Trumps utspill setter Grønland på agendaen

Donald Trump jr. og medarbeidere lander i Nuuk på Grønnland den 7. januar. Foto: Emil Stach/Ritzau Scanpix/AFP via Getty Images
17. januar 2025
AD

Donald Trumps uttalelse om Grønland har vakt oppmerksomhet og til og med sterk kritikk. Bak dem finnes en enighet innen USAs nasjonale sikkerhetspolitiske etablissement om at Kinas og Russlands økende innflytelse i Arktis må motarbeides.

Trump har sagt at han ikke utelukker hverken økonomisk eller militært press for å nå målet om amerikansk kontroll over både Grønnland og Panama-kanalen. Uttalelsene kan virke provoserende, men de har satt igang en offentlig diskusjon om spørsmål som vanligvis håndteres bak kulissene, mener den amerikanske utenrikseksperten, Michael Walsh.

- Dette vekker diskusjon og debatt. Og du ser det nå. Du hører folk snakke om Grønland og Panama på T-banen, sier han.

Vi har et ønske om uavhengighet, å være herre i eget hus.
- Múte Egede, leder for Grønlands landsting

Det fremgår ikke klart av Trumps uttalelser om han mener at han faktisk vurderer å ta i bruk militære midler eller om han antyder at det kan være en forhandlingstaktikk for å rokke ved status quo.

Walsh mener at konteksten er viktig når man skal tolke Trumps uttalelser.

– Et problem med hele dette narrativet er at de færreste forstår konteksten. Ikke en gang de fleste politiske lederne forstår konteksten, sier han.

Walsh var rådgiver for president Joe Biden i sikkerhetsspørsmål for Asia-Stillehavsregionen under valgkampen i 2020. Han sier at USA ikke bare er bekymret for Grønland, men også for Færøyene, selv om Trump ikke nevnte de sistnevnte.

Under den første perioden arbeidet Trumps utenriksdepartement for å skape dypere relasjoner med begge disse selvstyrte danske regionene. Hensikten var å motvirke Russlands og Kinas økende aktivitet i Arktis. Dette har fortsatt under Biden som introduserte sin arktiske strategi i 2022, spesielt som et svar på Kinas "polare silkevei". Walsh bemerker at både Biden og Trump-administrasjonene stort sett deler samme syn på risikoen i regionen.

Donald Trump skaper røre med sine utenriksutspill allerede før han har rukket å tiltre. Foto: John Fredricks

Til tross for at Danmark er et Nato-land og en nær alliert med USA, frykter man at den danske innflytelsen over Grønland og Færøyene kan svekkes over tid hvis de to territoriene beveger seg i retning mot selvstendighet. De siste åtte årene har sannsynligheten for dette økt, delvis på grunn av den danske innenrikspolitikken rundt øyene.

– USA og Danmark har et langt partnerskap, og det har fungert svært bra. Jeg tror at uroen handler om at Grønland eller Færøyene ikke vil bli en partner for USA i fremtiden, hvis de skulle bli selvstendige.

Den 8. januar sa Danmarks utenriksminister, Lars Løkke Rasmussen, at det er mulig at Grønland vil ønske å bli selvstendig, men at det er usannsynlig at de blir en del av USA. Grønland har svart på Trumps utspill med å si at landets innbyggere vil selv avgjøre øyas fremtid. Grønland har imidlertid uttrykt interesse for å styrke båndene til USA når det gjelder økonomisk samarbeid, gruvedrift og utvikling av mineralressurser. Grønland har også understreket sin forpliktelse i forhold til å samarbeide med USA og Nato-allierte for å bygge sikkerhet og stabilitet i Arktis. Landet medgir at den politiske dynamikken i regionen er i endring.

Den 10. januar sa lederen for Grønlands landsting, Múte Egede, på en pressekonferanse at han er klar for samtaler med Trump. Det var tydelig at han først og fremst er interessert i å snakke om ressurser og sikkerhet, ikke om Grønland skal bli USAs 51. delstat.

– Vi har et ønske om selvstendighet, å være herre i eget hus, sa Egede.

Pituffik Space Base (tidligere Thule Air Base), den amerikanske basen på Nord-Grønland, drives nå av US Space Force. Foto: Thomas Graadahl/Ritzau Scanpix/AFP via Getty Images

De siste årene har Kina ambisiøst utviklet sine kommersielle og militære operasjoner i Arktis. Russiske og kinesiske krigsskip opererer også i økende grad sammen i regionen.

– Grønland er viktig fordi Arktis har blitt viktig. Både Kina og Russland forsøker å kontrollere Arktis, sier Gordon Chang, politisk kommentator og Kina-ekspert.

Under den kalde krigen var regionen viktig på grunn av de strategiske sjøveiene til Atlanteren. Da den kalde krigen sluttet, glemte folk på en måte dette, mener Chang.

