Et konsept med smartere byer har skapt konflikt mellom de som vil kaste seg inn i en ny, digital fremtid og de som bekymrer seg for overvåkning, nedstengninger og digital id. En ny rapport viser at Stockholm er godt egnet til å bli en 15-minuttersby.
"Å skape bedre byer, steder som kan gi alle innbyggerne god livskvalitet, er viktig fordi det i sin tur kan skape mer bærekraftige, rettferdige og økonomisk velstående samfunn".
Teksten kommer fra Stockholms Handelskammares hjemmesider og beskriver konseptet med 15-minutters byer. I en ny rapport slår de fast at Stockholm har utmerkede forutsetninger for å ta i bruk det nye konseptet der alt nødvendig skal finnes innen en spasertur eller sykkeltur på 15 minutter.
Teksten kan danne innledningen på hvilken som helst programforklaring. Offentlige dokumenter inneholder stadig oftere kombinasjonen av verdi-ord som rettferdighet, bærekraftig og klimakrise. Det er nå vanskelig å finne dokumenter der de mangler.
Stadig flere har begynt å sette spørsmålstegn ved de gode intensjonene. Mest kritisk er kanskje den tyske politikeren Christine Anderson, "Alternative für Deutschland" (AfD), som siden 2019 har sittet i EU-parlamentet. I et intervju med amerikanske Epoch Times uttrykker hun sinne over konseptet.
– Nå skal de presse på oss 15-minutters byer. Ikke ta feil. Dette handle ikke om din bekvemmelighet. Det handler ikke ha alt lett innen rekkevidde. Det handler heller ikke om å redde planeten, sier hun.
De må lage disse byene for å kunne stenge deg inne. Klima-nedstengning er neste skritt.
- - Christine Anderson, "Alternative für Deutschland"
Hun mener at konseptet er utmerket for å skape et totalitært samfunn der folk er begrenset til sitt 15-minutters område gjennom digital overvåkning. Alt som kreves, er en ny krise, og det er akkurat hva som skjer, anser hun.
– De må skape disse byene for å kunne stenge deg inne. Klima-nedstengning er neste skritt, sier hun.
Dette handler ikke om din bekvemmelighet. Det handler ikke om å ha alt innen rekkevidde. Det handler heller ikke om å redde planeten.
- Christina Anderson, "Alternative für Deutschland"
Ifølge Anderson var det digitale covid-passet en test for å se hvor langt det var mulig å presse befolkningen.
– Vi må innse det faktum at vi alle er i stand til å gjøre onde ting mot mennesker. Hvis vi ikke innser det, har vi ikke kapasitet til å forhindre det. Tenk gjennom hva du selv har gjort de siste tre årene, sier hun og henviser til pandemien.
I Sverige er det ingen stor debatt om konseptet. Et søk på internett resulterer nesten utelukkende treff med positiv tekst om hvor godt tilpasset Stockholm er til å bli en 15-minutters by.
Et nettsøk utenlands gir et annet bilde. I den siste tiden har antall Google-søk på 15-minutters byer eksplodert. Det skyldes ikke interesse for konseptet, men på konflikten som er rundt dette.
Hadde det ikke vært for at Stockholms «Handelskammare» nekter å svare på spørsmål om sin egen rapport, hadde kanskje temaet gått oss hus forbi. Når Epoch Times ringer den ansvarlige for rapporten, Emily Nagler, er hun åpenbart usikker og henviser til kommunikasjonssjef Markus Sjøqvist.
Sjøqvist viser på sin side tilbake til Emily Nagler fordi han ikke har vært innblandet i arbeidet. På spørsmål om hvem den retter seg mot, svarer han likevel.
– Alle som er interesserte.
Han svarer også på hvorfor den bare er skrevet på engelsk.
– Fordi den er skrevet av en canadier, sier han og viser til Nagler.
Vi får ikke vite mer om studien enn dette. Emily Nagler bor i Stockholm og skal, ifølge Sjøqvist, ha god forståelse for svenske leveforhold. Stockholms «Handelskammare» finansieres av medlemmer og er ikke underlagt det samme offentlighetsprinsippet som myndighetene.
Ifølge rapporten lever 84 prosent av folk i Stockholm allerede innen hva som vil bli en 15-minutters-by. Halvparten lever til og med i en fiktiv 15-minutters by.
