Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

En gylden drage, en flåte full av unge, kvinnelige Falun Gong-utøvere sittende på store lotusblomster og et kjempestort, vestlig korps utgjorde deler av en kontingent flere tusen som marsjerte gjennom sentrum av Manhattan for å feire Verdens Falun Dafa-dag.
Paraden i New York som hadde 5.000 deltakere, markerte seg som en av de største i sitt slag i verden for å minnes Verdens Falun Dafa-da

Parade i New York feiret Falun Gong og fordømmer forfølgelsen i Kina

<h3 style="font-weight: 400;">I dagens klima med postmoderne pluralisme råder den "personlige sannhetens" kult. Ingenting er mer tabubelagt enn å sette spørsmålstegn ved individets sannhet, uansett hva den måtte være.</h3>
<p style="font-weight: 400;">I takt med at den postmoderne normkritikken har herjet kulturen og rasert alle metanarrativer, det være seg tradisjon, religion eller familieenheten, har en radikal, relativiserende individualisme slått rot.</p>
<p><script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p style="font-weight: 400;">Samtidig ser fornektelsen av alt det hellige ut til å ha etterlatt seg et åndelig vakuum, noe som stadig opptas av en politisk ideologi om frigjøring fra undertrykkelse, der undergraving av sosiale normer, kjønnsroller og systematisk rasisme er evangeliet.</p>
<p style="font-weight: 400;">Postmodernismen forkaster forestillingen om en objektiv sannhet eller etikk og mener at all kunnskap er subjektiv, alle synsmåter er relative og enhver holdning derfor er influert av skjulte maktstrukturer i samfunnet.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Uten et korn</strong> av sannhet hadde selvfølgelig den postmoderne analysen ikke hatt det gjennomslaget den har, og det er både et umiskjennelig faktum og en sannhet at det i enhver kultur finnes underliggende krefter og overordnede ideologier som former beslutningene våre.</p>
<p style="font-weight: 400;">Men er dette feil? Hvor havner samfunnet hvis vi ikke lenger tillates å anerkjenne objektive kriterier for sannhet, etikk eller estetikk og hvis vi ikke lenger kan identifisere hvilke elementer i kulturen som er verdifulle og hvilke som er mindre bra?</p>
<p style="font-weight: 400;">Den postmoderne normkritikken har til hensikt å løfte ignorerte, kulturelle perspektiver gjennom å synliggjøre sosiale konstruksjoner, fordommer eller normer som anses å ekskludere minoriteter i samfunnet. Det påståtte målet er å skape en mer likeverdig verden.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Samtidig kan den</strong> kategoriske rosen av alt som er avvikende, i lengden føre til at det vanlige i tilværelsen foraktes. Se bare på Eurovision Song Contest der de mest tradisjonelle sangerne som regel er de første som ryker ut.</p>
<p style="font-weight: 400;">I stedet for å fremheve de europeiske landenes unike, kulturelle særtrekk eller rike historiske arv, fremmer de en postmoderne sjokkultur som for hvert år ser ut til å føre til en ytterligere degradering av det som betraktes som akseptabel oppførsel.</p>
<blockquote>
<p style="font-weight: 400;">Mangel på normer bryter ned de uskrevne lovene og det usynlige samholdet som samfunnet er bygget på.</p>
</blockquote>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Et annet uttrykk</strong> for dagens ekstreme individualisme som tvinger samfunnet til å tilpasse seg til visse antitradisjonelle tilnærminger, er spørsmålet om dragqueens som leser eventyr på biblioteket, noe som ble løftet fram i partilederdebatten den 7. mai, Sveriges Agenda.</p>
<p style="font-weight: 400;">Det personlige uttrykket og sannhet gis høyeste prioritet; selv om dette innebærer at individets sannhet innvirker på oppdragelsen foreldre ønsker å velge for sine barn, må det godtas. Man kaller det å frigjøre menneskets natur.</p>
<p style="font-weight: 400;">Det postmoderne mangfoldet av perspektiv manifesteres i identitetspolitikken, slik som i statistikken fra Mediekompaniet som nettopp ble publisert av SVT der de reagerte over at hvite menn var overrepresenterte innen media.</p>
<p style="font-weight: 400;">Det postmoderne verdensbildet fremtrer spesielt i de oikofobe (frykt for nære omgivelser)<strong> </strong>holdningene som har rådet blant mange medier og politikere de siste 20 årene der mennesker stadig har nedvurdert egen kultur, historisk arv og nasjonale symboler.</p>
<p style="font-weight: 400;">I stedet har kultureliten hengitt seg til en ukritisk omfavnelse av alt som anses å være eksotisk, merkelig eller fremmed, noe som har blitt prioritert på bekostning av alt annet. Den akademiske termen for denne form for kjærlighet er "xenofili.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Multikulturalisme</strong> og HBTQ-politikk har blitt vår tids overordnede ideologi. Alternative livsstiler presenteres som like bra som kjernefamilien, og andre kulturer likestilles med ens egen.</p>
<p style="font-weight: 400;">Samtidig kan den postmoderne kritikken av etnisitet, kjønnsroller eller nasjonalitet i seg selv bli en norm og en hensikt. Dette fører til en slags omvendt diskriminering av det normative fordi det anklages for å være i samarbeid med skjulte maktstrukturer.</p>
<p style="font-weight: 400;">Mangel på normer bryter gradvis ned de uskrevne lovene og det usynlige samholdet som samfunnet er bygget på, og i dag er konsekvensene synlige i forhold til hvordan myndighetene daglig utfordres av klanstyre og organisert kriminalitet.</p>
<p><script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Toleranse har begynt</strong> å bety apati, og inkludering har blitt tolket som uendelig lite krevende. Men uten enhetlig metanarrativ eller visjoner baner samfunnet bare veien for et verdinøytralt Ville Vesten der det eneste målet er makt.</p>
<p style="font-weight: 400;">Uten å vedkjenne seg noen objektive kriterier for etikk, sannhet eller logisk sammenheng, blir uhederlige, politiske aktører frie til å, gjennom skruppelløs sofisme (bevisste feilslutninger og spissfindigheter), forvrenge eller unnvike fagspørsmål gjennom med vilje å misforstå og feiltolke.</p>
<p style="font-weight: 400;"><em>Kontakt journalisten: sebastian.lindgren@epochtimes.se</em></p>


