vinneren i denne sammenhengen", sier Spooner, som sitter i det rådgivende styret i Caspian Policy Center, et Washington-basert forskningssenter som arbeider med kaspiske spørsmål.
<blockquote>Transitt er en stor fordel for oss i den internasjonale konkurransen om godstransport.
- Qasym-Zjomart Toqajevk. President i Kasakhstan</blockquote>
Spooner sier at Bakus strategiske samarbeidsavtale med Beijing «vil sikre at Aserbajdsjans sentrale posisjon langs den sentrale korridoren fortsatt gir betydelig utbytte i tiden fremover».
Kasakhstan, på den andre siden av Det kaspiske hav, håper også å kunne dra nytte av de stadig økende handelsvolumene gjennom korridoren.
-  Transitt er en stor fordel for oss i den internasjonale konkurransen om godstransport», sa Kasakhstans president, Qasym-Zjomart Toqayev, i januar.
I mars rapporterte lokale medier at den kasakhiske regjeringen håper å øke det totale volumet langs korridoren til ti millioner tonn per år.
Den sentrale korridoren ble opprettet på begynnelsen av 2000-tallet, som en måte å knytte Sentral-Asia og Sør-Kaukasus sammen med både Europa og Kina. I 2013 undertegnet Kasakhstan, Aserbajdsjan og Georgia en avtale som Kina senere sluttet seg til, om å opprette en offisiell koordineringskomité for den nye ruten.
Året etter ble jernbanelinjen gjennom Kasakhstan ferdigstilt og gir en direkte jernbaneforbindelse fra Kina til vestkysten av Det kaspiske hav. I 2017 ble jernbanelinjen som forbinder hovedstedene i Aserbajdsjan og Georgia med det nordøstlige Tyrkia, ferdigstilt. Dette muliggjør en jernbanepassasje gjennom Kaukasusfjellene.
I 2019 brukte et godstog den sentrale korridoren og den nye linjen. Godstoget kjørte fra den kinesiske byen Xi'An til Praha i Tsjekkia på 18 dager.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/cam3-93404-5930.jpg" alt="" width="1200" height="900" /><figcaption class="wp-caption-text">Kartet viser de økonomiske korridorene i Beijings «Ett belte, én vei»-initiativ. Illustrasjon: HKTDC</figcaption></figure>
Etter at Russland invaderte Øst-Ukraina i 2022, har Europa i større grad tatt i bruk den sentrale korridoren for å redusere avhengighet av den nordlige korridoren som går gjennom Russland og Hviterussland, en viktig alliert av Russland. Den nordlige korridoren forbinder også Kina med Europa og er avhengig av Russlands ekspanderende jernbanenettverk, særlig den transsibirske jernbanen.
- Med tanke på den geopolitiske ustabiliteten som følge av krigen mellom Russland og Ukraina, har den sentrale korridoren blitt stadig viktigere for Europas mål om å diversifisere handelsrutene og sikre en robust forsyningskjede», sier Evans.
Vestlige økonomiske sanksjoner mot Russland har oppmuntret til bruk av alternative handelsruter mellom øst og vest, inkludert den sentrale korridoren.
- De internasjonale sanksjonene har redusert Russlands fordeler som transittland betraktelig, forklarer hun.
- I 2023 hadde det vestgående handelsvolumet gjennom Nordkorridoren gått ned med 50 prosent sammenlignet med året før.
<blockquote>Det totale handelsvolumet og fraktkapasiteten via den sentrale korridoren er fortsatt en brøkdel av den nordlige korridorens kapasitet.
- Ana Maria Evans Geopolitisk analytiker</blockquote>
Evans tilskriver nedgangen i handelsvolum «de høye undersøkelses-, regelverks- og forsikringskostnadene forbundet med transitt gjennom høyrisikoområder og med sanksjonene mot russiske og hviterussiske finansinstitusjoner».
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/mening-hvordan-milliardaerer-ble-en-utrydningstruet-art-i-norge" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mening: Hvordan milliardærer ble en utrydningstruet art i Norge</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5785876-Shutterstock_1920733865-1080x720-1-1080x664.webp" 
 alt="Foto: May_Lana/Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/et-innblikk-i-falun-gong-grunnleggerens-daglige-liv-og-virke" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Et innblikk i Falun Gong-grunnleggerens daglige liv og virke</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5786568-Mr-Li-Hongzhi-SB_2-c-1080x720-1-1080x664.jpeg" 
 alt="Li Hongzhi, grunnleggeren av den åndelige metoden Falun Gong, også kjent som Falun Dafa, taler på en konferanse i Los Angeles på dette arkivbildet. Foto: The Epoch Times." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Hun sier at Russlands invasjon og de påfølgende vestlige sanksjonene var «de viktigste faktorene som forstyrret den nordlige korridorens posisjon som en viktig handelsrute mellom Kina og Europa».