Varmere temperaturer fører også til mer aktivitet i Arktis, noe som kan skape både konkurranse og spenninger, skriver tankesmien Center for Strategic and International Studies (CSIS) i en rapport som kom ut i juli.

I rapporten vektlegges de enorme naturressursene som finnes i regionen, blant annet 90 milliarder fat olje og 47 billioner kubikkmeter naturgass. Dette utgjør rundt 22 prosent av verdens uutnyttede konvensjonelle olje- og gassressurser.

Det finnes også mineraler verdt billioner dollar i Arktis, blant annet sølv, kobber, gull, nikkel, jern og sjeldne jordarter.

Natur på Vest-Grønland. Foto: James Brooks/ AFP via Getty Images

Det finnes allerede en stor amerikansk militærbase på Grønland som har systemer for rakettvarsling og romovervåking.

Chang er uenig i Trumps uttalelse om at man kan overveie militære midler for å ta over Grønland. Det er ingen grunn til det, mener han. Russland og Kina snakker allerede et maktspråk rundt i verden, og Trumps kommentarer kan øke aggresjonsnivået, tror han.

Enkelte amerikanske politikere har likevel tatt Trumps uttalelse i forsvar, deriblant hans kommende nasjonale sikkerhetsrådgiver, Mike Waltz.

– Det handler om kritiske mineraler. Det handler om naturressurser. Kineserne bygger isbrytere og er på vei opp dit. Det handler om olje og gass. Det handler om vår nasjonale sikkerhet, sa han til Fox News den 8. januar.

Walz påpekte at Russland "har som ambisjon å bli kongen av Arktis" og at landet har 60 isbrytere, mens USA bare har to. Den ene isbryteren måtte imidlertid vende tilbake i sommer på grunn av brann i det elektriske systemet.

En av Trumps sønner, Donald Trump jr., dro nylig til Grønland på en en høyprofilert filmtur. Han sa at gruppen hans ble mottatt med applaus og kjærlighet.

Sittende president, Joe Biden, har valgt å ikke kommentere Trumps utspill. Andre demokrater har likevel kritisert Trump, deriblant senator Elizabeth Warren. Hun sa at USA alltid har respektert andre lands suverenitet og at Trumps kommentarer kan ses på som en distraksjon fra noen av hans kontroversielle nomineringer, som Pete Hegseth, Tulsi Gabbard og Robert F. Kennedy jr.

Grønland uttrykker ønske om selvstendighet

Múte Egede, leder for Grønlands landsting, sa i begynnelsen av januar at det er etablert et juridisk rammeverk for at Grønland skal kunne bli selvstendig. Kina har blant annet uttrykt støtte til dette.

Egede sa at de har utarbeidet utkast til en grunnlov.

– Arbeidet med å skape et rammeverk for Grønland som en selvstendig stat innenfor rammen av selvstyreloven, er allerede påbegynt, sa han den gang.

Mute Egede er leder for Grønlands landsting. Foto: Mads Claus Rasmussen/Ritzau Scanpix/AFP via Getty Images

Under en pressekonferanse i København den 10. januar sammen med Danmarks statsminister, Mette Fredriksen, understreket Egede imidlertid at dette ikke innebærer at man tenker å bryte alle bånd eller relasjoner til Danmark.

– Grønland er til for det grønlandske folket. Vi ønsker ikke å være danske, vi ønsker ikke være amerikanske, vi ønsker å være grønlendere, sa han.

Danmark og USA har en forsvars-avtale fra 1951 som gir USA eksklusiv kontroll over deler av Grønlands forsvars-soner. Dette åpner opp for økt amerikansk overvåkning av arktisk farvann, noe som er et sentralt spørsmål i Natos arktiske strategi.

Fakta om Grønland

Grønland er et selvstyrt territorium innen Danmark og er dessuten verdens største øy med sine 2,1 milioner kvadratkilometer.

Med en befolkning på bare noe over 56.000 innbyggere er det dessuten verdens mest tynt-befolkede land.

Til tross for at øya ligger såpass nær det nordamerikanske kontinentet, har øya hatt forbindelse med Europa i over tusen år, fremfor alt med Norge og Danmark.

Det har vært arktiske folkeslag på øya i flere tusentalls år, men inuittene har bare vært der siden 1200-tallet. Da hadde nordiske vikinger allerede bebodd den sørlige delen av øya i 300 år. Koloniene som vikingene hadde etablert, forsvant imidlertid på 1400-tallet. Det var først på begynnelsen av 1700-tallet at Skandinavia igjen fikk kontakt med Grønland.

I 1814 ble Grønland en dansk koloni, og i 1953 ble de en del av det danske kongeriket. I 1979 fikk Grønland begrenset selvstyre, og i 2006 stemte de i en folkeavstemming ja til et utvidet selvstyre.

I motsetning til Danmark er Grønland ikke medlem av EU.

Ad i artikkel – AdSense
AD