Ad i artikkel &#8211; AdSense<div class="textwidget custom-html-widget"><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
</div><div class="textwidget custom-html-widget"><img alt="AD" src="https://www.epochtimes.cc/static/images/ads/728x90.png" /></div>

Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

Vannmelon inneholder lykopen som kan beskytte huden mot solskader. Foto: Sharomka/Shutterstock

Mat som kan beskytte mot solen

<h3>Dypvannsutvinning er et viktig tema for øynasjonene i Stillehavet. De sitter på enorme mineralforekomster under havoverflaten. Mens noen av dem fokuserer på miljøvern, ønsker andre å utnytte dem.</h3>
Samtidig forsøker Trump-administrasjonen å omgå FNs regelverk for å fremskynde dyphavsutvinning av kritiske mineraler, som nikkel og kobolt, som blant annet er nødvendige for elektriske biler. Målet er å redusere avhengigheten av Kina på disse områdene.
I april undertegnet president Donald Trump en presidentordre om kartlegging av havbunnen og leting etter mineraler for å sikre pålitelig tilgang til viktige mineraler, som mangan, nikkel, kobolt og sjeldne jordarter. Disse mineralene brukes i alt fra forsvarssystemer og batterier til smarttelefoner og medisinsk utstyr. Målet for USA er at de skal være ledende innen leting og kartlegging.
Beslutningen var overraskende fordi den opphever hans egen presidentordre fra 2020 som innførte en stans på boring og gruvedrift i farvannene utenfor den sørøstlige kysten av USA fram til 2032. Det gjelder et område som strekker seg utenfor USAs eksklusive økonomiske sone (EEZ).
Selv om Trump ikke kommer med noen direkte territorielle krav, foreslår presidenten endring i hvordan dette spørsmålet reguleres internasjonalt. Siden 1994 har den multinasjonale Internasjonal havbunnsmyndighet (ISA) fastsatt regler for 54 prosent av havbunnen som ikke faller innenfor noen enkelt lands økonomiske sone.
Under Trumps ordre får USAs nasjonale hav- og atmosfære-administrasjonen (NOAA) myndighet til å utstede tillatelser for leting og utvinning både i amerikanske og internasjonale farvann.
For noen år siden ville flere i Stillehavsområdet ha satt pris på muligheten til å få tilgang til en alternativ godkjenningsmekanisme, fordi de var misfornøyde med den langsomme fremgangen under ISA-regimet.
Elleve land i regionen ønsket å komme fort i gang, blant annet Kiribati, Papua Ny-Guinea, Tonga og Cookøyene. Undervannsressursene her har vært gjenstand for en rekke undervannsundersøkelser siden 1970-tallet. I 2022 ble tre selskaper tildelt letekontrakter med sikte på å starte gruvedrift allerede i 2028.
Over hele verden har det blitt inngått 22 15-årige letekontrakter. Det så ut til at havbunnen ville bli, som NOAA uttrykte det, «det neste gullrushet».
<blockquote>Vi trenger grunnleggende data for å kunne ta en etisk, velbegrunnet og vitenskapelig basert beslutning.
- Edward Herman. Leder for partnerskap og samarbeid ved Cook Islands Seabed Minerals Authority</blockquote>
Etter hvert som det imidlertid kom fram flere bevis som bekreftet at havbunnsutvinning ikke bare skader følsomme marineøkosystemer, men også at gjenopprettingen er langsom eller til og med ikke-eksisterende, begynte noen ledere i Stillehavsregionen å trekke seg. Et eksperiment ble gjennomført på Blake-platået utenfor østkysten av USA der havbunnsutvinning ble testet for 50 år siden. Platået bærer fortsatt spor etter operasjonen og viser få tegn til gjenoppretting.
Papua Ny-Guinea, som var et av de første landene som tillot dyphavsutvinning i sin eksklusive økonomiske sone, har nå stoppet all utvinning på havbunnen. Statsminister James Marape kunngjorde i juni at regjeringen hans ville stanse all aktivitet i fravær av solide vitenskapelige bevis og tilstrekkelige miljøvernstiltak, selv om dette anslås å koste landet 70 millioner amerikanske dollar.
Nauru, som har et areal på bare 21 kvadratkilometer og en befolkning på 12.000, holder seg imidlertid til avtalen med det kanadiske selskapet, The Metals Company (TMC).
Landet kunne sluttføre avtalen under ISA-regimet fordi det er et av 19 «sponsorland» som har fått tildelt et område i Stillehavet i Clarion-Clipperton-sonen, et stort område i Stillehavet mellom Hawaii, Kiribati og Mexico som dekker 4,5 millioner kvadratkilometer og inneholder enorme forekomster av viktige mineraler.
Naurus president, David Adeang, har i FN argumentert for at fordelene ved å utvinne mineraler til bruk i batterier for å øke elektrifiseringen, oppveier eventuelle miljøskader som kan oppstå.
I tillegg til Nauru har også Tonga, Kiribati og Cookøyene spesielle rettigheter i sonen. Tonga har også en eksisterende avtale med TMC fra 2021, som ble oppdatert i begynnelsen av august.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/09/1gettyimages-2147874314-8175628-1092.jpg" alt="" width="1360" height="906" /><figcaption class="wp-caption-text">Greenpeace-aktivister i London krever forbud mot dyphavsutvinning. Foto: Chris J Ratcliffe for Greenpeace via Getty Images.</figcaption></figure>
</figure>
