Terror-regimet under Den franske revolusjonen la grunnlaget for kommunismen. Det fremmet en idé om "frihet" som gradvis ødela den frie viljen, basert på et ovenfra-og-ned system som prøvde å etablere sosiale goder gjennom å regulere individets tro og meninger.
Kommunismen opprettholder seg selv ved å undertrykke alle andre idéer med vold. Dens diktatorer hevder at idéene er utopiske, slutten på menneskelig utvikling, og at alle motstridende idéer bør knuses med makt.
Før François-Noël "Gracchus" Babeuf's attentat, Conspiracy of Equals, og før ideene hans ble til League of Outlaws, var han bare ett av flere navn i Maximilien Robespierres klubb. Robespierre sto bak det blodigste segmentet i den franske revolusjonen, terrorens regime.
Den franske revolusjonen fra 1789 til 1799 fulgte tett i hælene på den amerikanske revolusjonen, som varte fra 1775 til 1783. I motsetning til den amerikanske revolusjonen, som var basert på at enkeltpersoner omfavnet et felles sett med ideer og dannet en enhet med et felles mål, hadde den franske revolusjonen mange klubber og samfunn med vidt forskjellige ideologier og mål.
"De kjempet ikke bare mot sin egen konge. De kjempet mot alle daværende systemer - inkludert religion og tradisjonelle verdier."
Lederne under Den amerikanske revolusjonen kjempet for uavhengighet fra et imperialistisk overherredømme, mens lederne under Den franske revolusjonen hadde en helt annen fiende. De kjempet ikke bare mot sin egen konge. De kjempet mot alle daværende systemer - inkludert religion og tradisjonelle verdier.
Feilene deres skulle komme til å bli gjentatt under kommunist-regimene som oppstod senere i andre deler av verden.
Lederne av Den franske revolusjonen iverksatte gjennomgripende lover i sin besettelse etter frihet, og med hver ny lov stemplet de nye deler av samfunnet som fiender av «revolusjonen». På samme måte ble doktrinen under kommunismen, "det personlige er politisk" en grunn til å lage nye lover, og således identifiserte hver ny lov et nytt sett med "fiender".
Like etter at Vladimir Lenin overtok i Russland, med Oktober-revolusjonen i 1917, fikk han reist en statue av Robespierre, i følge “Le Bolchevisme et le Jacobinisme,” skrevet i Paris i 1920 av Albert Mathiez. Den er oversatt av den kommunistiske websiden Marxists Internet Archive.
Dette var symbolsk, skrev Mathiez, siden "Lenin, som alle de russiske sosialistene, næres av historien om vår store [franske] revolusjon, er inspirert av dens eksempel og omsetter den i praksis mens han tilpasser den landet sitt og forholdene der . ”
Han skrev at både Robespierres jakobinisme og Lenins bolsjevisme var "klassediktaturer som opererte etter de samme metodene: terror, innkreving og skatter, og foreslår det samme målet, en transformasjonen av samfunnet som det endelige resultatet. Og ikke bare av det russiske eller franske samfunnet, men av verdenssamfunnet. ”
Robespierres parti kom fra Den jakobinske klubben, et radikalt revolusjonært samfunn som etter hvert ble delt mellom de liberale Girondin'erne og de radikale Montagnard'ene. Robespierre var et ledende medlem av sistnevnte.
Uenigheter mellom dets moderate medlemmer og dets ekstremistiske medlemmer kom til å forårsake mye av kaoset den franske revolusjonen skulle bli kjent for. Da Robespierre tok makten i juli 1793, hadde Komiteen for offentlig sikkerhet, den 2. juni, nylig lansert sitt terrorregime noe som satte en stopper for det parlamentariske demokratiet under den franske revolusjonen.
«Mange jakobinere hadde allerede konkludert med at det å redde revolusjonen krevde nådeløse tiltak,» skrev William S. Cormack i boken «Revolution and Political Conflict in the French Navy 1789-1794». Cormack legger til at Robespierre mente at «Frankrike trengte "une volonté une», en samlet vilje.
Terror-bevegelsen kan oppsummeres i en tale fra en av lederne, Louis Antoine de Saint-Just:
"Du kan ikke håpe på velstand så lenge den siste fienden av frihet puster. Du må både straffe forrædere, og de som er nøytrale; ... fordi Det franske folk har erklært sin vilje står alle som er uenige med felleskapet utenfor; og alle som står utenfor felleskapet er en fiende."
