Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<div class="px-4 sm:pl-4 md:px-10 lg:pl-20 xl:pl-[6.5rem] max-w-[41rem] pb-4 print:max-w-none">
<h3>Europa risikerer å begå "sivilisatorisk selvmord" på grunn av åpne grenser og sensur av det frie ord. Dette sier den amerikanske visepresidenten, JD Vance, i <a href="https://www.foxnews.com/video/6370057044112" target="_blank" rel="noopener">et intervju med Laura Ingraham</a>.</h3>
<div class="article-content">
– De er ute av stand til eller uvillige til å kontrollere grensene sine. Det er det for mange land som er. Du ser hvordan de begynner å begrense ytringsfriheten for egne borgere, sier Vance.
Han påpeker likevel at han "ønsker at Europa skal blomstre" og "være en viktig alliert".
– En del av dette innebærer at Europa respekterer sitt eget folk, respekterer sin egen suverenitet, og USA kan ikke gjøre den jobben for dem.
Visepresidenten sa at hvis Tyskland fortsetter å ta imot millioner innvandrere fra land som er kulturelt uforenlige med det europeiske landet, vil landet "ha tatt livet av seg selv".
– Jeg håper at de ikke gjør det fordi jeg elsker Tyskland og vil at Tyskland skal blomstre.
Dette skjer etter at visepresidenten holdt en tale for Europas elite på sikkerhetskonferansen i München i februar. Han kritiserte blant annet europeiske regjeringer for ikke å respektere demokratiske valg og for å sensurere dissidenter.
</div>
</div>


Europa risikerer å begå "sivilisatorisk selvmord" på grunn av åpne grenser og sensur av det frie ord. Dette sier den amerikanske visepresidenten, JD Vance, i et intervju med Laura Ingraham.


– De er ute av stand til eller uvillige til å kontrollere grensene sine. Det er det for mange land som er. Du ser hvordan de begynner å begrense ytringsfriheten for egne borgere, sier Vance.

H

USA: Europa risikerer å begå "sivilisatorisk selvmord"

