Høye matvarepriser og en truende matmangel er nå en realitet for mange land i verden. Effektene av pandemien og krigen i Ukraina ser ut til å ha omfattende konsekvenser som vil vise seg forskjellig for de ulike land.
Russland og Ukraina står for nesten en tredjedel av verdens hveteproduksjon. Hvetens markedspris på verdensmarkedet steg med 26 prosent på én måned etter at krigen brøt ut. For forbrukerne betyr mangel på hvete høyere priser på pasta, brød, frokostblandinger og lignende, men også andre produkter påvirkes, som mais, meieriprodukter, egg, frøoljer og kjøtt.
Dette betyr dette en mulig oppgang for andre store produsenter av disse varene. Argentina erklærte den 19. mars at de forventer en rekordavling av hvete denne sesongen.
«Vi har til og med besluttet å åpne for eksport av 2022/23-avlingene for å dra nytte av internasjonale priser. Dette gjelder totalt åtte millioner tonn hvete i tillegg til de to millioner tonn som allerede er annonsert», sa Argentinas landbruksminister Julian Dominguez den 19. mars.
Han forklarte videre at det overordnete målet er å gi landets jordbruksprodusenter forutsigbarhet ved å så hvete og oppnå en ny produksjonsrekord på 25 millioner tonn.
Vi har til og med besluttet å åpne for eksport av 2022/23-avlingene for å dra nytte av internasjonale priser. (Julian Dominguez, argentinsk landbruksminister)
Andre land i Sør-Amerika, som Brasil, Chile, Paraguay og Peru, er også store hveteeksportører. I importavhengige land, blant annet Europa og land i den tredje verden, ventes det nå stigende priser og i noen tilfeller matmangel.
I rapporten til verdens matvareprogram fra 2021 anslås det at minst 155 millioner mennesker led av akutt mat-usikkerhet. 55 land eller territorier ba om ekstern nødhjelp. Dette er de høyeste tallene på fem år. Mangelen rammer de fleste land i Afrika, Midtøsten, deler av Latin-Amerika og flere land i Sørøst-Asia.
Andre faktorer som forverrer situasjonen, er økte transportkostnader og gjødselleverandørers problemer med å møte den globale etterspørselen, som også har ført til stigende priser.
Råvareanalytiker David Tonyan mener at kostnadene og mangel på gjødsel utgjør en betydelig utfordring for den globale matsikkerheten. De globale gjødselprisene steg allerede i fjor.
«Jeg er først og fremst bekymret for kunstgjødsel. Ikke alle sanksjoner innebærer tapt eksport fra ukrainske havner. Men kjøpere unngår produkter fra regionen, noe som vil føre til matmangel i utviklingsland.»
Noen økonomer spår at de reelle effektene av den siste uroen i forsyningskjedene ikke vil være synlige før etter seks måneder. Det verste ligger fortsatt foran oss når det gjelder matmangel og stigende priser, sies det.
Curtis R. Young ved «American Center for Sustainable Rural Livelihoods» mener at en nøkkelfaktor for å dempe effektene av dette, er å styrke lenkene i forsyningskjeden.
"Teknologi for å øke effektiviteten i produksjon av tradisjonelle råvarer innen jordbruk, fisk og animalske produkter, samt å utvikle nye matkilder, kan selvsagt spille en vesentlig rolle i samfunnets kamp for å oppnå global matsikkerhet", sier han.
Strategiske tilpasninger i produksjonen av ulike matvarer kan gjøre mye for å redusere manglene, sier Young, eksempelvis ved at man øker produksjonen av spiselig mat ved å redusere produksjonen av ikke-spiselig vekster. Man kan for eksempel fokusere på rapsolje som egner seg til konsum i stedet for olje som brukes som smøremiddel i industrien.