Den opprinnelige avtalen tillot kun letevirksomhet og ble undertegnet innenfor rammene til ISA. Selskapets kunngjøring angav ikke klart om avtalen omfattet gruvedrift under NOAA- eller ISA-rammeverket.
I Kiribati har TMC sagt opp en avtale som dekker en tredjedel av selskapets leteområder i Stillehavet. En melding fra selskapet til USAs børstilsynsmyndighet (SEC) tyder på at dette skjedde på initiativ fra Kiribati-regjeringen, som i mai kunngjorde at den hadde hatt samtaler med Kinas ambassadør for å «utforske muligheter for samarbeid om bærekraftig leting etter dyphavsressurser».
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Kina: Ifølge kilder står Xi Jinping overfor tre store politiske kriser</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/id5819181-GettyImages-862639492-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Kinesiske sikkerhetsvakter holder øye med militære delegater under talen til den kinesiske lederen, Xi Jinping, på Kommunistpartiets 19. kongress i Beijing den 18. oktober 2017. Foto: Fred Dufour/AFP via Getty Images" />
&nbsp;
<h3>De norrøne gudenes aller siste kamp</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/johannesgehrtsragnarokmindre-122426131-9648-1130x664.webp" alt="1800-tallets oppfatning av hvordan de gamle gudene så ut, gjenspeiles i datidens illustrasjoner, som her i et xylografi av den tyske illustratøren, Johannes Gehrts, som forestiller Ragnarok. Foto: Offentlig eie" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { width: 150px; height: auto; max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ display: block; /* Hindrer inline problemer */ margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ }
 @media screen and (max-width: 600px) { .les-mer-bilde { width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ } } </style>
Cookøyene som er tre og et halvt år inne i sin femårige utforskningsfase, har valgt en mer forsiktig tilnærming. De har samarbeidet med selskaper, blant annet det kinesiske selskapet CIC Ocean Research, for å utforske Penrhyn-bassenget. De vurderer nå å forlenge lisensene, men bare for å gi selskapene mer tid til å bevise overfor regjeringen at havbunnsutvinning kan gjennomføres uten å forårsake alvorlige miljøskader.
«Vi trenger grunnleggende data for å kunne ta en etisk, velinformert og vitenskapelig begrunnet beslutning. Hvis data ikke er tilgjengelig, vil vi kreve mer data», sa Edward Herman, leder for partnerskap og samarbeid ved Cook Islands Seabed Minerals Authority.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/09/1gettyimages-2225678738-81230129-3156.jpg" alt="" width="1360" height="906" /><figcaption class="wp-caption-text">Edward Herman fra Cookøyene Seabed Minerals Authority viser frem mangan-knoller hentet opp fra havbunnen. Foto: William West/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
</figure>
Salomonøyene som i utgangspunktet viste stor interesse for mulighet til å dra nytte av inntektene fra undervannsmineraler, har nylig endret holdning og har foreløpig ingen planer om å utvinne ressurser fra havbunnen.
New Zealand går imidlertid i en annen retning. Den forrige Labour-regjeringen utelukket ikke bare havbunnsutforskning, men avsluttet også gassutvinning og landbasert gruvedrift.
Koalisjonsregjeringen, som består av partiene National, NZ First og ACT, har imidlertid ingen slike forbehold. Den har nylig opphevet forbudet og opprettet en spesiell hurtigprosedyre for lovgivning som gjør det mulig for visse utvalgte prosjekter å omgå mange av de miljøkonsekvens-utredningene som ellers ville vært påkrevd.
Et slikt prosjekt er en plan om å utvinne 50 millioner tonn mineraler fra havbunnen i South Taranaki hvert år i 30 år. De har nettop klart det første hinderet i prosessen.
Trans-Tasman Resources (TTR) har som mål å utvinne vanadium og hevder at stedet inneholder mineralressurser i verdensklasse som kan bidra med nesten 500 millioner dollar årlig til økonomien. Den tunge mineralsanden inneholder også jernmalm og titan.
Den hurtigbehandlede lovgivningen innebærer at offentligheten ikke har hatt mulighet til å komme med innspill til prosjektet. Motstanderne, blant annet miljøorganisasjoner, opposisjonspartier og kritikere, hevder at det er «massiv» motstand, og flere maoristammer hevder at dette bryter med en avtale, den såkalte Waitangi-traktaten. Bestemmelser som refererer til prinsippene i traktaten finnes i viktige lover, blant annet i Crown Minerals Act og Exclusive Economic Zone and Continental Shelf (Environmental Effects) Act.
I 2021 henviste Høyesterett til disse forpliktelsene da den avviste en søknad fra TTR i 2016 om å utvinne havbunnen i Taranaki Bight.
Det er mulig at selv den siste godkjenningen vil ende opp i retten, selv om regjeringen er fast bestemt på å tillate gruvedrift og har en lov til behandling i parlamentet som kan føre til at prinsippene i traktaten fjernes fra lovgivningen.
Et annet havbunnsprosjekt som er fremskyndet av lovgivning, er et forslag om å mudre opptil 150.000 kubikkmeter sand per år i tre år fra Bream Bay. Deretter mudres det opptil 250.000 kubikkmeter per år.