I den samme perioden økte godsvolumet langs den sentrale korridoren dramatisk; fra 586.000 tonn i 2021 til mer enn 3,3 millioner tonn i 2024, ifølge Central Corridor Coordination Committee.
Verdensbanken spådde nylig at med de rette oppgraderingene av infrastrukturen kan handelsvolumet langs den sentrale korridoren nå 11 millioner tonn innen 2030.
Samtidig har den tradisjonelle sjøveien gjennom Rødehavet og Egypts Suezkanal, den sentrale korridorens andre hovedkonkurrent, også blitt forstyrret av houthi-opprørernes terrorangrep mot skip i Rødehavet.
Ana Maria Evans sier videre at dette har tvunget «en betydelig andel av handelsskipene til å endre rutene og gå rundt Afrika, i stedet for å krysse Suezkanalen».
Som et resultat av dette falt Egypts inntekter fra kanalen med 60 prosent ved utgangen av fjoråret, samtidig som «kostnadene til forsikring, drivstoff og personell hadde økt betraktelig på grunn av lengre transittider og økt sikkerhetsrisiko», sier hun.
Til tross for de relativt positive utsiktene for den sentrale korridoren ser det ut til at Russlands nordlige rute fortsatt vil være hovedåre for godstransport mellom øst og vest, i det minste på kort sikt.
I fjor gikk nesten 90 prosent av all godstrafikk mellom Europa og Kina via den nordlige ruten gjennom Russland, mens mindre enn 10 prosent gikk via den sentrale korridoren, ifølge Eurasian Rail Alliance Index.
- Transportvolumene gjennom den sentrale korridoren har økt betydelig og vil øke med mer enn 60 prosent innen 2024; en bemerkelsesverdig økning, sier Evans.
Hun påpeker imidlertid at den sentrale korridoren «ennå ikke har blitt et fullverdig alternativ til den nordlige korridoren».
- Det totale handelsvolumet og fraktkapasiteten via den sentrale korridoren er fortsatt en brøkdel av den nordlige korridorens volum.
- I tillegg kan de eksisterende estimatene bli endret dersom konflikten mellom Russland og Ukraina løses og sanksjonene oppheves.
Ifølge Richard Spooner vil interessen for den sentrale ruten, som et alternativ til den nordlige korridoren, "fortsette å vokse etter hvert som nøkkelaktørene ... ... samarbeider for å eliminere flaskehalser og forbedre kapasiteten, særlig i havnene Aktau og Kuryk i Kasakhstan og Baku i Aserbajdsjan".
Samtidig vil den sentrale korridoren ikke overskygge den nordlige korridoren fullstendig fordi den er fortsatt den raskeste ruten mellom Kina og Europa. Ruten har færre grenser å krysse og dermed færre logistikkproblemer, sier han.
Den sentrale korridoren er betydelig kortere enn sin nordlige motpart. I motsetning til Russlands nordlige korridor er den sentrale korridoren likevel avhengig av multimodal transport, noe som fører til betydelige forsinkelser og reduserer den totale transittiden.
Selv om avstanden er lengre, gir den nordlige korridoren en transittid på rundt to uker, mens godstransport langs den sentrale korridoren kan ta opptil tre uker eller lenger.
Virksomheten langs den sentrale korridoren kompliseres ytterligere av at ruten går gjennom flere land med ulike juridiske, administrative og tollmessige rammeverk.
- Kapasitetsbegrensningene i havnene i Aktau, Kuryk og Baku må løses for å kunne håndtere den økte etterspørselen etter godstrafikk," sier Spooner.
Han sier videre at «bredden på jernbanesporene er annerledes i Europa og Tyrkia enn i de tidligere sovjetrepublikkene. Dette gjør det nødvendig å installere justerbare akselsystemer eller bruke lastebiler for å flytte gods fra ett tog til et annet ved noen grenseoverganger».
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/id5853360-turkey-ship-923326-6576.jpg" alt="" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Et skip passerer foran Istanbuls berømte Galata-tårn på vei gjennom Bosporos, den 2. mai 2025. Foto: Chris McGrath/Getty Images.</figcaption></figure>
Mye av infrastrukturen i korridoren har behov for fornyelse for å håndtere økt fraktvolum.
Spooner påpeker at Midtøsten-korridoren for øyeblikket «fortsatt er fem til sju dager langsommere og litt dyrere enn førkrigsrutene via Russland».
