Serie: Kommunismen støtter opp under hat og kamp, eksempelet USA (del 20)

Artikkelserie: Hvordan kommunismens spøkelse styrer verden Del 20

Tungt bevæpnet politi patruljerer en gate i Los Angeles den 3. mai 1992 etter opptøyene som brøt ut etter rettssaken mot Rodney King. 52 mennesker ble drept i opptøyene. Foto: Hal Garb/AFP via Getty Images
4. september 2022

I den forrige artikkelen undersøkte vi hvordan kommunismen har infiltrert USA siden 1930-tallet. I denne delen skal vi se nærmere og spesifikt på hvordan kommunistiske grupper har agert for å nøre opp under motsetninger og kamp mellom grupper i et land som til forskjell fra Europa og Asia hadde mindre tydelig sosial klasseinndeling.

(Les del 19 her.)

Kamp og hat er noe som er i selve kjernen i den kommunistiske politikken. Å skape splittelse blant folk og vende dem mot hverandre er den fremste metoden for å korrumpere samfunnet, ødelegge moralen, gripe den politiske makten og etablere diktatur.

I 1926 skriver Mao Zedong i sin artikkel "Analyse av klassene i det kinesiske samfunnet" følgende: "Hvem er fiendene våre? Hvem er vennene våre? Dett er et spørsmål av stor viktighet for revolusjonen". Kommunistpartiet skapte vilkårlige klassebegreper der det ikke hadde vært tidligere og oppviglet til kamp mellom disse vilkårlig, inndelte gruppene. Dette er et magisk våpen som kommunistene bruker for å ta makten.

Kommunistpartiene velger ut visse samfunnsproblemer som egentlig stammer fra moralsk forfall, og blåser dem opp. Deretter argumenterer man at årsaken til disse ikke er moralske mangler, men selve samfunnets struktur. Man velger ut visse klasser som undertrykkere og oppfordrer til folkelig kamp mot disse klassene, som løsningen på samfunnets problemer.

Den amerikanske drømmen bygget for en stor del på at de klasseskillene som eksisterte i Europa, ikke skulle gjelde i USA.

Hatet og kampen innen kommunistisk politikk er ikke begrenset til fiendskapen mellom arbeidere og kapitalister. Den cubanske kommunistlederen Fidel Castro sa at det cubanske folkets fiende var den tidligere lederen Fulgenico Batista og hans tilhengeres korrupsjon. Det var i form av store plantasjeeieres undertrykkelse som skapte ulikhet og urettferdighet. Gjennom å styrte disse antatte undertrykkerne, ville Kommunistpartiet skape et likestilt Utopia. Med dette løftet tok kommunistene over på Cuba.

I Kina var Maos nytenkning at han lovet bøndene at de skulle eie jorden, arbeiderne at de skulle få eie fabrikkene og de intellektuelle at de skulle få frihet, fred og demokrati. Dette vendte bøndene mot jordeierne, arbeiderne mot kapitalistene og de intellektuelle mot regjeringen. Dette gjorde det mulig for Det kinesiske kommunistpartiet å ta makten.

I Algerie vakte kommunistlederen Ahmed Ben Bella hat mellom ulike religioner og etniske grupper; muslimer mot kristne og arabere mot franskmenn. Det ble Ben Bellas måte å etablere et kommunistisk styre.

Demonstranter i en uidentifisert amerikansk by på 1930-tallet holder opp et skilt som oppfordrer til "USSA", en kommunistisk amerikansk stat. Foto: Archive Photos/Getty Images

Å skape splittelse og hat

USA ble skapt som et land ut fra en konstitusjon der samfunnet for en stor del ble organisert rundt familie og kirke. Den såkalte amerikanske drømmen som ble formet på 1800- og 1900-tallet, bygget for en stor del på at de klasseskillene som eksisterte i Europa, ikke skulle gjelde i USA. Dette gjorde det mindre åpenbart hvordan man kunne oppvigle til klassekamp.

Men kommunismen bruker enhver mulighet til å så splittelse. Ved hjelp av fagforeninger overdrev de konfliktene mellom ansatte og arbeidsgivere. De nørte opp under rasemotsetninger for å få ulike grupper til å kjempe mot hverandre. De oppmuntret til kamp mellom kjønnene gjennom å anvende kvinnebevegelsen mot den tradisjonelle samfunnsstrukturen. De skapte splittelse på grunnlag av seksuell legning gjennom å utnytte LHBTO-bevegelsen.

De splitter de som tror på ulike religioner og bruker "kulturelt mangfold" for å utfordre tradisjonell, vestlig kultur og arv. De splitter mennesker av ulik nasjonalitet gjennom å kjempe for illegale innvandrere sine rettigheter og skaper konflikter mellom utlendinger og borgere. De stiller illegale innvandre og allmenheten mot politiet.

I dagens USA har kommunistiske grupper vært involvert i hver eneste større sosial konflikt eller opptøyer.