Den omfattende bruken av vold under Terror-regimet startet tidlig i september 1793, etter at folkemengder hadde invadert forsamlingen med krav om at den skulle akseptere programmet til deres kollektivistiske bevegelse. "Sans-culottene", de lavere klassene i Frankrike på 1700-tallet, skyldte på bøndene for matmangelen, som de mente hamstret til seg selv. De ba jakobinerne om å øke terroren mot bøndene og skyve maten ut av lagrene deres med bajonetter.
Denne bevegelsen speilet det som senere skulle vise seg under mange kommunistiske ledere, fra Lenin til Mao Zedong, som startet operasjoner for å beslaglegge frø, avlinger og til og med verktøy fra bønder, noe som utløste enda verre sultkatastrofer.
Den 17. september 1793, introduserte Komitéen for offentlig sikkerhet "Loven om mistenkte". Alle som kunne mistenkes for å være imot regimets politikk ble erklært skyldige. Brudd på loven kunne være å opptre mistenkelig, å ha forbindelse med "feil" type mennesker, eller å si eller skrive et noe som ble ansett som upassende. De som overtrådte denne nye loven ble halshugget i giljotinen.
Robespierre forklarte dette konseptet slik: "De som anklager oss blir selv anklaget."
"Mellom folket og dets fiender, finnes intet felles annet enn sverdet."
- Louis Antoine de Saint-Just, ledende medlem av Den franske revolusjonen.
Lignende politikk har man sett under kommunistiske diktaturer, der alle som motsatte seg de forskjellige voldelige revolusjonene ble stemplet som "kontrarevolusjonære" og på samme vis fordømt eller drept. Dette var hjørnesteinen i Maos politikk under kulturrevolusjonen fra 1966-1976.
De første som ble halshugget etter "Loven om mistenkelige" den 24. oktober, var de 22 lederne for de liberale Girondinerne. Dette ble slutten på Girondinernes innflytelse under Den franske revolusjonen og de radikale Montagnardene fikk stålkontroll.
Under en utrenskning av den franske byen Leon, sa Saint-Just: "Mellom folket og dets fiender finnes intet felles, annet enn sverdet."
Lenin skulle senere fremme et lignende konsept, under ideen om "partisanerne". Det fantes dem som støttet revolusjonen, og dem som ikke gjorde det – og de som ikke støttet den ble markert for ødeleggelse. Ideen om at samfunnet skal deles inn i to fraksjoner, uten en mellomting, kan fremdeles sees i dagens politiske konflikter.
Den franske revolusjonens ledere talte for kollektive goder for å rettferdiggjøre den utbredte bruken av vold. Det var et "visst hold i revolusjonens appell til "Folkets" autoritet, for å rettferdiggjøre volden mot befolkningen." Dette fastslår Ralph C. Hancock and L. Gary Lambert i boken “The Legacy of the French Revolution.”
"Den franske revolusjonens ledere talte for kollektive goder for å rettferdiggjøre den utbredte bruken av vold."
Idéen om "Folket" som disse revolusjonære diktatorene påberopte seg, refererte ikke til folket i landet, men isteden til folket i det systemet de hadde som mål å skape. For at disse folkene skule bli skapt av revolusjonen, var ingen kriminell handling for stor og ingen forbrytelse for grusom.
Mens Den franske revolusjonen etterlyste prinsipper om frihet, likhet og brorskap, er konseptet om "total frihet" som de foreslo, best beskrevet som "totalt anarki," sa Fr. William Jenkins, i TV-showet «What Catholics Believe» fra 1980.
"Under Terroren slaktet Robespierre og hans revolusjonære mange franske bønder," sa han. Og basert på en ekstremistisk logikk, "Måtte mennesker som aldri hadde sett slik vold før, mennesker som aldri hadde gjort noen kriminell handling, dø, slik at Frankrike kunne transformeres til et sosialistisk samfunn."
En mindre og mer ekstrem klikk innenfor Montagnard, kjent som Cordelier-klubben, kom til å spille en nøkkel-rolle i denne nye bevegelsen.
Cordelier-klubben grunnla den første Pariserkommunen, som styrte Paris under den franske revolusjonen fra 1789-1795. Gjennom operasjoner som September-massakren, der over 1200 prester og fanger ble drept, med mål om å eliminere kristendommen i kirkene og hos menneskene, skulle Pariskommunen bli husket som en av de første institusjonene med moderne statsterror.