Ved å analysere nærhet til matvarebutikker, helsevesen, skoler, underholdning og grøntområder har det vært mulig å rangere tilgjengelighet i ulike områder.
Stockholm by og Solna kommune ligger best an, henholdsvis 96 og 94,5 prosent av befolkningen, som har tilgang til alt nødvendig innen 15 minutter. Ekerø og Vërmdø som ligger lengst borte fra bykjernen, når opp til 33,5 respektive 36 prosent av innbyggerne.
Stockholm utmerker seg ved at 100 prosent av befolkningen har sykkelavstand til grøntområder, noe som er en av parameterne i konseptet.
Rapporten fastslår at det er viktig med innbyggernes engasjement for at dette skal lykkes, men her ser man problemer. Hvis engasjementet uteblir, er løsningen, ifølge rapporten, evaluering av datastrømmen. Ved å analysere anonyme data fra for eksempel mobiltelefoner, kan man bygge infrastruktur, til tross for svak interesse fra innbyggerne.
På flere steder i rapporten snakkes det om viktigheten av å få folk til å velge andre transportmidler. Det beror på at konseptet tar som utgangspunkt å få bort all biltrafikk fra byer, til fordel for fotgjengere og syklister.
Vi finner få eksempler på desentralisering som det iblant snakkes om. Derimot belyser rapporten muligheten til å skape mindre butikkonsept som passer for det spesifikke området. Det begrunnes med at det kan gjennomføres ved å redusere husleieprisene på bakkenivå.
Jan Ericson, riksdagsmedlem for Moderaterna, har sett på konseptet og stiller seg tvilende til det som blir presentert.
– Det er for eksempel de som har foreslått at man skal styre trafikken til visse tider på døgnet her i Sverige, så jeg deler bekymringen. Det er virkelig mulig å styre hardt med denne type verktøy, sier han.
Ericson tror snarere at byene som tar bort rushtidsavgifter, parkeringsvakter og parkeringsautomater, vil tjene på det.
– I Kungsbacka er det fri parkering de fleste stedene, og mange drar heller dit enn til Gøteborg, sier han.
Ulike varianter av konseptet har allerede blitt testet på flere områder av verden. Den økende interessen som kan registreres på nettet, henger sammen med implementeringene i Oxford i slutten av fjoråret.
I Oxfords nye utviklingsplan som strekker seg til 2040, ønsker de blant annet å skape en by som er sunn og inkluderende. De valgte derfor å implementere 15-minutters konseptet og har delt byen inn i seks soner med tilhørende grenseoverganger. Hver av sonene skal i fremtiden kunne tilby nødvendige tjenester innen 15 minutter.
For å komplettere bildet av konflikten i Oxford, er det viktig å kjenne til at byen allerede har implementert begrensinger for bilkjøring. I 2022 ble det innført LTN-områder, såkalte lite trafikkerte nabolag. Begge konseptene har skapt debatt om begrensninger, men ingen av konseptene omfatter fysiske barrierer. Ingen forbyr heller innbyggeren å forlate sitt område, hverken til fots eller med bil.
Det som har skapt mest irritasjon, er kameraene som identifiserer passerende biler og dermed logger antall reiser mellom disse områdene. Byen har dessuten innført bøter for innbyggere som passerer på visse tider av døgnet, samt en 100-dagers begrensning på den tillatelsen alle bilister trenger.
Den britiske nyhetsoppleseren, Mark Dolan, kaller planene dystopiske og advarer om at grensekameraene kan føre til en overvåkningskultur som til og med Pyongyang kan misunne.
Andre er av den oppfatning at dette er nødvendig blant annet for å redusere biltrafikken og slik forbedre luftkvaliteten.
Kritikken i Oxford har vært massiv fra starten. Det har likevel ikke påvirket ordføreren som har fortsatt implementering av konseptet. Da kritikken mot konseptet ble lagt fram som konspirasjonsteorier, fikk mange nok.
I februar ble irritasjonen i Oxford så stor at 2.000 innbyggere besluttet at de ville protestere mot det de syntes var begrensninger på friheten.
