Sannhetens kreative kraft - del 2

I begynnelsen: Formler!

Detalj fra "Macbeth og heksene". Maleri av Thomas Barker of Bath 1830. Foto: Folger Shakespeare Library
8. august 2021
AD

del 1  undersøkte vi «utvikling» som en falsk ideologi som er intimt forbundet med et språkbruk som får skjebnesvangre konsekvenser. Vi pekte på at verdens gamle sivilisasjoner og religioner innså at menneskeheten hadde degenerert på forskjellige måter og at måten man bruker språket på, er en del av problemet; å lyve i stedet for å være sannferdig. Vi stilte oss spørsmålet: Finnes det noe mer å si om de opprinnelige språkenes overlegenhet?

Disse opprinnelige språkene var alle sanne, rettferdige og magiske. Begrepet magisk blir gjerne hånet fra et vitenskapelig perspektiv, men vitenskapen er også blendet av ideen om "utvikling". Når vi snakker om magisk tenkning, sikter vi vanligvis til ønsketenkning, uvirkelig tenkning eller fantasier.

Vi kan imidlertid identifisere magiske innslag i språket når vi begynner å bruke ord som "formel" eller det engelske ordet "spell (stave)". Nina Simone sang for eksempel: "I put a spell on you", og vi vet hva det betyr. Hypnotisører "trollbinder" oss (jamfør eng "put under a spell"), ofte for å hjelpe oss med redsel og fobier eller for å helbrede virkelige sykdommer. Vi vet også at man bruker besvergelser eller "spells" i forbindelse med onde forhold, for eksempel for å drepe mennesker med voodoo og svartekunster. Vi snakker om selvsuggesjon som en kraftfull måte å bruke språket for å utføre magi på oss selv.

Hvis du synes disse eksemplene er ekstreme, så tenk på at vi lar oss "bli trollbundet" av politikere og så videre. Å være trollbundet er synonymt med å være henrykt, i transe. En politiker som Martin Luther King benyttet seg av denne magiske kraften med gode hensikter. Adolf Hitler brukte også denne magiske kraften, men med onde hensikter.

Pek på formålet

At språket er magisk innebærer likevel mer enn at språket kan være henførende. Det engelske ordet "spell (staving)" er spesielt interessant, for språk er enda til en "spell "(besvergelse)", som i "I put a spell on you" (jamfør norsk: "formel/gjentagende frase/uttrykk/ sats" og "trylleformel/besvergelse") Det er fordi språket er oppbygd av bokstaver som representerer lyder i et alfabet. Med andre ord: "spell" er en struktur som gir opphav til mening.

Virkelighetens forvirring av tilsynelatende tilfeldige lyder, begynner å ta form. Når de tar form, peker de på noe bortenfor seg selv. Når noen peker på noe, ser vi ikke på fingeren som peker, men på det objektet som fingeren peker på. Med andre ord, vi ser på noe eller en virkelighet "der ute" som oppmerksomheten vår dras mot ved at noen peker på det.

Det er dette som skjer med språk: å snakke er som å peke; det er en lignende representativ handling. Vi må ta i betraktning i hvor høy grad dette inntraff i vår opprinnelige historie eller i tidligere gullalder. I et teaterstykke, slik som Shakespeares "Macbeth", brukes magi fra tre hekser som uttaler magiske formler for å skape fremtiden; en fremtid som Macbeth vil tro på. Å anvende formler på denne måten er en etterligning av det tidligere språkets potensiale fra den tid da språket ikke bare pekte mot noe, men også påkalte det som ikke var.

Heksene i "Macbeth" uttaler en ond besvergelse for å forutse fremtiden - eller skaper de den? "Macbeth og heksene". Maleri av Thomas Barker av Bath 1830. Foto: Folger Shakespeare Library

Vi ser dette gang på gang i myter og sagaer. Språk skaper det som ikke var. Pygmalion gjør eksempelvis sin elskede skulptur levende gjennom bønner til gudinnen. I George Bernard Shaws moderne versjon (som musikalen "My Fair Lady" baseres på) er det gjennom språket at arbeiderklassejenten kan presenteres som, og faktisk bli i hele sin intensjon og sine mål, hertuginne eller prinsesse. Hun er blitt forvandlet til et nytt liv gjennom språklig kreativitet.

Pygmalion ber Venus om å blåse liv i skulpturen sin. Maleri av Jean-Baptiste Regnault 1786. Finnes i Versailles.

Språkets overlegne kraft

Et av de beste eksemplene på språkets skapende kraft blir beskrevet i Johannesevangeliet. Her lærer vi at hele universet ble skapt gjennom "det evige ordet", altså gjennom en formel. Tenk videre på at Adam i begynnelsen ble bedt om å gi navn til dyrene (uttal ordene, jamfør med engelsk "spell out") og på dette vis utøve makt over dem. Mektige ord har virkelig effekt.

Skapelsens første dag på en elfenbensplate fra 1084. Katedralen i Salermo.

Det opprinnelige språket var altså sant, rettferdig, kreativt og effektivt. Det utførte det som sinnet fremkalte. I dag er vi så svekket at vi debatterer språket. Vi foretrekker løgnen fremfor sannheten. Enda kan vi fremdeles få et glimt av disse glansdagene. Gjennom å gjenta visse ord, fraser og meninger for oss selv, noe vi kaller affirmasjoner, mantra, sanger eller til og med lovsanger, kan vi enten bli "trollbundet" til fremgang eller forsikre oss om at vi mislykkes.

