USAs president, Donald Trump, sa at han hadde snakket med Xi Jinping, det kinesiske kommunistregimets leder, etter at han ble innsatt den 20. januar.
Trump avslørte denne samtalen under et intervju med Fox News som ble sendt den 10. februar. Presidenten ga ikke spesifikke detaljer om tidspunktet eller innholdet i samtalen.
Før innsettelsen hadde Trump en telefonsamtale med Xi, som han senere sa var på initiativ av Beijing.
Den 1. februar undertegnet Trump flere presidentordre som påla 10 prosent toll på alle produkter fra Kina og 25 prosent toll på varer fra Canada og Mexico. Det hvite hus sa på den tiden at tiltaket var nødvendig for å holde disse landene ansvarlige «for sine løfter om å stanse flommen av giftige rusmidler inn i USA».
Etter at Canadas statsminister, Justin Trudeau, og Mexicos president, Claudia Sheinbaum, hadde snakket med Trump på telefon, ble de enige om å styrke grensekontrollen den 3. februar. Avgiftene ble deretter satt på vent i 30 dager.
Da Trump ble spurt om ytterligere tollsatser mot Kina som ble innført den 4. februar, sa han til Bret Baier fra Fox News: «Det er bare en liten del av det. Jeg gjorde det mot Kina på grunn av det som skjer med fentanyl» og kalte det en «straff til Kina».
Presidenten sa at Kina er svært avhengig av USAs handel og at Beijing trenger Washington. Han uttalte at det kinesiske regimet tar «så mye penger ut av USA».
USAs handelsunderskudd med Kina økte til 295 milliarder dollar i 2024, ifølge data som ble offentliggjort den 5. februar av USAs handelsdepartement.
«Vi vil ikke la dem ta ut den mengden penger de tar ut nå», sa Trump i intervjuet med Fox News
Da han ble spurt om han hadde snakket med Xi etter innsettelsen, svarte Trump: «Ja, jeg har snakket med ham, og jeg har også snakket med folkene hans også.
«Folkene hans kommer innom hele tiden. Vi har et veldig godt, personlig forhold.»
Da Epoch Times spurte om Trumps uttalelser på Fox News, ville ikke Det hvite hus kommentere saken.
Kinas utenriksdepartement verken bekreftet eller benektet samtalen mellom de to lederne da de ble spurt på en vanlig pressekonferanse i Beijing den 11. februar.
I stedet henviste Guo Jiakun, talsperson for utenriksdepartementet, til den forrige samtalen mellom Xi og Trump den 17. januar.
Les mer
Den usynlige faren (Del 6) Vanlige husholdningsapparater frigjør EMF. Måter å redusere dem på
Kronikk: Vil KI gjøre oss smartere eller til nyttige idioter?
Analytikere som snakket med Epoch Times etter at Kina kunngjorde sine gjengjeldelses-tollsatser, har uttrykt lave forventninger til en eventuell avtale mellom Beijing og Washington, dersom de to partene velger en samtale.
«Vi tror ikke Beijing noen gang vil komme til en avtale med [Trump]. Selv om det blir en eller annen form for dialog, tviler jeg på at det vil bli noen enighet, fordi Xi Jinpings fokus ikke er på landets ve og vel i det lange løp», sier Yeh Yao-Yuan, professor og leder for internasjonale studier ved University of St. Thomas i Houston.
Ifølge Yeh ønsker Trump at Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) skal ta affære, eller i det minste vise vilje, til å ta opp saker som er viktige for USA, enten det gjelder fentanyl eller handelsbalanse.
«Problemet er imidlertid at hvis [Xi] mykner tilnærmingen sin og forhandler med USA, samtidig som han håndterer Kinas problemer, kan det undergrave Kommunistpartiets prestisje og propagandatiltak på hjemmebane», sa Yeh.
KKPs gjengjeldelse: «En symbolsk gest
Bare minutter etter at de ekstra amerikanske tollsatsene trådte i kraft den 4. februar, sa Beijings finansdepartement at de vil innføre en toll på 15 prosent på amerikansk kull og flytende naturgass og en toll på 10 prosent vil bli pålagt amerikansk råolje, landbruksutstyr og utvalgte kjøretøy. Tollsatsene trådte i kraft den 10. februar.
Samtidig kunngjorde Kinas handelsdepartement og tollmyndigheter den 4. februar nye eksportrestriksjoner på fem sjeldne metaller som er viktige for forsvaret og ulike industrier. Restriksjonene, som er rettet mot metaller som wolfram og indium, trådte i kraft umiddelbart.
Samme dag kunngjorde Kinas markedstilsyn i en uttalelse på en linje at de etterforsker Google for påståtte brudd på antitrust-lover (en lovgiving som tar sikte på å ivareta den frie markedskonkurransen). Dette trekket forundret Kina-observatører fordi den amerikanske teknologigiganten trakk seg ut av det kinesiske markedet for over ti år siden.
Xie Tian, professor i markedsføring ved University of South Carolina Aiken, sa at Beijings respons på USAs tolløkninger er «absurd» og hovedsakelig en «symbolsk gest» eller propaganda rettet mot å berolige innbyggerne i landet som er rammet av økonomisk nedgang og tilbaketrekning av utenlandske investeringer.
Yeh sa seg enig i dette og sa at mange kinesere følger nøye med på om KKP kan opprettholde sin «konfrontasjons-posisjon mot USA på lang sikt», som han sa at noen har kalt «Den andre kalde krigen».
Han påpekte at det å vinne «aldri har vært regimets primære fokus».
«Det som betyr noe for [Xi], er hvor lenge han kan holde på makten ... og hvor lenge KKP kan overleve», sa Yeh.
«Når KKP-[tjenestemenn] ser på en situasjon, prioriterer de partiet og toppsjiktet, samt regimets fortsatte makt. Folkets velferd står ikke i sentrum for deres politiske beslutninger.
«For å si det rett ut: Hvis partiet myker opp sin holdning til USA nå, hvor lenge kan det overleve?»
«Kanskje ikke lenge i det hele tatt.»
Luo Ya bidro til denne artikkelen.