<h3>Å kjenne til maleriets historie og symbolspråk kan gjøre kunsten spennende og interessant for mange. Det mener den norske forfatteren og kunsthistorikeren, Kristine T. G. Hardeberg, som gir tips til hvordan du kan oppleve klassisk kunst fra nye vinkler.</h3>
Kristine T. G. Hardeberg er lidenskapelig opptatt av kunst og ønsker med sine kurs og bøker å hjelpe andre til å sette pris på kunsten og ikke minst til å finne inspirasjon i hverdagen. Hun gir ikke konkrete svar, men ønsker å gi folk verktøy til å oppdage og bli beriket av kunsten.
- Jeg ønsker å åpne en dør slik at folk kan gå inn og se selv. Mange tror at kunst og kunsthistorie er så stort, og de vet ikke hvor de skal begynne.
<figure style="width: 682px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/02/skrivebildekristinekarinalange-231426313-6122.jpg" alt="" width="682" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Kristine T. G. Hardeberg, kunsthistoriker og forfatter, har skrevet både bøker om kunst og skjønnlitteratur basert på kunsthistorie. Foto: Karina Lange</figcaption></figure>
Kristine T. G. Hardeberg oppfordrer folk til å slippe nysgjerrigheten løs og møte kunsten som et barn, ved å stille spørsmål og være interesserte. Hvis man ser kunst sammen med noen, kan man utveksle tanker.
- Den ene kan ha en tanke som den andre ikke har tenkt på. Det fine med kunsten er at den inviterer og møter oss der vi er i livet akkurat nå.
<blockquote>Kunst har interessert henne siden barndommen</blockquote>
- Så lenge jeg kan huske, har jeg vært interessert i kunst, men uten å føle at det har handlet om kunst. For meg var det bilder, kulturer og historier.
Kunsten vi hadde på veggene hjemme, var ikke dyr, men som barn så Kristine T. G. Hardeberg på maleriene og fant på historier om dem. I løpet av ungdomsskolen åpnet en religionslærer døren til kunsthistorien.
- Katedralene i Paris ... Jeg ble helt overveldet! Jeg fikk lyst på mer og bestemte meg for at jeg en dag skulle bo i Paris.
Da hun var 21 år, flyttet hun til Paris for å studere kunsthistorie.
- Å kunne studere ved École du Louvre var en drømmesituasjon!
Hun ble værende i Paris i flere år, men uten et klart mål.
- Jeg visste bare at jeg måtte gjøre det! Det har vært en del av livet mitt hele tiden, men uten å være hovedjobben min.
Hun har guidet under kunstreiser og i kunstmuseer i byer som Paris, Firenze og Roma. I noen år skrev hun og holdt foredrag om kunst på heltid. Boken «Kunsthistorie for alle!» finnes både på norsk og engelsk.
- Den henvender seg ikke nødvendigvis til folk som kan mye om kunsthistorie fra før, men til dem som ønsker å forstå og lære mer om kunst.
Kristine T. G. Hardeberg understreker at vi ikke må tro at det bare er de som kan mye om kunst, som kan ha glede av den.
- Ikke vær redd for å stoppe opp og se på kunstverket, enten det er et maleri i den lokale kirken, en skulptur der du bor eller når du er ute og reiser. Gå inn og se og funder sammen eller alene. Vær som et barn. De bryr seg ikke, de bare spør.
I et nettbasert foredrag deler hun verktøy for å forstå kunst bedre. For det første må du gi slipp på tanken om at kunst er noe vanskelig.
- Jeg vil at du skal være som en oppdagelsesreisende, uten GPS eller Google maps, men en som tar ett skritt om gangen og lærer mens du går. Da blir kunsthistorie morsomt!
På et kunstmuseum vil man gjerne se så mye som mulig, men det er lett å bli sliten og overveldet. For å sette pris på kunstverkene anbefaler Kristine T. G. Hardeberg «restaurantmetoden». Tenk deg at du sitter på en fin restaurant og skal bestille mat. Hva skjer hvis du bestiller alt som står på menyen?
- Hvis du prøver å spise alt, blir du syk. Du må lære deg litt om restauranten på forhånd, spørre servitøren hva som er godt og gjøre et valg. Spis de rettene, ta deg god tid og nyt. Du får ikke smakt på alt, men sånn er livet! Når du nyter rettene, kan du huske dem resten av livet.
Det fungerer på samme måte på museet. Du må lære deg litt kunsthistorie og velge ut noen få kunstverk å fokusere på.
<blockquote>Vi trenger kunst. Kunsten gir oss et språk når vi mangler ord.
- Kristine T. G. Hardeberg, kunsthistoriker og forfatter</blockquote>
<h3>Kristine T. G. Hardeberg snakker om hvorfor vi har kunst</h3>
- Kunstnere ønsker å si noe uten å bruke ord. I stedet bruker de bilde og form. Og vi trenger kunst. Kunsten gir oss et språk når vi mangler ord.
Kunst kan ha samme effekt som en sang på radioen som får deg til å gråte, uten at du skjønner hvorfor.
- De snakker til oss fra et sted der det ikke handler om rasjonell tenkning, men bare om følelser. Og vi vet at vi trenger kunst når vi ikke har det bra. «Jeg har ingen ord», sier vi. Det er der kunsten kommer inn, et stykke musikk eller et maleri.
Jan van Eyck (1390-1441) var en av de flamske renessansemalerne. Maleriet hans, «Arnolfini-portrettet», er svært berømt og inneholder mange talende detaljer. Det viser forlovelsen mellom italieneren Arnolfini og hans kommende kone. Kvinnen ser gravid ut, men Kristine T. G. Hardeberg sier at dette sannsynligvis ikke er tilfelle, men at de ønsket å vise at de var rike.