Lederartikkel

I dagens klima med postmoderne pluralisme råder den "personlige sannhetens" kult. Ingenting er mer tabubelagt enn å sette spørsmålstegn ved individets sannhet, uansett hva den måtte være.
I takt med at den postmoderne normkritikken har herjet kulturen og rasert alle metanarrativer, det være seg tradisjon, religion eller familieenheten, har en radikal, relativiserende individualisme slått 

Leder: Snart er det bare rå makt tilbake

<h3>Som et internasjonalt symbol på amerikansk kultur har Hollywood spredd amerikanske verdier over hele verden. Men over tid har det blitt et instrument for å eksponere hele verden for forvrengte, antitradisjonelle verdier. I denne delen undersøker vi Hollywoods utvikling i etterkrigstiden.</h3>
<p><em>(Les <a href="http://epochtimes.no/serie-media-verden-sett-gjennom-et-venstreorientert-filter-del-47">del 47</a> - eller start med <a href="https://www.epochtimes.no/serie-fra-den-franske-revolusjonen-til-lenin-del-1">del 1</a>)</em></p>
<p><script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p style="font-weight: 400;">Etter sterkt press fra kirkene, introduserte filmindustrien i 1934 den såkalte Hays-koden. Det første prinsippet i det regelverket var at det ikke skulle produseres filmer som forverret tilskuernes moral. Publikum skulle aldri bli tvunget til å kjenne sympati med kriminalitet, ondskap eller synd. Ifølge Hays-kode-reglene skulle helligheten til familien og ekteskapet opprettholdes. Filmer skulle ikke inneholde seksuelle relasjoner utenfor ekteskapet som en akseptabel norm. Utroskap kunne forekomme i filmens handling, men det ble aldri rettferdiggjort eller ble fremstilt som bra.</p>
<p style="font-weight: 400;">Etter 50-tallet kom den seksuelle frigjøringen som ble et kulturelt og moralsk sjokk. Da fjernsynet kom, ble markedet hardere, og konkurransen mellom filmprodusentene økte. Hollywood begynte mer og mer å ignorere Hays-koden. "Lolita" fra 1962, en filmatisering av den kjente romanen med samme navn, handler for eksempel om en mann som har en relasjon til sin mindreårige stedatter. "Lolita" vant en Oscar og en Golden Globe, og selv om den fikk blandede tilbakemeldinger da, har den med tiden fått klassikerstatus og har nå 93 prosent «rating» på anmeldersiden Rotten Tomatoes. Den er ett eksempel på den store omveltningen som har skjedd med samfunnsmoralen de seneste tiårene.</p>
<blockquote>
<p style="font-weight: 400;">Etter 50-tallet begynte den seksuelle frigjøringen og ble et kulturelt og moralsk sjokk.</p>
</blockquote>
<p style="font-weight: 400;">Med 60-tallets motkultur kollapset ambisjonen om å fremme og opprettholde den tradisjonelle moralen innen Hollywood-systemet. Flere av de mest ikoniske filmene fra den tiden handlet om opprør.</p>
<p style="font-weight: 400;">Som nevnt flere ganger i denne artikkelserien, er en av kommunismens hovedtaktikker for å undergrave samfunnet å fremstille forbrytelser som noe rettferdig eller edelt. "Bonnie and Clyde" fra 1967 er basert på et virkelig raner-par som var aktive under depresjonen på 30-tallet. Under depresjonen ble mange familier hjemløse da bankene tok husene deres fordi de ikke greide å betale gjelden. Filmens hovedpersoner uttrykker rettferdig indignasjon over dette og blir fremstilt som at de kjemper mot sosial urettferdighet når de raner banker og begår drap.</p>
<p style="font-weight: 400;">Filmen som var tidlig ute med å vise brutale voldsscener, har et slags Robin Hood-tema. Ranerparet spilles av vakre skuespillere, og de fremstilles som om de har en sterk rettferdighetssans. Politiet er derimot inkompetente og kyniske, snarere enn beskyttere av lov og orden. Bonnie og Clyde blir drept av politiet i sluttscenen, og det hadde en kraftfull innvirkning på mange unge seere. De dør en slags martyrdød i filmen, som om de ofret seg for et høyere formål.</p>
