Kinesiske fiskeflåter har drevet ulovlig fiske for å hjelpe den kinesiske marinen og kystvakten med å konkurrere med nabolandene om maritime territorier og ressurser. Kinas ulovlige fiske har også pågått i de omstridte farvannene ved Sør-Korea. Nylig krevde Sør-Koreas president Yoon Suk Yeol at den koreanske kystvakten skulle reagere kraftig for å ivareta Sør-Koreas nasjonale sikkerhet.
Den 9. april gikk president Yoon ombord på et av patruljeskipene stasjonert i Incheon, og inspiserte situasjonen med ulovlige operasjoner fra kinesiske fiskebåter i krabbesesongen.
"Presidenten understreket at problemet med kinesiske fiskefartøyers ulovlige operasjoner bør håndteres ut fra sikkerheten til våre marine ressurser", sa hans kontor i en pressemelding.
President Yoon påpekte at selv Nord-Korea, som har en militær allianse med Kina, reagerer kraftig på ulovlige kinesiske fiskebåter. Derfor er den sør-koreanske regjeringen forpliktet til å beskytte sitt territorialfarvann og levebrødet til sør-koreanske fiskere.
Voldelig respons
Under inngrep fra den koreanske kystvakten gir ofte kinesiske fiskebåter voldelig motstand. Det har vært mange voldelige konflikter mellom de to sidene, noe som har resultert i flere skader på den sør-koreanske kystvakten. I 2016 godkjente Sør-Koreas tidligere president Park Geun-hye bruk av artilleriild mot kinesiske fiskebåter hvis Sør-Korea fant ut at de opptrådte voldelig. Frem til 2019 ble ulovlig fiske fra kinesiske båter merkbart redusert. Men de siste årene har det igjen vært en kraftig økning i ulovlig fiske fra kinesiske båter.
President Yoon uttrykte sitt ønske om at den koreanske kystvakten ikke skulle foreta noen politiske vurderinger i fremtiden av frykt for gjengjeldelse fra Kina, men kun fokusere på å beskytte innbyggernes sikkerhet og nasjonale interesser.
Han lovet å introdusere spesialskip som kunne borde ulovlige kinesiske fiskebåter samt å modernisere kystvaktens sikkerhetsutstyr. President Yoon la også ned blomster med et øyeblikks stillhet for den avdøde kystvaktoffiseren Lee Chung-ho, som døde i 2011 mens han inspiserte en illegal kinesisk fiskebåt.
Aksjoner
I løpet av den siste uken i mars patruljerte Sør-Koreas kystvakt, marinen og departementet for hav og fiskeri i fellesskap farvannet i den eksklusive økonomiske sonen (EEZ) rundt Jeju Island. Som et resultat ble fem ulovlige kinesiske fiskebåter beslaglagt, en ble konfiskert, en kinesisk kaptein ble arrestert, fem besetningsmedlemmer ble deportert, og ytterligere 58 ulovlige fiskebåter ble snudd.
Den koreanske kystvakten avslørte at i gjennomsnitt opererer mer enn 300 ulovlige kinesiske fiskebåter i Sør-Koreanske farvann hver dag i mars. I aksjonsfasen har gjennomsnittet minsket til rundt 140 per dag.
Sør-Korea er på vakt mot at kinesiske fiskebåter under Det kinesiske kommunistpartiets (KKP) innflytelse fortsetter å illegalt høste maritime ressurser, mens de bruker en "gråsonetaktikk" for gradvis å gjøre Gulehavet til dets indre farvann.
Termen "gråsone-taktikk" refererer til strategier som ligger mellom væpnet konflikt og fred. Med andre ord, de bruker provokasjon, men ikke militære midler for å oppnå sine politiske mål.
Imidlertid etablerte KKP i 2013 ensidig den maritime grenselinjen mellom de to landene og krevde at den sør-koreanske marinen ikke skulle krysse den linjen, et krav som Sør-Korea avviste.
Den maritime grenselinjen som Kina har laget, inkluderte mer enn 70 prosent av Gulehavet inn i kinesisk område, noe som Sør-Korea absolutt ikke kan akseptere.
'Maritim milits'
Den sør-koreanske forsvarsministeren Shin Won-sik påpekte i fjor, mens han tjenestegjorde som medlem av Sør-Koreas nasjonalforsamling, at tapene forårsaket av ulovlige kinesiske fiskebåter ikke bare utarmet Sør-Koreas maritime ressurser, men også skapte en gråsone-taktikk for å aggressivt overta omstridte farvann. Han refererte til disse ulovlige fiskebåtene som Kinas "maritime milits", som opererer i samarbeid med Kinas kystvakt.
The U.S. Naval War College’s China Maritime Studies Institute (CMSI) forskning viser at den "maritime militsen" er en forsvarsorganisasjon etablert av lokale- og provinsstyresmakter i Kina, noe som krever militær godkjenning for å kunne operere. Disse styrkene er i det store og hele Kinas "Tredje kampstyrke til sjøs".
Den "maritime militsen" kan deles inn i to kategorier: En er et stort antall ordinære fiskebåter som innimellom arbeider for den kinesiske marinen, mens andre er fulltids maritim milits med bedre utstyr og profesjonalitet og som er i stand til å direkte utføre oppdrag. De tjener som fortropp for marinens hjelpeflåte og har ikke fokus på fiske.
I 2021 sa professor Andrew Erickson of the U.S. Naval War College i en artikkel at KKP bruker maritim milits i gråsonetaktikk-operasjoner for å hindre effektiv respons fra andre land. KKP bruker dette som en prvokasjonstaktikk, spesielt i sine kontroversielle suverenitetskrav i Sør-Kinahavet.
Kinesiske statlige media avslørte hvordan regimets maritime milits opererer. I en artikkel fra 2018 i Kinas nettbaserte nyhetsportal NetEase, ble det sagt at selv om Kinas maritime milits ikke er en del av den kinesiske marinen, spiller den en kritisk rolle. Mens de tilsynelatende er fiskere, så gjennomgår de forskjellige typer militær trening og har fått avansert utstyr. De kan samhandle med den kinesiske kystvakten for å overvåke og rapportere skipsposisjoner, samle inn maritim etterretning og gi støtte til frontlinjen som forsterkninger.