Dypvannsutvinning er et viktig tema for øynasjonene i Stillehavet. De sitter på enorme mineralforekomster under havoverflaten. Mens noen av dem fokuserer på miljøvern, ønsker andre å utnytte dem.
Samtidig forsøker Trump-administrasjonen å omgå FNs regelverk for å fremskynde dyphavsutvinning av kritiske mineraler, som nikkel og kobolt, som blant annet er nødvendige for elektriske biler.

Stillehavet:  Mineraler på havbunnen splitter øynasjonene

<h3>USAs helseminister, Robert F. Kennedy Jr., har lovet å "gjøre Amerika sunn igjen". Den føderale kommisjonen, Make America Healthy Again (MAHA), publiserte strategirapporten den 9. september med et stort antall initiativer. Fremfor alt retter den seg mot barn og unges helse.</h3>
Strategidokumentet ble bestilt av Donald Trump gjennom et dekret i februar. Den bygger på kommisjonens vurderinger av 22. mai  av faktorer som forårsaker økning av kroniske sykdommer blant barn.
– 38 prosent av tenåringene er nå diabetikere eller prediabetikere", sa helseministeren på en pressekonferanse der strategien ble presentert.
– Økningen av autisme, som presidenten er spesielt bekymret over, har falt fra mindre enn ett barn av 10.000 i 1971 til ett barn av 31 i dag. Dette er et nasjonalt sikkerhetsspørsmål, sa Kennedy. Han henviser til at 80 prosent av ungdommene ikke lengre oppfyller de fysiske kravene for militærtjeneste.
<blockquote>Hvorfor øker forekomsten av autisme så raskt? Hva kan vi gjøre med det?
- JAY BHATTACHARYA, direktør ved USAs folkehelseinstituttet (NIH)</blockquote>
Kennedy er leder for kommisjonen som består av elleve andre kabinettssekretærer, myndighetskommisjonærer og andre regjeringstjenestemenn.
Flere av de 128 strategiene som er listet opp i dokumentet, har som mål å forbedre kvaliteten på mat og påvirke forbrukernes valg av mat. Ett initiativ er å sluttføre en revisjon av jordbruksdepartementets retningslinjer for mat som brukes av sykehus, skoler og andre for måltidsplanlegging, samt de mange forbrukerne.
– Disse retningslinjene vil prioritere sunne og næringsrike matvarer, slik som helfete meieriprodukter, frukt, grønnsaker og kjøtt. De foreslår at man bergenser inntak av høyt prosessert mat og matvarer med høyt sukkerinnhold, sa jordbruksminister Brooke Rollins.
Mat- og legemiddelmyndighetene vil fortsette å begrense eller forby petroleumsbaserte fargestoffer, spesielt i matvarer som leveres til skoler. Mange matprodusenter har gått med på dette initiativet, ifølge Rollins.
Flere myndigheter vil undersøke utviklingen av retningslinjene for bransjen for å begrense direkte markedsføring av usunne matvarer til barn. Dette vil omfatte en vurdering av potensielt villedende påstander og bilder.
Ifølge rapporten skal helse- og sosialdepartementet gjennomføre vitenskapelig forskning av høyeste kvalitet for å sikre at politiske beslutninger fremmer sunne resultater, spesielt for barn.
Problemet, ifølge Jay Bhattacharya, direktør for USAs folkehelseinstituttet, NIH, er ikke at tidligere forskning har vært utilstrekkelig, men at den  ikke  alltid har  fokusert på de mest presserende problemene.