<p style="font-weight: 400;">Filmens behandling av kriminalitet og vold sjokkerte mange vanlige amerikanere, men den fikk enormt gjennomslag blant radikale studenter. Personene i hovedrollene havnet på forsiden av Time, og ungdommer begynte å herme etter deres måte å prate og kle seg; på samme måte som deres forakt for tradisjon, skikker og bruk. En radikal studentleder skrev en artikkel der han sammenlignet Bonnie og Clyde med den cubanske geriljalederen, Che Guevara, og den vietnamesiske terroristen Nguyễn Văn Trỗi.</p>
<p style="font-weight: 400;">I tillegg til å glorifisere forbrytelser, hevet "Bonnie and Clyde" listen for hva som var akseptabelt å vise når det gjaldt sex og vold. Filmen ble nominert til ti Oscar og vant to, noe som tydelig viser at Hollywood hadde gitt opp sine tradisjonelle prinsipper.</p>
<figure style="width: 450px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/11/v45-spoket-b-12202365-5491549.png" alt="" width="450" height="290" /><figcaption class="wp-caption-text">Venstrevridningen reflekteres i de filmene som ble produsert. Dette er et bilde av Warren Beatty i filmen "Bonnie and Clyde" som ble svært populær blant radikale studenter på slutten av 1960-tallet med sitt budskap om opprør. Foto: Henry Gris/Getty Images</figcaption></figure>
<p>"Manndomsprøven" som kom i slutten av 1967, handlet om det indre kaoset som mange av datidens studenter følte. Filmen følger en ensom student som etter eksamen står foran et veiskille i livet. Foreldregenerasjonens verdier fremstilles som triste og hyklerske. I stedet for å bli en del av samfunnets middelklasse, innleder han en affære med en eldre kvinne og forelsker seg også i datteren hennes, som oppdager forholdet. Når datteren skal gifte seg med en annen ung mann, dukker hovedpersonen opp i bryllupet, og de stikker av sammen.</p>
<p>"Manndomsprøven" er en blanding av ungdomsopprør og seksuell løssluppenhet og berørte også temaer som incest og beskrev det forvirrede, antitradisjonelle miljøet som mange ungdommer befant seg i. Den ble ekstremt populær og kommersielt vellykket, og populariteten varte i flere år. Den ble nominert til syv Oscar og vant en, og fikk stor anerkjennelse innen Hollywood.</p>
<h3>En ny æra</h3>
<p>Filmer som "Bonnie and Clyde" og "Manndomsprøven" startet den nye æraen innen Hollywood. Ved slutten av 1968 hadde Hays-koden blitt erstattet med det moderne amerikanske klassifiseringssystemet for film som innebar at filmer med alt mulig innehold, kunne vises så lenge det hadde en etikett som beskrev innholdet i filmen. Dette lettet på underholdningsindustriens selvdisiplin og følelsen av rett og galt. Moralen ble fjernet fra reglene da de skapte nye manus, og det ga fritt spillerom for dårlig innhold.</p>
<p>Film er et spesielt medium. Man kan skape overbevisende atmosfærer og realistiske personligheter, og publikum ser gjennom regissørens øyne. Vellagde filmer fordyper seeren ned i et filmatisk univers, så mektig at det nesten er vanskelig å vende tilbake til virkeligheten. Film spiller en enorm rolle når det gjelder å forme menneskers følelser og livssyn, og når den anvendes med onde hensikter, kan den drive folk vekk fra tradisjon.</p>
<blockquote><p>Venstrevridningen i Hollywood blir reflektert i filmene som produseres.</p></blockquote>
<p>En kjent filmprodusent sa en gang: "Dokumentarer konverterer de allerede konverterte. Spillefilmer konverterer de som ikke er konverterte". For å tydeliggjøre det, styrker dokumentarer verdier seeren allerede har, mens spillefilmer anvender interessante historier for å prege nye verdier til det intetanende publikummet. Produsenten og hovedrolleinnehaveren i "Bonnie and Clyde", Warren Beatty, er sosialist. Hans historiske drama "Reds" ble belønnet med både Oscars og Golden Globes. På et punkt da den kalde krigen var på et svært farlig stadium, utfordret "Reds" stereotypen til radikale kommunister ved å fremstille dem som trivelige og vennlige.</p>
