Den amerikanske forsvarssjefen Mark Milley advarte nylig om at det kinesiske regimet øker sin militærstyrke i et "veldig alvorlig og forrykende tempo". Han anser dette som en mulig trussel mot stabilitet og fred i verden.
Hærens general og forsvarssjef Mark Milley mener det er nødvendig for USA å "ta tilbake vår konkurransedyktige og teknologiske fordel" over Det kinesiske kommunistpartiet. Uttalelsen kom etter at president Joe Biden og forsvarsminister Lloyd Austin uttrykte lignende bekymringer for den kinesiske retorikken i Taiwan-konflikten. USA er fremdeles på kollisjonskurs med Kina i synet på Taiwan, Kinas menneskerettighetsbrudd og territorielle krav.
Austin sa til Senatet at Bidens krav om 715 milliarder dollar til forsvarsutgifter er helt nødvendig for å møte utfordringen fra "det stadig mer selvsikre kinesiske regimet ".
«Kravene kommer som følge av hvordan våre motstandere, spesielt Kina, fortsetter å utvikle kapasiteten. Vi må holde tritt med denne utviklingen for å opprettholde en troverdig og avskrekkende effekt mot konflikter rundt om i verden», sa Austin under en høring i Senatets forsvarskomité.
Mark Milley påpekte også at forsvarsutgiftene i Kina og Russland til sammen er høyere enn USA’s. Han nevnte imidlertid ikke hvordan han var kommet til denne konklusjonen. «Kina er den største militære trusselen mot USA», tilføyde Milley.
Tidligere i juni besøkte en gruppe senatorer fra begge de amerikanske partiene Taiwan. Det ble da kunngjort at USA vil gi øy-nasjonen 750.000 vaksinedoser. Dette resulterte i en rekke aggressive kommentarer fra kinesiske tjenestemenn, blant annet fra Wu Qian som er talsmann for det kinesiske forsvarsdepartementet, som hevdet at USA "alvorlig undergraver" stabiliteten i regionen.
Senere truet Wu, uten å navngi noen spesielle nasjoner, med at alle som våger å "skille Taiwan fra Kina", kan forvente seg et "direkte, resolutt angrep" fra den kinesiske hæren.
Det kinesiske kommunistpartiet har lenge hevdet at Taiwan tilhører Kina, mens Taiwan mener de er en selvstendig, demokratisk nasjon. Fordi det kinesiske regimet anser Taiwan som en del av sitt territorium, motsetter de seg at øy-nasjonen oppretter bånd med nasjoner og at internasjonale samfunn skaper bånd til øy-nasjonen.
Noen måneder før Milleys utspill advarte også Philip Davidson, som er sjef for den amerikanske Stillehavskommandoen, Senatet om at det kinesiske militæret truer USA’s dominans i Stillehavet.
«Den militære balansen i Indo-Stillehavsregionen blir stadig mindre gunstig for USA og våre allierte. Vår avskrekkende holdning i Indo-Stillehavsområdet må vise evne, kapasitet og vilje til utvetydig å overbevise Beijing om at prisen for å oppnå sine mål gjennom militærmakt, rett og slett er for stor», sa Davidson.
Kommunistpartiet har også kapasitet til å ta i bruk flere og flere marinestyrker i Det indiske hav og ved Afrikas horn, ifølge en uttalelse fra den amerikanske lederen for den amerikanske afrikanske kommandoen, Stephen Townsend, i april.
Kinas første og eneste militære base i utlandet er i Afrika, og de har nettopp utvidet denne ved å bygge en brygge som hangarskipene også kan bruke i fremtiden. De er på utkikk etter flere mulige baser rundt om på kontinentet, sa Townsend til Representantenes forsvarskomité.
Senatet besluttet nylig å investere nærmere 250 milliarder dollar til produksjonsindustri og teknologi for å holde tritt med Beijing. En stor del av pengene skal gå til forskning og utvikling ved universiteter og andre institusjoner.
