Både USA og EU ber nå Kina om å stoppe "trakassering" i de omstridte områdene i Sør-Kinahavet. Kina er anklaget for rutinemessig å forstyrre overflyvninger og sjøfart i de eksklusive, økonomiske sonene (EEZ) til de andre involverte landene.
Matthew Miller, talsmann for USA’s utenriksdepartement, kom med en uttalelse på årsdagen for kjennelsen fra 2016 som avviste Kinas omfattende krav i det omstridte farvannet. Han oppfordrer Kina til å rette seg etter FN’s havrettskonvensjon fra 1982, Unclos, og slutte å forstyrre andre lands skipsfart og legitime, økonomiske aktiviteter i Sør-Kinahavet.
– Vi vil fortsette å jobbe med våre allierte og partnere for å fremme frihet og åpenhet i Indo-Stillehavsregionen, hvor det hersker fred og der grunnlaget er respekt for internasjonal lov, sier Miller.
EU-delegasjonen og ambassader til 16 EU-land som var samlet på Filippinene, kom også med en uttalelse. De ba om å opprettholde friheten i de omstridte farvannene. I uttalelsen vises det til at dommen fra 2016 er «rettslig bindende».
Det kinesiske regimet gjør krav på mye av Sør-Kinahavet som sitt eget territorium i henhold til den såkalte nipunktslinjen. Haag-domstolen gav Filippinene retten i 2016, men det har hatt liten eller ingen innvirkning på hvordan Kina har opptrådt siden den gang. Det er ikke bare Filippinene i dette området som har hatt konflikt med Kina, men også Vietnam, Malaysia, Taiwan og Brunei.
Uttalelsene fra USA og EU kommer etter rapporter fra den filippinske kystvakten om at fartøyene deres ble "forfulgt, trakassert og hindret" av to kinesiske fartøy mens de støttet en marineoperasjon ved Second Thomas-atoll på Spratlyøyene den 30. juni.
Det filippinske militæret rapporterte også om 38 kinesiske fiskebåter rundt Iroquois-revet der det er forekomster av olje og gass som er innenfor Filippinernes EEZ, samt fem kinesiske kystvakt- og marinefartøy ved Sabina-atollen.
Tidligere har også representanter for USA, Japan og Frankrike uttrykt bekymring for rapportene og uttalt at Kinas «ensidige handlinger» i det omstridte farvannet utgjør en trussel mot fred og stabilitet i regionen.
Filippinene og USA har en felles forsvarspakt fra 1951 der begge landene forplikter seg til å forsvare hverandre hvis de blir angrepet. På et møte i Manila i februar lovet USA’s forsvarsminister Lloyd Austin å bidra til å modernisere det filippinske forsvaret og gjøre det lettere for de to landene å samarbeide militært.
– Vi gjennomfører over 500 forsvarssamarbeider hvert år, og som president Biden har tydeliggjort, er USA’s forpliktelse til å forsvare Filippinene ubestridelig, sa han på en pressekonferanse.
