Tilliten blant europeiske selskaper som opererer i Kina har falt til et rekordlavt nivå, ifølge en årlig undersøkelse, der respondentene nevner Kinas økonomiske nedgang og økende geopolitiske spenninger.

I det europeiske handelskammeret i Kinas 2025 Business Confidence Survey, publisert 28. mai, sa hele 73 prosent av de 503 respondentene at det er vanskeligere å drive virksomhet i Kina. Undersøkelsen blant 503 medlemmer av kammeret ble gjennomført i januar og februar, før tariffkrigen eskalerte i april.

Bare 5 prosent av EU-selskapene mente at situasjonen hadde blitt bedre, noe som er det laveste siden undersøkelsen først ble gjennomført i 2011.

29 prosent av respondentene rapporterte optimistisk om sine vekstutsikter i Kina i løpet av de kommende to årene. Bare 12 prosent av respondentene er optimistiske med tanke på fremtidig lønnsomhet i Kina i løpet av de neste to årene, som er en reduksjon på 3 prosentpoeng fra i fjor. Begge tallene er historisk lave.

Samtidig uttrykte en rekordhøy andel på 49 prosent av respondentene pessimistisk om fremtidig lønnsomhet i Kina i de kommende to årene.

I tillegg uttrykte 60 prosent av de undersøkte selskapene pessimistiske synspunkter om fremtidig konkurransepress, noe som indikerer at det kinesiske markedets attraktivitet for utenlandsfinansierte virksomheter avtar.

«Usikkerhet som følge av eskalerende handels- og geopolitiske spenninger, bekymringer om Kinas innenlandske økonomi og vedvarende produsentprisdeflasjon bekymrer både europeiske og kinesiske selskaper», sa Jens Eskelund, president for det europeiske handelskammeret i Kina, om undersøkelsesresultatene.

En rekordandel på 63 prosent av respondentene sa at de mistet forretningsmuligheter i Kina i fjor på grunn av restriksjoner i markedsadgangen og regulatoriske hindringer.

Blant de undersøkte selskapene mente 44 prosent at det var vanskelig å oppnå rettferdig konkurranse mellom utenlandske og lokale selskaper, noe som indikerer at institusjonell ulikhet fortsatt er alvorlig i Kina.

Rapporten beskriver det kinesiske markedet som «én økonomi, to systemer». Spesielt i sektorer som informasjonsteknologi, medisinsk utstyr og juss har utenlandske selskaper lenge vært begrenset av lokaliseringskrav og usikkerhet knyttet til etterlevelse. I tillegg er medlemmene av EUs handelskammer generelt bekymret for at Kinas politikk for offentlige anskaffelser har en orientering mot å kjøpe innenlandske produkter som er ugunstig for utenlandske selskaper, noe som ytterligere innskrenker de utenlandske selskapenes handlingsrom, ifølge rapporten.

«Vårt hovedbudskap til beslutningstakere er: Ulikheten mellom tilbudsvekst og etterspørsel er i ferd med å erodere både fortjeneste og forretningskonfidens. Å oppnå en bedre balanse vil ikke bare gagne selskaper og gjøre Kina til en mer attraktiv investeringsdestinasjon, men kan også føre til en reduksjon i handelspresset», sa Eskelund.

Den USA-baserte økonomen Davy J. Wong fortalte The Epoch Times at EU-handelskammerets undersøkelse avslører «en dyp nedgang i forretningstilliten blant europeiske selskaper som opererer i Kina, som avslører at det fundamentalt er et sammenbrudd i systemisk tillit».

Det skyldes «den økende uforutsigbarheten i Kinas regulerings- og politiske miljø», sa Wong, ettersom EU-selskapene ikke vet «om dagens regler fortsatt vil gjelde i morgen».

I tillegg til det kinesiske regimets økende reguleringsuklarhet, sa Wong at «økt politisk tilpasning til autoritære regimer som Russland, Iran og Nord-Korea» og «trusler mot immaterielle rettigheter og lederskap innen energiovergang» også har bidratt til den fallende tilliten blant EU-selskapene til å drive virksomhet i Kina.

Les mer

Tidligere kinesisk rettsleder bekrefter: Organhøstingen er reell

Ny medisin mot alzheimer vekker håp

Frank Xie, professor i forretningsfag ved University of South Carolina Aiken, sa til The Epoch Times 28. mai at «utenlandske selskaper mister tilliten fordi den kinesiske økonomien er i nedgang».

Han bemerket at, i motsetning til amerikanske selskaper som produserer varer i Kina og eksporterer dem til USA, «kommer mange europeiske selskaper for å produsere og selge varer i Kina».

«Så Europa er noe avhengig av Kina som et eksportmarked, og de produserer i Kina», sa Xie.

Han sa at «etterspørselen i det kinesiske markedet avtar og den kinesiske økonomien er i nedgang, og det er ikke så enkelt for disse europeiske selskapene å tjene penger i Kina lenger, så de har mistet tilliten.»

‘Stille frakobling’

Det har vært flere EU-selskaper som allerede har trukket tilbake eksisterende investeringer eller besluttet å trekke seg tilbake, som henholdsvis har nådd 17 prosent og 16 prosent, noe som er 4 prosentpoeng høyere enn i fjor, ifølge undersøkelsen.

Imidlertid fant undersøkelsen også at 26 prosent av respondentene rapporterte om videre onshoring av sine forsyningskjeder til Kina, noe som er en økning på 5 prosent sammenlignet med året før.

Wong sa at dette tiltaket fra de 26 prosentene av de undersøkte selskapene «ikke bør misforstås som en stemme for fornyet tillit».

«Snarere reflekterer det en taktisk omkalibrering», sa han.

Han sa at «re-shoring til Kina tilbyr kortsiktige kostnads- og effektivitetfordeler, som fungerer som et buffersystem mot globale svingninger». Imidlertid, la han til, «signalerer det i noen tilfeller en pre-exit-konsolidering – en reposisjonering, ikke reinvestering».

Wong sa at undersøkelsen viser at «den virkelige transformasjonen som skjer, er en stille avkobling».

«Firmaer forlater ikke ‘Kina’ helt, men adopterer snarere en lagdelt arkitektur: Kina for inntekter, Sørøst-Asia for produksjon, og Europa for immaterielle rettigheter og geopolitisk isolasjon.»

Luo Ya og Chen Ting bidro til denne rapporten.