En svensk regissør har avslørt en «industri» som setter økonomiske interesser foran ungdommers helse. I USA har usikkerhet rundt kjønnstilhørighet skapt en helt ny medisinsk industri, og man spør seg nå om den er på vei til Europa og Sverige.
Hva er det som driver den kraftige økningen i kjønnsdysfori, det vil si at noen anser seg for å være født med feil kjønn? Hvorfor er både skole og store bedrifter interessert i kjønnsidentitet og LHBTQ-spørsmål? Dette er spørsmål som regissør Tobias Elvhage fra Stockholm har forsøkt å besvare i dramadokumentaren «Gender Transformation: The Untold Realities».
For bare noen år siden var begreper som kjønnsdysfori, transseksualitet og kjønnsnøytrale pronomener ukjente, i alle fall for folk flest. I Nord-Amerika har debatten til tider vært heftig, som debatten mellom studenter ved Toronto universitet og psykolog Jordan B. Peterson. I 2016 ble han konfrontert med sinte studenter som krevde tiltale med riktig pronomen, noe Canadas parlament også drev frem som et politisk spørsmål under betegnelsen Bill C-16.
Siden den gang har USA's forsvarsdepartement begynt å utrede hvordan en ikke-binær-person skal kunne verve seg til militæret. Disneys leder har byttet kjønn, delstaten Pennsylvania har fått en helsesjef som er transperson og i Sverige har eventyrtimer med transpersoner blitt omtalt. Temaet er mildt sagt på agendaen. Men hvorfor?
Elvehage ønsker å belyse hele fenomenet, noe som i dokumentaren kalles kjønnsideologi. Filmen tar utgangspunkt i diagnosen kjønnsdysfori og hvem som tjener på det i form av makt og penger.
De han har intervjuet, ser en voksende minoritet av unge som kjemper med psykisk helse og tilhørighet, noe de mener at helsefirmaer drar nytte av. De skaper også en ideologisk kamp, lignende Maos kamp for kvinnefrigjøring og hvordan Kina på 60-tallet forsøkte å viske ut forskjeller mellom kjønn og splitte familier.
– De kledde jenter i gutteklær og motarbeidet familiekonstellasjonen. Hvis ikke familien eksisterer, blir staten din nye familie, sier Elvehage.
Av og til får foreldre høre at barna risikerer selvmord hvis de ikke gjennomgår en undersøkelse.
- TOBIAS ELVHAGE, om vitnesbyrd fra produksjonen av dokumentaren Gender Transformation
Filmen hans begynner med fortellingen om Yaeli Martinez fra California som sliter med tanker rundt kjønnstilhørighet og beslutter seg for å gjennomgå en kjønnskorrigerende operasjon. Moren forteller historien før datteren til slutt valgte å ta sitt liv, 19 år gammel.
– Hvis elever sier at de er født i feil kropp, må det møtes på en bekreftende måte, sier Elvehage.
I dokumentaren avsløres det at skoleansatte i hemmelighet henviser barn til grupper som diskuterer kjønnstilhørighet. Gruppene samles etter skoletid på steder som beskrives som trygge rom. En terapeut forteller oss at hun har hatt ansvar for en hemmelig LBTQ-gruppe.
"Jeg var så naiv at jeg trodde at jeg hjalp barna med å forstå hvem de var", sier Pamela Garfield-Jaeger. "Vi lovet barna å ikke fortelle noe til foreldrene".
En forelder forteller oss at skolen endret barnets navn bare fordi barnet ønsket det. Allerede da henviste de til trygge rom slik at barna skulle kunne være seg selv.
– Noen ganger får foreldrene beskjed om at barna risikerer selvmord hvis de ikke gjennomgår en undersøkelse, og de spør: vil du heller ha en død datter enn en levende sønn? sier Elvehage.
Den 28. juni ble det publisert en studie i Sience som viser at antall selvmordsforsøk blant danske transpersoner er nesten åtte ganger høyere enn blant den øvrige befolkningen. Grunnlaget for studien besto av syv millioner mennesker over førti år.
Ifølge journalisten Jennifer Bilek er bevegelsen finansiert ovenfra. De er langt fra grasrotbevegelsen som den noen ganger utgir seg for. Hun mener at skolen er en av de stedene der dette uttrykkes, men at ideene kan spores til medisinske firmaer, teknologiselskaper, myndigheter og innflytelsesrike familier.
"Hvorfor skjer alt samtidig?" spør hun seg. Hun svarer selv på spørsmålet i dokumentaren "Følg pengene".
Hun var selv en del av aktiviteten da hun i 2013 oppdaget at det hadde blitt følsomt å kritisere organisasjonen. Hun la også merke til at LHBTQ-bevegelsen la til en T for transpersoner. I løpet av denne perioden tror hun at bevegelsene ble styrket gjennom økonomiske innsprøytninger, blant annet fra familier som Stryker.
Familien Stryker er bosatt i USA, men selskapet deres spenner over hele verden. De er også engasjerte i en rekke organisasjoner med koblinger til LHBTQ-spørsmål, som Arcus Foundation.
Det som gjør familien interessant, er at den også eier Stryker Medical, et stort selskap som er spesialisert på utstyr for blant annet kirurgi og nevromedisin. Her mener Bilek at den virkelige interessen finnes, og den er økonomisk.
