Kommentar: Forsvar av undersjøiske kabler i en tid med sabotasjetrusler

Tysklands forbundskansler Olaf Scholz (2.v) snakker med NATOs generalsekretær Mark Rutte (h), sammen med sin kontorsjef, Jeanette Schwamberger (v), og sin utenriks- og sikkerhetspolitiske rådgiver, Jens Plötner (3.v), under toppmøtet for NATOs allierte i Østersjøen i Helsingfors, Finland. Den 14. januar 2025. Foto: Steffen Kugler/Bundesregierung via Getty Images
26. januar 2025
AD

Som svar på den siste bølgen med kutting av undersjøiske kabler som antas å være knyttet til russisk og kinesisk sabotasje, møtte NATO den 14. januar de baltiske statene og kunngjorde et nytt oppdrag kalt Baltic Sentry. Fregatter, maritime patruljefly og en flåte med marinedroner skal sørge for økt overvåking og avskrekking. Selv om initiativet er prisverdig, vil det ikke bli lett å ta lovbryterne.

En kombinasjon av dyktighet og tilfeldigheter førte til at den finske marinen tok Eagle S, en falleferdig oljetanker registrert på Cookøyene, på fersk gjerning 1. juledag 2024. Ankeret ble hentet opp, og det ble funnet et 62 mil langt spor i havbunnen som førte til det, og åtte besetningsmedlemmer fikk forbud mot å forlate Finland i påvente av etterforskningen.

Skipet antas å være en del av en skyggeflåte av fartøyer som frakter russisk råolje og petroleumsprodukter som har vært under embargo siden Russlands invasjon av Ukraina.

Det som gjør Eagle S-saken uvanlig, er at skadene på kablene i de fleste tilfeller ikke blir oppdaget før gjerningsmannen allerede har forlatt området. Spørsmålet om hvem som var ansvarlig for rekken av eksplosjoner og lekkasjer som gjorde gassrørledningen Nord Stream ubrukelig i 2022, er fortsatt uløst. Russland er kjent for å ha kartlagt viktig vestlig infrastruktur for energi og internett.

I 2023 ble det Hongkong-registrerte containerskipet Newnew Polar Bear beskyldt for å ha skadet naturgassrørledningen Baltic Connector og datakabler ved å dra ankeret langs havbunnen i Finskebukta, for deretter umiddelbart å dra til Kina uten å bli etterforsket.

Som Finlands europaminister Anders Adlercreuz ironisk bemerket, var det vanskelig å tro at en sjøkaptein ikke ville legge merke til at fartøyet hans slepte et 13 228 kilo tungt anker etter seg «i hundrevis av kilometer». Ankeret ble oppdaget noen få meter fra skadestedet.

På spørsmålet om hvorvidt aksjonen var godkjent av Beijing, la ministeren til at hvis han som kaptein gjorde noe som det kinesiske regimet ikke hadde godkjent, ville han være bekymret for å returnere båten sin til Kina.

I en senere hendelse kuttet et kinesisk fartøy to fiberoptiske datakabler, og Beijing forsinket europeiske etterforskeres tillatelse til å gå om bord i skipet, og lot dem til slutt bare gjøre det hvis de ble ledsaget av kinesiske tjenestemenn.

Baltic Sentry-initiativet omfatter foreløpig bare de åtte landene som grenser til Østersjøen. NATOs generalsekretær Mark Rutte er imidlertid klar over at sårbarheten er verdensomspennende, og at andre stater derfor også må involveres. Disse hendelsene kan nemlig betraktes som en moderne variant av statsstøttet piratvirksomhet og en form for hybridkrigføring som kan gjøre stor skade uten bruk av kinetiske midler.

Den potensielle skaden er enorm: Mer enn 95 prosent av internettrafikken er sikret via undersjøiske kabler, og 808 000 kilometer med kabler overfører daglig finansielle transaksjoner til en verdi av anslagsvis 10 billioner dollar. Selv om trafikken kan omdirigeres og rørledningene repareres, er dette en omstendelig prosess som kan koste millioner av dollar.

I 2023-saken ble Gasgrid Finland og den estiske gassystemoperatøren Elering tvunget til å stenge ned driften, noe som førte til at en viktig forbindelse mellom de nordiske og baltiske gassmarkedene ble frakoblet i flere måneder. Seks måneder senere, etter reparasjoner til flere millioner dollar, ble forbindelsen åpnet igjen.