<p>I "Bulworth", en annen Oscar-nominert film av samme regissør, spiller han en sosialistisk presidentkandidat. Filmen formidler budskapet om at klasse og ikke rase er det sentrale spørsmålet i amerikansk politikk. Den filmen var så vellykket at han faktisk ble oppfordret til å stille opp i det amerikanske presidentvalget.</p>
<p>Etter at klassifiserings-systemet ble etablert i 1968, ble den første filmen med klassifikasjonen "R" (som i dag innebærer at personer under 17 år må ha en voksen med seg), "Easy Rider", en stor suksess og en faktor i popularisering av narkotikabruk. Filmen følger to kokainlangende hippier som kjører motorsykkel gjennom landet, besøker et hippiekollektiv, ruser seg og besøker et bordell. Det ble brukt også ekte narkotika under filmingen. Hovedpersonenes antisosiale liv, utenfor samfunnets konvensjoner, ble noe mange ungdommer drømte om, og filmen var også viktig for å popularisere bildet av narkotika som et symbol på 60-tallets motkultur. Det var ikke kokain på gaten før "Easy Rider". Etter "Easy Rider" var det overalt".</p>
<h3>Filmer som former verdier, ikke motsatt</h3>
<p>Etter at klassifikasjonssystemet ble innført, begynte man å masseprodusere filmer i Hollywood som fremstilte alle mulige typer degenererende atferd på en positiv måte, slik som voldsbruk, promiskuitet, narkotikabruk og organisert kriminalitet. En studie viste at 58 prosent av de filmene som ble produsert i Hollywood mellom 1968 og 2005, ble klassifisert som "R".</p>
<p>Den amerikanske forskeren, Victor B. Cline, analyserte 37 filmer som ble vist i Salt Lake City på 1970-tallet. Han fant at 57 prosent av filmene fremstilte uærlighet på en positiv måte eller som noe som var berettiget for helten under slike omstendigheter. 38 prosent fremstilte kriminelle handlinger som noe lukrativt eller som et spennende yrke uten negative konsekvenser. I 59 prosent av filmene drepte helten en eller flere personer. Bare en av filmene viste en normal seksuell relasjon mellom en mann og kvinne som var gift. I bare 22 prosent av filmene befant noen av hovedpersonene seg i det som kan beskrives som sunne og tilfredsstillende ekteskap.</p>
<p>Et vanlig argument mot å kritisere vold og sex i filmer, er at disse tingene forekommer i det virkelige livet og at filmene bare reflekterer virkeligheten, i stedet for å påvirke den på en negativ måte. Men ut fra de ovenfor nevnte tallene, ser vi at påstanden om at filmene bare reflekterer virkeligheten, ikke stemmer.</p>
<p>Venstrevridningen i Hollywood reflekteres i filmene som produseres, og filmene har i sin tur påvirkning på samfunnsverdiene. Filmkritiker og tidligere manusforfatter i Hollywood, Michael Medved, går så langt som til å si at de liberalsinnede reformatorene i Hollywood former samfunnets verdier gjennom å angripe familiens legitimitet, fremheve seksuelle perversjoner og glorifisere det stygge. Disse antitradisjonelle filmene tar ofte for seg ulike sosiale problemstillinger med en overfladisk kompleksitet. De er egentlig bare unnskyldninger for å dra seeren inn i en kraftfull, spennende og overbevisende verden. I denne nøye, skapte atmosfæren presenteres seeren for tanken på at moral er relativt, bestemt av omstendighetene. Onde handlinger som ville bli fordømt i et konvensjonelt samfunn, kan alltid rasjonaliseres, behandles sympatisk eller til og med fremstilles som noe positivt. Det alltid underliggende hovedbudskapet er at det ikke er noen klar grense mellom rett og galt, ondt og godt; at tradisjon er kjedelig og undertrykkende og at moral er noe relativt.</p>
<p><script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p><em>Fortsettelse følger. </em></p>
<p><em>Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.</em></p>


