Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<div class="col-md-3">
<div class="row">
<div class="col-md-12">
<div class="fb-like fb_iframe_widget" data-href="Varfor-barn-vander-sig-emot-sina-foraldrar" data-layout="box_count" data-action="like" data-size="small" data-show-faces="true" data-share="false">
<div class="col-md-12">
<div class="row">
<div class="col-article-first">
<h3 class="row">Å være en god forelder er vanskelig, og det er vanskeligere nå enn det noen gang har vært.</h3>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
<div class="col-md-9 article-content">
Noen vil kanskje si at det alltid har vært en utfordring å være en god forelder og at barn ikke har forandret seg så mye gjennom årene. Det er sant at barn ikke har forandret seg, men omstendighetene rundt foreldrerollen er annerledes, som for eksempel at teknologien har mye større innflytelse og at flere familier splittes. Det er likevel en annen viktig årsak i dramaet som foreldre kanskje inviterer rett inn i stuen.
I den fremragende foreldreboka "Vær til stede i ditt barns liv - slik styrker du relasjonen til barnet ditt og unngår at barnets jevnaldrende overtar rollen din”, fordømmer Gordon Neufeld og Gabor Maté rollen jevnalderkulturen har i dagens ungdommers liv og hvordan den påvirker evnen til å oppdra våre barn.
Foreldre oppmuntrer ofte til disse relasjonene og ser dem som et sunnhetstegn på at barna deres klarer å skaffe seg venner. Når barn imidlertid verdsetter sine jevnaldrende høyere enn familien, vil de adoptere jevnalderkulturen, og du begynner kanskje å lure på hva som skjedde med den lille søte jenta eller gutten. Dette er ikke en naturlig utviklingsfase i barndommen. Det er å forkaste familiens verdier og akseptere jevnalderkulturens verdier.
En av de viktigste kildene til en foreldenes autoritet er de grunnleggende, følelsesmessige båndene et barn har til de menneskene som står dem nærmest. Barnet er følelsesmessig avhengig av foreldrenes trøst og nærhet. Når dette båndet er intakt, vil barnet vende seg til en forelder for å få veiledning, direktiver, verdier og opplæring. Bare i denne konteksten er foreldreskap mulig.
<h3>Vennenes verdier fremfor familiens</h3>
Jevnalderorientering oppstår når et barns følelsesmessige bånd til venner erstatter båndet til foreldrene. Det er ikke en utviklingsfase. Det kan skje i alle aldre når barn utvikler vennskap. Når barnet primært knytter seg til vennene, vil barnet betrakte dem som viktigere enn familien, emosjonelt sett. Da vil tilknytningen til vennene erstatte tilknytningen til foreldrene.
Normalt er mennesker forbundet til én gruppe eller stamme om gangen; de andre blir betraktet som utenforstående. Når barnet knytter seg til vennene, innebærer det at deres verdier blir hans eller hennes verdier, og alle forsøk du gjør på å påtvinge dine verdier, vil bli møtt med motstand. Det vennene gjør, er viktigere for barnet enn det du vil at han eller hun skal gjøre.
Du har kanskje sett den følelsesmessige reaksjonen som oppstår hos et barn når man prøver å ta fra dem mobiltelefonen som fungerer som den viktigste måten å kommunisere med vennene på? Hvis du forsøker å sette grenser, blir du oppfattet som en fiende som hindrer barnet i å ha kontakt med dem han eller hun primært er følelsesmessig knyttet til, og som en som forstyrrer gruppens mål.
Men disse vennene bryr seg ikke om ditt barns velvære, slik som du gjør. Barnet ditt kan bli utsatt for mobbing og andre former for overdreven ondskap, alkohol- og narkotikamisbruk, for tidlig seksuell aktivitet og andre skadelige påvirkninger. Til tross for skaden kan barnet likevel fremdeles febrilsk søke kontakt med mobberne på grunn av menneskesinnets trang til følelsesmessig tilknytning.
Det samme kan sees hos familier med rusproblemer. Jeg har tidligere arbeidet med fosterhjem. Jeg har aldri møtt ett barn som spontant vil forlate familien for å komme til et trygt hjem, uansett hvor dårlig barnets hjemmemiljø har vært. Hvis barnet ditt primært knytter seg til jevnaldrende, er det i prinsippet det samme som at han eller hun forlater deg for et rusbrukerhjem.
<h3>Hva kan du gjøre?</h3>
Den beste måten er å unngå at barnet orienteres mot jevnaldrende, som i de fleste andre saker, er å forhindre at det i det hele tatt skjer. Dette krever en god del anstrengelse og oppmerksomhet med fokus på å skape et dypt og personlig bånd til barnet ditt.
Neufeld og Maté skisserer seks nivåer av tilknytning som mennesker trenger for å føle nærhet og en tilknytning til hverandre. Det innebærer fysisk nærhet, ha ting til felles, følelsen av tilhørighet og lojalitet, følelsen av å være viktig for noen, positive og varme følelser og helt til slutt følelsen av virkelig å bli sett og forstått.
Hvis du og barnet har dette sterke båndet, vil det være svært vanskelig for venner å konkurrere med det, fordi de ikke kan tilby samme nivå av nærhet. Orienteringen mot jevnaldrende blomstrer i tomrommet som oppstår når foreldre og barn mangler denne nærheten.
Når du oppdrar og setter grenser for barnet ditt, må du lage regler og fortelle på forhånd om hva konsekvensene blir om de ikke overholdes. En vanlig feil jeg ser foreldre gjør, er å straffe barnet gjennom å uttrykke irritasjon og sinne mot barnet, i stedet for å innføre konsekvenser. Irritasjon og sinne kan lære barnet en lekse, men du kommuniserer samtidig at du ikke liker barnet, noe som undergraver den nære relasjonen du forsøker å skape.
Finn ut hvem barnet ditt omgås. Når venner kommer på besøk, skal fokuset være at de besøker familien og ikke på at de tar av gårde alene med barnet ditt. Bli kjent med barnets venner og skap en relasjon til dem. Legg også merke til om barnet blir altfor opptatt av vennene slik at det går ut over familien. Blir det slik, må du gripe inn for å stanse det.
Bli også kjent med vennenes foreldre. Finn ut hvilke verdier de har og sørg for at de støtter dine anstrengelser med å opprettholde verdiene når barnet er i deres nærvær.
Hvis barnet ditt allerede er på vei mot orientering mot jevnaldrende, les boken "Vær til stede i ditt barns liv", som nevnt ovenfor. Den går i detalj inn på jevnalderorientering og hva som kan gjøres med det.
Ta på største alvor hvis barnet ditt har gått dypt inn i jevnalderorienteringen og begynner med stoff eller alkohol, blir innblandet i kriminell virksomhet eller utsettes for grov mobbing. Da kan det være nødvendig å iverksette drastiske tiltak, som å bytte skole, gå over til hjemmeundervisning, fjerne teknologi og bryte kontakter eller flytte til et annet sted.
Michael Courter er utdannet terapeut og har mange års erfaring med arbeid innen familieterapi, spesielt relasjonen mellom foreldre og barn.
</div>
Link til informasjon om <a href="https://bokelskere.no/bok/vaer-til-stede-i-ditt-barns-liv-foreldre-betyr-mer-enn-kompiser/333579/">boken</a>

Greit å vite om gjengkultur/gruppekultur og hva du kan gjøre med den








Å være en god forelder er vanskelig, og det er vanskeligere nå enn det noen gang har vært.









Noen vil kanskje si at det alltid har vært en utfordring å være en god forelder og at barn ikke har forandret seg så mye gjennom årene. Det er sant at barn ikke har forandret seg, men omstendighetene rundt foreldrerollen er annerledes, som for eksempel at teknologien

