Når idretten blir begrenset, kan vi omfavne lek med barn og unge. Gjennom lek skapes grenseløse verdener. Leken følger mennesket gjennom livet og får ulike uttrykk. Det kan være et springbrett for senere kulturutøvelse.

Barn oppdager verdenen gjennom lek. Å vokse opp er en konstant prosess av utforskning, eksperimentering og skapelse. Det er en iboende kreativitet og lyst som er grenseløs hvis forutsetningen og friheten er til stede for å gå på oppdagelsesreise i livets magiske hage. Uansett er lek en betydelig del av en persons liv. Hvordan den uttrykkes seg, er veldig forskjellig fra person til person.

Hvilken grenseløs verden skapes ikke i de første årene av barndommen? Hvert tre, stein eller krok kan bli noe helt fantastisk. Fantastiske slott, skip eller hester skapes ut av ingenting. Farer lurer rundt hvert hjørne i form av spøkelser eller banditter. Hvis det ikke er noen venner å leke med, er det en usynlig venn som alltid strekker ut hånden eller er full av rampestreker. Leken er også en beskyttende boble der omverdenen oppdages og innordnes på barnets premisser. Det finnes ingen begrensninger i leken. Tanken får vinger og følelsene næring. Gjennom dette oppdages livet, og barnet blir kjent med seg selv.

Leken kan også være et springbrett inn i kulturens vidunderlige verden. For små barn finnes det i dag blant annet musikk- og danseleker ved kulturskoler eller frivillige organisasjoner. Det kan være et flott alternativ å skape muligheter hjemme; å gi rom og tid til å danse, synge, leke, male, klatre og tulle. Det trenger ikke å være pretensiøst eller planlagt og trenger ikke koste penger. Et bord skyves til side for å skape rom for dans og bevegelse, en krukke blir en tromme, papir og fargestifter kan settes fram, musikk settes på, eller man synger sammen.

Min far med røtter i Finland lærte meg å danse vals før jeg kunne løpe. Finsk tango lærte han meg aldri, selv om han kunne.

Da jeg vokste opp satte mamma på en vinylplate med musikk. Jeg satt og sparket til barnesangene med mine små bein og røde sko med hvite prikker. Ingen av foreldrene mine spilte instrumenter eller hadde utviklet andre kunstneriske ferdigheter. De så likevel min interesse for dans og musikk og ga meg muligheter til å utvikle disse sidene. Min far med røtter i Finland lærte meg å danse vals før jeg kunne løpe. Finsk tango lærte han meg aldri, selv om han kunne. Vi sang Taube på fest med de stemmene vi hadde, og vi hadde det gøy og var fornøyde.

Les mer

Å skape og leke sammen med foreldre er noe av det beste som finnes for småbarn. Det gir glede, stimulering og fellesskap. Etter hvert går de større barna sine egne veier og finner nye måter å leke og skape sammen med andre.

Leken er tidløs og aldersløs. Før i tiden lekte barn og voksne så snart anledningen bød seg. På ulike høytider og årstider sang og spilte de. Ringleker og dans var et viktig innslag. Alle deltok etter beste evne, så lenge beina kunne bære. Pulsen økte i takt med musikken, og fellesskapet og nærheten til hverandre i danseringen var til å ta og føle på.

I dag har brettspill og idrett erstattet ringleker, selv om det finnes folkedansgrupper og spillemannstreff. Lysten til å ha det gøy og leke er der fortsatt. Det passive forbruket av kultur via media eller teaterbesøk kan ikke erstatte egen utøvelse og skapelse. Å leke, synge, danse, spille og male kan selv gi samme livsenergi og glede som i barndommens glade dager.

Kristina I. Kleinert er svensk dansepedagog med spesialisering i klassisk ballett. Hun har en mastergrad i samtids dansedidaktikk med spesialisering i koreografi og har vært med å etablere danseskoler både i Sverige og utenlands.