– Hvorfor øker forekomsten av autisme så raskt? Hva kan vi gjøre med det? Hva ligger bak type 1-diabetes hos barn? Hva er de langsiktige effektene av økende bruk av antidepressive legemidler hos barn?
Disse spørsmålene må besvares med "utmerket vitenskap", sa han.
Det man skal undersøke, er blant annet årsakene til autisme, forurensing av vann og luft, eksponering av mikroplast og syntetiske stoffer og skader forårsaket av vaksiner.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Kina: Ifølge kilder står Xi Jinping overfor tre store politiske kriser</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/id5819181-GettyImages-862639492-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Kinesiske sikkerhetsvakter holder øye med militære delegater under talen til den kinesiske lederen, Xi Jinping, på Kommunistpartiets 19. kongress i Beijing den 18. oktober 2017. Foto: Fred Dufour/AFP via Getty Images" />
&nbsp;
<h3>De norrøne gudenes aller siste kamp</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/johannesgehrtsragnarokmindre-122426131-9648-1130x664.webp" alt="1800-tallets oppfatning av hvordan de gamle gudene så ut, gjenspeiles i datidens illustrasjoner, som her i et xylografi av den tyske illustratøren, Johannes Gehrts, som forestiller Ragnarok. Foto: Offentlig eie" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Det hvite husets innenrikspolitiske råd og helsedepartementet vil også opprette et nytt rammeverk for vaksiner med målsetting å sikre at landet har den beste vaksinasjonsplanen for barn.
Dette rammeverket vil ta for seg skader forårsaket av vaksiner, modernisere amerikanske vaksiner med transparent, vitenskapelig forskning, eliminere interessekonflikter og feilaktige insentiver, samt sikre vitenskapelig og medisinsk frihet, ifølge rapporten
Kennedy har fått skarp kritikk for vaksineinitiativene sine, spesielt etter at han erstattet alle medlemmene i Den rådgivende komité for vaksinepraksis. Dette sa han ble gjort på grunn av interessekonflikter.
Kennedy kjemper også mot legemiddelindustriens påvirkning på myndighetene.
"Det er en bekymringsfull trend å skrive ut for mye medisin til barn, ofte drevet av interessekonflikter innen medisinsk forskning, regler og praksis", står det i dokumentet. Flere initiativ retter seg mot dette spørsmålet.
Det har blitt rettet kritikk mot rapporten for at den ikke inneholder tilstrekkelig tiltak for å redusere bruken av plantevernmidler og andre kjemikalier i matproduksjonen.
- Det er ikke en eneste anbefaling i rapporten som betydelig reduserer bruk av farlige plantevernmidler og andre kjemikalier i matproduksjonen, sa Sarah Starman fra Friends of the Earth i en uttalelse.
Zen Honeycutt, grunnlegger av Moms Across America, sa at hun var fornøyd med at rapporten tok opp en rekke miljøfaktorer, men la til:
- Vi er dypt skuffet over at komitéen tillot kjemiske bedrifter å påvirke rapporten.