Ifølge anslag fra Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) krever den sentrale korridoren i Sentral-Asia oppgradering av infrastruktur til en verdi på rundt 18,5 milliarder euro.
- Mangler i infrastrukturen er en betydelig hindring for å kunne konkurrere effektivt med andre handelsruter, sier Evans.
Samtidig er ikke Kina den eneste regionale makt som ønsker å utnytte den sentrale korridoren til egne kommersielle og geopolitiske formål.
EU har også en sterk interesse i den nye transkaspiske ruten, som flere ledende europeiske logistikkselskaper allerede bruker. I 2022 lanserte den danske logistikk- og shippinggiganten, Maersk, jernbanetjenester som forbinder flere steder i Kina med Europa via den sentrale korridoren.
Som en del av EUs Global Gateway Initiative, investerte vestlige finansinstitusjoner i fjor ti milliarder euro for å fremme bærekraftige transportforbindelser i Sentral-Asia.
<blockquote>Brussel og Beijing konkurrerer om geopolitisk innflytelse i Sentral-Asia.
- Richard Spooner. Sentral-Asia-ekspert med base i Kasakhstan</blockquote>
Ifølge EU-kommisjonen har investeringene som mål å forvandle den sentrale korridoren til «en avansert, multimodal og effektiv rute som forbinder Europa og Sentral-Asia i løpet av 15 dager».
EU lanserte Global Gateway-ordningen i 2021 for å investere i infrastrukturprosjekter over hele verden. Det anses som Europas svar på Kinas Belt and Road-initiativ.
- Brussel og Beijing konkurrerer om geopolitisk innflytelse i Sentral-Asia, og begge ønsker å utnytte mulighetene for betydelig forretningsutvikling der, sier Richard Spooner.
I forrige måned ble det første toppmøtet mellom EU og Sentral-Asia avholdt i Samarkand i Usbekistan. Brussel presenterte en investeringspakke på ytterligere 12 milliarder euro, hvorav 3 milliarder euro er øremerket til regional transportutvikling.
- Målet er å bringe regionene våre nærmere hverandre, sa EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, som deltok på toppmøtet, i en uttalelse.
- Og den transkaspiske transportkorridoren er selvsagt et prestisjeprosjekt.
Ifølge Sari ønsker Europa, i likhet med Kina, å utvide innflytelsen i Sentral-Asia og langs det raskt voksende nettverket av handelsruter i regionen.
- Europa ønsker ikke at Kina skal ha full kontroll over den sentrale korridoren, sier han.
- Brussel ønsker også å øve innflytelse i regionen. Det var toppmøtet i Samarkand et eksempel på.
Ana Maria Evans viser til informasjon fra Det europeiske råd om at mer enn 40 prosent av de siste investeringene i Sentral-Asia kommer fra EU.
- Det er derfor rimelig å hevde at Brussel konkurrerer om innflytelse i regionen.
Hun påpeker imidlertid at Beijing «har et betydelig forsprang når det gjelder strategiske avtaler og finansielt samarbeid i Sentral-Asia og i den senere tiden også når det gjelder viktig infrastruktur i den sentrale korridoren».
Richard Spooner er enig i dette, og bemerker at det kinesiske industrikonglomeratet, Xinfa Group, nettopp har satt av 15 milliarder dollar «til å bygge en integrert industripark i nærheten av Pavlodar i Kasakhstan for utvinning av kull, bauksitt, kobber og kalkstein».
- De sentralasiatiske landene har stor nytte av den interessen EU og Kina har vist for den sentrale korridoren,» sier han.
- Rent økonomisk er det imidlertid urealistisk å tro at Europa kan konkurrere effektivt med Kina i Sentral-Asia.
To dager etter den aserbajdsjanske lederens reise til Beijing, besøkte EUs utenrikspolitiske sjef, Kaja Kallas, Baku, der hun hadde samtaler med blant andre Alijev.
Under en felles pressekonferanse den 25. april kunngjorde Kaja Kallas at Brussel og Baku hadde blitt enige om å gjenoppta samtalene om en egen samarbeidsavtale. Kallas beskrev Aserbajdsjan som en «viktig partner» og bemerket at hun og hennes aserbajdsjanske samtalepartner har fokusert på å «øke handelen og forbedre forholdet».

Under et besøk i Beijing nylig undertegnet Aserbajdsjans president, Ilham Alijev, en strategisk partnerskapsavtale med sin kinesiske kollega, Xi Jinping. Avtalen legger opp til økt samarbeid på en rekke områder med vekt på transport og kommunikasjon. Dette kan få betydning for Europa.

De to lederne undertegnet en avtale om «internasjonal multimodal transport» for å utvikle handelsruter

Ny handelsrute mellom Kina og Europa tar form