Når samfunnet blir mer atomisert, kan en eneste feil sette i gang uro. Sosiale konflikter har blitt samfunnets normaltilstand. Hatets frø har blitt plantet i massenes hjerter, og det er akkurat dette som er kommunismens mål. Lenin har blitt tillagt følgende sitat: "Vi kan og må skrive på et språk som sår hat, avsky, forakt og lignende blant massene mot dem som ikke er enige med oss". Det kommunistiske spøkelsets politiske taktikk i vest handler om å bruke alle slags spørsmål koblet til "sosial rettferdighet" for å oppvigle til hat og forsterke samfunnskonflikter.

I USA skapte saken om Scottsboro Boys, der ni svarte gutter ble anklaget for å ha voldtatt to hvite kvinner, alvorlige rasemotsetninger i 1931. Det amerikanske kommunistpartiet, CPUSA, engasjerte seg og tok til orde for rettferdighet for svarte amerikanere, noe som de vant mange tilhengere med. En av dem var Frank Marshall Davis, som senere ble mentor for en amerikansk president.

De amerikanske kommunistenes mål med Scottsboro Boys var ikke bare å øke medlemstallet blant den fargede befolkningen og de progressive aktivistene for sosial rettferdighet, men også å fremstille USA som et land med ekstrem urettferdighet og rasediskriminering. Gjennom å hevde at dette var tingenes tilstand i hele landet, fremmet man kommunismen som den eneste måten å befri amerikanerne fra dette angivelig syke og onde systemet.

I 1935 brøt det ut opptøyer blant fargede i bydelen Harlem i New York etter rykter om at en farget tenåring ble drept etter et ran. CPUSA var raskt ute med å organisere protester blant fargede, ifølge Leonard Patterson som er et tidligere medlem av CPUSA og som spilte en rolle i hendelsen.

Patterson beskriver hvordan kommunistene ble trent særskilt i leninistiske taktikker for å skape og forverre konflikter. De lærte seg hvordan man kunne snu protester til voldelige opptøyer og gatekamper i tillegg til å skape konflikter der det ikke fantes noen.

Logoen til USA’s kommunistparti har likheter med det vanlige symbolet for kommunistpartier.

Å provosere og forverre konflikter

I dagens USA har kommunistiske grupper vært involvert i hver eneste større sosial konflikt eller opptøyer. I 1991 ble det vist bilder på TV av hvordan den fargede mannen Rodney King ble mishandlet av hvite politibetjenter i Los Angeles etter en biljakt.  I klippet som mange har sett, var de første 15 sekundene kuttet bort. King som var en dømt forbryter som var løslatt på prøve, gjorde motstand og opptrådte voldelig, mens de andre i bilen samarbeidet med politiet. De fire politibetjentene som var innblandet i hendelsen, ble til slutt frikjent. Etter at dommen falt i saken, var demonstrantene på vei til å spre seg da noen plutselig kastet et metallskilt mot en passerende bil, og protestene eskalerte raskt til voldsomme opptøyer med branner, ødeleggelse og plyndring.

På spørsmål sa sheriffen i Los Angeles, Sherman Block, at det ikke var noen tvil om at kommunister var innblandet i opptøyene, plyndring og brannstiftelsen. Under hendelsene sirkulerte flygeblad fra ulike kommunistiske grupper som «Revolutionary Communist Party», «Socialist Workers Party», «Progressive Labor Party» og CPUSA overalt på gater og skoler. Ett av flygebladene hadde teksten: "Hevn dommen mot King! ... Alle rasistiske politibetjenter må betale! ... Snu våpnene mot den andre retningen! Soldatene sammen med arbeiderne!" Ifølge en politibetjent i Los Angeles ble disse flygebladene delt ut allerede før dommen hadde blitt kunngjort. Lenin instruerte tidlig kommunistene at "utbrudd, demonstrasjoner, gatekamper, enheter i en revolusjonær armé; dette er stegene i utviklingen av et folkelig opprør".

Alle de organisasjonene som oppfordrer til opptøyer og vold i det amerikanske samfunnet i dag, er kommunister eller talspersoner for kommunistiske ideer. Enten de er med lem av ”Indivisible”, ”Anti-Fascist”, ”Stop Patriarchy”, ”Black Lives Matter” eller ”Refuse Fascism”, er de talspersoner for kommunistiske ideer. Den voldelige gruppen Antifa består av anarkister, sosialister, progressive liberalere, sosialdemokrater og lignende grupper. Gruppen «Refuse Facism» er en radikal venstregruppe som ble grunnlagt av lederen for «Revolutionary Communist Party of the USA». Den lå bak mange av de store protestene for å rive ned resultatet av presidentvalget i 2016.

I ytringsfrihetens navn arbeider disse gruppene utrettelig for å provosere fram alle slags konflikter i det vestlige samfunnet. For å forstå deres virkelige mål, rekker det å ta en titt på CPUSA-direktiver til medlemmene, slik de beskrives i en rapport til den amerikanske kongressen i 1956:

Medlemmer og frontorganisasjoner må stadig skamme seg, diskreditere og ydmyke våre kritikere. ... Når de som motsetter seg dette, blir for irriterende, kall dem fascister, nazister eller antisemitter. ... Assosier alltid de som motsetter seg oss med disse navnene som allerede har en dårlig klang. Denne assosiasjonen vil etter å ha blitt gjentatt tilstrekkelig mange ganger, bli et "faktum" i den offentlige bevisstheten.

Les del 21.

Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.