Serie: En ulv i fåreklær - tidlig infiltrasjon i vest (del 5)

Artikkelserie: Hvordan kommunismens spøkelse styrer verden Del 5:

Montasje av et bilde av den irske forfatteren og dramatikeren George Bernard Shaw som var en del av den fabianske bevegelsen, samt fabianernes våpenskjold med en ulv i fåreklær. Foto: Public Domain
22. mai 2022

(Les del 4 her)

I land som Sovjetunionen og Kina i øst, har kommunismen manifestert seg som et totalitært regime med massedrap og utryddelse av tradisjonell kultur. I Vesten, derimot, har den stille og systematisk etablert kontroll ved hjelp av omveltende aktiviteter og desinformasjon.

Ved det forrige presidentvalget i USA i 2016 og i det siste valget i 2020, kunne man være vitne til hvordan venstreorienterte organisasjoner mobiliserte i gatene mot den republikanske kandidaten Donald Trump.

Gravende journalister har vist at bak mange av disse protestene sto en rekke interessegrupper. Aktivisten Trevor Loudon fra New Zealand viser i sin dokumentar "Amerika Under Siege: Civil War 2017" til at et stort antall av demonstrantene var "potensielle revolusjonære" med koblinger til kommunistregimer og andre autoritære stater som Nord-Korea, Iran, Venezuela og Cuba. Loudons arbeid satte også fingeren på to fremstående amerikanske, sosialistiske organisasjoners rolle; det stalinistiske Workers World Party og det maoistiske Freedom Road Socialist Organization.

Loudon som har undersøkt kommunistbevegelsen siden 1980-tallet, kom fram til at venstreorganisasjoner nå har gjort USA til sitt primære mål for infiltrasjon og undergravende virksomhet. Amerikansk politikk, utdanning, media og næringsliv har stadig beveget seg mot venstre under påvirkning av personer i viktige posisjoner. Samtidig som mennesker verden over jublet over den frie verdens seier i den kalde krigen, tok kommunismen i stillhet over offentlige institusjoner i vesten og forberedte det siste slaget.

Det var USA’s innblanding som til slutt avgjorde begge verdenskrigene. Under den kalde krigen, under trusselen om en ødeleggende atomkrig, lyktes USA med å holde østblokken i sjakk til kommunistregimene i Sovjet og de østeuropeiske landene kollapset. Friheten i den vestlige halvkule går imot kommunismens mål, som er å slavebinde og ødelegge menneskeheten. Kommunismens spøkelse gjemmer seg bak en vakker visjon om et kollektivt, likestilt samfunn samtidig som de instruerer sine utsendte blant folk til å utføre sitt oppdrag rundt i verden.

Fem undergravende krefter

Siden Kommunistpartiet ikke styrer landene i Vesten, har kommunismens agenter forkledt seg ved å infiltrere alle mulige organisasjoner og institusjoner. Det er minst fem store krefter som driver den kommunistiske omveltningen av Vesten.

Den første revolusjonerende kraften var Sovjetunionen som grunnla Den kommunistiske tredje internasjonalen (Komintern) for å spre revolusjonen over hele verden.

Den andre var de lokale kommunistpartiene som samarbeidet med Det sovjetiske kommunistpartiet og Komintern.

Den tredje var økonomiske kriser og sosiale omveltninger som førte til at mange vestlige regjeringer til å begynne å innføre sosialistisk politikk gjennom de siste tiårene. Dette har ført til et stadig skifte mot venstre.

Den fjerde er de som sympatiserer med og støtter kommunistpartiene og sosialismen.

Disse sympatisørene tjener kommunismen som en femtekolonne; "nyttige idioter" i det vestlige samfunnet. De bidrar til å ødelegge kulturen, sår frø til moralsk nedgang og undergrave den legitime regjeringen.

Det er minst fem store krefter som driver den kommunistiske undergravingen av Vesten.

Det kinesiske kommunistpartiet er en femte kraft. På 1980-tallet begynte de kinesiske kommunistene å gjennomføre økonomiske reformer. Det kinesiske kommunistpartiet etablerte utveksling innen politikk, næringsliv og kultur som ga det en mulighet til å infiltrere Vesten.

