Mening: Netto-null-økonomi. Ta fra de fattige og gi til de rike

Storbritannias statsminister Boris Johnson og Australias statsminister Scott Morrison på et bilateralt møte den 30. oktober 2021 i Roma, Italia. Foto: Kirsty Wigglesworh/Pool/Getty Images
19. desember 2021

I debatten om overgang til en netto-null-utslippsbasert økonomi overses det altfor ofte at den største konsekvensen vil være overgangen fra en demokratisk, basert kapitalisme til et føydalsamfunn basert på livegne. Alarmerende?

Konklusjonen trekkes av den amerikanske demografen og «arbeiderklassedemokraten» Joel Kotkin som har påpekt at de antatt velvillige grønne agendaene som nå vedtas i hele den vestlige verden, også medfører en enorm kostnad for arbeider- og middelklassen.

Kotkin skrev i magasinet Spiked tidligere i år at «ekstreme klimatiltak har forårsaket tap av tradisjonelle «arbeiderjobber» i produksjons-, bygg- og energisektoren, samtidig som andre klimareguleringer har utvannet boligprisene».

Kotkins tese er at Vesten er på vei inn i livegenskap. I stedet for å opprettholde våre kapitalistiske samfunn der en bred ressurseiende middelklasse danner selve grunnlaget for et stabilt demokratisk system, transformeres vi til lagdelte, føydale samfunn.

Eierskap til egne boliger og småbedrifter går ned, særlig blant unge og mindre bemidlede mennesker, mens en teknokratisk elite etablerer seg som en konstant hersker innenfor rammen av det administrative statsapparatet. Bedriftsoligarker (bedrifter med makt samlet hos en liten gruppe mennesker) kommer til å dominere både økonomien og samfunnet for øvrig.

Overgangen har pågått en stund, men har blitt fremskyndet av covid-19-nedstengingene, og med netto null-utslippsmålene og iveren vestlige regjeringer tankeløst har vedtatt. I begge tilfeller er det en form for omvendt Robin Hood-beslagleggelse av eiendeler; ta fra de fattige og gi til de rike.

Australia vedtok nylig netto-null-utslippsmålet som forventes å være en realitet innen 2050. Sverige vedtok klimamålet i 2017. Men utover mottoet «teknologi, ikke skatter» har det australske folket ingen anelse om hvordan regjeringen har tenkt å nå det nye målet.

Nylig ga til gjengjeld det britiske finansdepartementet, i en gjennomgang av netto-null-rapporten, en utredning om hvordan den britiske regjeringen forventer å oppnå netto-null-utslippsmålet.

Helt uventet inneholder rapporten en ærlig erkjennelse fra et byråkratisk ståsted «merkostnader satt opp mot fordelene» ved overgangen til en netto-null-utslippsbasert økonomi vil etter hvert bli veltet over på husholdningene via en rekke ulike tariffer.

Behjelpelig nok inneholder rapporten også et diagram som viser at uansett hvordan agendaens individuelle mekanismer er konstruert, faller kostnadene ved en netto-null utslippsbasert økonomi alltid på husholdningene. Disse utgjør barnefamilier og vanlige lønnsmottakere. Innsikten kan virke åpenbar for flertallet, men holdes oftest tilbake i debatten.

Et motto som «teknologi, ikke skatter» er mangelfullt og også direkte misvisende. Omfanget av den skattefinansierte tiltakspakken betyr utelukkende høyere skatt. I tillegg gir subsidier til enkelte energikilder, samt elbiler eller solcellepaneler også avgiftsøkninger. Å kreve overgang til ny teknologi for bedrifter som de ellers ikke ville anskaffet, betyr prisøkninger og redusert valgfrihet eller, om du foretrekker det, skjult beskatning.

Rapporten slår også fast at husholdninger med høy inntekt slipper ut omtrent tre ganger så mye CO2 som husholdninger med lav inntekt. I sterk kontrast til alle oppfordringer til høytlønte om å «betale sin rettmessige del av skattetrykket», ser ikke den politiske venstresiden ut til å ville be dem om å redusere sin andel av utslipp. Faktisk betyr mottoet «å ta grep mot klimaendringer» i praksis kun å fjerne arbeidsplasser, biler, strøm, mat og fritidsaktiviteter fra husholdninger med lav inntekt.

Helt uventet inneholder rapporten en ærlig anerkjennelse fra et byråkratisk ståsted.

Den britiske avisen The Telegraph rapporterer for eksempel at Boris Johnson-regjeringens netto-null-plan kan tvinge långivere til å overholde et «krav om energieffektivitets sertifisering» som en betingelse for å innvilge nye boliglån.

"Dette vil bety mer kostbare tiltak for boliger som ikke oppfyller kravene godt nok som en motivering til å isolere vegger og tak", ifølge rapporten.

Den svenske regjeringen har imidlertid ikke bevilget ekstra tilskudd for å fremme energieffektiviseringstiltak for boligeiere i kjølvannet av grønt-hjem-stipend-svikten fra i fjor.

Dette betyr i klartekst at oppnåelsen av et «netto-null» sannsynligvis vil kreve at nedbetalingsplanen holdes utenfor rekkevidde for arbeiderklassefamilier, med mindre de «oppgraderer» hjemmene sine for et redusert karbonintensivt klimaavtrykk. Det viser seg at regjeringen har liten interesse i å subsidiere slike oppgraderinger.

Til syvende og sist vil Australia bli pålagt å overholde denne typen direktiver. Sett fra klimaaktivistenes perspektiv er mange boliger og eldre leiligheter dårlig isolert og krever for mye oppvarming om vinteren og for mye nedkjøling med klimaanlegg om sommeren og øker  dermed klimaavtrykket.

Konsekvensene er skadelig. De fattige husholdningene vil stå overfor valget mellom å betale enda mer for en bolig eller å flytte til en utleiebolig.

Noen på den politiske venstresiden hevder at Australias innsats for å redusere utslipp til dags dato hovedsakelig er oppnådd ved å bestikke bønder til ikke å bruke jordene sine. Men for å nå «netto-null», vil det kreves betydelig større innsats.

Dette er den nakne sannheten, og Storbritannia viser nøyaktig hva dette innebærer.

Å eie sin egen bolig blir bare mulig for de som har råd til en viss type teknologi.

Å eie en bil er kun for de som har råd til dyre elbiler. Elektrisiteten blir dyrere, og gass kan bli forbudt. Carlos Tavares som er administrerende direktør for en av verdens største bilprodusenter, Stellantis, sa nylig:

«Den vestlige verden står overfor en grunnleggende endring. Jeg kan ikke forestille meg et demokratisk samfunn der det ikke finnes bevegelsesfrihet fordi det er forbeholdt velstående mennesker [som kan eie biler], mens alle andre må bruke offentlig transport.»

Kotkins spådommer utspiller seg akkurat nå. Han er en av få desillusjonerte tilhengerne av venstresiden som også innser at når staten, kapitalen, de største selskapene, bankene og finansinstitusjonene og teknologiselskapene i fellesskap stiller seg bak en agenda velgerne aldri har godkjent, så lover det ikke godt, verken for arbeiderklassen eller demokratiet.

Cian Hussey: Forsker ved Institute of Public Affairs i Australia

Synspunkter uttrykt i denne artikkelen er meningene til forfatteren, og samstemmer ikke nødvendigvis med synspunktene til The Epoch Times.