Hvordan kommunismens spøkelse styrer verden

Artikkelserie: Hvordan kommunismens spøkelse styrer verden

Som et internasjonalt symbol på amerikansk kultur har Hollywood spredd amerikanske verdier over hele verden. Men over tid har det blitt et instrument for å eksponere hele verden for forvrengte, antitradisjonelle verdier. I denne delen undersøker vi Hollywoods utvikling i etterkrigstiden.
(Les del 47 - eller start med del 1)




     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

E

Serie: Den amerikanske filmindustriens angrep på tradisjonene - Del 48

<h3 style="font-weight: 400;">"National Center on Sexual Exploitation" (NCOSE) har offentliggjort sin "Dirty Dozen"-liste for 2023 og retter oppmerksomheten på grupper som tilrettelegger for seksuell utnyttelse.</h3>
<p><script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p style="font-weight: 400;">Senterets årlige liste, offentliggjort 2. mai 2023, har identifisert de sosiale medieplattformene <a href="https://endsexualexploitation.org/instagram/">Instagram</a>, <a href="https://endsexualexploitation.org/twitter/">Twitter</a>, <a href="https://endsexualexploitation.org/snapchat/">Snapchat</a>, <a href="https://endsexualexploitation.org/roblox/">Roblox</a> og <a href="https://endsexualexploitation.org/reddit/">Reddit</a> blant de fremste lovbrytere som bidrar til utnyttelse.</p>
<p style="font-weight: 400;">I tillegg hevder gruppen at <a href="https://endsexualexploitation.org/spotify/">Spotify</a>, <a href="https://endsexualexploitation.org/apple/">Apple App Store</a>, <a href="https://endsexualexploitation.org/kik/">Kik</a>, <a href="https://endsexualexploitation.org/github/">GitHub</a>, <a href="https://endsexualexploitation.org/eBay/">eBay</a>, <a href="https://endsexualexploitation.org/discord/">Discord</a> og <a href="https://endsexualexploitation.org/onlyfans/">OnlyFans</a> må stå på “Dirty Dozen”-listen for 2023.</p>
<p style="font-weight: 400;">Gruppen ber om at berørte parter underskriver petisjoner som vil bli sendt til hvert enkelt selskap med forespørsel om å iverksette tiltak for å begrense skaden som selskapene deres beviselig legger til rette for.</p>
<p style="font-weight: 400;">Gruppen beskrev de påståtte lovbruddene i hvert selskap. De startet med Apple og kalte dem "den viktigste dørvokteren for hva barn i USA har tilgang på nettet ... i tillegg til hvem som har tilgang til dem".</p>
<p style="font-weight: 400;">I følge NCOSE er Apple sin App Store "villedende til kjernen" der de spesielt la merke til villedende aldersgrenser og beskrivelser; noe som øker risiko og fare for barna.</p>
<p style="font-weight: 400;">I tillegg til grupper som allerede har fått motreaksjon for potensielt å ha bidratt til utnyttelse, inkludert OnlyFans and Snapchat, pekte NCOSE på potensielle skader fra noen mindre åpenbare virksomheter, inkludert eBay og Spotify.</p>
<p style="font-weight: 400;">Ifølge senteret påsto en forelder at porno er tilgjengelig på Spotify, idet de potensielt tillater barn tilgang til dette innholdet.</p>
<p style="font-weight: 400;">"Pornografi (inkludert innhold som normaliserer seksuell vold, seksuelle overgrep mot barn og incest) kan en enkelt finne på Spotify i form av miniatyrbilder som grafisk avbilder seksuell aktivitet og nakenhet, så vel som lyd-pornografi", rapporterte NCOSE.</p>
<p style="font-weight: 400;">Dette til tross for Spotify’s <a href="https://support.spotify.com/us/article/platform-rules/">påstander</a> om at de forbyr eksplisitt seksuelt innhold.</p>
<p style="font-weight: 400;">Når det gjelder eBay, forsikrer NCOSE at: "Hva enn det er, kan du få tak i det på eBay". Det strekker seg fra seksuelle overgrepsdukker som ser ut som barn, til spionkameraer som averteres for spesifikt å filme kvinner uten deres samtykke.</p>
<p style="font-weight: 400;">NCOSE har utført analyser overfor grupper og selskaper med potensielt uetiske eller farlige forretnings-praksiser i mer enn et tiår.</p>
<p style="font-weight: 400;">I mars i år ga de ut sin "oversikt over tiåret" og sa at den årlige kampanjen har "oppfordret tusenvis" til å "kreve av selskaper, offentlige etater og organisasjoner at de endrer problematiske retningslinjer og praksiser".</p>
<p style="font-weight: 400;">"Siden starten i 2013 har Dirty Dozen-listen oppfordret tusenvis av individer som deg til å ringe selskaper, offentlige etater og organisasjoner til å endre problematiske retningslinjer og praksiser", <a href="https://endsexualexploitation.org/dirty-dozen-list-2023-reveal/">heter</a> det på gruppens nettside om prosjektet.</p>
<p style="font-weight: 400;">NCOSE hevder at de har oppnådd "store seire" over Google, Netflix, TikTok, Hilton Worldwide, Verizon, Walmart, the U.S. Department of Defense og andre på grunn av sine tidligere Dirty Dozen-prosjekt.</p>
<p style="font-weight: 400;">Når de skal forklare hva gruppen gjør, beskriver NCOSE arbeidet sitt og sier at de har "bygget infrastruktur som er utstyrt til å stå opp imot verdens produsenter av pornografi, halliker/sex-handlere, sexkjøpere og profitører i forhold til utnyttelse".</p>
<p style="font-weight: 400;">Gruppens <a href="https://endsexualexploitation.org/about/board/">styre</a> inkluderer Ron Degass, medgründer av Covenant Eyes, tidligere statsadvokat Ken Sukhia og den pensjonerte biskopen av Arlington, biskop Paul Loverde.</p>
<p style="font-weight: 400;">En talsperson for Discord svarte på Epoch Times sin forespørsel om kommentar og sa: "Innhold som skader barn, er rystende, uakseptabelt og hører ikke hjemme på Discord eller i samfunnet."</p>
<p><script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p style="font-weight: 400;">"Vi arbeider ustoppelig med å holde dette innholdet vekke fra tjenesten vår og iverksetter umiddelbart tiltak når vi oppdager det, inkludert å stenge ute brukere, stenge ned servere og når det er hensiktsmessig, å samarbeide med de riktige myndighetene og National Center for Missing and Exploited Children (NCMEC).”</p>
<p style="font-weight: 400;">Epoch Times har også forsøkt å kontakte via email de andre elleve selskapene som står på listen, men mottok ikke svar angående emnet i tide for publisering.</p>


"National Center on Sexual Exploitation" (NCOSE) har offentliggjort sin "Dirty Dozen"-liste for 2023 og retter oppmerksomheten på grupper som tilrettelegger for seksuell utnyttelse.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

Senterets årlige liste, offentliggjort 2. mai 2023, har identifisert de sosiale medieplattformene Instagram, Twitter, Snapchat, Roblox og Reddit?