Det ligger langt utenfor det denne teksten omfatter å kunne gi en omfattende redegjørelse om den kommunistiske infiltrasjonen av Vesten, ikke minst ettersom det er en slik skjult og kompleks prosess. Men gjennom å forstå de store linjene, kan leseren få et bilde av hvordan kommunismens onde ånd opererer og lære seg å se gjennom de ulike lagene av villfarelse og bedrag.

Delegatene ved Den andre kommunistiske internasjonalen (Komintern) i 1920 i daværende Petrograd, dagens St. Petersburg. Foran i midten står Lenin. Foto: Public Domain

Fabianerne - den tidlige ikke-voldelige kommunismen

Det generelle bildet av Kommunistpartiet er assosiert med vold, og det er ikke uten grunn. De kommunistiske regimene i Russland og Kina tok makten gjennom voldelig revolusjon og brukte vold som et verktøy til undertrykkelse og avledet oppmerksomheten fra kommunismens mindre synlige former. I "Det kommunistiske manifest" skriver Marx og Engels: "Kommunistene forakter å hemmeligholde sine synspunkter og intensjoner. De erklærer åpent at deres mål bare kan oppnås gjennom voldelig omveltning av all eksisterende sosial orden".

Ifølge Marx skulle den kommunistiske revolusjonen begynne i utviklede, kapitalistiske land, men Lenin trodde at sosialismen kunne bygges i Russland som var forholdsvis økonomisk lite utviklet.

Lenins andre og viktigste bidrag til marxismen var hans doktrine om å bygge partiet.

Å bygge partiet handlet i prinsippet om å ta de teknikker for tvang, bedrageri og vold som allerede fantes i kriminelle organisasjoner og innpode dem med marxistisk sosioøkonomisk teori. Ifølge Lenin er arbeiderklassen ikke i stand til å utvikle klassebevissthet eller kreve revolusjon på egen hånd, men måtte aktiveres utenfra. Revolusjonens agenter skulle organiseres i et svært disiplinert "avantgarde"- kommunistparti.

De brittiske "fabianerne" som grunnla The British Fabian Society i 1884, året etter Marx sin død, tok en annen vei i sin kamp for å innføre sosialisme. Fabianernes symbol er en ulv i fåreklær, og navnet deres viser til den romerske generalen og diktatoren Quintus Fabius Maximus Verrucosus som har gått inn i historien for sin utsettende og unnvikende stridstaktikk i romernes krig mot Kartago.

På framsiden av Fabian Review, den første brosjyren som fabianerne produserte, er det en anmerkning: "Du må vente på det rette øyeblikket, slik som Fabius gjorde med stor tålmodighet i krigen mot Hannibal, selv om mange kritiserte hans forsinkelse. Når tiden er inne, må du slå hardt til, slik Fabius gjorde, ellers har ventingen vært forgjeves og resultatløs".

For å gradvis oppnå sosialisme, oppfant fabianerne "Gjennomtrengningen", en politikk som gikk ut på å utnytte åpninger som oppsto i politikken, næringsliv og i sivilsamfunnet. Fabianerne begrenset ikke medlemmene sine aktiviteter, men oppmuntret dem til å fremme sosialismen gjennom å gå med i passende organisasjoner og utvikle nære relasjoner med nøkkelpersoner, som ministre, høyt ansette tjenestemenn, industrimagnater, rektorer ved universiteter eller kirkeledere. Sidney Webb som er et sentralt medlem i den innerste kjernen i The Fabian Society skrev:

Som et samfunn ønsker vi menn og kvinner fra alle religiøse samfunn eller de som ikke tilhører noe, velkommen, og vi insisterte sterkt på at sosialisme ikke var sekularisme og at selve målet og hensikten med all fornuftig kollektiv handling var utviklingen av den enkeltes sjel, bevissthet eller karakter. ... Vi begrenser heller ikke vår propaganda til det sakte, voksende Labour-partiet eller til de som var klar for å kalle seg sosialister, eller til kroppsarbeidere, eller til noen spesiell klasse. Vi presenterte ideene våre en etter en så overbevisende vi kunne, til alle som var klar for å lytte på dem, også konservative i den grad vi fikk tilgang til dem, kirker og kapeller fra alle kirkesamfunn, de ulike universitetene, liberalere og radikale, alltid sammen med de andre sosialistiske samfunnene. Dette kaller vi "gjennomtrengning", og det var en viktig oppdagelse.

