Leder: “Sound of freedom”. Når film blir til politikk

Problemet med barnesexhandel behandles på filmlerretet i USA. Foto: Tinnakorn Jorruang/Shutterstock
13. august 2023
AD

En amerikansk indiefilm har blitt godt mottatt i USA siden juli. Suksessen har også blitt møtt med kritikk, noe som kan virke motstridende med tanke på filmens innhold.

Filmen «Sound of freedom» er basert på virkelige hendelser og handler om den tidligere CIA-agenten Tim Ballards arbeid for å redde barn fra sexhandel gjennom organisasjonen hans, Operation Underground Railroad.

Det er tydelig at filmen har blitt oppfattet som kontroversiell i enkelte kretser. Dette aner man allerede ut fra overskriften i Sveriges SVT’s omtale av filmen den 17. juli: «Så hamnade en kristen action-film om barntrafficking på USA:s biotopplista.» En vellykket, kristen film anses tydeligvis som litt av en selvmotsigelse i vår progressive og individualistiske tidsalder.

SVT forklarte at filmen har høstet kritikk og at det sås tvil om Tim Ballards arbeid. Kritikken har imidlertid ikke utviklet seg til å dreie seg om mer enn at noen stiller spørsmål ved metodene og resultatene av organisasjonens arbeid. Det hevdes at Tim Ballards arbeid kan knyttes til enkelte «konspirasjonsteorier» om menneskehandelsindustrien. Skuespiller Jim Caviezel kritiseres av samme grunn.

Hva som egentlig menes med anklagen om å ha «forbindelser til konspirasjonsteorier» og hvordan dette igjen motiverer til kritikk og spørsmål, utredes imidlertid ikke. Tross alt vet vi at menneskehandel i dag er en omfattende, kriminell industri, kun overgått av narkotikasmugling. Hvert år blir millioner av mennesker rundt om i verden seksuelt utnyttet til kommersielle formål under slavelignende forhold.

Det er imidlertid helt tydelig at saken politiseres; delvis fordi den kan flettes sammen med partipolitikk som gjelder grense- og migrasjonspolitikk. Det er anslått at titusener mindreårige bringes hvert år inn i USA gjennom grensen til Mexico for seksuell utnyttelse. Det er også rapportert at amerikanske myndigheter har mistet kontakten med cirka 85.000 mindreårige som tidligere dukket opp alene ved grensen. En lignende situasjon finnes i Europa.

I tillegg har vi situasjonen med Jeffrey Epstein og Ghislaine Maxwell. Epstein ble siktet for blant annet sexhandel med mindreårige, og Maxwell for lignende forbrytelser knyttet til dette. Maxwell ble dømt til 20 års fengsel, mens Epstein døde i varetekt før rettssaken. Rimeligvis finnes det mange kunder for sexhandelen som de drev i mange år, men identiteten til disse kundene er fortsatt ukjent. Virksomhetens tidligere høyprofilerte status gjør det sannsynlig at det er et politisk press for at det skal forbli slik.

Vi ser at den svenske, offentlige kanalen er blant dem som tar del i denne politiseringen. Åpenbart valgte de å redusere spørsmålet om barnesexhandel til et politisk tema for den kristne og konservative høyresiden, som de senere forsøkte å stikke hull på. Ved å avfeie budskapet i filmen som «konspirasjonsteorier» ser man dermed ut til å motarbeide arbeidet for utsatte barn og arbeidet med bevisstgjøring rundt problemstillingen.

Vi ser at den svenske offentlige kanalen er blant dem som tar del i denne politiseringen.

At titusener barn hvert år blir ofre for dette i klørne på menneskesmuglere og pedofile og opplever alt fra tvangsprostitusjon og voldtekt til tortur og organhøsting, blir av underordnet betydning i den politiserte konteksten disse mediene opererer i. Det tydelig venstreorienterte magasinet Vice, som SVT viser til i sin artikkel, gikk økonomisk konkurs i år. Det er nok en sammenheng mellom den økonomiske situasjonen og at man viser tegn til å være moralsk konkurs også.

Vi ser en ambisjon blant disse mediene om å forsøke å relativisere spørsmålet om hvilke faktiske kostnader som skjuler seg bak progressive, politiske fraser, som «åpne grenser» og «fri innvandring». Det er klart at en ukontrollert grense i hendene på kriminelle karteller kommer med en pris i form av menneskelig lidelse knyttet til kommersiell sexhandel. Uten tvil er det også en betydelig, moralsk pris forbundet med å rettferdiggjøre dette på politisk grunnlag.

Det gjenstår å se hvordan kinoer og filmkritikere vil forholde seg til filmen. Du kan selvsagt mene hva du vil om selve filmen og dens underholdningsverdi. Det er imidlertid vanskelig å stille troverdige spørsmål ved relevansen av det underliggende budskapet uten samtidig å fremstå som en politisk aktivist med en uærlig intensjon. Derfor er filmen et vannskille som blir interessant å følge.

Kontakt skribenten: [email protected]

Ad i artikkel – AdSense
AD