KOMMENTAR

Det er vanskelig å kommentere hendelser, som den i Det hvite hus, 28. februar. De fleste innen pressen har konkurrert om å uttrykke sin uforbeholdne avsky for Trump og Vance og doblet sin allerede uforbeholdne støtte til Zelensky.

Når det gjelder bildekomposisjon, var dette en perfekt storm, som fikk selv  mange som pleier å uttrykke seg mer forsiktig, til å gå i et fullt, selvrettferdig angrep. Polariseringen økte til et punkt der det nesten blir umulig å si noe, uten å delta på den ene eller andre siden med en overopphetet krig om ord- og meninger der følelsene gjør det lett å glemme grunnleggende forutsetninger og maktrelasjoner.

Hele møtet, samtlige 40 minutter, er tilgjengelig på nettet. Hvis noen faktisk er interessert i å danne seg en egen oppfatning om hva som skjedde, anbefales det å søke det opp.

Hvis man skal forsøke å gi et "bredere perspektiv", som er lederartikkelens motto, er det at bildet av den nye situasjonen som råder i internasjonale relasjoner, nå er forsterket. Hva som egentlig utspilte seg diplomatisk før og etterpå, kan man kanskje finne ut av etter at den moralske forargelsen har lagt seg. Dette blir trolig en jobb for historikerne. Nå gjenstår det å se eksakt hva dette får for konsekvenser for Ukraina og for Zelensky personlig. Var dette en katastrofe eller bare første akt i en vanskelig og spektakulær forhandling som fremdeles kan få et positiv utfall?

Les mer

I motsetning til hva mange ser ut til å tro og kanskje enda flere føler akkurat nå, vil ingen høyere makt komme og ta Trump eller Vance i ørene. USA dikterer vilkårene. Slik ser maktforholdet ut. Ukraina har absolutt ingenting å motsette seg. At EU og det at Storbritannia nå er blitt fjernet som juniorpartner i etterkrigstidens transatlantiske forhold,  er nå blitt avslørt med all tydelighet. Mange føler seg ydmyket, ikke bare på vegne av Zelensky, men også på vegne av Europa, akkurat nå.

Dette er forståelig. Hvis det er tegn på dekadense hos USAs status som herskeren i 2025, kan man tenke over hva som har skjedd med Europa de siste 100 årene. EUs ledere er selvsagt fullt klart over dette og at de ikke er i noen som helst posisjon til å prøve å overkjøre USA .

Spørsmålet om hvordan Europa, som den stadig mer ukomfortable og splittede blokken den er, skal håndtere situasjonen i Ukraina og relasjonen til Russland var allerede høyaktuell. Det blir ikke bedre nå. Det er bare en del av det større spørsmålet om hvordan Europa skal kunne reise seg og passe sitt eget hus. Mange kommentatorer og politikere har begynt å fokusere på dette i det siste, og det er en positiv utvikling.

Dette er en usignert lederartikkel fra Epoch Times sin lederside som er skrevet av medarbeidere i Epoch Times sin lederredaksjon.

[email protected]