Hvorfor barn vender seg fra foreldrene sine

<h3>Det kinesiske kommunistregimet har avholdt en sentral bykonferanse som de sjeldent arrangerer, midt i en svak økonomi og en vedvarende arbeidsledighetskrise.</h3>
Observatører sier at regimets «byfornyelse» har som mål å opprettholde den politiske stabiliteten i kinesiske byer og stimulere den svake eiendomssektoren gjennom obligatoriske tiltak. De er fortsatt skeptiske til effekten av tiltakene.
Den sentrale byutviklingskonferansen ble avholdt i Beijing 14.–15. juli. Det kinesiske kommunistpartiets (KKPs) leder, Xi Jinping, og andre medlemmer av KKPs stående komité deltok på møtet.
Møtet satte som mål å skape moderne byer som er "innovative, livlige, vakre, motstandsdyktige, kulturelt levende og smarte" med fokus på å fremme "byfornyelse" og "renovering av bydeler og forfalne hus". Møtet understreket at "offentlig sikkerhet vil bli styrket gjennom helhetlige tiltak for effektivt å ivareta sikkerheten i byene".
Siden KKP etablerte det kommunistiske regimet og Folkerepublikken Kina på det kinesiske fastlandet i 1949, har det, ifølge statlige medier, bare vært avholdt fire nasjonale sentrale bykonferanser før årets møte, henholdsvis i 1962, 1963, 1978 og 2015.
På møtet i 2015 lanserte regimet et program for ombygging av urbane landsbyer eller slumområder og renovere 18 millioner hus i urbane landsbyer og 10,6 millioner forfalne hus på landsbygda, mellom 2015 og 2017.
På grunn av utilstrekkelig kompensasjon til beboerne møtte imidlertid prosjektet ofte motstand, og regjeringens tvangsriving førte til mange protester og voldelige sammenstøt. Mange prosjekter kunne ikke fullføres som planlagt på grunn av manglende finansiering og lokal gjeld og endte opp som uferdige bygninger.
Årets plan har fortsatt som hovedmål å fokusere på landsbyer nær byer og noen gamle samfunn, noe som "ikke er stor forskjellig fra forrige gang, i 2015", sa Tang Jingyuan, en USA-basert observatør av kinesiske forhold, til Epoch Times den 16. juli.
Selv om den store ombyggingen av urbane landsbyer fra 2015 til 2017 økte Kinas BNP, sa Tang: "Det førte også til en svært alvorlig konsekvens, nemlig at lokal gjeld har økt kraftig. Dette er fortsatt ikke løst."
Eiendom var en gang en av hovedpilarene i Kinas økonomi, men har vært i krise i fem år. Store utbyggere har gått konkurs, og lokale myndigheter har pådratt seg enorme gjeldsbyrder.
De siste årene har det kinesiske regimet fortsatt med å gjennomføre "byfornyelse" i håp om å stimulere eiendomsmarkedet og den lokale økonomien. Økonomisk nedgang, strammere offentlige finanser, økende statsgjeld og økende motstand mot riving har gjort slik at mange byfornyelses-prosjekter har blitt forsinket eller har stoppet opp.
<h3>Byfornyelse og "lavinntektsbefolkning"</h3>
I år håper KKP fortsatt å øke BNP-veksten og revitalisere eiendomssektoren, som har vært i en alvorlig krise, med "byfornyelse-metoden", sa Tang.
"Eiendomsprisene har falt dramatisk, og hele eiendomsbransjen er på randen av kollaps. Myndighetene håper derfor at de kan tvinge gjennom en ombygging av gamle byområder og bydeler." Tang advarte at regimet med dette "retter seg mot lav- og mellominntektsgrupper i byene ved å frata dem deres rettigheter til bolig".
Den lille kompensasjonen som det kinesiske regimet har gitt innbyggerne for å flytte på dem, er vanligvis ikke nok til at de kan kjøpe en annen leilighet eller bolig i byen. De fleste innbyggerne i utkanten av byene eller slummen er lavinntektsgrupper. De har gjennom årene blitt drevet ut til utkanten av byene eller utenfor byene i regimets byfornyelsesprogrammer.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2023%2F02%2F17%2FGettyImages-901014586-1200x799.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="A migrant worker who was evicted from his room in a low-income housing area sits on the roof of a house where he has been staying, as he waits to receive his salary before returning to his home in the south of the country, at a migrant village on the outskirts of Beijing, on Dec. 11, 2017. (Nicolas Asfouri /AFP via Getty Images)" width="1200" height="799" /><figcaption class="wp-caption-text">En migrantarbeider som ble kastet ut av rommet sitt i et lavinntektsområde, sitter på hustaket han bodde i i en migrantlandsby i utkanten av Beijing. Han venter på å få lønnen før han kan returnere til hjemmet sitt sør i landet. 11. desember 2017. Nicolas Asfouri /AFP via Getty Images</figcaption></figure>
Blant Kinas fattige i byene er mange migrantarbeidere.
I Kina refererer begrepet «migrantarbeidere» til det store antallet kinesiske innbyggere fra landsbygda som har flyttet til byene for å søke arbeid. De utgjør en enorm arbeidsstyrke i Kinas økonomiske utvikling de siste tiårene, spesielt innen produksjon og bygg og anlegg.
De har imidlertid ikke registrert seg som innbyggere i byene og står derfor overfor store utfordringer der, til tross for at de har bodd der i mange år. De har blant annet begrenset tilgang til sosiale tjenester og bolig, blir diskriminerte og har vansker med å integrere seg i bylivet.
Ifølge offisielle tall hadde Kina i 2024 en befolkning på urbane landsbygder på 477 millioner. Rundt 300 millioner var migrantarbeidere.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Kina: Flere tegn på tilbakegang</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/GettyImages-1241972535-700x420-1.webp" alt="Et oversiktsbilde viser Evergrande-boligbygg under oppføring i Guangzhou i Kinas sørlige Guangdong-provins. 18. juli 2022. Foto: Jade Gao/AFP via Getty Images" />
&nbsp;
<h3>Tre moderne oppfinnelser som eksisterte for millioner av år siden</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/stenstor-125817862-5554479-125824617-6243804.jpg" alt="I denne steinen er det risset inn en figur som antas å være 65 millioner år gammel. Figuren holder et teleskop, en oppfinnelse som man trodde at Galileo fant opp i 1609. Foto: Eugenia Cabrera/Museo Cabrera" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
I 2017 iverksatte myndighetene i Beijing en brutal kampanje for å utrydde byens «lavstatusbefolkning», som hovedsakelig består av migrantarbeidere som bor i utkanten eller utenfor byene. Titusener av innbyggere ble tvunget ut av hjemmene sine midt på den kalde vinteren, fordi hjemmene deres ble revet.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2017%2F12%2F04%2FGettyImages-881550584-1200x801.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Residents stand outside their homes, after receiving eviction notices, on the outskirts of Beijing, on Nov. 27, 2017. (Fred Dufour/AFP/Getty Images)" width="1200" height="801" /><figcaption class="wp-caption-text">Beboere i utkanten av Beijing står utenfor hjemmene sine etter å ha mottatt utkastelsesvarsler. 27. november 2017. Fred Dufour/AFP/Getty Images</figcaption></figure>
I mai 2020 sa Kinas daværende statsminister, Li Keqiang, at Kina hadde "600 millioner mennesker med en månedsinntekt på bare rundt 1000 yuan". Dette vakte oppmerksomhet rundt den massive fattigdommen i verdens nest største økonomi. Beløpet tilsvarer omtrent 139 dollar.
Siden den gang har Kinas økonomi stadig blitt verre. De siste årene har mange fabrikker stengt produksjonen, og bedrifter har gått konkurs som følge av handels-spenningene med USA og EU og ført til en kraftig nedgang i eksporten. Dette har også forverret Kinas arbeidsledighetsproblem.
I løpet av de siste tiårene har eiendomsprisene i Kina økt med mer enn det tidoble, ifølge den uavhengige samfunnskommentatoren, Cai Shenkun.
"Akkurat som statsminister Li Keqiang sa, har 600 millioner mennesker en månedsinntekt på bare 1000 yuan, og nesten ingen av dem har råd til å kjøpe en leilighet i Kina", sa han til Epoch Times den 16. juli.
En av grunnene til at KKP holder møte om byutvikling nå, er for å opprettholde regimets stabilitet fordi stadig flere kinesere sliter i Kinas svake økonomi, sa Yeh Yao-Yuan, professor i statsvitenskap og internasjonale studier ved University of St. Thomas, til Epoch Times den 16. juli.
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img class="cursor-pointer object-cover" src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2022%2F08%2F3.tagreuters.com2022binary_LYNXMPEI7S06P-FILEDIMAGE-1200x816.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Security guards stand at an entrance to Wanxia urban village, which has been closed as part of COVID-19 measures in Shenzhen, Guangdong Province, China, on Aug. 29, 2022. (David Kirton/Reuters)" width="640" height="435" /><figcaption class="wp-caption-text">Sikkerhetsvakter står ved inngangen til en urban landsby i utkanten av Wanxia, som er stengt som en del av COVID-19-tiltakene i Shenzhen i Guangdong-provinsen i Kina. 29. august 2022. David Kirton/Reuters</figcaption></figure>
"Myndighetene er bekymret for at folk skal være misfornøyde med sentralregjeringen og KKP på grunn av den dårlige økonomiske situasjonen. De jobber med hvordan de kan forhindre at et slikt problem oppstår i større byer", sa han.
Når det gjelder effekten av å revitalisere eiendomssektoren og stimulere økonomien, sa Yeh at kjernen i politikken er tomme ord, som "kun et middel for innenlandsk propaganda".
"Regimet ønsker å lure folket med fine ord", sa han. "De vet ikke hva de skal gjøre for å løse boligkrisen eller stimulere økonomien."
Tang gjentok at "myndighetene ikke lenger har noen gjennomførbare løsninger på den nåværende eiendomskrisen og den vanskelige situasjonen for hele den kinesiske økonomien som eiendomskrisen har forårsaket". Den nye ombyggingen av bydelene er mye vanskeligere å finansiere i den nåværende økonomiske situasjonen og vil bare øke lokalmyndighetenes gjeld, sa han.
Cai sa at "KKP må utvikle eiendomsmarkedet, fordi de vet veldig godt at hvis eiendomsmarkedet kollapser, vil Kinas økonomi i praksis kollapse".
Imidlertid har de ingen muligheter til å øke eiendomsverdiene nå eller bruke tomtefinansiering lenger, og ombyggingen av bydelene vil heller ikke fungere. Det har de allerede prøvd tidligere og mislykkes.
Ning Haizhong og Luo Ya har bidratt til denne artikkelen.

