Serie: Kommunismens korrupsjon av rettssystemet (del 29)

Artikkelserie: Hvordan kommunismens spøkelse styrer verden

Et utsnitt av en frise med historiens mange "lovgivere", som Hammurabi og Moses, står utstilt i den amerikanske høyesterettsdomstolen i Washington DC. Foto: Chip Somodevilla/Getty Images
6. november 2022

For å forstå hvordan kommunistiske systemer totalt har undergravet lov og rettferdighet, må man gå tilbake til det loven alltid har vært for mennesker i tradisjonelle samfunn; rettferdighetens kraft som bekrefter godhet og straffer ondskap. Kommunismen bryter totalt med denne tenkemåten.

(Les del 28 - eller start med del 1)

Hammurabis lovsamling i det gamle Babylon er den første kjente nedskrevne loven i menneskenes historie. Over selve lovene, på steintavlen de er innrisset i, er en kraftfull scene avbildet; Shamash, rettferdighetens og solens gud, gir loven til kong Hammurabi. Dette er et bilde av en gud som gir en menneskelig regent autoritet til å styre folket ved lovens hjelp. Jødene så på de ti budene fra Det gamle testamentet som både en guddommelig og en sekulær lov; en tradisjon som la grunnen for vestlig rettskultur. Fra starten i Romerriket på 300-tallet, via den østromerske keiseren Justinian og hans etterfølgere og videre til Alfred den store, den første av de brittiske anglosaksiske kongene, hentet de inspirasjon fra de ti bud og den kristne doktrinen.

I ethvert samfunn må begreper som rettferdighet og lovlydighet spore sine røtter tilbake til det som blir sett på som hellig.

Mange troende mener at loven må være på linje med den guddommelige målestokken for hva som er godt og ondt og med religiøs lære, for å bli ansett som legitim. Tenkemåten bak sivil ulydighet gjennom ikkevold kan spores tilbake til tidlige kristne doktriner.

I Kina har loven historisk sett kommet via keiserlige dekreter. Keiseren, som var himmelens sønn, måtte følge forsynet og himmelens og jordens prinsipper. Dette er den Veien, "Tao", som Lao Zi og Den gule keiseren formidlet. I gammel kinesisk tradisjon er ikke "Himmelen" en abstraksjon av naturkreftene, men representerer det guddommelige. Å tro på Tao og himmelen er det moralske grunnlaget for kinesisk kultur. Det kinesiske lovsystemet som springer ut av denne troen, influerte Kina i tusener av år.

Den amerikanske, juridiske forskeren, Harold J. Berman, mente at lovens rolle samspiller med at mennesker følger de allmenne prinsippene for samfunnsmoral og også med troen. Selv under et system der kirke og stat er adskilt, er de begge innbyrdes avhengige. I hvert samfunn må konsept som rettferdighet og lovlydighet spore sine røtter tilbake til det som blir sett på som hellig.

Med andre ord skal loven ha autoritet, noe som kommer fra den rettferdighet som gudene har gitt menneskene. Loven er ikke bare rettferdig, den er også hellig. Det morderne lovsystemet har enda mange aspekter av religiøse seremonier, noe som styrker deres makt.

Loven under kommunistiske regimer

Kommunistpartier er anti-teistiske kulterer som har som mål å kutte samfunnets bånd til forfedrenes kultur og tradisjonelle verdier. Det er derfor ikke å forvente at de vil forsøke å opprettholde rettferdighet etter tradisjonell moral.

I de tradisjonelle samfunnene snakket de kristne om å elske andre som seg selv, og konfucianismen lærer ut at en god mann elsker andre. Kjærlighet er ikke begrenset til det snevre konseptet av kjærlighet mellom mann og kvinne eller mellom familiemedlemmer og venner. I begrepet kjærlighet rommer velvilje, nåde, rettferdighet, uselviskhet og andre dygder. Med dette kulturelle grunnlaget er loven ikke bare hellig, men legemliggjør også kjærlighetens ånd i det menneskelige samfunnet.