Den kanadiske professoren i klinisk psykologi og debattanten Jordan B. Peterson har ofte uttalt seg om totalitære strukturer og var ikke sen med å kommentere situasjonen i Oxford, blant annet fordi han så lignende utvikling i Edmonton. "Det er en del av en vel utformet plan", uttalte han og konstaterte at ideen om at byråkrater skal bestemme hvor innbyggerne kan kjøre bil, er idiotisk.
Konseptet har skapt reaksjoner også andre steder. En film fra Melbourne viser hvordan en sint bilist river ned et kamera. En seer kommenterte: "forestill deg Berlin-muren. Se for deg seks Berlin-murer i hver by, hver og en med Check Point Charlie. Det er det som kommer".
Allerede i januar 2022 ble det publisert en liste over byer som planlegger å være de første med implementering av 15-minutters konseptet. På listen var Barcelona, Bogota, Buenos Aires, Melbourne, Milano, Portland og Paris. Siden har flere byer testet varianter av konseptet. Oftest ble de kalt 15- eller 20-minuttersprosjekter.
Det er en viss forvirring som rår når det gjelder konseptet. Noen ganger forveksles konseptet med lignende prosjekt, som LTN. Det har også vært vanskelig å forstå 15-minutters konseptet fordi det tilpasses lokale forhold og ser ulikt ut på ulike steder.
På Torsgatan i Stockholm er det for eksempel et skilt med teksten "Du er her", kombinert med et kart og en innringet sone med teksten: "Innen 10-15 minutters gangavstand". Skiltet har vakt interesse i grupper som uttrykker kritikk mot 15-minutters byer.
De henvender seg til alle beboere og besøkende i Stockholm og er en orientering til dem som går i byen.
- - Malinda Flodman. Presseansvarlig, Trafikkontoret, Stockholm by
Trafikkontoret i Stockholm svarer i en mail at det er en type skilt som finnes på flere steder i Stockholm og har vært der siden 2017. Via mail svarer Malinda Flodman, presseansvarlig, at skiltene "henvender seg til alle innbyggerne og besøkende, en orientering for dem som går i byen. Kartet har ikke blitt endret siden den gang".
Privat sektor har så langt vist stor interesse for konseptet, men det er koblinger til større investeringsfond og kapitalistiske profiler.
Medieprofilen og New Yorks tidligere ordfører, Michael R. Bloomberg, er en av disse. Han er ordfører for C40-byer, et nettverk med byer som en tid har jobbet for grønnere og smartere byer. De er forkjempere for 15-minutters konseptet, og noen mener at de er pådrivere i spredningen av det.
Allerede i juli 2020 publiserte de artikkelen «How to build back better with 15-minute city». De har også presentert et samarbeid med NREP, et dansk investeringsfond som for det meste eies av Novo Holdings som er storaksjonær i legemiddelselskapet Novo Nordisk. NREP har som ambisjon å investere i og bygge karbondioksid-nøytrale boområder og eiendommer i Norden. Fem områder vil være pilotprosjekter for 15-minutters konseptet.
– Dette partnerskapet gir oss en mulighet til å definere hva en bærekraftig og rettferdig by er og å lage en plan for byutvikling som vil hjelpe ikke bare byer med å drive ambisiøs bypolitikk, men også bedrifter, uttalte administrerende direktør Claus Mathisen i en pressemelding da samarbeidet ble presentert i september 2022.
Dette partnerskapet gir oss mulighet til å definere hva en bærekraftig og rettferdig by er og å lage en plan for byutvikling som vil hjelpe ikke bare byer til å drive en ambisiøs bypolitikk, men også bedrifter.
- Claus Mathisen, leder ved NREP
Epoch Times har søkt om NREP’s uttalelse, men de avbrøt deltakelsen.
Ambisjoner lik 15-minutters byer har eksistert lenge og i ulike former. Den versjonen som er aktuell nå, tilskrives den fransk colombianske professoren Carlos Moreno ved Panthéon Sorbonne-universitetet i Paris som har spesialisert seg på komplekse systemer og innovasjon. I Paris der Moreno bor, har de noen ganger gått under benevnelsen Hovedstaden for 15-minutters byer, delvis for at de der allerede har endret tusenvis av parkeringsplasser til sykkelveier. Ordfører Anne Hidalgo mener at Paris allerede har tatt neste skritt i gjennomføringen.
Ambisjonene hennes har både blitt hyllet og kritisert. Hun har fått mye kritikk for sin positive innstilling til digitalisering av byen.