Tiltakene, som blir et resultat av konferansen, vil trolig frata byens lavinntektsbefolkning boligene og ikke hjelpe eiendomssektoren, sier eksperter.

Det kinesiske kommunistregimet har avholdt en sentral bykonferanse som de sjeldent arrangerer, midt i en svak økonomi og en vedvarende arbeidsledighetskrise.
Observatører sier at regimets «byfornyelse» har som mål å opprettholde den politiske stabiliteten i kinesiske byer og stimulere den svake eiendomssektoren gjennom obligatoriske tiltak. De er fortsatt skeptiske til effekten av tiltakene

Kina: Byutviklingskonferanse for å håndtere fattigdom i byene

<h3>En tidligere høyt profilert kinesisk embetsmann har falt i unåde hos myndighetene etter omfattende anti-korrupsjonskampanje, og er dømt til betinget dødsstraff for å ha tatt imot bestikkelser. USA og Canada har allerede sanksjonert ham for medvirkning til kommunistpartiets menneskerettighetsbrudd.</h3>
Wu Yingjie (68), en tidligere partisjef i Tibet, ble funnet skyldig i å ha tatt imot ca. 343 millioner Yuan (ca. 47,7 millioner dollar) i bestikkelser mens han tjenestegjorde i ulike stillinger i Tibet i perioden 2006-2021, ifølge en uttalelse fra Folkets høyesterett, Kinas høyeste domsinstans, den 15. juli.
Han ble idømt dødsstraff med to års prøvetid, samt at myndighetene skal konfiskere hans personlige eiendeler, opplyste retten. Det betyr at hvis Wu viser god oppførsel i løpet av de neste to årene, kan dødsdommen bli redusert til livsvarig fengsel.
Wu var en av de mest profilerte personene som ble avsatt under Xi Jinping, partiets øverste leder. Wu har vært <a href="https://www.theepochtimes.com/china/china-cleans-house-ahead-of-ccps-third-plenum-5673714">under etterforskning</a> av landets øverste antikorrupsjonsbyrå siden juli 2024. I desember 2024 ble han ekskludert fra KKP for alvorlig brudd på lover og regler, blant annet for å ha blandet seg inn i ingeniørprosjekter i bytte mot bestikkelser, meldte statlige medier den gang.
Den strenge dommen føyer seg inn i rekken av signaler om at KKP ikke har nedtrappet antikorrupsjonskampanjen, som ble lansert kort tid etter at Xi tok kontroll over partiet i 2012. Kampanjen har ført til at noen av Xis <a href="https://www.theepochtimes.com/article/former-china-security-chief-zhou-yongkang-sentenced-to-life-1388397">mektigste rivaler</a> har blitt felt. Men de siste årene, i en tid med intensivert <a href="https://www.theepochtimes.com/china/insiders-say-xi-jinpings-exit-could-be-imminent-amid-internal-pushback-5865398">maktkamp</a> innad i partiet, har kampanjen også blitt rettet mot personer i <a href="https://www.theepochtimes.com/china/beijing-purges-chinese-leader-xis-ally-from-top-military-ruling-body-5879189">Xis innerste krets</a>.
Wu klatret den politiske karrierestigen i løpet av sine nesten 50 yrkesaktive år i Tibet. Først i utdanningsbyrået og senere i propagandaavdelingen. I 2005 ble han medlem av partikomiteen, ifølge offentlig informasjon i Kina. Hans politiske karriere nådde sitt høydepunkt i 2016, da han ble utnevnt til Tibets partisekretær, en rolle som han hadde i fem år. I 2021 ble Wu utnevnt til den Nasjonale Folkekongressen, Kinas lovgivende forsamling, og deretter i Folkets politisk rådgivende konferanse, landets øverste politiske rådgivende organ.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Kina: Flere tegn på tilbakegang</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/GettyImages-1241972535-700x420-1.webp" alt="Et oversiktsbilde viser Evergrande-boligbygg under oppføring i Guangzhou i Kinas sørlige Guangdong-provins. 18. juli 2022. Foto: Jade Gao/AFP via Getty Images" />
&nbsp;
<h3>Tre moderne oppfinnelser som eksisterte for millioner av år siden</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/stenstor-125817862-5554479-125824617-6243804.jpg" alt="I denne steinen er det risset inn en figur som antas å være 65 millioner år gammel. Figuren holder et teleskop, en oppfinnelse som man trodde at Galileo fant opp i 1609. Foto: Eugenia Cabrera/Museo Cabrera" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Som en del av markeringen av menneskerettighetsdagen, innførte USA sanksjoner mot Wu for hans rolle i Kinas brudd på menneskerettighetene i Tibet, sammen med en annen kinesisk tjenestemann, Zhang Hongbo, den 9. desember 2022.
Det amerikanske finansdepartementet, <a href="https://home.treasury.gov/news/press-releases/jy1155">sa</a> den gang, at tibetanere har vært utsatt for alvorlige menneskerettighetsbrudd, som «vilkårlig fengsling, henrettelser uten lov og dom og fysisk mishandling», som en del av KKPs innsats for å «sterkt begrense religionsfriheten».
I tillegg <a href="https://www.theepochtimes.com/china/us-sanctions-ccp-official-for-persecuting-falun-gong-4916579">kunngjorde</a> utenriksdepartementet sanksjoner mot Tang Yong, tidligere visedirektør for fengsler i Chongqing County, som en reaksjon på KKPs pågående forfølgelse av den spirituelle gruppen Falun Gong.
Tiltaket skapte sterke reaksjoner i Beijing. Kinas utenriksdepartement gjengjeldte med <a href="https://www.theepochtimes.com/china/ccp-sanctions-2-americans-in-retaliation-for-us-action-punishing-beijings-rights-abuses-4943093">sanksjoner</a> mot to amerikanske personer: Miles Yu, som var en viktig Kina-rådgiver for den tidligere utenriksministeren Mike Pompeo, og Todd Stein, som på den tiden var assisterende stabsdirektør ved den amerikanske kongressens utøvende kommisjon for Kina.
I desember 2024 satte <a href="https://www.theepochtimes.com/world/ottawa-sanctions-chinese-officials-for-oppressing-falun-gong-ethnic-minorities-5773992">Canada</a> Wu og syv andre kinesiske tjenestemenn på sin sanksjonsliste for deres involvering i KKPs undertrykkelse av tibetanere, uigurer og Falun Gong-utøvere.
Beijing besvarte med å <a href="https://www.theepochtimes.com/world/beijing-moves-to-sanction-canadian-human-rights-advocates-organizations-5780892">sanksjonere</a> mot 20 kanadiske enkeltpersoner og to organisasjoner som har uttalt seg om KKPs brudd på menneskerettighetene, noe som førte til <a href="https://www.theepochtimes.com/world/ottawa-denounces-beijings-canadian-sanctions-arrest-warrants-for-hong-kong-activists-5781779">fordømmelse</a> fra hovedstaden Ottawa.

En tidligere høyt profilert kinesisk embetsmann har falt i unåde hos myndighetene etter omfattende anti-korrupsjonskampanje, og er dømt til betinget dødsstraff for å ha tatt imot bestikkelser. USA og Canada har allerede sanksjonert ham for medvirkning til kommunistpartiets menneskerettighetsbrudd.
Wu Yingjie (68), en tidligere partisjef i Tibet, ble funnet skyldig i å ha tatt imot ca. 343 m

Tibet: Tidligere kinesisk tjenestemann dømt til betinget dødsstraff for korrupsjon