- Så hun kan ha mye stoff i kjolen, og hun holder opp stoffet for å vise hvor rike de er.
<figure style="width: 500px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/02/vaneyck-arnolfiniportraitliten-23168336-9537.jpg" alt="" width="500" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">«Forlovelsen til Arnolfini-paret» av Jan van Eyck, 1434. Foto: Offentlig domene</figcaption></figure>
En frukt i maleriet symboliserer både rikdom og fruktbarhet. På gulvet ligger et par sko.
- En eller to sandaler eller sko i et maleri symboliserer at det skjer noe hellig i bildet. Her er det forlovelsen som er det hellige. De lover overfor Gud at de skal gifte seg og være trofaste mot hverandre.
Skoen som symbol, kommer fra Det gamle testamentet der Moses hører en stemme som ber ham ta av seg på føttene fordi han står på hellig grunn.
Hun peker også på lysekronen som har et enkelt tent lys, et tegn på Guds nærvær. En hund på gulvet har også en symbolsk betydning.
- Det er ikke engang sikkert at hunden var der, men i kunsthistorien er hunder et tegn på trofasthet og tillit.
Hvis du derimot ser en katt i et maleri, indikerer det noe ondt.
Johannes Vermeers (1632-1675) barokkmaleri, «Vinglasset», viser en mann med hatt og en ung kvinne som sitter på en stol i et rom og drikker vin. Kristine T. G. Hardeberg bemerker at alt ser fint ut ved første øyekast, men peker deretter på detaljer som får deg til å tenke. Hvorfor har han hatt på seg innendørs? «På den tiden var det uhøflig», sier hun. Han har på seg frakken og har ikke satt seg ned, noe som kan tyde på at han har det travelt. Et musikkinstrument på stolen tyder på at han har tenkt å synge en serenade for jenta.
- Den handler om en moral der unge kvinner må passe seg for menn som ikke tar av seg hatten og ikke si ja til et glass vin.
Leonardo da Vincis (1452-1519) «Bebudelsen» som han malte i en alder av 20 år, inneholder også mange symboler. Engelen Gabriel som kommer for å fortelle jomfru Maria at hun skal føde Jesus-barnet, bærer på hvite liljer.
- De hvite liljene er et symbol på hennes jomfruelighet. Hagen de sitter i, er også et symbol på hennes jomfruelighet. Hun leser en bok. Det gjorde hun nok egentlig ikke. Jeg tror ikke jenter i Palestina for 2000 år siden kunne lese, men på maleriet sitter hun med en bok for å fortelle oss at hun er en tenkende og intelligent person.
I bakgrunnen ser vi båter som ankommer en havn. På latin blir det adventus.
- Da tenker du på at noen kommer, og det er jo Jesus-barnet.
Farger er også viktige i kunsten. Hvitt er uskyldens farge. Det er også en grunn til at jomfru Maria ofte avbildes i rødt og blått.
Det vanligste motivet i vestlig kunst er Jomfru Maria med Jesus-barnet. Kristine T. G. Hardeberg forklarer at kirken var kunstnernes viktigste arbeidsgiver i århundrer og at det er takket være den at vi har kunnet bli kjent med Leonardo da Vinci og andre store kunstnere.
Jomfru Maria er lett å kjenne igjen på fargene hun bærer, rødt og blått.
- Hvis du ser en julekrybbe eller et maleri av Maria med barnet, er hun vanligvis iført en rød kjole og en blå kappe. Det finnes unntak, men dette er regelen. Rødt symboliserer kjærlighet og blod. Hun er i ferd med å miste sønnen på en forferdelig måte. Rødt er også jorden. Blått er himmelen og den kongelige fargen. Hun er himmelens dronning.
<figure style="width: 463px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/02/leonardost.annaliten-23635720-3779.jpg" alt="" width="463" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Leonardo da Vincis, «Anna den tredje», (1503-1519). Anna, jomfru Marias mor, sitter sammen med Maria og Jesus-barnet. Foto: Offentlig domene</figcaption></figure>
Leonardo da Vincis «Anna den tredje» er et eksempel på et slikt maleri. Det henger i Louvre i Paris.
<div class="article-content wide-template w-full italic-template">
Kontakt journalisten: eva.sagerfors@epochtimes.se
Les gjerne mer på <a href="https://www.kristinetghardeberg.no/no/">nettsiden til Kristine T. G. Hardeberg</a>
</div>
<div class="flex w-full max-w-144 flex-col items-center px-4 pb-4 sm:mx-auto sm:px-0 print:max-w-none">
<div class="mt-4 w-full">
<div class="border border-t-4 border-gray-300 border-t-black p-4">
<h3>Fakta om symboler</h3>
<div class="factbox-content font-sans text-lg">
Frukt står for fruktbarhet eller rikdom.
Granateple symboliserer død og nytt liv.
Hunden symboliserer tillit og trofasthet. Derfor ser man ofte en hund i bryllups- og forlovelsesmalerier.
Glorien er et tegn på hellighet.
Lammet betyr offer.
Katten symboliserer noe ondt, svik eller prostitusjon.
Hvite liljer betyr jomfruelighet.
En inngjerdet hage er et symbol på Jomfru Maria.
Bøker er ensbetydende med intelligens og kunnskap.
</div>
</div>
</div>
</div>