Regressjon

La oss gå tilbake til emnet som innledet denne artikkelen: «Utvikling». Hvis vi utvikles, er det vanskelig å få bevis på det. Økonom Alan Reynolds sa i Money Week: "Vi tror at problemene som vi identifiserer, kan løses. Dette er vår moderne tro (fritt oversatt)". Her er ytterligere et eksempel på myten om utvikling. Reynolds fortsetter: "Sannheten er imidlertid dystrere enn som så. ... vår kunst og musikk utvikles til å bli dummere og miljøet vårt er på randen av kollaps."

Anti-fremskrittene innen kunst og musikk, kunstnerisk språk som har potensiale til å trollbinde oss, gjenspeiler vår kulturelle tilbakegang. "Mens vitenskapelige og tekniske fremskritt de siste århundre har forbedret komfort og livslengde, har de ikke ført til noen sammenlignbare moralske fremskritt", sier psykoanalytikeren James Hollis (fritt oversatt).

Sannheten er at det ikke finnes noen fremskritt, vi går faktisk tilbake. Progressive filosofer gjør språket dårligere. Nettoresultatet av dette er å gjøre det mulig for politikere å stadig si ting "som ikke finnes" og forbli ubestridte eller til og med ubesvarte, ettersom det ikke lenger finnes noe språk eller diskurs som har tilstrekkelig kraft til å avsløre hva som hender og omformulere eller trylle fram sannhet og rettferdighet.

Hvis vi vil endre på denne vanskelige situasjonen som vår kultur befinner seg i, må vi derfor aktivt avstå fra progressivitet og forlate dette som et konsept.

Hvor regresjonen fører hen

For å gjenvinne noe slags språklig kraft og "formler" må vi i stedet for å snakke om progresjon, snakke om hva som er rett, absolutt rett. Dette kunne være en start. Gjør vi det, kommer vi imidlertid med sikkerhet til å møte massiv opposisjon, for den progressive bevegelsen har sine egne fremskrittsmoduler der levebrødet er avhengig av deres løgnaktige påfunn.

Timothy Radcliffe henviser til Dantes "Den guddommelige komedien" i sin bok "What Is the Point of Being Christian?" at helvetes iskalde hjerte bevares for dem som undergraver sannheten i menneskenes samfunn; løgnene, bedragerne, smigrerne, forfalskningene og de verste av alle forrædere (fritt oversatt)." Denne dommen er like sann nå som den var i Dantes dikt og på Dantes tid.

USA’s tidligere president, John F. Kennedy, oppfordret medborgerne til å finne det rette i stedet for ensidige svar på Amerikas problemer. Foto: Central Press/Getty Images

John F. Kennedy sa klokt: "La oss ikke søke det republikanske svaret eller demokratenes svar, men det rette svaret. La oss ikke forsøke å finne skylden for det som har skjedd. La oss akseptere vårt eget ansvar for fremtiden (fritt oversatt)."

En gang i tiden var John F. Kennedy en del av den progressive gruppen. Dagens progressive brigade som har gått lengre på regresjonens vei, liker ikke denne visdommen. Hva for noe, leter du faktisk etter rett svar? Slutte å skylde på andre for det som hendte tidligere? Ta ansvar for ditt eget bidrag til fremtiden?  Hvorfor det? Det er jo helt umoderne, bakstreversk og utdatert!"

Den progressive brigaden vil i stedet forsøke å skjule alt som er rett med alt som er feil, og språket kommer til å være det viktigste verktøyet. De kommer til å si ting som: "Hva mener du med rett?" eller "Hvem sier at det er rett?" eller "Rett er bare en vurdering" eller "Alt er relativt" eller "Det rette er det som er rett for deg". Og slik holder de på. De dreper samfunnet når de underminerer "samfunnet av menneskelige sannhet". Når de krypterer for anarkisme og evig likhet, leder det til slutt bare til et totalitært samfunn.

For det er der dette til slutt opphører. Trylleformlene forsvinner ikke bare for at de har blitt forverret og ødelagt. Hvis vi ikke aktivt står imot denne forurensningen av språket, disse ideologiske usannhetene om fremskritt og lignende, vil vi bli byttet for løgnene.

Som i sitatet av Leszek Kolakowski i del 1: "Løgnaktighet er bolsjevismens sjel". Sannhetens "trylleformler" må motstå denne regresjonen. Sannhetens trylleformler er nå vanskeligere å skape enn de enkle løgnene. Vi trøster oss med vitenskapen om at da de en gang ble skapt, er de langt mer kraftfulle, ettersom de er et ekko av begynnelsens opprinnelige språkmagi. For løgner er i sin natur destruktive, mens sannhet er bare kreativ.

James Sale er en engelsk forretningsmann som har firmaet Motivational Maps Ltd. som har virksomhet i 14 land. Han har skrevet mer enn 40 bøker om ledelse og utdanning som er utgitt hos betydelige internasjonale forlag som Macmillan, Pearson og Routledge. Som poet vant han førstepris i konkurransen som Society of Classical Poets arrangerte i 2017, og han talte i juni 2019 på gruppens første symposium på Princeton Club i New York.

Ad i artikkel – AdSense
AD