<h3>Det kinesiske kommunistregimet har innført tiltak for å håndtere de alvorlige arbeidsledighets-problemene i landet, mens handels-konfliktene med Vesten fortsetter. Analytikere påpeker at effekten av tiltakene er midlertidig og begrenset og at noen av dem utnytter befolkningen fra landsbygda på grunn av regimets strukturelle problemer.</h3>
Regimets statsråd kunngjorde den 9. juli flere politiske tiltak for å "stabilisere sysselsettingen". Tiltakene omfatter blant annet utvidede trygdeordninger, spesiallån og målrettet støtte til unge som søker arbeid.
I noen regioner vil lokale myndigheter øke refusjon av arbeidsledighets-penger fra 60 til maksimalt 90 prosent for små og mellomstore bedrifter og fra 30 til 50 prosent for store selskaper, ifølge kunngjøring fra statsrådet.
Lokale myndigheter vil også gi en engangssubside på opptil 1.500 yuan (ca 2100 norske kroner) per arbeidsledig ungdom til selskaper og organisasjoner som ansetter registrerte arbeidsledige i alderen 16 til 24 år. Subsidieringen vil vare til slutten av desember 2025, ifølge kunngjøringen.
I mai var arbeidsledigheten i Kina 14,9 prosent blant 16-24 åringer, dersom man ser bort fra studenter. Den nasjonale arbeidsledigheten i byene var på 5 prosent. Ungdomsledighetskrisen har vart i flere år, forverret av handelskonflikter med USA og EU. Kinesiske og internasjonale observatører antyder at den faktiske ledigheten kan være mye høyere enn offisielle tall. Analytikere hevder at KKP kjemper mot en ond sirkel av økende ledighet, redusert forbruk og flere oppsigelser. De sier at tiltakene trolig ikke vil være effektive fordi Kinas økonomiske problemer er forankret i systemet.
De dype strukturelle problemene som den kinesiske økonomien står ovenfor, som eiendomsrisiko, gjeld hos lokal myndigheter, samt press fra industriell omstilling og oppgradering, er vanskelig å løse med kun sysselsettings-subsidier, sa Sun Kuo-hsiang, professor ved Nanhua University i Taiwan, til  Epoch Times den 10. juli.
Han påpekte at "usikkerheten rundt eksterne faktorer, som forholdet mellom USA og Kina, samt utsiktene til global, økonomisk gjenoppretting, vil fortsette å påvirke Kinas økonomi og sysselsetting". Han tilføyde at "problemer som ineffektivitet og feilbruk av midler i støttetiltakene vil også ha innvirkning på effektiviteten".
Sun sa at hvis den generelle tilliten til markedet fortsetter å være lav og bedrifter ikke er villige til å investere eller ekspandere, vil det være vanskelig å skape mange nye jobber kun med subsidier. Han bemerket at subsidiene som ble kunngjort, retter seg "hovedsakelig mot innenlandske bedrifter og kan ikke direkte forbedre konkurranseevnen deres på det internasjonale markedet, spesielt med tollbarrierer». Mange fabrikker har redusert produksjonen, og flere bedrifter har gått konkurs. Dette har ført til at mange arbeidsinnvandrere fra landsbygda har mistet jobbene og returnert til hjembygdene sine.
Ifølge offisielle tall hadde Kina i 2024 en landsbybefolkning på 477 millioner og rundt 300 millioner arbeidsinnvandrere.
I Kina refererer begrepet arbeidsinnvandrere til det store antall kinesere som kommer fra landsbygda og som drar til byene for å søke arbeid. De utgjør en massiv arbeidsstyrke i Kinas økonomiske utvikling, særlig innen produksjon og bygg og anlegg.
De har imidlertid ikke registrert seg som innbyggere i byene og står derfor overfor betydelige utfordringer, blant annet begrenset tilgang til sosiale tjenester og velferd og diskriminering og vanskeligheter med å integrere seg i bylivet.
<h3>"Arbeid for hjelp-programmer"</h3>
Statsrådets kunngjøring inkluderer også styrking av regimets "arbeid-for-hjelp"-programmer som retter seg mot arbeidsinnvandrere som har mistet jobben under Kinas svake økonomi. Nasjonalkommisjonen for utvikling og reform har tidligere i måneden bevilget 10 milliarder yuan (1,39 milliarder dollar) til disse programmene i 26 provinser og byer for å gjennomføre 1.975 små og mellomstore infrastrukturprosjekter. Målområdene har mange arbeidsinnvandrere som har returnert hjem etter å ha mistet jobbene sine i byene. Offisielt hevdes det at den nye investeringen kan hjelpe 310.000 personer med å finne arbeid.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img style="font-size: 1rem;" src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2023%2F05%2F24%2Fid5287394-GettyImages-1243710670-1200x801.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Migrant workers plant trees at a park in Beijing's middle-class neighbourhood of Shangdi on July 1, 2022. (Noel Celis/AFP via Getty Images)" width="1200" height="801" /><figcaption class="wp-caption-text">Arbeidsinnvandrere planter trær i en park i Beijings middelklasseområdet i Shangdi den 1. juli 2022. Noel Celis/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
"Arbeid-for-hjelp" refererer til politiske tiltak der investeringer går til infrastrukturprosjekter. De som drar nytte av prosjektene, deltar i byggingen og mottar betaling, i stedet for direkte hjelp og støtte.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Kina: Flere tegn på tilbakegang</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/GettyImages-1241972535-700x420-1.webp" alt="Et oversiktsbilde viser Evergrande-boligbygg under oppføring i Guangzhou i Kinas sørlige Guangdong-provins. 18. juli 2022. Foto: Jade Gao/AFP via Getty Images" />
&nbsp;
<h3>Tre moderne oppfinnelser som eksisterte for millioner av år siden</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/stenstor-125817862-5554479-125824617-6243804.jpg" alt="I denne steinen er det risset inn en figur som antas å være 65 millioner år gammel. Figuren holder et teleskop, en oppfinnelse som man trodde at Galileo fant opp i 1609. Foto: Eugenia Cabrera/Museo Cabrera" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Ved utgangen av juni hadde Nasjonalkommisjonen for utvikling og reform og Finansdepartementet investert totalt 29,5 milliarder yuan (4,11 milliarder dollar) i programmene som støtter lokale myndigheter i å gjennomføre nesten 6.000 prosjekter. Det forventes å sysselsette over 700.000 arbeidsledige og betale ut mer enn 11 milliarder yuan (1,53 milliarder dollar) i lønn.
Sun kritiserer "arbeid-for-hjelp"-programmene og sier at de "for det meste gir midlertidige eller sesongbaserte jobber, og kan ikke gi stabil og langsiktig sysselsetting av høy kvalitet. Lønningene i disse jobbene er vanligvis lave", sier han.
"Kinas økonomi ser ut til å være i alvorlig resesjon, basert på KKPs tiltak for å fremme sysselsetting", uttalte Frank Xie, professor ved University of South Carolina–Aiken, til Epoch Times den 9. juli. Han hevder at "arbeid-for-hjelp" er KKPs "måte for å utnytte arbeidsinnvandrere på".
Ifølge Xie er "KKP ikke villige til å gi direkte økonomisk støtte til de som trenger det, som arbeidsinnvandrere og arbeidsledige", og i stedet "tvinger dem til å jobbe for litt kompensasjon".
Han bemerker at metoden som ble brukt fra 1950-1970-tallet under det kommunistiske regimet i en tid med utbredt fattigdom og hungersnød, nå igjen er tatt i bruk av KKP for å håndtere den økonomiske krisen og arbeidsledigheten.
Slike programmer finnes i land rundt om i verden, og de eksisterte også i det gamle Kina, sier Wang He, en Kina-observatør med base i USA. KKPs nåværende praksis er imidlertid "svært liten i omfang", og det er "vanskelig å få en betydelig lindrende effekt", sa han til Epoch Times den 9. juli.
En annen utfordring, sa Wang, er at "den kinesiske økonomien er i resesjon nå, og et stort antall arbeidsinnvandrere har vendt tilbake til landsbygda, men det er ikke noe arbeid å få, noe som kan føre til sosial uro».
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignleft"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2024%2F06%2F13%2Fid5668203-MigrantWorkersGettyImages-1246860359-1200x800.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Migrant workers standing near signs advertising their skills as they wait by a street to be hired in Shenyang, Liaoning Province, China, on Feb. 6, 2023. (AFP via Getty Images)" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Arbeidsinnvandrere venter på å bli ansatt i Shenyang i Liaoning-provinsen i Kina. 6. februar 2023. AFP via Getty Images</figcaption></figure>
Han bemerket at dette indikerer at «KKPs sosiale hjelpeordning på landsbygda er vanskelig å opprettholde og at fattigdomsproblemet på landsbygda fortsatt er alvorlig.»
Når økonomien er hardt rammet, og et stort antall mennesker har mistet levebrødet sitt, sa han "... prøver KKP fortsatt med alle midler å få folk til å jobbe for seg og presse mer ut av dem".
Wang sa også at KKPs tiltak sannsynligvis ikke vil fungere på grunn av den utbredte korrupsjonen.
"Hvor mye av disse midlene som faktisk kommer de fattige til gode, er fortsatt et stort spørsmål", sa han.
Luo Ya, Yi Ru og Ning Haizhong bidro til denne rapporten.

Enkelte analytikere mener at kommunistregimets "arbeid-for-hjelp"-program er mer en måte å utnytte fattige kinesere på enn å gi dem hjelp.