Selv om både Kina og Russland har benektet at de er innblandet, ble det observert skip fra begge land på kryss og tvers i området før skadene oppsto, noe som i det minste gir inntrykk av en årsakssammenheng. En gjennomgang av kinesiskspråklige patentsøknader foretatt av det amerikanske magasinet Newsweek avslørte at ingeniører i Kina har oppfunnet innretninger som gjør det mulig å kutte kabler raskt og billig. For å forklare at slike innretninger var nødvendige for å fjerne ulovlige kabler fra Kina, kalte en norsk ekspert, som har bedt om å få være anonym på grunn av sakens følsomme karakter, dem «absurde fordi metoden var tilfeldig og også kunne føre til skade på nyttige kabler».

På spørsmål om påstandene svarte Liu Pengyu, talsperson for den kinesiske ambassaden i Washington, at Kinas «prinsipielle holdning til ubåtkabler» var å «beskytte dem i fellesskap og arbeide sammen for å bygge et samfunn med en felles fremtid i cyberspace».

Taiwan, som er under sterkt og økende press for å forene seg med det kommunistiske Kina, noe mer enn 90 prosent av innbyggerne har sagt at de er motstandere av, er et hyppig mål. I 2023 ble to undersjøiske internettkabler til Taiwans utkantøy Matsu/Mazu kuttet med få dagers mellomrom, den ene av en kinesisk fiskebåt og den andre av et kinesisk lasteskip, noe som skapte bekymring for at dette var en advarsel til taiwanske myndigheter om landets sårbarhet. Selv om trafikken ble omdirigert, var selv den midlertidige forstyrrelsen av øyas fiskeindustri kostbar, siden kundene ikke kunne legge inn bestillinger på de svært lett bedervelige varene sine. Og enda mer illevarslende var det at eksperter vurderte det slik at avbruddet allerede hadde gitt Beijing uvurderlig etterretning.

I begynnelsen av 2025 oppdaget den taiwanske kystvakten at det Kamerun-flaggede, men kinesisk-eide lasteskipet - den gang kjent som Shunxing 39 - slepte ankeret sitt over en internasjonal sjøkabel nordøst for landet. Signalet fra det automatiske identifikasjonssystemet, som brukes til å kringkaste skipets posisjon, hadde blitt slått av. Enten det var grov sjø eller en overflod av forsiktighet som hindret taiwansk kystvaktpersonell i å gå om bord, kunne skipet fortsette til Busan i Sør-Korea.

Selv om det hender at kabler kappes ved et uhell, er det svært usannsynlig at denne siste hendelsen skjedde på denne måten. Ifølge nestlederen i Taiwans digitaliseringsdepartement måtte skipet ved et uhell ha sluppet ankeret på kabelen, og deretter ved et uhell ha slått på motoren med ankeret nede, og selv om det innså at ankeret var nede, ville det ha holdt motoren i gang til kabelen ble kuttet. Shunxing 39 hadde de siste seks månedene operert under minst to navn, to forskjellige flagg og seks forskjellige identifikasjonsnumre.

Bortsett fra å følge nøye med, er det ikke klart hva som kan gjøres. I henhold til internasjonale sjøfartsregler - med mindre skipet befinner seg innenfor en nasjons territorialfarvann og skaden også skjer i territorialfarvannet - er et lands muligheter i hovedsak begrenset til å protestere, og i så fall vil den antatte gjerningsmannen sannsynligvis benekte enhver innblanding. Å endre internasjonale lover for å tillate bording i internasjonalt farvann vil under alle omstendigheter være vanskelig, men desto vanskeligere siden de to største gjerningsmennene har vetorett i FNs sikkerhetsråd. Dessuten kan kabler også kuttes av ubemannede ubåter uten mannskap. Taiwan vurderer angivelig alternativer som spenner fra satellitter i lav jordbane til mikrobølger.

Selv om alle undersjøiske kabler kunne sikres, er ikke infrastrukturen sikker. I et intervju med TV-programmet «60 Minutes» i januar 2025 uttalte den avtroppende FBI-direktøren Christopher Wray, etter å ha betegnet Kina som den største trusselen i vår generasjon, at regimet hadde infiltrert USAs kritiske infrastruktur, inkludert rørledninger, og posisjonert seg for å kunne angripe vannrensing, transportsystemer, strømnettet og telekommunikasjon, og at de lå på lur til de valgte å handle.

Synspunktene som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

Ad i artikkel – AdSense
AD