Korrupsjon undergraver det kinesiske militærets forsvarsevne

Det kinesiske hangarskipet Liaoning (i midten) deltar på en øvelse i 2017. Liaoning har vært i fokus i en korrupsjons-skandale i forsvaret. Foto: STR/AFP via Getty Images
16. januar 2022

Til og med statlige kinesiske medier, som nyhetsbyrået Xinhua, erkjenner problemet med korrupsjon innen forsvaret. Allerede i 2015 ble tre generalmajorer fra militærakademiet sitert i en artikkel som hevdet at alle posisjoner og rangeringer kjøpes og selges innad i det kinesiske forsvaret. De kunne til og med oppgi priser.

"En overordnet i et militærdistrikt bestakk Xu Caihou [daværende visepresident for Den sentrale militær-kommisjonen] med 20 millioner yuan for å få en høyere stilling. Xu forfremmet ham i stedet for et annet befal som bare hadde gitt ham 10 millioner yuan", sa generalmajor Yang Chunchang den gang.

Den 6. april 2017 kommenterte Zhou Meisen, som har skrevet tv-manuset til en propaganda-serie mot korrupsjon, saken i Folkets dagblad, partiets avis.

"De har kjøpt posisjonene sine. De vil ikke bruke livet på å kjempe. Hvem av dem kan sloss hvis det blir krig? Hvem vil ofre livet sitt for å forsvare landet?" spurte han.

Den USA-baserte Kina-analytikeren Tang Jingyuan resonnerer i lignende baner.

"En general kan lede forsvaret selv om han ikke har stridserfaring. Han kan lære det fra bøker og gjennom militær-øvelser. Men om generaler og offiserer får sin rang gjennom bestikkelser, da mangler de kunnskapen og kapasiteten til å lede forsvaret i en krig", sier han.

Hvem av dem kan sloss dersom det blir krig? Hvem kommer til å ofre sitt liv for å forsvare landet?

Kinesiske offiserer og soldater kommer derfor ikke til å fokusere på å bli bedre i kamp og ledelse, fordi måten man avanserer på er å kjøpe forfremmelser og rang, mener Tang.

"Krig er ikke en lek. I en krig vil ikke disse offiserene og soldatene være i stand til å kjempe."

Mange generaler har fått sparken under Xi Jinping. Den 29. april i år ble det for eksempel offentliggjort at generalmajor Song Xue,  assisterende stabs-sjef ved den kinesiske flåten, var mistenkt for "alvorlige brudd på lov og disiplin". Allerede den 8. april hadde han mistet alle sine rangeringer.

Song var ikke en hvilken som helst general. Han var en nøkkelperson innen opprustning og utdannelse av personell på Kinas første hangarfartøy, Liaoning. Kina-kommentatorer hevder at Song var skyldig i korrupsjon innad i prosjektet, og at han i april ble straffet fordi hangarskipet som følge av dette ikke har den stridsevnen man skulle kunne forvente.

Den 26. april kunne ikke Liaoning, sammen med en eskorte bestående av tre jagerfly, en fregatt og et forsyningsskip, hindre et jagerfly fra den amerikanske marinen i å ta seg inn i formasjonen deres da de seilte gjennom Filippinerhavet.

Den sentrale militær-kommisjonens tidligere vise-direktør Xi Caihou (til høyre) snakker med Chongqings daværende borgermester Bo Xilai i Beijing i 2012. Foto: Lin Jin/AFP via Getty Images

Luo Yu, sønn av den kinesiske revolusjonsgeneralen Luo Ruiqing, fortalte Epoch Times i november 2017 at det kinesiske militæret har blitt «en sølepytt uten kamp evne».

"Det finnes ingen kinesisk leder eller offiser som ikke er innblandet i bestikkelser. Det er et systemproblem. Det finnes ingen måte å stanse korrupsjonen i det kinesiske forsvaret", sa han.

Tv-manusforfatteren Zhou Meisen ga et eksempel til Folkets dagblad på hvordan offiserer aktivt underslår forsvarsmidler.

"Under en militærøvelse solgte offiserene kjøretøyene og bensinen. Senere rapporterte de at kjøretøyene var gått i stykker under øvelsen, og at bensinen var oppbrukt. Pengene havnet i lommene på offiserene."

I et annet eksempel fortalte Zhou om en militærøvelse der "soldatene hadde skutt med 10 kanoner men rapporterte at de hadde brukt 100 kanoner".

"Korrupsjonen er for alvorlig til å kunne beskrives. For å bruke offiserenes egne ord så er militæret kullsort fra innerst til ytterst."

Det finnes ingen kinesisk overordnet eller offiser som ikke er innblandet i bestikkelser.