Det kinesiske kommunistregimet har innført tiltak for å håndtere de alvorlige arbeidsledighets-problemene i landet, mens handels-konfliktene med Vesten fortsetter. Analytikere påpeker at effekten av tiltakene er midlertidig og begrenset og at noen av dem utnytter befolkningen fra landsbygda på grunn av regimets strukturelle problemer.
Regimets statsråd kunngjorde den 9. juli flere politiske

Kina: Ny politikk for å fremme sysselsetting vil ha liten effekt

<h3>"Hvis 100 millioner mennesker praktiserer metoden, sparer vi 100 milliarder yuan i medisinske utgifter per år. Statsminister Zhu Rongji er veldig glad for det. Landet har bruk for pengene akkurat nå."</h3>
Dette sitatet er hentet fra en ikke navngitt tjenestemann ved Kinas statlige idrettskommisjon, <a href="https://web.archive.org/web/20131203035027/http:/www.usnews.com/usnews/news/articles/990222/archive_000322_2.htm">publisert</a> i U.S. News and World Report i februar 1999.
Dette handler om Falun Gong.
Falun Gong som også er kjent som Falun Dafa, er basert på prinsippene sannhet, medfølelse og toleranse, samt fem meditative øvelser. Siden introduksjonen tidlig på 1990-tallet vokste Falun Gong raskt i Kina. Det anslås at mellom 70 og 100 millioner mennesker lærte metoden innen 1999.
Da det gikk opp for Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) at metoden også var en retning med røtter i tradisjonell, kinesisk kultur, var de ikke lenger positivt innstilt til Falun Gongs helsefordeler, ifølge Zhang Erping, en talsperson for metoden.
Noen måneder etter at sitatet ble publisert den 20. juli 1999 satte KKP i gang en omfattende kampanje for å eliminere Falun Gong; en forfølgelse som fortsetter den dag i dag.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F07%2F18%2Fid5889185-DSC01206-o-1200x800.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="ZoomInImage" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Wen Ying under en lysvake til minne om Falun Gong-utøvere som ble forfulgt til døde av Det kinesiske kommunistpartiet i Kina. Washington den 17. juli 2025. Foto: Samira Bouaou/The Epoch Times.</figcaption></figure>
Av alle minoritetsgrupper frykter regimet Falun Gong mest, sa ambassadør Sam Brownback på et forum i den amerikanske kongressbygningen den 17. juli i forbindelse med 26-årsmarkeringen for starten på forfølgelsen.
«Falun Gong er naturlig for Kina; den kinesiske mentaliteten og det kinesiske hjertet, og jeg tror det er derfor Kommunistpartiet er så redde for og gjør alt de kan for å knuse denne meditasjonspraksisen», sa den tidligere amerikanske ambassadøren for internasjonal religionsfrihet (International Religious Freedom) til hundrevis av tilhørere.
"De vil ikke klare det fordi det er et fysisk menneske som angriper en åndelig enhet. Det er menneskets rike mot guds rike, og det kan ikke lykkes."
Men forfølgelsen kan «forårsake mye skade i prosessen», la han til.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F07%2F18%2Fid5889354-DSC00941-panel2s-1200x800.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="ZoomInImage" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Sam Brownback, tidligere USAs spesialutsending for internasjonal religionsfrihet, taler under et panel ved U.S. Capitol Visitor Center i Washington den 17. juli 2025. Foto: Samira Bouaou/The Epoch Times.</figcaption></figure>
Ingenting illustrerer skaden bedre enn tvungen organhøsting. Det er et statssanksjonert program som går ut på å ta organer fra samvittighetsfanger for å selge dem på transplantasjons-markedet.
Representant Chris Smith (Republikaner - New Jersey) som også var til stede på arrangementet, beskrev det som en «grusomhet av industriell størrelse som minner sterkt om Josef Mengele i Nazi-Tyskland, som brukte ... såkalt medisiner som en måte å tjene enorme summer på; milliarder.»
Ofrene dør vanligvis i prosessen, og likene deres blir kremert umiddelbart. Som den første kjente overlevende etter tvungen organhøsting var Cheng Peiming et sjeldent unntak.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Kina: Flere tegn på tilbakegang</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/GettyImages-1241972535-700x420-1.webp" alt="Et oversiktsbilde viser Evergrande-boligbygg under oppføring i Guangzhou i Kinas sørlige Guangdong-provins. 18. juli 2022. Foto: Jade Gao/AFP via Getty Images" />
&nbsp;
<h3>Tre moderne oppfinnelser som eksisterte for millioner av år siden</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/stenstor-125817862-5554479-125824617-6243804.jpg" alt="I denne steinen er det risset inn en figur som antas å være 65 millioner år gammel. Figuren holder et teleskop, en oppfinnelse som man trodde at Galileo fant opp i 1609. Foto: Eugenia Cabrera/Museo Cabrera" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Etter at han kom til USA i 2020, gjennomgikk han en rekke medisinske undersøkelser som bekreftet mistanken. Organene hans var stjålet.
Han ble fratatt en del av venstre lever og venstre lunge under en ufrivillig operasjon som ble gjort uten samtykke på et sykehus tilknyttet et fengsel i Nordøst-Kina i november 2004. Operasjonen etterlot et 35 centimeter langt arr på venstre side av brystet.
Da fengselsvaktene tok ham med til et annet sykehus i mars 2006 for en ny operasjon, klarte han å rømme fra sykehuset via toalettet. I 2015 flyktet han fra Kina til et tredje land og ankom USA i 2020 med hjelp fra Robert Destro, den daværende assisterende statssekretæren for demokrati, menneskerettigheter og arbeid.
Destro fortalte at han møtte «enorm motstand» i utenriksdepartementet under redningsaksjonen for Cheng, til tross for at han hadde myndighet som assisterende statssekretær.
"Husk at vi her snakker om et delelager. Du er faktisk mer verdt i biter enn som person, og det er den regjeringen landet vårt har å hanskes med", sa han.
«Så hvis du ikke forstår det når du tenker på utenrikspolitikk, går du glipp av poenget.»
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F07%2F18%2Fid5889125-5b000882b0560ec3cdfc9166-1200x800.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="ZoomInImage" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Representant Scott Perry (Republikaner-Pennsylvania) taler ved et forum med tittelen "Safeguarding Freedom: Countering CCP Transnational Repression" (Beskyttelse av frihet: Motvirkning av KKP-undertrykkelse på tvers av landegrensene) i Kongressen i Washington den 17. juli 2025. Foto: Samira Bouaou/The Epoch Times.</figcaption></figure>
Sammen med Smith og representanten, Scott Perry (R-Pa.), som introduserte <a href="https://www.congress.gov/bill/119th-congress/house-bill/1540">Falun Gong Protection Act</a> som ble vedtatt i Representantenes hus i mai, gratulerte han over ti kinesere i forumet som offentlig hadde meldt seg ut av KKPs organisasjoner.
De representerer en liten del av de nesten 450 millioner kinesere som har tatt avstand fra partiet. En av dem takket Falun Gong-utøverne for deres mangeårige innsats for å øke bevisstheten om KKPs sanne natur og for å utvikle programvare som gjør det mulig for kinesere å omgå Kinas internettbrannmur og skaffe seg usensurert informasjon.
Perry kalte Falun Gong-utøverne «modige sjeler» og delte sin visjon om hvordan friheten vil seire.
"Der det er én av deg, er det ti av deg. Og der det er 10, er det 100. Og der det er 100, er det 1000. Og der det er 1000, er det 10 000," sa han.
«Og det er slik Falun Gong og alle mennesker som ønsker frihet, vinner denne kampen mot Kommunistpartiet.»
Brownback er en annen som har lagt merke til Falun Gongs kraft til å endre.
Han oppfordrer den amerikanske regjeringen til å støtte alle trosretninger i Kina, spesielt Falun Gong, «på grunn av deres utrolige betydning for å forandre Kina, for å få Kina tilbake til å bli det storslagne kulturelle og frie samfunnet ... som kan være en stor bidragsyter til verden, i motsetning til det mest undertrykkende regimet i verden i dag».

"Hvis 100 millioner mennesker praktiserer metoden, sparer vi 100 milliarder yuan i medisinske utgifter per år. Statsminister Zhu Rongji er veldig glad for det. Landet har bruk for pengene akkurat nå."
Dette sitatet er hentet fra en ikke navngitt tjenestemann ved Kinas statlige idrettskommisjon, publisert i U.S. News and World Report i februar 1999.

Dette handler om Falun Gong.