USAs helseminister, Robert F. Kennedy Jr., har lovet å "gjøre Amerika sunn igjen". Den føderale kommisjonen, Make America Healthy Again (MAHA), publiserte strategirapporten den 9. september med et stort antall initiativer. Fremfor alt retter den seg mot barn og unges helse.
Strategidokumentet ble bestilt av Donald Trump gjennom et dekret i februar. Den bygger på kommisjonens vurderinger av 22

USA: Robert F Kennedy jr. sitt store helseinitiativ

<h3>En kopp bønner som koster mindre enn ti kroner, kan være nøkkelen til å gjenopprette sunne kolesterolnivåer, ifølge ny forskning.</h3>
I løpet av en 12-ukers studie opplevde personer med prediabetes som innlemmet kikerter i sitt daglige kosthold, en bemerkelsesverdig reduksjon på nesten 15 poeng i kolesterol. Samtidig opplevde de som spiste svarte bønner, en reduksjon på 27 prosent i forbindelse med en viktig betennelsestilstand assosiert med hjertesykdom og diabetes.
<h3>Signifikante helseforbedringer</h3>
Studien som nylig ble presentert på Nutrition 2025, det årlige møtet til American Society for Nutrition, fulgte 72 voksne personer med prediabetes som tilfeldig ble tildelt å spise en kopp svartbønner, en kopp kikerter eller en kopp hvit ris daglig (som kontrollgruppe). Hovedforsker Morganne Smith, doktorgradskandidat ved Illinois Institute of Technology, målte kolesterol, betennelsestilstander og blodsukker ved studiens start, halvveis og ved avslutning.
«Personer med prediabetes har ofte nedsatt lipidmetabolisme og kronisk lavgradig betennelse, som begge kan bidra til utvikling av sykdommer som hjertesykdom og type 2-diabetes», sa Smith i en <a href="https://www.eurekalert.org/news-releases/1084815">uttalelse</a>. «Studien vår viste at inntak av bønner bidro til å senke kolesterolet betydelig og redusere betennelse hos personer med prediabetes, selv om glukosenivået ikke endret seg.»
De som spiste kikerter opplevde en reduksjon i totalt kolesterol fra et gjennomsnitt på 200,4 milligram per desiliter til 185,8 milligram per desiliter. Det er en reduksjon som ifølge retningslinjene fra American Heart Association bringer deltakerne fra grensen til høyt kolesterolnivå til normalt kolesterolnivå.
Videre viste deltakerne som spiste svarte bønner en betydelig reduksjon i interleukin-6, en betennelsesmarkør, fra 2,57 pikogram per milliliter ved studiens start til 1,88 pikogram per milliliter etter 12 uker, en reduksjon på omtrent 27 prosent.
Forskerne observerte imidlertid ingen signifikante endringer i deltakernes blodsukkernivå, som er det viktigste å følge med på hos pasienter med prediabetes.
<h3>Bra for alle</h3>
«Studien vår viste fordelene ved å spise bønner hos voksne personer med prediabetes, men de er et godt alternativ for alle», uttalte Smith, og understreket at resultatene fra studien kan brukes som grunnlag for kostholds-retningslinjer, klinikere eller folkehelse-programmer som fokuserer på forebygging av hjertesykdom og diabetes.
Forskere anbefaler å bytte ut mindre sunne matvarer med bønner, enten de er hermetiske, tørkede eller frosne, som en enkel måte å fremme helsen på. De råder imidlertid til at folk er oppmerksomme på tilsatte ingredienser, som salt eller sukker i bønner som kjøpes i butikken.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Kina: Ifølge kilder står Xi Jinping overfor tre store politiske kriser</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/id5819181-GettyImages-862639492-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Kinesiske sikkerhetsvakter holder øye med militære delegater under talen til den kinesiske lederen, Xi Jinping, på Kommunistpartiets 19. kongress i Beijing den 18. oktober 2017. Foto: Fred Dufour/AFP via Getty Images" />
&nbsp;
<h3>De norrøne gudenes aller siste kamp</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/johannesgehrtsragnarokmindre-122426131-9648-1130x664.webp" alt="1800-tallets oppfatning av hvordan de gamle gudene så ut, gjenspeiles i datidens illustrasjoner, som her i et xylografi av den tyske illustratøren, Johannes Gehrts, som forestiller Ragnarok. Foto: Offentlig eie" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