Store sosiale medieplattformer som ofte tilrettelegger for seksuell utnyttelse, navngis

<div>
<h3 style="font-weight: 400;">Konflikten mellom Kina og Taiwan har nådd kokepunktet etter militærøvelser som ligner forberedelser til krig i området.</h3>
<h3 style="font-weight: 400;">- Dette følger samme mønster som for krigen i Ukraina, noe som skaper uro, sier Jan Hallenberg.</h3>
<p><script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p style="font-weight: 400;">USA har lovet å beskytte Taiwan ved en invasjon fra Kina. Dette kan potensielt føre til en storstilt krig som vi ikke har sett på over 80 år, sier Jan Hallenberg, ekspert på utenriks- og sikkerhetspolitikk ved Sveriges Utenrikspolitiske institutt til Epoch Times.</p>
<p style="font-weight: 400;">– USA vil forsvare Taiwan for enhver pris.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Bør USA risikere verdensfreden for å forsvare Taiwan, eller skal vi, som Frankrikes president Macron foreslår, overlate dette til deres egen skjebne?</strong></p>
<p style="font-weight: 400;">– Det er et svært vanskelig spørsmål. Personlig synes jeg at man bør støtte Taiwan politisk, økonomisk og diplomatisk, sier Hallenberg og fortsetter:</p>
<p style="font-weight: 400;">– Om USA vil gripe til våpen, vet jeg ikke, men uansett hva mitt synspunkt er, så vil de gjøre det.</p>
<p style="font-weight: 400;">Dersom Taiwan erklærer seg selvstendig, tror Hallenberg at det vil føre til en storkonflikt.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Da vil Kina invadere, og jeg frykter at USA vil svare. Da blir det en storkrig som får krigen i Ukraina til å fremstå son en lek i sandkassen.</p>
<figure style="width: 750px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/05/v18taiwanf-9210236-1264189.png" alt="" width="750" height="500" /><figcaption class="wp-caption-text">Jan Hallenberg, ekspert på utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk ved svensk Utrikespolitiska Institutet. Foto: Utenrikspolitisk Institutt</figcaption></figure>
</div>
<div>
<blockquote>
<p style="font-weight: 400;">Får krigen i Ukraina til å fremstå som en lek i sandkassen.</p>
<p style="font-weight: 400;"><span style="text-align: right; color: #333333; font-size: 1rem;">-  </span><strong style="text-align: right; color: #333333; font-size: 1rem;">Jan Hallenberg</strong><span style="text-align: right; color: #333333; font-size: 1rem;">, Ekspert på utenriks- og sikkerhetspolitikk ved det svenske utenrikspolitiske institutt</span></p>
</blockquote>
<p style="font-weight: 400;">Kinas militære styrke er, ifølge Hallenberg, vanskelig å bedømme.</p>
<p style="font-weight: 400;">– En sak er hvor mye våpen de har. Kina produserer masse våpen. Hvor godt soldatene deres kan håndtere dem, er en annen sak.</p>
<p style="font-weight: 400;">Hallenberg poengterer at Kina ikke har vært i krig siden 1979 fordi det gikk svært dårlig i Vietnam, og de klarte ikke å nå målene sine i det hele tatt. Kinas store fordel er antall soldater.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Det er 24 millioner taiwanere mot 1,4 milliarder kinesere.</p>
<p style="font-weight: 400;">Knapt noen nasjon på jorden kan måle seg med Kina i antall soldater og reservetropper.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Taiwan kan aldri stå imot alene, men med hjelp av amerikanerne kan det bli enorme kamper. Spørsmålet er om det virkelig er nødvendig.</p>
<figure style="width: 1436px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/05/v18taiwnb-84336672-8835004.png" alt="" width="1436" height="955" /><figcaption class="wp-caption-text">USA skaper allianser i Stillehavet med både Taiwan og Sør-Korea, men også med Japan og andre. Den 26. april tok USA's president, Joe Biden, imot Sør-Koreas president, Yoon Suk Yeol. Foto: Jim Watson/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
</div>
<div>
<p style="font-weight: 400;">USA anser at alle suverene nasjoner skal få bestemme over seg selv, og det er, ifølge Hallenberg, gamle bånd mellom det republikanske partiet i USA og Taiwan.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Støtten til Kuomintang-partiet og den tidligere lederen, Chiang Kai-shek, er gammelt, og hatet mot Kommunistpartiet like ens innen republikanerne.</p>
<p style="font-weight: 400;">Det som ligger i USA's interesse, ifølge Hallenberg, er å stå opp for menneskets frihet og rettigheter.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Synet på Fastlands-Kina er ett av få spørsmål i USA der det er stor enighet mellom ledende politikere, uansett parti.</p>