Falun Gong 

Dette frykter det kinesiske regimet mest av alt

<h3>I begynnelsen av mai startet russiske og iranske ingeniører undersøkelses-arbeid for den planlagte byggingen av en jernbanelinje mellom de iranske byene Raskt og Astara langs den sørvestlige kysten av Det kaspiske hav. Ifølge det russiske transportministeriet vil prosjektet omfatte bygging av åtte jernbanestasjoner, titalls broer og 160 kilometer jernbanespor.</h3>
"Ruten har et åpenbart potensial", skrev den russiske transportministeren, Roman Starovoit, i et innlegg på departementets nettside den 16. mai. "Dette bekreftes av interessen utenlandske land har vist".
Når jernbanelinjen Rasht–Astara er ferdig bygget, vil den knytte sammen det sentrale Russland, via Azerbajdzjan og iranske havner ved Det indiske hav.
– Dette vil skape en gjennomgående jernbaneforbindelse mellom Russlands jernbanesystem og Persiabukten, sier Stanislav Pritchin, leder for Sentral-Asia-avdelingen ved Moskvas institutt for verdensøkonomi og internasjonale relasjoner, til Epoch Times.
Da Russland og Iran i 2023 ble enige om sammen å utvikle jernbanelinjen Rasht–Astara, sa Russlands president, Vladimir Putin, at dette ville redusere transitt-tiden fra St. Petersburg til Mumbai til 10 dager, sammenlignet med 30 til 45 dager på eksisterende ruter.
Linjen Rasht–Astara vil utgjøre den siste biten i den internasjonale nord-sør-transportkorridoren (INSTC), en multimodal transittrute som har vært under planlegging i 25 år.
<blockquote>Den korteste veien fra India til Nord-Europa går via Sentral-Asia, Russland og Østersjø-havnene.
- Mamuka Tsereteli, seniorforsker ved American Foreign Policy Council</blockquote>
Pritchin beskrev linjen Rasht–Astara, som ifølge ham vil ta to til tre år å ferdigstille, som en "avgjørende del" av korridorens voksende, internasjonale jernbanenett.
– Russland og Aserbajdsjan har fullført sine respektive deler av nord-sør-korridoren. Nå venter vi bare på at Iran skal fullføre den siste biten.
Selv om den siste jernbaneforbindelsen enda ikke har blitt bygget, håndterer nord-sør-korridoren, som helhet, allerede betydelige volumer godstrafikk. Ifølge Russlands transportdepartement, nådde det totale handelsvolumet langs korridoren 20 millioner tonn i 2024.
"Når [jernbaneprosjektet Rasht–Astara] er gjennomført, vil kapasiteten på [korridorens] vestlige strekning øke til minst 15 millioner tonn gods per år", skriver departementet på nettsiden sin.
Ifølge Aserbajdsjans statlige jernbaneselskap, ADY, behandlet den nord-sørlige korridoren i Azerbajdzjan 814.000 tonn godstrafikk i 2024. Dette tilsvarer en økning på 28 prosent, sammenlignet med 2023.
Dette tallet forventes å øke ytterligere når Irans jernbanelinje, Rasht–Astara, settes i drift, ifølge ADY i en rapport fra januar.
Nord-sør-korridoren er fremdeles under utbygging og er mer enn bare et jernbanenett. Det er snarere en multimodal transportkorridor som omfatter vei-, jernbane- og sjøforbindelser.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/05/id5863178-instc-144518540-4072.jpg" alt="" width="1360" height="1024" /><figcaption class="wp-caption-text">Kart over NSTC-ruten (rødt) som vise hvor mye kortere den blir for Russland å nå India, sammenlignet med den nåværende vanlige ruten gjennom Suezkanalen (Blått) Illustrasjon: Public Domanin/World Factbookm/CIA</figcaption></figure>
Prosjektet er cirka 7.200 kilometer langt. Målet er å øke handelsforbindelsene mellom store befolkningssentra, deriblant St. Petersburg og Moskva i Russland, Baku i Aserbajdsjan, Teheran og Bandar Abbas i Iran, samt Mumbai i India.
Ved å gå over Russland, Aserbajdsjan og Iran er nord-sør-korridoren den korteste veien mellom Europa og India.
– Dette er den størst fordelen, konstaterer Pritchia,
Mamuka Tsereteli, seniorforsker ved Central Asia–Caucasus Institute ved American Foreign Policy Council, tror også at geografien var den "avgjørende faktoren".
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
– Den korteste veien fra India til Nord-Europa går via Sentral-Asia, Russland og Østersjø-havnene sier Tsereteli til Epoch Times.
– En annen fordel er at denne ruten har mulighet til å bli en økonomisk korridor gjennom å integrere logistikk-knutepunkter og destribusjons-sentre som betjener markeder langs ruten.
Den internasjonale nord-sør-transportkorridoren ble etablert gjennom en avtale mellom Russland, India og Iran i år 2000. Den skjøt fart med Asjkhabad-avtalen fra 2011. Den hadde som mål å utvikle regionale handelsruter, inkludert korridoren, mellom statene som hadde undertegnet avtalen.
I tillegg til Iran og India har også Pakistan, Kasakhstan, Usbekistan, Turkmenistan og Oman undertegnet Asjkhabad-avtalen. I begynnelsen av mai sluttet også Armenia seg til avtalen.
Nord-sør-korridoren består for tiden av tre hovedgrener, en vestlig gren gjennom Aserbajdsjan, en østlig gren gjennom Kasakstan og Turkmenistan og en sentral maritim gren som krysser Det kaspiske havet.
I juni 2024 tok to lastede tog med kull den første reisen fra Russlands vestre Kemerovo-region til India, en strekning på nesten 150 mil, med hjelp av korridorens østlige gren. Etter at de hadde krysset Kasakstan og Turkmenistan, ankom de til den iranske havnen, Bandar Abbas, der lasten ble losset og fraktet over Det arabiske hav til Indias kommersielle hovedstad og største havn i vest, Mumbai.
<figure style="width: 1024px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/05/gettyimages-22099502861-14481103-7701.jpg" alt="" width="1024" height="683" /><figcaption class="wp-caption-text">Skip i Suezkanalen. Eksperter mener at den nye handelsruten kan konkurrere når jernbanelinjen mellon Raskt og Astara i Iran tas i bruk. Foto: Khaled Desouki/AFP via Getty Images.</figcaption></figure>
Måneden etter undertegnet Kasakstan en avtale med Russland, Iran og Turkmenistan om å videreutvikle korridorens østlige gren.
Kasakhstans transportdepartement uttalte den gang at oppgraderingene ville øke handelsvolumene på den østlige delen av korridoren til 20 millioner tonn innen 2030.
I mars 2025 var Kazakstans hovedstad, Astana, vertskap for et handelsmøte mellom Kasakstan og India der videreutviklingen av nord-sør-korridoren sto høyest på dagsordenen.
– Vi følger nøye ... transportsektoren, sa Sanzhar Ualikhanov, en tjenestemann ved Kasakstans utenriksdepartement på toppmøtet og pekte på at nord-sør-korridoren var "den viktigste korridoren som forbinder Kasakstan med India".
Fra starten av har nord-sør-korridoren blitt markedsført som et potensielt alternativ til den tradisjonelle handelsruten gjennom Rødehavet og Egypts Suezkanal. Ifølge Pritchin vil korridoren likevel ikke utgjøre alvorlig trussel mot skipsruten før Irans jernbanelinje mellom Raskt og Astara er ferdig.
– Det skjer allerede transport gjennom Iran. Uten at den siste biten i jernbanenettet kommer på plass, vil [korridoren] bli for dyr og ubekvem til å kunne konkurrere med Suezkanalen.
Tsereteli sa at nord-sør-korridoren vil ha problemer med å konkurrere med sjøtransport-rutene også på lang sikt på grunn av både høye kostnader og geopolitiske overveielser.
– Selv om rederiene må ta en lengre rute rundt Afrikas horn på grunn av sikkerhetssituasjonen i Rødehavet, vil det fremdeles være billigere å levere gods til de fleste europeiske markedene gjennom sjøveien, sier han.
Dessuten vil den interregionale handelen via korridoren møte en rekke restriksjoner på grunn av de pågående vestlige sanksjonene mot både Russland og Iran.
– Hvis det ikke hadde vært noen geopolitiske begrensninger, ville fri og åpen forbindelse mellom det indiske subkontinentet og Gulfstatene og Europa via Iran, den kaspiske regionen og Russland vært et foretrukket alternativ for produsenter og handlende", sier Tsereteli.
– Men sanksjonene er der, og de geopolitiske realitetene begrenser INSTCs potential.
Samtidig vil INSTC møte hard konkurranse fra den økonomiske korridoren mellom India, Midtøsten og Europa som har voksende europeisk støtte og færre geopolitiske utfordringer".
Dette transittnettverket for sjø- og jernbanetransport forbinder Mumbai og Europa via De forente arabiske emiratene, Saudia-Arabia, Jordan og Israel. Til tross for dette ser det ut til at Moskva går fullt inn for det ambisiøse prosjektet.
Nylig meddelte Russlands statlige jernbanemyndighet, RZD, at man overveier planer om å utvide nord-sør-korridoren til flere afrikanske land, deriblant, Libya, Burkina Faso, Ghana og Sør-Afrika.
"Med tanke på potensialet for å utvikle handel med [afrikanske] land, ser vi muligheter for en ytterligere ... utvidelse", sa RZDs visedirektør, Sergej Pavlov, til det russiske nyhetsbyrået Interfax den 22. mai.

I begynnelsen av mai startet russiske og iranske ingeniører undersøkelses-arbeid for den planlagte byggingen av en jernbanelinje mellom de iranske byene Raskt og Astara langs den sørvestlige kysten av Det kaspiske hav. Ifølge det russiske transportministeriet vil prosjektet omfatte bygging av åtte jernbanestasjoner, titalls broer og 160 kilometer jernbanespor.