Ikke noe rettssystem kan håpe å innbefatte alle former for konflikter og gi disse vurderinger og avgjørelser. Lover må derfor ta med alle parters subjektivitet i bedømmingen. Dommeren må følge lovens ånd og avsi en dom som følger prinsippet om velvilje.

Kommunismen er forankret i hat. Den hater ikke bare Gud, men også den kulturen, levemåten og alle tradisjonene som anses å være gitt menneskene av Himmelen. Marx skrev til sin kommende kone, Jenny: "Med forakt vil jeg kaste min hanske i verdens ansikt, siden vil jeg vandre gjennom ruinene som en skaper!"

Sergej Gennadievitj Netjajev som var en kommunistisk terrorist i Tsar-Russland, skrev i sin bok "Den revolusjonære katekisme" at den revolusjonære skal bryte alle bånd som binder ham til den sosiale orden og den siviliserte verden med alle sine lover, moral og skikker og med alle aksepterte konvensjoner".

Lening uttrykte et lignende syn: "Diktatur er makt som støtter seg direkte på vold og ikke er bundet av noen lover. Proletariatets revolusjonære diktatur er makt som er erobret og støttes gjennom proletariatets vold mot borgerskapet, en makt som ikke er bundet av noen lover".

De sovjetiske bolsjevikenes ledere med Stalin i midten står på Lenin-mausoleets balkong i Moskva i 1926. Foto: AFP via Getty Images

Å anvende politisk makt for å drepe, torturere og utmåle kollektiv straff uten lovens begrensninger er statsterrorisme. Den slags brutalitet er det første skrittet som de klassiske kommunistregimene har tatt når de har kommet til makten.

I månedene etter bolsjevikenes styrting av den russiske regjeringen i 1917, ble hundretusener mennesker drept i den politiske volden. Bolsjevikene etablerte den såkalte tjekaen, det hemmelige politiet, og ga dem makt til å utføre summariske henrettelser. Mellom 1918 og 1922 drepte tjekaene over to millioner mennesker uten rettssak.

Alexander Nikolajevitj Jakovlev som tidligere var propagandaminister i Sentralkomiteen, medlem av politbyrået og Det sovjetiske kommunistpartiets sekretariat, skrev at bare på 1900-tallet døde 60 millioner mennesker i Russland som følge av krig, sult og undertrykkelse. Ved å bruke offentlige arkiver beregnet Jakovlev at mellom 20 og 30 millioner mennesker ble drept i de sovjetiske forfølgelseskampanjene.

I 1987 etablerte det sovjetiske politbyrået en komité som Jakovlev var medlem av, for å granske de rettsovergrepene som ble begått under det sovjetiske systemet. Etter å ha gått gjennom tusenvis dokumenter, skrev Jakovlev: "Jeg har lenge båret på en følelse som jeg ikke kan riste av meg. Det ser ut til at de menneskene som har begått disse grusomhetene, er en gruppe mentalt forstyrrede personer, men jeg frykter at det er en forklaring som risikerer å forenkle problemet".

Jakovlev så at grusomhetene som ble begått under kommunisttiden, ikke kom fra vanlig menneskelig tekning eller impulser; de var nøye planlagt. Disse forbrytelsene ble ikke begått for høyere mål som skulle gagne verden, men av et dypt hat mot livet selv. De som driver kommunismen, begår grusomheter, ikke av mangel på kunnskap, men av ondskap.

Hva som er rett og galt forandres stadig

Mens kommunismen har ignorert alt lovlighet i statsterrorismen de har bedrevet for å nå sine onde mål, har de samtidig vist en fasade for Vesten gjennom å hevde at den følger rettsstatens prinsipper. Dette er for å kunne ha utveksling med de frie samfunnene i Vesten om handel, økonomi, kultur og geopolitikk, samtidig som man infiltrerer og undergraver dem.