Kunst

Å kjenne til maleriets historie og symbolspråk kan gjøre kunsten spennende og interessant for mange. Det mener den norske forfatteren og kunsthistorikeren, Kristine T. G. Hardeberg, som gir tips til hvordan du kan oppleve klassisk kunst fra nye vinkler.
Kristine T. G. Hardeberg er lidenskapelig opptatt av kunst og ønsker med sine kurs og bøker å hjelpe andre til å sette pris på kunsten og

Symboler er nøkkelen for å kunne sette pris på kunst

<h3>Som barn ble norske Kristine T. G. Hardeberg tiltrukket av malerier og skapte historier rundt dem. I dag gir hun «vanlige folk» verktøy til å oppdage hva kunsten kan fortelle oss.</h3>
Å lære litt kunsthistorie kan gjøre hverdagen mer interessant, mener den norske kunsthistorikeren, fotograf, reiseleder, forfatter og foredragsholder, Kristine T. G. Hardeberg. Hun har fokus på europeisk kunsthistorie fra 1400-tallet til 1900.
Kunsten har gjennomsyret livet hennes på mange måter. Som fotograf har hun hatt nytte av komposisjonskunsten. Når hun besøker en kirke, legger hun merke til detaljer og opplever mye gjennom sin kunnskap.
- Det har åpnet øynene mine på en fantastisk måte!
<blockquote>Hun mener at kunst kan hjelpe mennesker med å håndtere alle følelsene i livet.</blockquote>
- Vi kan se et maleri og føle at noe faller på plass, men uten at vi kanskje forstår hvorfor. Jeg tror at kunsten gir oss et språk når vi ikke har ord. Dette gjelder kunst i vid forstand, som musikk, dans, maleri og skulptur.
<figure style="width: 456px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/kristine.t.g.hardebergkarinalange-225455554-4637.jpg" alt="" width="456" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Norske Kristine T. G. Hardeberg er kunsthistoriker, fotograf, reiseleder, forfatter og foredragsholder. Foto: Karina Lange</figcaption></figure>
Hun nevner Michelangelos marmorskulptur «Pietà» der jomfru Maria sitter med den døde Jesus i armene. Skulpturen har gitt trøst til mennesker i flere hundre år.
- Du ser en person som er så knust av sorg at hun ikke vet hvordan hun skal leve lenger. Det får deg til å føle deg mindre alene. Kunst bygger bro mellom kulturer og tider.
Jeg tror at vi mennesker trenger en forbindelse med noe som er evig.
<h3>Kristine T. G. Hardeberg, norsk kunsthistoriker og forfatter</h3>
Kristine T. G. Hardeberg ser også kunsten som et bindeledd til det åndelige.
- Jeg tror at kunsten kommer fra en annen sfære enn den vi lever i til daglig. De som skaper kunst, blir inspirerte. Vi vet ikke hvor den kommer fra, men det skjer noe magisk, nesten overnaturlig, når en forfatter skriver, når en maler skaper et maleri eller når en billedhugger former en skulptur», sier hun.
- Jeg tror at vi mennesker trenger en tilknytning til noe som er evig, som ikke følger dagens hendelser eller trender. Evige verdier. Kunst kan lære oss om livet og hvem vi er.
Hun siterer den irske forfatteren, George Bernard Shaw: «Du bruker et speil for å se ansiktet ditt. Du bruker kunstverk for å se sjelen din.»
I et nettbasert foredrag forklarer Kristine T.G. Hardeberg historiene bak kunstverkene. I Uffizi-galleriet i Firenze finner vi et av verdens mest berømte malerier av en av hennes favorittkunstnere, Sandro Botticelli (1445-1510). Hun forklarer at «Venus' fødsel» viser kjærligheten i menneskelig form gjennom Venus. Venus var kjærlighetsgudinnen i romersk mytologi. På gresk heter hun Afrodite.
Mens de fleste maleriene fra renessansen skildrer bibelske scener eller helgenfigurer, forteller andre om oppdagelsen av den greske gudelæren, sier Kristine T. G. Hardeberg.
- Kunstnerne reiste til Roma, som da lå i ruiner, og tegnet skisser av søyler og buer. Deretter vendte de tilbake til Firenze og skapte kunst og arkitektur basert på antikkens kunst og arkitektur; renessansekunst i et nøtteskall!
Den greske mytologien ble svært populær, som en eventyrverden som kunne brukes til å fortelle en historie.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/sandrobotticellivenusliten-22573714-8044.jpg" alt="" width="1360" height="853" /><figcaption class="wp-caption-text">Sandro Botticellis kunstverk, «Venus' fødsel», finner vi i Uffizi-galleriet i Firenze. Foto: Offentlig domene</figcaption></figure>