"Ruten har et åpenbart potensi

Russland og Iran bygger "alternativ til Suezkanalen"

<h3>Under et besøk i Beijing nylig undertegnet Aserbajdsjans president, Ilham Alijev, en strategisk partnerskapsavtale med sin kinesiske kollega, Xi Jinping. Avtalen legger opp til økt samarbeid på en rekke områder med vekt på transport og kommunikasjon. Dette kan få betydning for Europa.</h3>
De to lederne undertegnet en avtale om «internasjonal multimodal transport» for å utvikle handelsruter via Aserbajdsjan. Denne ruten skal knytte Kina til de europeiske markedene.
I en felles uttalelse den 23. april understreket begge parter at de hadde til hensikt å samarbeide med andre regionale stater for å lette tollklarering og effektivisere godstransporten for å «etablere trygge, stabile og direkte ekspressruter mellom Kina, Europa og Kina over Det kaspiske hav».
Fokus for avtalene er Den trans-kaspiske internasjonale transportruten (TITR), også kjent som den sentrale korridoren. Den multimodale handelskorridoren strekker seg rundt 5000 kilometer gjennom Kina og flere eurasiske stater og integrerer jernbane-, vei- og sjøtransport.
TITR har vært i drift siden 2017 og utgjør et alternativ til den nordlige handelsruten som forbinder Kina med Europa via Russland og Hviterussland.
Den sentrale handelsruten strekker seg tvers gjennom Kina fra havnen i Lianyungang og gjennom nabolandet Kasakhstan til havnene i Aktau og Kuryk. Deretter krysser den over Det kaspiske hav til Sør-Kaukasus. Der fortsetter den gjennom Aserbajdsjan, Georgia og Tyrkia og videre til Øst-Europa.
<blockquote>Kina leter etter måter å få produktene sine inn på de europeiske markedene.
- Yasar Sari.  Professor i internasjonale relasjoner ved Ibn Haldun-universitetet i Istanbul</blockquote>
Tjenestemenn i Beijing ser på den sentrale korridoren som en del av infrastruktur-satsningen Belt and Road Initiative, regimets globale ekspansjonsprosjekt som blant annet tar sikte på å utvide kinesisk innflytelse vestover til Sentral-Asia og Sør-Kaukasus.
- Kina leter etter måter å få produktene sine inn på de europeiske markedene, sier Yasar Sari, ekspert på eurasiske forhold og professor i internasjonale relasjoner ved Ibn Haldun-universitetet i Istanbul.
Med tanke på dagens geopolitiske realiteter er «den enkleste måten å gjøre dette på, er via Midtkorridoren», sier han.
Derfor investerer Beijing tungt i mange prosjekter langs korridoren.
- Kina er til og med i samtale med Tyrkia om å finansiere en jernbanelinje [over Bosporos til Europa] på Istanbuls tredje bro, sier han.
Den raske utviklingen av den sentrale korridoren har også ført til en gryende rivalisering mellom Beijing og Europa, som begge ønsker å øke innflytelse i Sentral-Asia.
Ana Maria Evans, geopolitisk analytiker og gjesteforeleser ved det katolske universitetet i Lisboa, sier at Beijing fortsatt er en viktig investeringspartner i flere utviklingsprosjekter langs den sentrale korridoren.
- Kina har vært en viktig partner i utviklingen av jernbanen Kina-Kirgisistan-Usbekistan, jernbanen i Kasakhstan, Baku-Tbilisi-Kars-jernbanen og i utvidelsen og moderniseringen av havnene langs Det kaspiske hav, sier Evans til Epoch Times.
Den sentrale korridoren, som ofte beskrives som en ny silkevei, vil gjøre det mulig for de berørte landene å dra nytte av de store handelsvolumene mellom Kina og Europa, som i dag anslås til mer enn 800 milliarder dollar per år.
<figure style="width: 1024px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/gettyimages-1438425810-9055435-7214.jpg" alt="" width="1024" height="683" /><figcaption class="wp-caption-text">Det Liberia-flaggede bulkskipet, Asl Tia, på vei til Kina krysser Bosporos i Tyrkia med 39.000 tonn solsikkemel fra Ukraina. Foto: Chris McGrath/Getty Images</figcaption></figure>
Aserbajdsjan har en strategisk beliggenhet mellom Europa og Sentral-Asia. Landet er opptatt av å etablere seg som et transportknutepunkt langs den nye ruten. I forkant av besøket sitt i Beijing nylig, beskrev Alijev den sentrale korridoren som «den mest konkurransedyktige ruten for levering av varer mellom Kina og Europa» og hevdet at rutens betydning «vokser raskt».
Ifølge Aliyev ble mer enn 375.000 tonn gods transportert via den sentrale korridoren mellom Kina og Aserbajdsjan i 2024, en økning på 86 prosent, sammenlignet med året før.
- Aserbajdsjans havn i Baku er det viktigste knutepunktet i den sentrale korridoren, sier Richard Spooner, en Sentral-Asia-ekspert med base i Kasakhstan, til Epoch Times.
- Vi ser tydelig hvordan den sentrale korridoren er bra for både Europa og Kina, men Aserbajdsjan er kanskje den største vinneren i denne sammenhengen", sier Spooner, som sitter i det rådgivende styret i Caspian Policy Center, et Washington-basert forskningssenter som arbeider med kaspiske spørsmål.
<blockquote>Transitt er en stor fordel for oss i den internasjonale konkurransen om godstransport.
- Qasym-Zjomart Toqajevk. President i Kasakhstan</blockquote>
Spooner sier at Bakus strategiske samarbeidsavtale med Beijing «vil sikre at Aserbajdsjans sentrale posisjon langs den sentrale korridoren fortsatt gir betydelig utbytte i tiden fremover».
Kasakhstan, på den andre siden av Det kaspiske hav, håper også å kunne dra nytte av de stadig økende handelsvolumene gjennom korridoren.
-  Transitt er en stor fordel for oss i den internasjonale konkurransen om godstransport», sa Kasakhstans president, Qasym-Zjomart Toqayev, i januar.
I mars rapporterte lokale medier at den kasakhiske regjeringen håper å øke det totale volumet langs korridoren til ti millioner tonn per år.
Den sentrale korridoren ble opprettet på begynnelsen av 2000-tallet, som en måte å knytte Sentral-Asia og Sør-Kaukasus sammen med både Europa og Kina. I 2013 undertegnet Kasakhstan, Aserbajdsjan og Georgia en avtale som Kina senere sluttet seg til, om å opprette en offisiell koordineringskomité for den nye ruten.
Året etter ble jernbanelinjen gjennom Kasakhstan ferdigstilt og gir en direkte jernbaneforbindelse fra Kina til vestkysten av Det kaspiske hav. I 2017 ble jernbanelinjen som forbinder hovedstedene i Aserbajdsjan og Georgia med det nordøstlige Tyrkia, ferdigstilt. Dette muliggjør en jernbanepassasje gjennom Kaukasusfjellene.
I 2019 brukte et godstog den sentrale korridoren og den nye linjen. Godstoget kjørte fra den kinesiske byen Xi'An til Praha i Tsjekkia på 18 dager.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/cam3-93404-5930.jpg" alt="" width="1200" height="900" /><figcaption class="wp-caption-text">Kartet viser de økonomiske korridorene i Beijings «Ett belte, én vei»-initiativ. Illustrasjon: HKTDC</figcaption></figure>
Etter at Russland invaderte Øst-Ukraina i 2022, har Europa i større grad tatt i bruk den sentrale korridoren for å redusere avhengighet av den nordlige korridoren som går gjennom Russland og Hviterussland, en viktig alliert av Russland. Den nordlige korridoren forbinder også Kina med Europa og er avhengig av Russlands ekspanderende jernbanenettverk, særlig den transsibirske jernbanen.
- Med tanke på den geopolitiske ustabiliteten som følge av krigen mellom Russland og Ukraina, har den sentrale korridoren blitt stadig viktigere for Europas mål om å diversifisere handelsrutene og sikre en robust forsyningskjede», sier Evans.
Vestlige økonomiske sanksjoner mot Russland har oppmuntret til bruk av alternative handelsruter mellom øst og vest, inkludert den sentrale korridoren.
- De internasjonale sanksjonene har redusert Russlands fordeler som transittland betraktelig, forklarer hun.
- I 2023 hadde det vestgående handelsvolumet gjennom Nordkorridoren gått ned med 50 prosent sammenlignet med året før.
<blockquote>Det totale handelsvolumet og fraktkapasiteten via den sentrale korridoren er fortsatt en brøkdel av den nordlige korridorens kapasitet.
- Ana Maria Evans Geopolitisk analytiker</blockquote>
Evans tilskriver nedgangen i handelsvolum «de høye undersøkelses-, regelverks- og forsikringskostnadene forbundet med transitt gjennom høyrisikoområder og med sanksjonene mot russiske og hviterussiske finansinstitusjoner».
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/mening-hvordan-milliardaerer-ble-en-utrydningstruet-art-i-norge" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mening: Hvordan milliardærer ble en utrydningstruet art i Norge</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5785876-Shutterstock_1920733865-1080x720-1-1080x664.webp" 
 alt="Foto: May_Lana/Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/et-innblikk-i-falun-gong-grunnleggerens-daglige-liv-og-virke" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Et innblikk i Falun Gong-grunnleggerens daglige liv og virke</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5786568-Mr-Li-Hongzhi-SB_2-c-1080x720-1-1080x664.jpeg" 