Den økonomiske verdien av kjønnsbekreftende behandling er svært stor. I et videoklipp beskriver legen Shayne Taylor fra Vanderbilt University Medical Center hvordan hun anbefaler andre sykehus å "gå inn i kjønnskorrigeringsbransjen" fordi det er "en stor pengemaskin".
I 2021 var den totale verdien av kjønnskorrigerende kirurgi i USA 1,9 milliarder dollar, nesten 20 milliarder kroner, ifølge Grand View Research. Bransjeorganisasjoner har uttrykt interesse for kjønnsbekreftende omsorg " fordi det utgjør en stor del av virksomheten".
Prislappen for å gjøre et kjønnsskifte for en voksen person hos en privat operatør i Sverige, er mellom 400.000 og 800.000 kroner.
Thomas Lindén er avdelingsleder for Kunnskapsstyrking innen helse og omsorg ved Sosialtilsynet og tror at det kan være økonomiske interesser, selv i svenske regioner.
– Noen ganger trenger spesialisert omsorg volum for å kunne gjennomføres, og derfor søkes flere pasienter, men det kan også være økonomiske grunner, sier han.
– Alle regionssykehus har en oppsøkende virksomhet der de forsøker å ta imot pasienter fra andre land.
Sahlgrenska universitetssykehus er for eksempel et slikt sykehus. De vil utvide ved å tilby islandske pasienter kjønnsbekreftende kirurgi, men Sosialtilsynet har enda ikke gjort vedtak i saken.
Det paradoksale når det gjelder kjønnsbekreftende omsorg er at det er lange pasientkøer. Dette gjør at noen søker seg til private aktører eller utenlands. Hele prosessen trekkes ut med møter med psykologer og utredninger. I 2001 fikk to barn diagnosen kjønnsdysfori i Sverige. I fjor var tallet 440.
For å minske køene, problemer med varierende pleiekvalitet og mangel på forskning, gjorde Sosialtilsynet en ny utredning som ble presentert i desember 2022.
– Vi er alle skuffet over den dårlige koblingen til forskning, sier Lindén og kaller det en unnlatelsessynd.
Kommisjonsgjennomgang avslørte bevismangler i dokumentaren Transbarna fra 2021. Da endret Sosialtilsynet retningslinjer for hormonbehandling. Nå er det strukturelle endringer på gang.
Den nasjonale, høyt spesialiserte omsorgen der kjønnsbekreftende omsorg inngår, reduseres til et par regioner, Östergötland og Skåne, der nytt personale nå blir rekruttert. Her skal forskning kobles tettere til den kjønnsbaserte omsorgen.
Regioner som Epoch Times har snakket med, viser tegn på å unngå dyptgående spørsmål som berører kjønnsbekreftende omsorg. En region forteller om en privat aktør som gjennomfører operasjoner uten henvisning eller psykologiske undersøkelser. En slik klinikk skal finnes i Malmø, noe Lindén ved Sosialtilsynet ikke har kjennskap til. Han tror at den ville blitt avslørt.
Leder for "Svensk förening för transpersoners hälsa", Attilla Fazekas, har uttrykt irritasjon over Sveriges tilbakeholdenhet og mener at Sverige og Storbritannia er de landene som er mest kritiske til kjønnsbekreftende omsorg. Han anser at transfobi er et større problem.
Foreningen arrangerer en årlig konferanse for aktører som jobber med transpersoner og kjønnskorrigerende omsorg.
I Elvehages film vises det hvordan lobbyvirksomhet påvirker legestanden og på den måten skaper nye retningslinjer og aksept.
Sven Román, spesialist innen barne- og ungdomspsykiatri, kan bekrefte at det er store penger å tjene og at det foregår lobbyvirksomhet
– Det er plastkirurger som tjener godt på blant annet å fjerne bryst, sier han.
Han mener at leger som utfører den typen inngrep, handler uetisk i og med at det ikke er nok bevis og at det er irreversibelt.
– Psykiske helseproblemer har jo ikke minket etter at vi begynte å innføre kjønnsbekreftende omsorg. Det vet vi fra svenske studier, sier han.
– Dette er identitetspolitikk, og makthaverne tillater det fordi de er redde for å tråkke noen på tærne.
Epoch Times har henvendt seg til «Transammans och RFSU», men de har takket nei til deltakelse.
Kontakt journalisten: [email protected]
FAKTA
Kjønnsbekreftende omsorg
Kjønnsbekreftende omsorg og behandling er et samlebegrep for ulike måter å endre kroppen på slik at den stemmer med opplevd kjønnsidentitet.
Den omfatter oftest hormonbehandling, ulike typer kirurgi, permanent hårfjerning eller stemme- og kommunikasjonstrening.
Endring av juridisk kjønn krever søknad til Sosialtilsynets juridiske råd, som i sin tur krever en legeuttalelse fra en psykiater som har utredet og diagnostisert personen som transseksuell. Dette tar vanligvis minst to år.
I utredningsperioden skal pasienten gjennomgå en såkalt Real Life Test som innebærer at personen har levd fullt ut i den andre kjønnsrollen. Sammen med beslutningen om ny kjønnstilhørighet får søkeren tillatelse til å få utført kjønnskorrigerende operasjoner.
Kilde: World Professional Association for Transgender Health (WPATH) tar frem internasjonale retningslinjer for behandling.