«Det finnes mange måter å innlemme bønner i det daglige kostholdet på som en kostnadseffektiv måte å støtte den generelle helsen og redusere risikoen for kroniske sykdommer», sa Smith. «Du kan ha dem i suppe og bruke stavmikser for å få en litt tykkere konsistens, bruke dem som salat-topping eller kombinere dem med kornprodukter, som ris eller quinoa.»
Fremover planlegger teamet å granske hvordan inntak av svarte bønner og kikerter påvirker tarmhelsen for å bedre forstå sammenhengen mellom tarmmikrobiomet og metabolsk helse.
<h3>Hvorfor bønner kan fungere</h3>
Joan Salge Blake, ernæringsprofessor og registrert ernæringsfysiolog ved Boston University og forfatter av «Nutrition &amp; You», som ikke var involvert i studien, fortalte Epoch Times at bønner er en god kilde til kalium og fiber; «to næringsstoffer som Vesten i gjennomsnitt får for lite av i kostholdet sitt», sa hun.
Bønner og kikerter inneholder mye viskøse, oppløselig fiber. Det er derfor de bidrar til å senke kolesterolnivået i blodet, sa Blake. Oppløselig fiber hindrer reabsorpsjonen av gallesyrer i tarmene, sa hun.
«Gallesyrer har høy kolesterol og frigjøres i tarmen av galleblæren for å hjelpe til med fordøyelsen av fett», la Blake til. «Gallesyrer blir "fanget opp av" fiber før de kan tas opp igjen av kroppen. Disse syrene blir til slutt skilt ut sammen med fiber i avfallsproduktene dine.»
Til slutt erstatter kroppen tapte gallesyrer ved å fjerne kolesterol fra blodet for å produsere nye gallesyrer i leveren.
«Som et resultat blir kolesterolnivået i blodet senket», sa Blake.
Bønner bidrar til å redusere <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32340138/">betennelser</a>, takket være det høye fiberinnholdet som støtter et sunt tarmmikrobiom som produserer betennelsesdempende stoffer. Bønner inneholder også <a href="https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1756464616302444#:~:text=It%20was%20demonstrated%20that%20kidney,functional%20food%20for%20promoting%20health.">fytokjemikalier</a>, særlig antocyaniner, som har antioksidante og betennelsesdempende effekter.
Bønner og kikerter kan være en rimelig måte å få ukens matbudsjett til å strekke seg, sa Blake.
«Med stadig stigende matvarepriser er disse bønnene et svært næringsrikt og prisgunstig tilskudd til det daglige kostholdet», sa hun.
Bønner er også en kilde til hjertevennlig protein. Emily Feivor, ernæringsfysiolog ved Northwell Health i New York, som ikke var involvert i studien, sa at en halv kopp bønner inneholder omtrent 7 gram protein, omtrent like mye som i 28 gram kyllingkjøtt.
«Å legge til flere plantebaserte matvarer i kostholdet vårt er gunstig på mange måter og anbefales for å forbedre helsen vår», sa hun.
Noen kan imidlertid oppleve fordøyelsesbesvær når de plutselig øker inntaket av bønner. Ernæringsfysiologer anbefaler å innføre bønner gradvis og velge varianter med lavt natriuminnhold på boks eller å koke tørkede bønner fra bunnen av.
Feivor sa at det er best å velge produkter merket «natriumfri» eller «natriumfattig» og sørge for at det på næringsdeklarasjonen ikke er tilsatt sukker.
«Hvis det skulle være noe av dette, bør du skylle det av før du spiser det», sa hun.

Helse

Den beskjedne bønnen har en kraftig effekt på kolesterolnivået. Den reduserer også betennelsestilstander som er forbundet med hjertesykdom og diabetes.

En kopp bønner som koster mindre enn ti kroner, kan være nøkkelen til å gjenopprette sunne kolesterolnivåer, ifølge ny forskning.
I løpet av en 12-ukers studie opplevde personer med prediabetes som innlemmet kikerter i sitt daglige kosthold, en bemerkelsesverdig reduksjon på nesten 15 poeng i kolesterol. Samtidig opplevde de som spiste svarte bønner, en reduksjon på 27 prosent i forbind

En daglig kopp bønner styrker hjertets helse

Mat som kan beskytte mot solen

ANBEFALT

Den livsviktige søvnen

Bokanmeldelse: Tankevekkende om å endre seg

Den svake kan overvinne den sterke

Gamle metoder for å bedre søvnløshet: Urtete, kostholdsterapi og akupressur