«Venus' fødsel» viser hvordan vindgudene blåser kjærlighetsgudinnen fra havet og inn til kysten. Der blir hun tatt imot av Flora, blomstergudinnen. Hun blir kledd i en blomsterkappe og blir en del av jorden.
- Maleriet handler om kjærligheten som kommer til jorden. Kjærligheten blir en del av det jordiske. Vi snakker ikke bare om romantisk kjærlighet, men også om medfølelse, omsorg, godhet og kjærlighet til venner og barn.
Kristine T. G. Hardeberg sier at kunstneren har en idé om hvilke detaljer, personer og hendelser han eller hun legger som bakgrunn for verket sitt. Et annet maleri av Botticelli viser de tre vise menn og andre som møter Jesus-barnet. Personene i maleriet er imidlertid ikke hvem som helst, men virkelige personer i datidens samfunn, deriblant Medici-familien, en mektig bankierfamilie som ble storhertuger. I midten av folkemengden har kunstneren malt seg selv, vendt mot betrakteren.
I lang tid ble maleriene ikke navngitte, og kunstnerne signerte dem heller ikke. Et maleri av Domenico Ghirlandaio (1449-1494) forestiller Maria og det nyfødte Jesus-barnet. De tre gjeterne har ankommet. To av dem ser ærbødig på Jesus-barnet, mens den tredje ser på en av gjeterne og peker på seg selv og på den nyfødte. Kristine T. G. Hardeberg forklarer at Ghirlandaio har malt seg selv som en av gjeterne, en tidlig selfie, bemerker hun og ler. Han fant lsin måte å signere maleriet sitt på.
Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni (1445-1564), kjent for oss som Michelangelo, var en av renessansens store kunstnere. Han var arkitekt, maler, ingeniør, poet og billedhugger. I en alder av 22 år skapte han den berømte statuen av Jomfru Maria som holder den døde Jesus. «Pietà» (begravelsen) står i Peterskirken i Roma og er i naturlig størrelse. Den er et eksempel på hvordan kunst kan hjelpe mennesker i hverdagen.
- Den handler om menneskelig sorg, og på den måten har statuen trøstet folk i over 500 år. For når du ser Jomfru Maria sitte der, ser du en person som ikke vet hvordan hun skal komme seg videre i livet. Denne sorgen er så dyp. Å oppleve stor sorg er en del av det å være menneske, og når vi ser Jomfru Maria, ser vi nøyaktig hvordan det føles.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/michelangelopietaliten-22593232-5329.jpg" alt="" width="1360" height="1255" /><figcaption class="wp-caption-text">"Pietà" i Peterskirken i Roma. Foto: Offentlig domene</figcaption></figure>
Hun forteller at Michelangelo, til tross for at han var en ung mann, hadde opplevd sorg. Som barn mistet han moren, og i løpet av livet mistet han mange mennesker som sto ham nær.
Den unge jenta, Beatrice Cenci, avbildet på 1600-tallet, bærer på en tung historie. Kristine T. G. Hardeberg forteller at Beatrice bodde i Roma. Hun ble mishandlet av faren, som hadde drept moren. Beatrice ble holdt innelåst i et rom, men til slutt klarte hun ikke mer. Sammen med en tjener som kom med mat til henne, planla hun å få faren drept. Det ble imidlertid oppdaget at hun sto bak planene, og hun ble fengslet og dømt til døden ved halshugging.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/dokumentarfilm-sjokkerer-new-yorkere-setter-sokelys-pa-kinas-tvungne-organhosting" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Dokumentarfilm sjokkerer New Yorkere. Setter søkelys på Kinas tvungne organhøsting</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/id5757845-EpochImages-7782806354KO-1080x720-1-1080x664.webp" 
 alt="Panelvert Roman Balmakov (venstre), filmregissør Raymond Zhang og Wang Zhiyuan, direktør for Verdensorganisasjonen for etterforskning av forfølgelsen av Falun Gong, deltar i en paneldebatt etter en visningen av «State Organs» på Village East by Angelika i New York City den 9. november 2024. Foto: Samira Bouaou/The Epoch Times" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/7-fordeler-med-krydderblandingen-karri" target="_blank" rel="noopener">
<h3>7 fordeler med krydderblandingen karri</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/spices-541974_1920-1130x664.webp" 
 alt="Den indisk krydderblandingen, karri, blandes på forskjellige måter i ulike regioner i India." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