Den 18. august i år rapporterte dwnews.com fra Beijing at general Zhang Yang, som i følge opplysninger skal ha begått selvmord, gikk under navnet "Striesekk-Zhang" fordi han stappet pengene han fikk i bestikkelser fra sine underordnede i store sekker. I ett tilfelle skal Zhang ha gitt hver og en av militær-kommisjonens daværende ledere, Guo Boxiong og Xu Caihou, 25 millioner yuan (tilsvarende 34 millioner norske kroner) i kontanter.

"Det var bare et par generaler som faktisk døde på slagmarken da Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) utkjempet sin første krig under opprøret i Nanchang i 1927, og Koreakrigen [som ble avsluttet med våpenhvile i 1953]. Men nå har man i antikorrupsjons-kampanjen kvittet seg med over 140 generaler", sier Zhou i artikkelen i Folkets dagblad.

Xi Jinping tok selv ledelsen i Den sentrale militær-kommisjonen i 2012, og siden den gang har han hovedsakelig fokusert på kampen mot korrupsjon. Samtidig har han under dekke av anti-korrupsjonskampanjen sørget for å kvitte seg med generaler som ikke har vært lojale mot ham, og også fremmet nye som støtter ham.

Dette har imidlertid ikke ført til de resultatene Xi kanskje skulle ønske. Den 16. juni rapporterte dwnews.com at Xi's forsøk på å reformere det kinesiske militæret møter motstand. Selv en av det kinesiske forsvarets egne aviser rapporterte i fjor at situasjonen fremdeles er "alvorlig og kompleks," når det kommer til bekjempelsen av korrupsjon i forsvaret, og at "regelbrudd og disiplinære brudd ofte inntreffer".

Kinesiske militære delegater av Den nasjonale folkekongressen i Beijing i 2015. Foto: Lintao Zhang/Getty Images

Det kinesiske forsvaret er inndelt i fem forsvarskommandoer som dekker hver sin region. Det er også inndelt i ulike våpengrener, som flyvåpenet, flåten, artilleriet og så videre. Troppene ledes av både forsvarskommandoen og ledelsen for de respektive våpengrenene. Det følgende er eksempel på store omveltninger innen det kinesiske forsvarets toppledelse i de senere år.

Den 28. august 2017 ble det kunngjort etterforskning av bestikkelser og disiplinære brudd begått av general Zhang Yang, tidligere leder for det politiske departementet i Den sentrale militærkommisjonen, samt etterforskning av general og stabssjef Fang Fenghui.

Tre måneder senere, den 25. november 2017, begikk Zhang selvmord. I oktober 2018 fjernet KKP ham posthumt fra militær-kommisjonen, tok fra ham general graden og konfiskerte eiendommen hans. Xinhua rapporterte at Zhang hadde veldig store og uforklarlige inntekter, og at han var svært korrupt.

Fang ble dømt til fengsel på livstid av en kinesisk militærdomstol den 20. februar 2019, for bestikkelser og for svært høye inntekter som han ikke kunne redegjøre for.

Ved to tilfeller, i juli og i september, utnevnte Xi ni general-løytnanter til generaler. Samtlige fikk viktige stillinger innen arméen, flåten, flyvåpenet og ved forsvars-universitetet.

Xi har skiftet ut flere militære ledere, i enkelte tilfeller med korte intervaller. Han har for eksempel hatt problemer med ledelsen i forsvars-område vest, og har byttet ut deres overordnede fire ganger på ni måneder. Noen av endringene skyldtes pensjonering og sykdom. Den som sist ble erstattet var imidlertid Xu Lingqi, en av de ni som ble utnevnt i sommer. Det er fremdeles ukjent hvorfor han ble erstattet og hvor han befinner seg.

Wang Youqun, spaltist i den kinesisk-språklige utgaven av Epoch Times, skrev den 8. september at Xi ikke har lyktes med å bygge et lojalt militær-apparat. "Xi har utnevnt over 60 generaler etter at han tok over som leder av Den sentrale militær-kommisjonen. Disse generalene kontrollerer kommisjonen, fem forsvarsområder, syv forsvarsgrener og militær-universitetet. Men ikke alle disse ny-ansatte er lojale mot ham, og dette er årsaken til at han hele tiden bytter dem ut."

Wang skriver videre at Xi oppgir korrupsjon som årsaken til at illojale generaler byttes ut. I virkeligheten er majoriteten av alle generaler involverte i bestikkelser, utpressing, bedrageri, konspirasjoner og underslag.

Fakta

Militær organisasjon

I 2016 ble Kinas forsvar omorganisert til det nåværende systemet.

Tidligere var Kina organisert i syv militære regioner.

Men i 2016 gjorde Xi Jinping en omfattende omorganisering. Landet ble blant annet delt inn i fem forsvars-kommandoer, ledet av en militær leder og en politisk kommissær, som i krigstid forventes å ta kontroll over alle våpengrener innenfor sitt område.

Bildet er fra en militærøvelse i Beijing i 2009.

Foto: Feng Li/Getty Images