<p style="font-weight: 400;">Demokratene har sluttet seg til republikanernes politikk, men likevel ikke av samme grunn, men mer for å forsvare demokratiet i Taiwan, mener Hallenberg.</p>
<p style="font-weight: 400;">USA's tidligere president, Donald Trump, tok opp kampen med Kina i sine år i Det hvite hus og gjorde alt for å utfordre landet når det gjelder økonomi og handel. Trumfkortet hans som president var, ifølge Hallenberg, at han økte sterkt presset mot Kina, noe han mener at Joe Biden har fortsatt med.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Biden har fortsatt samme vei og har innført ytterligere sanksjoner mot Kina. Det har også blitt opprettet et nytt utvalg i Representantenes hus som kun håndterer relasjonen til Kina og Kommunistpartiet.</p>
<p style="font-weight: 400;">Representantenes hus ledes av republikanerne, men i dette spørsmålet er de enige med demokratene.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Jeg har sett ledende republikanere og demokrater sitte i amerikansk tv og synge i kor.</p>
<figure style="width: 1500px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/05/v18taiwanc-848163-3669981.png" alt="" width="1500" height="934" /><figcaption class="wp-caption-text">USA skaper allianser i Stillehavet med både Taiwan og Sør-Korea, men også med Japan og andre. Den 26. april tok USA's president, Joe Biden, imot Sør-Koreas president, Yoon Suk Yeol. Foto: Jim Watson/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
</div>
<div>
<p style="font-weight: 400;">Nancy Pelosi avsluttet sin periode som talsperson med å reise til Taiwan, noe som vakte stor oppsikt og sinne i Kina fordi de frykter at Taiwan skal erklære selvstendighet med støtte fra USA.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Den nye talspersonen, Kevin McCarthy (R), forbeholder seg retten til å dra til Taiwan, selv om han enda bare har truffet representanten deres i Washington D.C.</p>
<p style="font-weight: 400;">Kinas økonomiske styrke og deres store produksjon er, ifølge Hallenberg, Vestens store akilleshæl i forholdet til landet.</p>
<p style="font-weight: 400;">– USA kutter nå gradvis de økonomiske båndene og avhengigheten av Kina. De flytter produksjonen hjem eller til Thailand og India. Apple har fremfor alt en stor produksjon i Kina.</p>
<p style="font-weight: 400;">Hallberg ser ikke noen innenlandsk, vestligvennlig opposisjon til Kommunistpartiet i Kina dukke opp i horisonten.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Det kan vi glemme. Xi Jinping er mer diktatorisk enn sine forgjengere.</p>
<p style="font-weight: 400;">Den 70-årige generalsekretæren for Kinas Kommunistparti, Xi Jinping, ble første gang valgt i 2012 og ble historisk i 2022 da han ble gjenvalgt for tredje femårs-periode på kongressen i Beijing.</p>
<p style="font-weight: 400;">Xi Jinping har gjenopptatt de gode relasjonene med Putins Russland og Iran, noe som uroer Hallenberg.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Den store tungvekteren i denne trioen er Kina. Vi skal ikke overdrive Irans styrke. Russland har verdens nest sterkeste hær, men de har enda ikke etter 14 måneder lykkes å underlegge seg Ukraina.</p>
<p style="font-weight: 400;">Hvorvidt Kina har til hensikt å blande seg inn i Ukraina-krigen eller ei, vil ikke Hallenberg spekulere i, men han mener at det ville gitt konflikten en helt ny dimensjon hvis Kina gikk inn på Russlands side.</p>
<p style="font-weight: 400;">Taiwan har historisk tilhørt både Japan og Kina. Fra 1895 til og med 1945 tilhørte øygruppen i Stillehavet Japan. I dag har den blitt anerkjent av 14 land, men de fleste har indirekte kontakter for ikke å komme i konflikt med Kina.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Taiwan har en komplisert historie på alle måter.</p>
<blockquote>
<p style="font-weight: 400;">Taiwan har historisk tilhørt både Japan og Kina</p>
</blockquote>
<p style="font-weight: 400;">Kommunistpartiet har imidlertid aldri styrt Taiwan, påpeker Hallenberg.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Etter 1945, da japanerne ble drevet ut, var det det nasjonalistiske partiet Kuomintang, det tidligere regimet i Kina, som styrte.</p>
<p style="font-weight: 400;">Taiwan ble gradvis et demokrati med valgt president og et folkevalgt parlament. Presidenten har fra 2016 vært Tsai Ing-wen, ei kvinne født i 1956 i Taipei.</p>
<p style="font-weight: 400;">USA's utenriksminister, Henry Kissinger, reiste til Kina for første gang i 1971, og året etter dro Nixon dit. Kina hadde gode relasjoner til USA fram til Donald Trump i 2017. Relasjonen til Taiwan har alltid vært sterk.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Kuomintang vil i dag at Taiwan skal ha tette bånd til Kina, mens president Tsai Ing-wen og Det demokratiske partiet er mer skeptiske til Kina.</p>
