Mening: De unge trenger tid til kulturskaping

Barn får prøvespille fiolin under åpent hus i Berwaldhallen i Stockholm. Foto: Bilbo Lantto
17. oktober 2021

Tid er et viktig aspekt i kulturskaping. Å kunne mestre og kjenne seg fri i en kunstnerisk uttrykksform, krever tid og engasjement. Kulturen er tilgjengelig for alle som er interessert og nysgjerrig, og det er bare å forsyne seg av det dekkede smørbrød-bordet av kunst- og kulturskaping. Hvem som får utøve, og på hvilken måte, avhenger av hvor, og i hvilken familie man er født. Bor man i en storby finnes det ofte et stort tilbud, og vokser man opp i en familie der foreldrene er kunst- og kultur-interesserte, gir dette en naturlig og god inngang til aktiv kulturskaping.

Det finnes land der kultur står høyt i kurs, og der foreldre gjerne ønsker at barna gjøre karriere innen kultur. I Russland og Kina kan barn drilles fra tidlig alder, og det finnes i dag utallige videoklipp med tre- og fireåringer som spiller fiolin eller danser ballett på en måte som fører tankene i retning av såkalte vidunderbarn. For å være så dyktig i så ung alder, begynner barna å øve når de ikke er stort eldre enn en baby.

Innenfor scenedans-området har det eksplodert med konkurranser for unge rundt i verden. Ballett-variasjoner som tidligere ble fremførte av profesjonelle dansere, vises av barn ned i barnehagealder. I USA har det utviklet seg et konkurransemiljø som premierer teknisk virtuositet på en måte som gjør at dans som kunstnerisk uttrykk må stille seg bak prakt-oppvisninger. Det skal hoppes høyere og snurres mer, og det fører tankene i retning av dristige sirkus-nummer. På denne måten blir kulturen et speilbilde av samfunnet for øvrig; der byene vokser, husene blir høyere og de økonomiske hjulene snurrer raskere. Men er denne utviklingen noe som gagner menneskeheten, og barna som drilles av voksne?

Sverige har akkurat som de øvrige nordiske landene hatt et annet syn på barns utvikling og kulturskaping. Heller bredde enn elite, og barna i førskolealder får ofte prøve skapende aktiviteter i barnehagen på en rekke ulike måter. Det fins også foreldre som velger en fritidsaktivitet en gang i uken, eller som selv er aktive kulturskapere og lar barna være med på en upretensiøs måte.

Å begynne tidlig med kulturskaping kan ha mange fordeler og gi mange flotte opplevelser hos barn. Å utforske og skape er noen av menneskets positive egenskaper og finnes fra starten. Å gi unge mennesker en leken mulighet til å oppdage en verden av musikk, dans og billedkunst er en verdifull gave, som over tid kan utvikle seg til en stor interesse eller en profesjon.

Mange svenske kulturskoler har et svært begrenset undervisningstilbud til yngre barn i førskolealder. Det er oftest først i 8-årsalderen at sang- og instrumental-undervisningen begynner. Noen kulturskoler tilbyr undervisning for 4-åringer i fiolin etter Suzukimetoden, som går ut på at man kan lære seg å spille ved å lytte og herme. Målet er ikke å drive frem profesjonelle musikere. Musikken brukes som et middel for å utvikle hele barnets personlighet. Blant annet trenes konsentrasjonsevne og hukommelse, motorikken utvikles og evnen til å lytte forfines.

De 4-åringene som ikke vil spille fiolin må vente, til tross for at iveren og lysten til å spille, danse eller skape kan være stor. Dette er et sløseri med menneskets skaper- og oppdagertrang og begrenser barns utvikling.

En gyllen middelvei for å utvikle kultur, kunne være at kulturskoler gir alle barn mulighet til en første kontakt med kunst og kultur allerede fra 4-årsalder. Det kunne også tilbys sang- og instrumental-undervisning, for å gi næring til dem som tidlig viser interesse for et spesifikt område. Hvor mange unge talenter går glipp av sjansen fordi de ikke får den støtten og oppmuntringen de trenger? Kanskje et enda viktigere spørsmål er, hvor mange barn og unge får aldri sjansen til å oppdage kunst og kultur, og aldri skaper noe sammen med foreldrene eller besøker en kulturskole?

Å lære seg en kunstnerisk uttrykksform tar tid, det finnes ingen snarvei. Det tar mange år, og å få muligheten til å begynne allerede som barn er veldig verdifullt. I Sverige har vi muligheten til å utvikle sunne holdninger innen kultur, der glede og lyst kombineres med disiplin og målsetning på en respektfull og lekende måte for de yngste. Det som kreves for å utvikle Sveriges allerede gode kulturskoler er politiske beslutninger og ressurser, og først og fremst en forståelse av kulturens betydning for barns utvikling og trivsel.