 alt="Li Hongzhi, grunnleggeren av den åndelige metoden Falun Gong, også kjent som Falun Dafa, taler på en konferanse i Los Angeles på dette arkivbildet. Foto: The Epoch Times." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Hun sier at Russlands invasjon og de påfølgende vestlige sanksjonene var «de viktigste faktorene som forstyrret den nordlige korridorens posisjon som en viktig handelsrute mellom Kina og Europa».
I den samme perioden økte godsvolumet langs den sentrale korridoren dramatisk; fra 586.000 tonn i 2021 til mer enn 3,3 millioner tonn i 2024, ifølge Central Corridor Coordination Committee.
Verdensbanken spådde nylig at med de rette oppgraderingene av infrastrukturen kan handelsvolumet langs den sentrale korridoren nå 11 millioner tonn innen 2030.
Samtidig har den tradisjonelle sjøveien gjennom Rødehavet og Egypts Suezkanal, den sentrale korridorens andre hovedkonkurrent, også blitt forstyrret av houthi-opprørernes terrorangrep mot skip i Rødehavet.
Ana Maria Evans sier videre at dette har tvunget «en betydelig andel av handelsskipene til å endre rutene og gå rundt Afrika, i stedet for å krysse Suezkanalen».
Som et resultat av dette falt Egypts inntekter fra kanalen med 60 prosent ved utgangen av fjoråret, samtidig som «kostnadene til forsikring, drivstoff og personell hadde økt betraktelig på grunn av lengre transittider og økt sikkerhetsrisiko», sier hun.
Til tross for de relativt positive utsiktene for den sentrale korridoren ser det ut til at Russlands nordlige rute fortsatt vil være hovedåre for godstransport mellom øst og vest, i det minste på kort sikt.
I fjor gikk nesten 90 prosent av all godstrafikk mellom Europa og Kina via den nordlige ruten gjennom Russland, mens mindre enn 10 prosent gikk via den sentrale korridoren, ifølge Eurasian Rail Alliance Index.
- Transportvolumene gjennom den sentrale korridoren har økt betydelig og vil øke med mer enn 60 prosent innen 2024; en bemerkelsesverdig økning, sier Evans.
Hun påpeker imidlertid at den sentrale korridoren «ennå ikke har blitt et fullverdig alternativ til den nordlige korridoren».
- Det totale handelsvolumet og fraktkapasiteten via den sentrale korridoren er fortsatt en brøkdel av den nordlige korridorens volum.
- I tillegg kan de eksisterende estimatene bli endret dersom konflikten mellom Russland og Ukraina løses og sanksjonene oppheves.
Ifølge Richard Spooner vil interessen for den sentrale ruten, som et alternativ til den nordlige korridoren, "fortsette å vokse etter hvert som nøkkelaktørene ... ... samarbeider for å eliminere flaskehalser og forbedre kapasiteten, særlig i havnene Aktau og Kuryk i Kasakhstan og Baku i Aserbajdsjan".
Samtidig vil den sentrale korridoren ikke overskygge den nordlige korridoren fullstendig fordi den er fortsatt den raskeste ruten mellom Kina og Europa. Ruten har færre grenser å krysse og dermed færre logistikkproblemer, sier han.
Den sentrale korridoren er betydelig kortere enn sin nordlige motpart. I motsetning til Russlands nordlige korridor er den sentrale korridoren likevel avhengig av multimodal transport, noe som fører til betydelige forsinkelser og reduserer den totale transittiden.
Selv om avstanden er lengre, gir den nordlige korridoren en transittid på rundt to uker, mens godstransport langs den sentrale korridoren kan ta opptil tre uker eller lenger.
Virksomheten langs den sentrale korridoren kompliseres ytterligere av at ruten går gjennom flere land med ulike juridiske, administrative og tollmessige rammeverk.
- Kapasitetsbegrensningene i havnene i Aktau, Kuryk og Baku må løses for å kunne håndtere den økte etterspørselen etter godstrafikk," sier Spooner.
Han sier videre at «bredden på jernbanesporene er annerledes i Europa og Tyrkia enn i de tidligere sovjetrepublikkene. Dette gjør det nødvendig å installere justerbare akselsystemer eller bruke lastebiler for å flytte gods fra ett tog til et annet ved noen grenseoverganger».
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/id5853360-turkey-ship-923326-6576.jpg" alt="" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Et skip passerer foran Istanbuls berømte Galata-tårn på vei gjennom Bosporos, den 2. mai 2025. Foto: Chris McGrath/Getty Images.</figcaption></figure>
Mye av infrastrukturen i korridoren har behov for fornyelse for å håndtere økt fraktvolum.
Spooner påpeker at Midtøsten-korridoren for øyeblikket «fortsatt er fem til sju dager langsommere og litt dyrere enn førkrigsrutene via Russland».
Ifølge anslag fra Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) krever den sentrale korridoren i Sentral-Asia oppgradering av infrastruktur til en verdi på rundt 18,5 milliarder euro.
- Mangler i infrastrukturen er en betydelig hindring for å kunne konkurrere effektivt med andre handelsruter, sier Evans.
Samtidig er ikke Kina den eneste regionale makt som ønsker å utnytte den sentrale korridoren til egne kommersielle og geopolitiske formål.
EU har også en sterk interesse i den nye transkaspiske ruten, som flere ledende europeiske logistikkselskaper allerede bruker. I 2022 lanserte den danske logistikk- og shippinggiganten, Maersk, jernbanetjenester som forbinder flere steder i Kina med Europa via den sentrale korridoren.
Som en del av EUs Global Gateway Initiative, investerte vestlige finansinstitusjoner i fjor ti milliarder euro for å fremme bærekraftige transportforbindelser i Sentral-Asia.
<blockquote>Brussel og Beijing konkurrerer om geopolitisk innflytelse i Sentral-Asia.
- Richard Spooner. Sentral-Asia-ekspert med base i Kasakhstan</blockquote>
Ifølge EU-kommisjonen har investeringene som mål å forvandle den sentrale korridoren til «en avansert, multimodal og effektiv rute som forbinder Europa og Sentral-Asia i løpet av 15 dager».
EU lanserte Global Gateway-ordningen i 2021 for å investere i infrastrukturprosjekter over hele verden. Det anses som Europas svar på Kinas Belt and Road-initiativ.
- Brussel og Beijing konkurrerer om geopolitisk innflytelse i Sentral-Asia, og begge ønsker å utnytte mulighetene for betydelig forretningsutvikling der, sier Richard Spooner.
I forrige måned ble det første toppmøtet mellom EU og Sentral-Asia avholdt i Samarkand i Usbekistan. Brussel presenterte en investeringspakke på ytterligere 12 milliarder euro, hvorav 3 milliarder euro er øremerket til regional transportutvikling.
- Målet er å bringe regionene våre nærmere hverandre, sa EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, som deltok på toppmøtet, i en uttalelse.
- Og den transkaspiske transportkorridoren er selvsagt et prestisjeprosjekt.
Ifølge Sari ønsker Europa, i likhet med Kina, å utvide innflytelsen i Sentral-Asia og langs det raskt voksende nettverket av handelsruter i regionen.
- Europa ønsker ikke at Kina skal ha full kontroll over den sentrale korridoren, sier han.
- Brussel ønsker også å øve innflytelse i regionen. Det var toppmøtet i Samarkand et eksempel på.
Ana Maria Evans viser til informasjon fra Det europeiske råd om at mer enn 40 prosent av de siste investeringene i Sentral-Asia kommer fra EU.
- Det er derfor rimelig å hevde at Brussel konkurrerer om innflytelse i regionen.
Hun påpeker imidlertid at Beijing «har et betydelig forsprang når det gjelder strategiske avtaler og finansielt samarbeid i Sentral-Asia og i den senere tiden også når det gjelder viktig infrastruktur i den sentrale korridoren».
Richard Spooner er enig i dette, og bemerker at det kinesiske industrikonglomeratet, Xinfa Group, nettopp har satt av 15 milliarder dollar «til å bygge en integrert industripark i nærheten av Pavlodar i Kasakhstan for utvinning av kull, bauksitt, kobber og kalkstein».
- De sentralasiatiske landene har stor nytte av den interessen EU og Kina har vist for den sentrale korridoren,» sier han.
- Rent økonomisk er det imidlertid urealistisk å tro at Europa kan konkurrere effektivt med Kina i Sentral-Asia.
To dager etter den aserbajdsjanske lederens reise til Beijing, besøkte EUs utenrikspolitiske sjef, Kaja Kallas, Baku, der hun hadde samtaler med blant andre Alijev.
Under en felles pressekonferanse den 25. april kunngjorde Kaja Kallas at Brussel og Baku hadde blitt enige om å gjenoppta samtalene om en egen samarbeidsavtale. Kallas beskrev Aserbajdsjan som en «viktig partner» og bemerket at hun og hennes aserbajdsjanske samtalepartner har fokusert på å «øke handelen og forbedre forholdet».

Under et besøk i Beijing nylig undertegnet Aserbajdsjans president, Ilham Alijev, en strategisk partnerskapsavtale med sin kinesiske kollega, Xi Jinping. Avtalen legger opp til økt samarbeid på en rekke områder med vekt på transport og kommunikasjon. Dette kan få betydning for Europa.

De to lederne undertegnet en avtale om «internasjonal multimodal transport» for å utvikle handelsruter

Russland og Iran bygger "alternativ til Suezkanalen"

Ny handelsrute mellom Kina og Europa tar form