I den kristne etikklæren er "de syv hellige dygdene", også kalt "de syv himmelske dygdene", de positive speil-egenskapene til "de syv dødssyndene". For å oppnå et fullbyrdet, åndelig liv og være i harmoni med omverdenen, er det nødvendig å kultivere disse syv dygdene som er ydmykhet, generøsitet, kyskhet, medmenneskelighet, måtehold, tålmodighet og flid.
Les del 4 om flid.
Humanitas beskriver i kristen etikk den hellige dygden medmenneskelighet, som står i kontrast til dødssynden misunnelse. Som et filosofisk begrep har humanitas mangesidige betydninger og viser til medfølelse, god vilje, vennlighet, å glede seg med andre og barmhjertighet. I eldre tider viste det til alt som gjør et menneske til menneske, som etikk, sivilisasjon, takt, høflighet, moral og utdanning.
Koblingen mellom medmenneskelighet og dannelse er spesielt viktig å observere hvis man skal forstå idéen om humanitas på et dypere plan. I dag ser vi på læring og karakterbygging som to vidt forskjellige begreper, der det sistnevnte sees som nærmest irrelevant. Når man snakker om medmenneskelighet, tenker de fleste på en som er snill og bruker vennlige ord, og når man snakker om utdanning, tenker mange på den yrkesutdanningen som gjør noen klar for en teknisk oppgave. Ikke noe mer enn det.
I dag ser vi på læring og karakterdanning som to avskilte begreper
I Romerriket ble utdanning sett på som en helhetlig virksomhet der grensene mellom «septem artes liberales» (de syv frie kunstene), retorikk, dialektikk, logikk, aritmetikk, grammatikk, geometri og astronomi, ikke alltid var krystallklare. Utdanningens fremste rolle var dermed å instruere de unge i dygd og kultur. Humanitas sine tanker var gjennomgående og var en del av romernes «mos maiorum» (gamle skikker) som fastslo den oppførselen som siviliserte mennesker skulle følge.
Den amerikanske 1900-talls forfatteren og historikeren, Will Durant, sa: "Utdanning er overføring av sivilisasjonen". I likhet med menneskets natur som er beskrevet ovenfor, består den av to sider.
Alle de arkitektoniske byggverkene eller de tekniske innovasjonene som er skapt i ulike kulturer i ulike tider, er selvsagt fantastiske. Disse bragdene, så vel som ulike politiske systemer eller idéstrømninger i historien, kan bare dukke opp hvis den åndelige sivilisasjonen følger med.
Fordi en nasjons byggesteiner er folket den består av, er det nødvendig å fremme samhørighet, etikk og tillit mellom mennesker hvis landet skal være livskraftig. Hvis moralen er ukrenkelig, vil ingen ytre fiender våge seg inn, og det er en av grunnene til at man i antikken vektla humanitas. Kunstformene på sin side, skulptur, dans, teater, maleri, arkitektur, musikk og poesi, ble ansett å gjenspeile det menneskelige sinnets verden i rasjonelle dimensjoner og proporsjoner. Når folk tar del i slik tradisjonell kunst og ser på den med et rett sinn, gjør det karakteren deres i prosessen også edlere, renere og bedre.
Uten kultur er mennesker åndelig rotløse og mangler referanser for hvordan de skal tolke en rekke menneskelige begrep, slik som medfølelse, lojalitet, takt, ydmykhet, tro, etikk, egenkultivering, måtehold, nåde og så videre. En slik uutdannet og usivilisert person er sannsynligvis like rask til hjertelige omfavnelser som han er til å hugge hodet av noen, til latter og gråt. Han mangler saktmodighet til å kontrollere følelseslivet eller moralen.
Derfor er utdanning uten formidling av etikk ingen sann utdanning. Det ligger i samfunnets interesse å gi de unge en god moral slik at de i fremtiden blir kloke forvaltere av etikken som fører sivilisasjonen videre.
Den eldgamle etiske filosofien om humanitas har gått i arv i Vesten siden den gang og har lagt grunnlaget for humanistiske fag (humaniora) ved dagens universiteter der man studerer tema som kulturantropologi, historie, språk, filosofi, litteratur, samt estetikk, og med hjelp av utdanning skape gode mennesker.
Alt kan undervises, dygd så vel som etikk. Humaniora har imidlertid blitt kapret av den postmodernistiske trenden de siste tiårene, og humanitas-idealet har blitt stadig mer forvrengt.
Mange synes det er vanskelig å definere hva postmodernisme faktisk er og står for på grunn av de ærlige motsetningene, samt det faktum at representanter fra bevegelsens aldri forklarer saker og ting tydelig. Det endelige målet ser ut til å være, med forvrengt logikk, å sette spørsmålstegn og snu opp og ned på de tradisjonelle moralverdiene, å plukke fra hverandre den tradisjonelle utdanningen, samt å nedvurdere den genuint edle kunsten, samtidig som man feirer «søppel».
Men hvordan påvirker dette ungdommen?
Hvis du ønsker å få en illustrasjon på den postmodernistiske verden vi lever i nå, kan du bare vende blikket mot den abstrakte og moderne kunsten som mangler struktur, rasjonelle proporsjoner, tydelige linjer eller et tydelig tema. Disse kulturelt, rotløse, mørke uttrykkene vekker en følelse av uro hos mange og vitner om en mangel på grunnleggende, estetiske begreper eller logisk forankring hos skaperne. Det er nettopp antikultur.
Særlig ved dagens universiteter har det i de seneste årene blitt stadig mer åpenbart at mange unge mangler humanitas. Etikken har blitt erstattet av det motsatte. I stedet for vennlighet, snakker man om sinne og antagonisme tar plassen for høflighet. I stedet for god oppdragelse, gjør man opprør mot foreldre og lærere, og venstreorientert aktivisme har erstattet det klassiske perspektivet.
Begrepet humanitas rommer mye: Det har som mål å forme et fullendt menneske; innbefatter medfølelse, tilgivelse og barmhjertighet. Det er derfor ikke din vanlige, menneskelige godhet eller vennlighet som ofte bærer på ulike slags motiv og kan ha diverse forvirrende betydninger. Buddha beskriver det barmhjertige hjertet slik: "Tusen lys kan tennes med ett eneste uten å forkorte lysets levetid. Glede blir aldri mindre ved å bli delt. "
Barmhjertighet kan uttrykkes i den nåden en hærfører viser en fanget fiende, i hvordan noen senker seg ned til andres nivå og tar del i sin menneskelige opplevelse med all den glede og sorg dette fører med seg, bare for å løfte seg opp. For å kultivere barmhjertighet, gjøres hjertet edlere og blir mer medmenneskelig. Derfor må man først lære seg hva det betyr å være menneske, og i det engasjementet er det bare en vei: utdanning. Man må lære seg humanitas.
Les del 6 om tålmodighet.
Kontakt skribenten: [email protected]
