Sjelden har et EU-valg vært viktigere. Hvilken agenda har EU når de finansierer en kampanje hvor de slår fast at «Slør er frihet» og glede. I kampanjen er det ingen fordømmelse av vold mot kvinner og ingen hensyn til iranske kvinners kamp. Det er også flere økonomiske skandaler knyttet til islamistisk innflytelse.
Det er EU-valg i juni, og et EU-valg har sjelden vært viktigere. Vi har krig i Europa, gjengkriminalitet, islamistisk terrorisme, ulovlig innvandring og påvirkningsoperasjoner fra fremmede makter. Oppmerksomheten har vært rettet mot hvordan russiske og kinesiske interesser prøver å få innflytelse, men det er grunn til å snakke om islamistisk innflytelse også. Det er de samme navnene som kommer opp i forbindelse med Hamas sitt angrep på Israel, nemlig Qatar, Palestina og Iran. Det finnes også islamistisk innflytelse i EU-parlamentet.
Hvordan er det mulig at EU finansierer en kampanje for å fremstille at det å bære slør er positivt? Dette skjer samtidig som Irans kvinner kjemper for å unnslippe denne tvangen. Den franske konservative EU-parlamentarikeren, François-Xavier Bellamy, har rettet søkelyset mot kampanjen som har lansert reklamebudskap som «Slør er frihet» og «Slør er glede». En annen plakat viste en smilende kvinne iført slør med teksten «Frihet i dine hender». EU har dermed subsidiert en kampanje der ord, som i Orwells dystopi 1984, betyr det motsatte.
Kampanjen fikk Bellamy til å fremme et forslag i EU-parlamentet den 6. oktober 2023 om at EU skulle slutte å betale for slike kampanjer, spesielt med tanke på situasjonen til iranske kvinner. Så kom neste sjokk. Forslaget hans ble nedstemt av to grupperinger som til og med kaller seg feminister, nemlig Venstresiden og De grønne. Bellamy framla deretter forslaget sitt nok en gang i forbindelse med budsjettutarbeidelsen, og forslaget ble vedtatt med 308 stemmer for, 280 mot og 57 nøytrale. Det er verdt å dvele litt ved disse tallene.
I en EU-rapport om Iran fant Bellamy at det manglet en fordømmelse av vold mot kvinner som ikke bærer slør, og en henvisning til Mahsa Amini som ble drept av politiet. Han tok det derfor opp i plenum og ba om at en slik protest måtte legges ved i dokumentet. Venstre og De grønne stoppet avstemningen om forslaget. Den 23. november ble det samme forslaget fremmet i skriftlig form, og deretter ble det vedtatt med 516 stemmer for, 4 stemte blankt og 27 stemte mot. Bellamy påpeker at venstreorientert ideologi, økologi og islamisme har vokst seg sammen. Alle tre grupperingene bruker samme retorikk, til tross for at de har ulike mål; inkludering og kamp mot rasisme, islamofobi, kolonialisme, hat og trusler. Ingen av gruppene forsvarer kvinners frihet og rettigheter.
Selv om fire av de seks kommissærene er kvinner, var det ingen som reagerte til forsvar for kvinners frihet.
De fleste av oss har dårlig kjennskap til hvilke oppgaver EU-kommissærene har, men det viser seg at flere har som oppgave å verne spesielt om demokrati og frihet. Finansieringen skal ha kommet både fra parlamentet og kommisjonen, men ingen av dem stoppet EU-kampanjen for å få sløret positiv framstilt. Helena Dalli fra Malta er ansvarlig for «likestilling», Vera Jouová fra Tsjekkia for «verden og åpenhet». Dubravka Šuica fra Kroatia har ansvar for "demokrati og demografi", Margritis Schinas fra Hellas for å «fremme vår europeiske livsstil», Nicolas Schmit fra Luxembourg for "sysselsetting og sosiale rettigheter" og Iliana Ivanova fra Bulgaria har ansvaret for "innovasjon, forskning, kultur, utdanning og ungdomsspørsmål".
Selv om fire av de seks nevnte kommissærene er kvinner, reagerte ingen til forsvar for kvinners frihet. Kommissæren med ansvar for å fremme en europeisk livsstil reagerte heller ikke. Disse kommissærene ser ikke ut til å ha forstått at kvinners frihet er et særtrekk ved den europeiske livsstilen. Sløret er på sin side det mest synlige symbolet på kvinners underkastelse. Iran viser at tvangen til å bære slør er et middel i et totalitært regime for å utøve kontroll over halvparten av befolkningen. Økonomisk sett er det en større skandale med «Quatargate», som brøt ut for nøyaktig ett år siden.
Det er også økonomiske skandaler knyttet til innflytelsen fra muslimske land. Qatar, Marokko og Mauritania hadde bestukket folk i og rundt EU-parlamentet. I sentrum av skandalen sto to italienere som skal ha fått fire millioner euro for å fremme Qatars interesser. De skulle sørge for at Qatar ikke ble kritisert for sin behandling av gjestearbeidere som bygde stadioner i forbindelse med fotball-VM og dermed bidra til at Qatar skulle få visumfri tilgang til EU. Når det gjelder Marokko og Mauritania, var en av oppgavene å forbedre deres image i Europa. Det er funnet en datafil med en oppsummering av rundt 300 tilfeller der mellommennene deres skal ha forsøkt å påvirke EU’s beslutningsprosesser. Skandalen er den største bestikkelsesskandalen på veldig lenge i EU, og den er ennå ikke avsluttet juridisk.
Etter Hamas-angrepet på Israel den 7. oktober har EU’s omfattende støtte til palestinerne kommet under et fornyet søkelys. Det er allment kjent at Hamas kontrollerer alle pengestrømmer i Gaza. Hvis Hamas frem til angrepet brukte pengene til å bygge en underjordisk militærbase i stedet for å ivareta innbyggernes behov, har EU hjulpet Hamas. Pressede EU-kilder sier at pengene ikke gikk til Hamas, mens to franske islamologer, Florence Bergeaud-Blackler og Alexandre del Valle, har gitt eksempler på det motsatte. Etter den 7. oktober er det spesielt støtende at bidrag til fond som skal bekjempe rasisme, havner hos islamister.
Nå vet vi at et islamistisk mål er å få innflytelse over EU-parlamentet, og vi vet hvilke politiske partier vi ikke bør stemme på ved EU-valget hvis vi bryr oss om kvinners rettigheter og friheter.
Inger Enkvist. Professor emerita ved Lunds universitet
Dette er en meningsartikkel. Meningene er forfatterens egne. Kontakt forfatteren: [email protected]