Cordelier-klubbens grunnleggere var Georges Danton som spilte en avgjørende rolle under stormingen av Bastillen, og Camille Desmoulins, barndomsvenn av Robespierre med en nøkkelrolle i revolusjonen.
I denne ekstreme fraksjonen fantes den enda mer ekstreme Jacques Hébert. Han sådde frøene til Hébertist-bevegelsen og kunngjorde Fornuftskulten, en statlig religion med mål om å knuse religion.
Fornuftskulturen ble dannet av Antoine-François Momoro, men tilbedelsen av fornuften begynte med Hébert og Pierre Gaspard Chaumette. Det nye systemet avviste ideen om enhver guddom, og i sin «eksplisitte menneskelige religion» ble det konstruert en ny, «fornuftens gudinne», som ble den første kjente ateistiske statsreligionen.
«Det er et hån at Robespierre ledet en prosesjon inn i Notre Dame for å hedre «Fornuftens gudinne», og så midt under denne blodsutgytelsen – i frihetens, likhetens og brorskapets navn – og lot hundretusenvis av uskyldige liv gå til grunne," sa Jenkins, og refererte til at den franske revolusjonen anslagsvis drepte mellom 300 000-400 000 mennesker som følge av hungersnød, krig, henrettelser og av andre årsaker.
Fornuftskulten bragte med seg en avkristnings-kampanje for å eliminere kristendommen og katolisismen i Frankrike.
I november 1793, lanserte Fornuftskulten en Fornuftsfestival der prester ble offentlig uthengt og ydmyket; menn kledd i presteklær urinerte på altere og smadret kirker; religiøse symboler ble fjernet fra gravplasser; og husdyr ble utkledd som prester og plassert i kirkene.
Det var en bevegelse som ligner alt for mye på den ødeleggelsen av religion og tradisjonelle former for tro som kom senere under Lenin, Mao og andre kommunistiske diktatorer som innførte liknende systemer med statlig ateisme.
Fornuftskulten var preget av overdådige maskerader, utuktige handlinger og ødeleggende opptrinn. Den nådde en slik fordervelse at til og med Robespierre vendte seg bort fra den.
Robespierre svarte med en lov for å anerkjenne tilbedelsesfrihet, og dannelsen av sin egen religion, "Den deistiske kulten av det øverste vesen", som tilbad en vag høyere makt. Han lanserte kulten med "Festival of the Supreme Being" , i juni 1794.
![A painting shows the Festival of the Cult of the Supreme Being, 1794. (Pierre-Antoine Demachy [Public domain], via Wikimedia Commons)](https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2017/05/12/149462067699-580x346.jpg)
For Robespierre var dette imidlertid begynnelsen på slutten. Han ble halshugget måneden etter, den 28. juli 1794. Dette var slutten på hans terrorvelde. Frankrike hadde allikevel fortsatt mange tøffe år foran seg før Napoleon Bonaparte gjenopprettet orden i 1804.
Fr. Donald Sanborn sa i en episode av TV-showet "Hva katolikker tror på" at "Den franske revolusjonen reduserte nasjonen til en mobb. Kommunismen nærer seg på det."
"Den franske revolusjonen reduserte nasjonen til en mobb. Kommunismen nærer seg på det."
- Donald Sanborn, romersk-katolsk biskop
Han sa, "Dette er bare mulig dersom du bryter ned hele menneskehetens Gude-gitte institusjoner ... Hvis du bryter dem ned og sier at alt er likt overfor staten, og at staten ikke engang anerkjenner familier, den anerkjenner ikke kirken, ikke Gud, den anerkjenner kun individet, det vil si grunnlaget for kommunismen."
Han refererte til et sitat fra pave Pius XI, som den 15. mai 1931 erklærte: "Ingen kan være en oppriktig katolikk og en sann sosialist på samme tid."
Kommunismen anslås å ha drept minst 100 millioner mennesker, men dens forbrytelser er ikke fullstendig kartlagt og ideologien vedvarer. Epoch Times søker å avsløre historien og denne bevegelsens overbevisning, som har vært en kilde til tyranni og ødeleggelse siden den oppstod.
Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og speiler nødvendigvis ikke synspunktene til The Epoch Times.