Neste år skal alle gater i Paris har sykkelfelt, blant annet gjennom at ved å fjerne rundt 60.000 parkeringsplasser. Ifølge Moreno vil implementeringen av konseptet i Paris innebære en massiv desentralisering.
Også Moreno får både ris og ros for konseptet. Den siste tiden har han fått trusler rettet mot seg. I et intervju med New York Times beskriver han situasjonen: "Jeg er ikke politiker, jeg representerer ingen. Som forsker er det min plikt å utforske og fordype mine ideer med vitenskapelig metodikk. Det er helt utrolig at vi mottar dødstrusler bare fordi vi arbeider som forskere".
Det er helt utrolig at vi mottar dødstrusler bare fordi vi arbeider som forskere".
- Carlos Moreno, Professor, Panthéon Sorbonne
Han mener at byer utvikles på en umenneskelig måte, uten hensyn til hvordan mennesker lever. Hans ideer til 15-minutters konseptet bygger på tre prinsipper.
For det første må byen følge menneskers rytme, ikke bilenes. Dessuten vil han at alle områder skal ha flere funksjoner for økt utnyttelsesgrad. Til siste vil han at byer designes slik at alle kan jobbe og leve lokalt.
På hjemmesiden hans beskrives konseptet med en film som har alle de begrepene og bestanddelene som kritikerne advarer mot. Filmen beskriver corona-epidemien som vendepunktet og som den nye normalen. Han snakker om inkludering og at boliger skal være rimelig, noe som har fått noen kritikere til å betegne konseptet som sosialistisk.
Kritikere mener at dette ikke har noe med klimaet å gjøre. De så sammenhengen mellom covid-passene fra corona-epidemien, grensekontrollene i Oxford og all data som fordeles på teknologiselskapene. Til sammen utgjør dette en potensiell trussel mot alles frihet, mener de.
Christine Anderson blåser opp faren ytterligere ved å påstå at dette er godt koordinert på globalt nivå.
– Det er faktisk det skumleste av alt dette. Hvis det bare hadde vært to eller tre land som valgte denne veien, ville vi hatt forhåpninger om at et annet land ville gått inn og sette en stopper for det hele, sier hun.
Nå gjorde alle det samme, sier hun og henviser til eksakte gjentakelser i media, som «Build back better».
I et intervju med CHD TV ber hun seerne rette blikket mot Kina. Hun viser til det sosiale kredittsystemet der overvåkning og digitale id brukes for å spore og straffe innbyggerne.
– Det er fremtiden vår, sier hun.
Anderson blir kritisert for både islamofobi, konspirasjonsteorier og høyrepopulisme, men hun er fortsatt besluttsom med og fast bestemt på å kjempe mot 15-minutters byer og all innsats i den retningen.
Faren hennes ble dømt til 25 år i kommunistisk fengsel og var en kritisk røst mot kommunismen hele livet. Hun forklarer at hun lærte seg å stille spørsmål med alt makthavere sier, og det har hun gjort siden.
Om Sverige implementerer konseptet, er uklart. Den 30. mai arrangerer Stockholms Handelskammare arrangementet «Stockholm Sustainability Summit: The resilient city». Da deltar både investorer, NREP og svenske og utenlandske politikere.
Kontakt journalisten: [email protected]
FAKTA
15-MINUTTERS BYER
Konseptet bygger på ambisjonen om en bærekraftig og sunn by som kan tilby innbyggerne alt de trenger i form av butikker, skoler, grøntområder og kulturaktiviteter innen 15 minutters gange eller sykkeltur. Dette konseptet ble skapt av den fransk-colombianske professoren Carlos Moreno ved Panthéon Sorbonne University i Paris i 2016 og er inspirert av blant annet Jane Jacobs, en nordamerikansk sosiolog og aktivist som spesialiserte seg på urban utvikling.
Et viktig mål er å redusere avhengigheten av bil og på den måten skape et bedre bymiljø.
15-minuttersbyen fikk stor oppslutning da ordføreren i Paris, Anne Hidalgo, tok med planene i valgkampen i 2020. Siden har Paris implementert flere deler, som å gjøre om parkeringsplasser til sykkelfelt.
Implementering skjer nå i byer som Melbourne, Milano, Portland og Buenos Aires.
Kilde: Stockholms handelskammare