<p style="font-weight: 400;">– En del frykter at hennes tiltenkte etterfølger har til hensikt å erklære selvstendighet, noe som kan føre til verdenskrig.</p>
<figure style="width: 489px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/05/v18taiwanmaron-852269-8922860.png" alt="" width="489" height="213" /><figcaption class="wp-caption-text">Kinas leder Xi Jinping og Frankrikes president Emmanuel Macron møttes i Kina den 7. april. Foto: Jaques Witt/Pool/AFP via Getty Image</figcaption></figure>
</div>
<div>
<p style="font-weight: 400;">Macrons uttalelse vekker uro</p>
<p style="font-weight: 400;">Frankrike har valgt å distansere seg fra USA i Taiwan-spørsmålet.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Macron går for langt. Hvis USA støtter Europa i Ukraina-spørsmålet, bør vi støtte USA i spørsmålet om Taiwan, mener Jan Hallenberg.</p>
<p style="font-weight: 400;">Frankrikes president, Emmanuel Macron, var nylig i Beijing på statsbesøk. På vei hjem kom han med uttalelser som har skapt uro i Vesten, men som ble møtt med glede i Kina.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Frankrike ønsker åpenbart å demonstrere for Kina at det er en viss forskjell mellom EU og USA i dette spørsmålet.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Det er en gammel fransk tanke fra De Gaulles tid om et mer selvstendig Europa.</p>
<p><script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p style="font-weight: 400;">Macrons ord lød: "Vi må ikke vikle oss inn i et globalt rot og i kriser som ikke er våre". "Uttalelsen har vakt undring fordi den ansees å kunne splitte Vesten i en tid da ikke minst støtten til Ukraina krever samhold. Uttalelsen viser at USA og Frankrike har diametralt ulike syn på konflikten om Taiwan.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Sverige som blir utsatt for trusler fra øst, bør holde seg til USA, sier Jan Hallenberg og fortsetter:</p>
<p style="font-weight: 400;">– USA og Nato har sammen tatt stilling mot Russland i Ukraina-konflikten, da bør Sverige, Nato og EU støtte USA i sine garantier til Taiwan.</p>
<p style="font-weight: 400;"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/05/v18taiwane-9414374-1434246.png" width="" height="" /><span style="font-size: 1rem;">Xi Jinpings Kina er for mange vestlige land en viktig handelspartner som det er vanskelig å gjøre seg uavhengig av. Foto: Jason Lee/Pool/Getty Images</span></p>
</div>
<div>
<p style="font-weight: 400;"><em>Kontakt skribenten:</em> <em>robin.olsson@epochtimes.se</em></p>
<h3 style="font-weight: 400;">FAKTA</h3>
<p style="font-weight: 400;">KINA - STOR HANDELSPARTNER</p>
<p style="font-weight: 400;">Kina er en av verdens ledende handelsnasjoner og har siden 2001 vært medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO). Eksporten har økt kraftig i løpet av 2000-tallet, bortsett fra under den globale finanskrisen.</p>
<p style="font-weight: 400;">Tekstiler, klær, leker og sko er viktige eksportvarer, men i løpet av 2000-tallet har maskiner og elektronikk dominert eksporten. Produksjonen av avanserte tekniske produkter krever import av maskiner og elektronikk, men også av stål. Kina planlegger i større utstrekning fylle behovene for tekniske deler innenlands slik at landet blir mindre avhengig av import.</p>
<p style="font-weight: 400;">Kinas behov for å kjøpe råvarer fra andre land, har økt gjennom det siste ti-året, ikke minst når det gjelder jernmalm, kopper og olje. Importen av mat har også økt.</p>
<p style="font-weight: 400;">Kinas blomstrende utenrikshandel har bidratt til å skape verdens største valutareserve. Det store kinesiske overskuddet fra handelen med EU og USA har tidvis gitt opphav til forstyrrelser i relasjonene.</p>
<p style="font-weight: 400;"><em>Kilde</em>: <em>Utrikespolitiska Institutet</em></p>
</div>


Taiwan: Spenningen øker


Konflikten mellom Kina og Taiwan har nådd kokepunktet etter militærøvelser som ligner forberedelser til krig i området.
- Dette følger samme mønster som for krigen i Ukraina, noe som skaper uro, sier Jan Hallenberg.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

USA har lovet å beskytte Taiwan ved en invasjon fra Kina. Dette kan potensielt føre til en storstilt krig

Ekspert Jan Hallenberg: Ser ut som forberedelse til krig

Mike Pompeo: "Svakhet gir krig" | KINA-EKSPERTENS KOMMENTAR

Følg eller bli forfulgt | KINA-EKSPERTENS KOMMENTAR

Kina og "Den sterkestes rett" | KINA-EKSPERTENS KOMMENTAR