- Romas befolkning var på hennes side. Alle visste hva som hadde skjedd, men ingen kunne gjøre noe, fordi denne mannen var så mektig. Beatrice ble henrettet den 11. september 1599.
Et kunstverk reiser ofte mange spørsmål. Kristine T. G. Hardeberg sier at det ikke alltid finnes svar og at det kan være nyttig å vite det når man ikke forstår hva kunstneren har tenkt.
- Kanskje kunstneren lagte dette for at du skulle finne et svar. Da kan ditt svar være like godt som mitt!
Kunstverkene fra barokkens Nederland skildrer ofte hverdagslige miljøer og morsomme motiver. Kristine T. G. Hardeberg forklarer videre at etter reformasjonen var kirken ikke lenger den største arbeidsgiveren i Europa. Med den nederlandske gullalderen på 1600-tallet kom det andre oppdragsgivere.
- De ville ha bilder av vanlige mennesker som spiste og drakk, snakket og spilte piano. Ting de kunne leve seg inn i.
En av kunstnerne som malte for overklassen, var Johannes Vermeer (1632-1675). Han malte det berømte «Pike med perleørering». Han hadde en familie på tolv barn å forsørge og hadde derfor god grunn til å søke oppdrag fra overklassen. Det er funnet 36 eller 37 kunstverk av ham.
Hvis du sammenligner portretter malt i renessansen med portretter fra barokken, kan du se at de ser forskjellige ut. Barokkens portretter mangler et bakgrunnsmiljø. Kristine T. G. Hardeberg sier også at lyset som faller på personen, ser ut til å komme fra en lyskaster. Uten et bakgrunnsmiljø er fokuset derfor helt og holdent på den personen som er malt.
Et maleri av Michelangelo Merisi da Caravaggio (1571-1610), kjent som Caravaggio, viser en hest bakfra og en rytter som har falt av. Rytteren er apostelen Paulus.
- Men da var han ikke apostel. Han var en mann som hjalp romerne med å arrestere de kristne. Han var på vei for å gjøre nettopp det, men da kom det et lys fra himmelen, og han falt av hesten. Han hørte en stemme som sa: «Hvorfor forfølger du meg?» Og slik ble han verdens første misjonær.
Motivet var populært, men mens andre kunstnere har skildret undring gjennom Guds åpenbaring, fokuserer Caravaggio på apostelens indre opplevelse.
<figure style="width: 2048px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/uffizikristineidunkristoffersen-23052724-6500.jpeg" alt="" width="2048" height="2048" /><figcaption class="wp-caption-text">Kristine T. G. Hardeberg i Uffizi-galleriet i Firenze. Foto: Idun Kristoffersen</figcaption></figure>
Kristine T. G. Hardeberg peker på en annen dimensjon i forståelsen av kunst, nemlig kulturen i den delen av verden der kunsten ble malt.
- For å kjenne kunsten fullt ut, må du også kjenne kulturen bak den. I hvilket samfunn ble maleriene skapt? Hvordan var verden da disse kunstnerne levde?
Kontakt journalisten: eva.sagerfors@epochtimes.se
<h3>Fakta om epoker i kunsthistorien</h3>
Antikken: Hellas og Roma var antikkens sentrum i noen hundre år, rundt år 0.
Middelalderen: perioden 400-1400. Kulturen i Europa stagnerte på grunn av krig og uro. Kunsten endret seg nesten ikke.
Renessansen: 1400- og 1500-tallet. Verden hadde falt til ro, og folk fikk tid til å tenke og skape. Mye forandret seg på kort tid, både innen kunst, arkitektur og vitenskap. Firenze i Italia var kjent som renessansens vugge. Det var derfra tidens trender spredte seg over hele Europa med kunstnere som Leonardo da Vinci, Michelangelo og Boticelli som alle arbeidet i Firenze. Teknikker for å skape et tredimensjonalt perspektiv hadde eksistert allerede i antikken og ble gjenopplivet under renessansen etter å ha falt bort i middelalderen. Antikkens ideer ble gjenfødt under renessansen.
Barokken: Perioden fra slutten av 1500-tallet og frem til 1700-tallet var barokken. Kunsten forandret seg på flere måter. Bakgrunnen fra portrettmaleriene forsvant, blant annet. Etter reformasjonen ødela den protestantiske kirken det meste av kunsten. 1600-tallet var en gullalder for kunstnere i Nederland. De kunne male med oppdrag fra kjøpmenn. Hverdagssituasjoner og morsomme motiver ble vanlige der.
Impresjonismen: I siste del av 1800-tallet samlet kunstnere seg i Paris og markerte en ny, men mindre revolusjon innen kunsten. De ville male utendørs og fange lyset, i stedet for å male inne i et atelier.