Lenin understreket igjen og igjen at kommunistene måtte skjule sine sanne hensikter.

Både fabianernes ikke-voldelige kommunisme og Lenins voldelige kommunisme hadde det samme endelige målet. Lenin forkastet heller ikke ikke-voldelige metoder. I sin bok "Radikalismen - kommunismens barnesykdom" kritiserer han de kommunistpartiene i Vest-Europa som vegret seg for å samarbeide med det han kalte "reaksjonære" fagforeninger eller ta plass i de "kapitalistiske" nasjonale parlamentene.

Lenin skriver: "Politikerens kunst (og kommunistens sanne innsikt om sine plikter) består akkurat i det å beregne de forholdene og det øyeblikket da proletariatets avantgarde kan lykkes med å overta makten. Under og etter dette kan det oppnås tilstrekkelig støtte fra tilstrekkelig brede lag av arbeiderklassen og de ikke-proletariske arbeidermassene. Deretter skal de være i stand til å forstå og oppholde, befeste og utvide sin makt samtidig som de oppfostrer, lærer og drar med seg stadig større arbeidermasser.

Lenin understreket gjentatte ganger at kommunistene måtte skjule sine sanne hensikter. Hvis du vil ta makten, kan du ikke utelukke noen løfter og kompromisser. Med andre ord kan du være skruppelløs for å nå dine mål. På sine respektive veier til makten utnyttet også Det russiske bolsjevikpartiet og Det kinesiske kommunistpartiet vold og bedrageri til fulle.

De sovjetiska och kinesiska kommunistregimernas brutalitet har dragit bort uppmärksamheten från ickevålds-kommunismen i väst. Fabianerna specialiserade sig på förklädnad. Man valde Bernard Shaw, den irländske dramatikern, att dölja ickevålds-socialismens sanna mål med vackra ord. Shaw skriver på den sista sidan i sin bok ”Den intelligenta kvinnans vägvisare till socialism och kapitalism”: ”Jag klargjorde också att socialism innebär jämlikhet på inkomstens område till varje pris, och att under socialismen skulle du inte tillåtas vara fattig. Du skulle med tvång förses med mat, kläder, husrum, utbildning och anställning, vare sig du ville eller inte. Om det upptäcktes att du inte hade tillräcklig karaktär för att vara värd alla dessa mödor skulle du möjligtvis beredas en vänlig avrättning.”

De sovjetiske og kinesiske kommunistregimenes brutalitet har avledet oppmerksomheten fra ikke-voldelig kommunismen i vest. Fabianerne spesialiserte seg på forkledning. Bernhard Shaw, den irske dramatikeren, ble valgt for å skjule ikke-voldelig sosialismens sanne mål med vakre ord. Shaw skriver på den siste siden i boken "Den intelligente kvinnens veiviser til sosialisme og kapitalisme": "Jeg klargjorde også at sosialisme innebærer likestilling når det gjelder inntekt for enhver pris, og at under sosialismen skal du ikke tillates å være fattig. Du skal med tvang få mat, klær, husrom, utdanning og arbeid, enten du vil eller ei. Hvis det ble oppdaget at du ikke har tilstrekkelig karakter for å være vertskap for alle disse anstrengelsene, kan du være forberedt på en vennlig henrettelse."

Akkurat som i et leninistisk regime iblant kan finne det passende å tone ned den åpne brutaliteten i sitt styre, er vestens kommunistpartier og deres ulike frontorganisasjoner ikke fremmede for å bruke vold eller begå andre forbrytelser når det fremmer deres politiske agenda.

Les del 6.

Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.