Ifølge Marx er loven et produkt av klassemotsetninger og et verktøy som muliggjør den herskende klassens vilje. Kommunistpartienes lover kommer ikke fra Gud eller en genuin menneskekjærlighet eller interesse av å opprettholde et rettferdig samfunn. Alt ettersom partiets interesser endres, endres dermed også lovene.

Ifølge marxistisk teori reflekterer loven viljen til den herskende klassen og er et instrument for deres styre.

Da Det kinesiske kommunistpartiet tok makten, hadde de naturlig nok klassekampen som en rettesnor, og ut fra dettee ranet de sine egne borgere. Det ble vedtatt lover mot "kontrarevolusjonær virksomhet" som inkluderte alle som motsatte seg partiets politikk eller tyverier. Kontrarevolusjonære ble rett og slett fengslet eller skutt.

Etter å ha fullført dette massive ranet i den "felles eiendommens navn" trengte Kommunistpartiet en måte å beholde det de hadde stjålet. Slik ble prioriteringene endret, og de innførte lover som beskyttet privat eiendom.

Dette innebærer i praksis mest at de beskyttet partiets interesser, mens eiendommer som tilhører vanlige kinesere i praksis ikke har samme beskyttelse. De stadig pågående tvangsrivningene av folks hus for å gi plass for landutvikling, illustrerer hvordan regimet ofte ignorerer privat eiendomsrett.

Partiet må hele tiden trylle fram nye fiender for å beholde makten. Hvem som blir forfulgt, endres hele tiden, fra jordeiere og forretningsmenn på 50- og 60-tallet, til studenter som ønsket demokrati etter 1989, til kristne og Falun Gong-utøvere i vår tid, inklusive advokater som forsøker å hjelpe dem.

Med dette må partiet også hele tiden forandre sine lover. I løpet av sitt nesten 70 år lange styre har partiet produsert fire grunnlover; den siste er blitt omarbeider fire ganger siden den ble vedtatt i 1982.

Grunnloven kan alltid ignoreres

Det kinesiske kommunistpartiet har fyllt sin grunnlov med høystemte og ordrike formuleringer for å vise at de følger prinsippene i rettsstaten og internasjonale normer. I praksis følger de likevel aldri grunnloven strengt, og rettigheter som ytringsfrihet, trosfrihet og organisasjonsfrihet beskyttes ikke.

Iføge marxistisk teori reflekterer loven den herskende klassens vilje og er et instrument for styret. Følgelig er det ikke noe rart for et kommunistparti å lage og endre lover for å undertrykke sine fiender.

I dette systemet kan alle som utfordrer "den herskende klassens vilje", altså alle som motsetter seg Kommunistpartiets interesser, forfølges helt lovlig ettersom de er "klassefiender". Det vil da gjelde arbeidsløse proletarer, demobiliserte soldater, bønder som har fått beslaglagt jorden, menneskerettighetsadvokater eller bare mennesker som forsøker å tjene til livets opphold.

For advokater i kommunistiske land spiller lovene slik de står skrevet, alltid andrefiolin i forhold til ulike praktiske hensyn. Hvis en forsvarsadvokat forsøker å påberope seg loven eller snakke om rettferdighet i feil sak, kan dommeren og påtalemyndigheten overse ham gjennom å snakke om lovens "ånd". I andre tilfeller sier de helt åpent at domstolen styres av Kommunistpartiet og må følge deres ordre. Uansett hva den enkelte domstolsfunksjonæren selv mener, reflekterer det de sier, den juridiske ånden som eksisterer under kommunistregimer.

Kommunistpartiets lover som alltid kan endres og tillempes selektivt, har ingen hellig kilde til legitimitet. I løpet av det siste århundret har Kommunistpartiets juridiske systemer skapt utallige urettferdigheter og vært vitne til døden til 100 millioner uskyldige mennesker.

Les del 30.

Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.