Som barn ble norske Kristine T. G. Hardeberg tiltrukket av malerier og skapte historier rundt dem. I dag gir hun «vanlige folk» verktøy til å oppdage hva kunsten kan fortelle oss.

Å lære litt kunsthistorie kan gjøre hverdagen mer interessant, mener den norske kunsthistorikeren, fotograf, reiseleder, forfatter og foredragsholder, Kristine T. G. Hardeberg. Hun har fokus på europeisk kunst

Historier som lærer deg å sette pris på kunst

<h3>USA økte sin andel av den globale våpenhandelen, mens europeiske land økte sin avhengighet av utenlandsk våpenimport mellom 2020 og 2024, ifølge den siste forskningen fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) som ble publisert 10. mars.</h3>
Ifølge <a href="https://www.sipri.org/sites/default/files/2025-03/fs_2503_at_2024_0.pdf">SIPRI-rapporten</a> økte den europeiske våpenimporten med 155 prosent i løpet av de fire årene mellom 2020 og 2024. Mye av dette skiftet begynte etter at russiske styrker marsjerte inn i Ukraina i februar 2022. Som svar på det russiske angrepet har Kiev økt sin våpenimport nesten 100 ganger, med en økning på 9627 prosent fra 2020 til 2024.
De europeiske medlemmene av NATO har de siste årene gjort en innsats for å <a href="https://www.theepochtimes.com/world/germany-france-face-differing-financial-futures-amid-planned-defense-spending-boosts-5820368">øke</a> sine militære utgifter og <a href="https://www.theepochtimes.com/world/shares-in-european-arms-companies-surge-on-turbocharged-military-spending-outlook-5819035">styrke</a> våpenprodusentene på kontinentet.
Men hvis Europa ønsker å redusere sin avhengighet av den amerikanske våpenindustrien, må de snu en trend som bare har favorisert amerikanske våpenprodusenter de siste fire årene.
I løpet av denne perioden har USA økt sin markedsandel av den globale våpeneksporten fra 35 prosent til 43 prosent.
Selv om Saudi-Arabia var den største enkeltmottakeren av amerikanske våpen, markerer denne siste fireårsperioden for første gang på to tiår at den største andelen av landets våpeneksport gikk til Europa. Totalt økte USAs våpensalg til Europa med 233 prosent mellom 2020 og 2024. Ukraina var den nest største mottakeren av amerikanske våpen i denne perioden.
«De europeiske NATO-landene har tatt skritt for å redusere sin avhengighet av våpenimport og for å styrke den europeiske våpenindustrien, men det transatlantiske våpenleveranseforholdet har dype røtter», sier seniorforsker Pieter Wezeman ved SIPRI i en uttalelse i forbindelse med tankesmiens siste funn.
«Importen fra USA har økt, og de europeiske NATO-statene har fortsatt nesten 500 kampfly og mange andre våpen i bestilling fra USA.» Frankrike er nummer to i verden når det gjelder våpeneksport, men markedsandelen er fortsatt bare en fjerdedel av USAs.
<h2>Russisk våpeneksport faller kraftig</h2>
Før Russland gikk til angrep på Ukraina i 2022, var landet verdens nest største våpeneksportør.
Siden da har Russland mistet kunder innen våpensalg, og russiske våpenprodusenter har måttet bruke en stadig større del av sin produksjon på å forsyne Moskvas styrker.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/dokumentarfilm-sjokkerer-new-yorkere-setter-sokelys-pa-kinas-tvungne-organhosting" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Dokumentarfilm sjokkerer New Yorkere. Setter søkelys på Kinas tvungne organhøsting</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/id5757845-EpochImages-7782806354KO-1080x720-1-1080x664.webp" 
 alt="Panelvert Roman Balmakov (venstre), filmregissør Raymond Zhang og Wang Zhiyuan, direktør for Verdensorganisasjonen for etterforskning av forfølgelsen av Falun Gong, deltar i en paneldebatt etter en visningen av «State Organs» på Village East by Angelika i New York City den 9. november 2024. Foto: Samira Bouaou/The Epoch Times" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/7-fordeler-med-krydderblandingen-karri" target="_blank" rel="noopener">
<h3>7 fordeler med krydderblandingen karri</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/spices-541974_1920-1130x664.webp" 
 alt="Den indisk krydderblandingen, karri, blandes på forskjellige måter i ulike regioner i India." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Ifølge SIPRIs <a href="https://www.sipri.org/sites/default/files/2022-03/fs_2203_at_2021.pdf">analyse</a> av rullerende fireårstrender for våpensalg frem til 2021, det siste hele året før Russland gikk til massivt angrep på Ukraina, gjennomførte Russland større våpensalg til 45 mottakerland. De siste SIPRI-dataene viser imidlertid at Russland bare hadde 33 klientstater som foretok større våpenkjøp mellom 2020 og 2024.
«Krigen mot Ukraina har ytterligere akselerert fallet i Russlands våpeneksport fordi det er behov for flere våpen på slagmarken, fordi handelssanksjoner gjør det vanskeligere for Russland å produsere og selge våpen, og fordi USA og dets allierte presser stater til å la være og kjøpe russiske våpen», sier Wezeman.
Ifølge SIPRI var den russiske våpeneksporten nedadgående allerede før den nåværende fasen av kampene i Ukraina begynte i 2022. Den Stockholm-baserte forskeren fant at den russiske våpeneksporten i 2020 og 2021 «var mye mindre enn i noe annet år i de to foregående tiårene». India, Kina og Kasakhstan er henholdsvis Russlands første, andre og tredje største kunder, og de står nå for rundt to tredjedeler av den russiske våpeneksporten.
<h2>Beijing mer selvhjulpen</h2>
Den indo-stillehavsregionen har vært og er fortsatt et sterkt marked for våpensalg, med Asia og Oseania som den største importregionen. Men trenden er nedadgående.
Totalt sett falt andelen våpenoverføringer til stater i denne regionen fra 41 prosent mellom 2015 og 2019 til 33 prosent mellom 2020 og 2024. SIPRI fant at Kina har vært en pådriver for nedgangen i våpensalget til Indo-Stillehavsregionen. Det regjerende kinesiske kommunistpartiet har fått staten til å kutte sin våpenimport fra utlandet med 64 prosent siden 2015.
«Kina falt ut av topp 10-listen over våpenimportører for første gang siden 1990-94», heter det i pressemeldingen fra SIPRI. SIPRI vurderer det slik at Kinas våpenimport sannsynligvis vil fortsette å falle i takt med at landets innenlandske våpenproduksjon blir bedre.
I <a href="https://www.sipri.org/sites/default/files/2020-03/fs_2003_at_2019.pdf">perioden</a> 2015-2019 var Kina både den femte største importøren av utenlandske våpen og den femte største eksportøren av våpen. I den siste rullerende fireårsperioden fant SIPRI at Kina var den 16. største importøren av utenlandske våpen og den fjerde største eksportøren.
USA er fortsatt den største våpeneksportøren, men er også den niende største importøren i den siste fireårige rapporteringsperioden. Pakistan er en av de viktigste kundene for våpensalg fra Kina, og står for rundt 63 prosent av kommunist-Kinas våpenoverføringer til utlandet.
Kinas nest største og tredje største kunder for våpensalg var Serbia og Thailand, som sto for henholdsvis 6,8 prosent og 4,6 prosent av Kinas våpensalg til utlandet. SIPRI fant at USA sto for 37 prosent av det totale våpensalget i Asia og Oseania-regionen, mens Russland sto for 17 prosent av våpensalget og Kina for 14 prosent.
Mens Kinas økende innenlandske militærproduksjon reduserer landets avhengighet av utenlandsk våpenimport, har SIPRI vurdert det slik at mange andre nasjoner i Asia og Oseania lar seg styre av en økende kinesisk trussel mot regionen når det gjelder våpeninnkjøp.

Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) fant at USAs våpenoverføringer til Europa økte med 233 prosent fra 2020 til 2024.

USA økte sin andel av den globale våpenhandelen, mens europeiske land økte sin avhengighet av utenlandsk våpenimport mellom 2020 og 2024, ifølge den siste forskningen fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) som ble publisert 10. mars.

Ifølge SIPRI-rapporten økte den europeiske våpenimporten med 155 prosent i løpet av de fire årene mellom 2020 og 2024. Mye av dette

Analyse: Europa er fortsatt svært avhengig av amerikansk våpeneksport

<h3>Det hvite hus har fordømt truslene knyttet til Beijing som ønsker å forstyrre danse- og musikk-forestillinger av Shen Yun Performing Arts. Danse-kompaniet med profesjonelle dansere og musikere, ønsker å gjenopplive den 5000 år gamle kulturen som er blitt ødelagt under det kinesiske regimet. USAs pressesekretær sier at Trump-administrasjonen vil ta alle slike trusler på alvor og sørge for at gjerningsmennene blir stilt til ansvar.</h3>
«Ikke forstyrr det», sa Karoline Leavitt, pressesekretær i Det hvite hus, på en pressekonferanse den 17. mars. «Denne administrasjonen vil ta det svært alvorlig og holde dere ansvarlige.»
«Vi fordømmer selvsagt enhver form for vold eller trusler om vold mot amerikanske institusjoner.»
Leavitt kom med kommentaren som svar på et spørsmål fra Epoch Times sitt søstermedie, NTD, angående president Donald Trumps besøk i John F. Kennedy Center for Performing Arts ettermiddagen den 17. mars.
<iframe width="560" height="315" src="https://www.ganjingworld.com/embed/1hgi38rsgna1S6JNA8uKG74du1rf1c" title="White House Condemns Bomb Threats Against Shen Yun" frameborder="0" allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope;" allowfullscreen></iframe>
Bombetrusler rettet mot Shen Yun hadde nylig <a href="https://www.theepochtimes.com/china/kennedy-center-evacuated-over-bomb-threats-targeting-shen-yun-5813571">ført til</a> at teateret ble evakuert på Shen Yuns premieredag og at det ble installert metalldetektorer ved inngangen, som et sikkerhetstiltak.
Selv om politiet ikke fant noen skadelige gjenstander og forestillingen forløp uten problemer, var hendelsen langt fra et enkeltstående tilfelle. Siden mars 2024 har kompaniet blitt utsatt for titalls lignende trusler om vold via e-post under den globale turnéen.
Kompaniet har <a href="https://www.theepochtimes.com/us/shen-yun-calls-for-investigation-following-bomb-threats-at-kennedy-center-5814373">bedt om</a> en etterforskning etter Kennedy Center-saken. De sier at «hvis det ikke stopper med Shen Yun, vil det ikke stoppe med andre.»
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F02%2F21%2Fid5814232-02212025-DSC00078-Kennedy-Center-1200x800.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="The John F. Kennedy Center for the Performing Arts in Washington on Feb. 21, 2025. (Madalina Vasiliu/The Epoch Times)" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">John F. Kennedy Center for Performing Arts i Washington den 21. februar 2025. Foto: Madalina Vasiliu/The Epoch Times</figcaption></figure>
Shen Yun og flere cybersikkerhetseksperter sa at det kinesiske regimet er den mest sannsynlige skyldige for forstyrrelses-operasjonene mot selskapet. Analytikere sier at saken har <a href="https://www.theepochtimes.com/china/beijings-bombing-threats-against-shen-yun-has-diplomatic-ramifications-experts-say-5824201">sikkerhetsmessige implikasjoner</a> som må tas opp på høyeste diplomatiske nivå.
I årenes løp har kinesiske myndigheter gjort store anstrengelser for å avlyse Shen Yuns forestillinger i ulike byer gjennom en kombinasjon av utpressing og økonomisk tvang. Falun Dafa Information Center i New York har dokumentert mer enn 130 tilfeller av slike forsøk fra kinesiske diplomater og agenter i løpet av 2024.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/dokumentarfilm-sjokkerer-new-yorkere-setter-sokelys-pa-kinas-tvungne-organhosting" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Dokumentarfilm sjokkerer New Yorkere. Setter søkelys på Kinas tvungne organhøsting</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/id5757845-EpochImages-7782806354KO-1080x720-1-1080x664.webp" 
 alt="Panelvert Roman Balmakov (venstre), filmregissør Raymond Zhang og Wang Zhiyuan, direktør for Verdensorganisasjonen for etterforskning av forfølgelsen av Falun Gong, deltar i en paneldebatt etter en visningen av «State Organs» på Village East by Angelika i New York City den 9. november 2024. Foto: Samira Bouaou/The Epoch Times" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/7-fordeler-med-krydderblandingen-karri" target="_blank" rel="noopener">
<h3>7 fordeler med krydderblandingen karri</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/spices-541974_1920-1130x664.webp" 
 alt="Den indisk krydderblandingen, karri, blandes på forskjellige måter i ulike regioner i India." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
I <a href="https://www.theepochtimes.com/us/chinese-agent-sentenced-over-ccps-repression-campaign-against-falun-gong-in-us-5731043">september</a> og <a href="https://www.theepochtimes.com/falun-gong/chinese-agent-who-tried-to-bribe-irs-against-shen-yun-sentenced-to-20-months-in-prison-5762591">november</a> 2024 ble to menn dømt til fengselsstraff for planen om å oppheve Shen Yuns nonprofit-status ved å bestikke skattemyndighetene.
Utenriksdepartementet har fordømt Beijings skremsels-kampanje mot Shen Yun og bemerket i en <a href="https://www.theepochtimes.com/china/state-department-condemns-intimidation-campaign-against-shen-yun-urges-protection-5806373">nylig uttalelse</a> til Epoch Times at den årlige, internasjonale rapporten om religions- og ytringsfrihet «dokumenterer hendelser med innblanding mot Falun Gong-utøvere og Shen Yun Performing Arts i mange land.»
En av rapportene fra utenriksdepartementet som ble utgitt i 2024, <a href="https://www.theepochtimes.com/china/us-report-spotlights-ccps-coercion-against-shen-yun-5675995">siterte</a> en Epoch Times-<a href="https://www.theepochtimes.com/china/chinese-embassy-admits-efforts-to-block-shen-yun-shows-in-south-korea-5521410">undersøkelse</a> som siterte en talsperson for den kinesiske ambassaden. Talspersonen innrømmet offisielt at de hadde forsøkt å blokkere Shen Yun i Sør-Korea.

Pressesekretæren sier Trump-administrasjonen vil ta alle slike trusler på alvor og sørge for at gjerningsmennene blir stilt til ansvar.

Det hvite hus har fordømt truslene knyttet til Beijing som ønsker å forstyrre danse- og musikk-forestillinger av Shen Yun Performing Arts. Danse-kompaniet med profesjonelle dansere og musikere, ønsker å gjenopplive den 5000 år gamle kulturen som er blitt ødelagt under det kinesiske regimet. USAs pressesekretær sier at Trump-administrasjonen vil ta alle slike trusler på alvor og sørge fo

Det hvite hus fordømmer bombetrusler mot Shen Yun

Kronikk: Kina som en trussel mot Vesten - Del 2

Leder: “Sound of freedom”. Når film blir til politikk

Kronikk: Kina som en trussel mot Vesten - Del 1

Leder: Begrepsforvirringen er ingen tilfeldighet

Mening: 24 års forfølgelse av Falun Gong. Still gjerningsmennene for retten

Mening: Plandemic 3 – The Great Awakening

Mening: "Hvis du vil forstå verden, ignorer media. Les statistikk i stedet"

Leder: En offentlig disputt med høy innsats

Mening: Gi-opp-sporet

Mening: Arkitekturen mange vil ha

Mening: AI-sensasjonen er uheldig

Leder: Hjelper eller velter klimapanikken?

Serie: TV's påvirkning på kulturen - og veien tilbake - Del 49