Ad i artikkel &#8211; AdSense<div class="textwidget custom-html-widget"><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
</div><div class="textwidget custom-html-widget"><img alt="AD" src="https://www.epochtimes.cc/static/images/ads/728x90.png" /></div>

Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

Et godstog med containere fulle av varer forlater DP World London Gateways jernbanedepot, London øst, den 10. april 2017. Foto: Isabel Infantes/AFP via Getty Images

Kina subsidierer godstog til Europa med milliarder av kroner

<h3>En ny svensk tvillingstudie viser at spedbarns-gråt for en stor del styres av gener, men også av miljøet. Resultatet kan på sikt påvirke hvordan vi forstår, møter og støtter både barn og foreldre.</h3>
Hvor mye et barn gråter i de første levemånedene, styres for en stor del av genene. Dette viser en ny svensk tvillingstudie som for første gang kartlegger hvordan arv og miljø påvirker gråt, søvn og evnen å komme til ro hos spedbarn.
Studien som ble gjennomført av forskere ved Uppsala universitet og Karolinska institutt, bygger på data fra foreldre til 998 tvillinger rundt om i Sverige.
– Det vi fant ut, var at gråt for en stor del er arvelig. Ved to månedersalderen forklarer genene cirka 50 prosent av hvor mye barnet gråter. Ved fem måneder øker tallet til 70 prosent, sier Charlotte Viktorsson, postdoktor i psykologi ved Uppsala universitet og hovedforfatter til forskningen, i en pressemelding.
Dette innebærer at foreldre som kjemper med å forstå sitt barns gråteatferd, kan finne en viss trøst i at årsakene for en stor del er biologiske. Det handler ikke nødvendigvis om at de gjør noe feil.
Tvillingmetoden er et kraftfullt verktøy for å studere samspillet mellom arv og miljø.  Gjennom å sammenligne eneggede tvillinger som deler nesten all sin arvemasse, med toeggede tvillinger som deler rundt halvparten, kan forskere trekke slutninger om hva som forårsaker variasjoner i atferden.
– Gjennom tvillingstudier kan man skille ut genenes og miljøets påvirkning på ulike egenskaper. Det man studerer, er årsakene bak individuelle forskjeller; hvorfor man er ulike, sier Terje Falck-Ytter, professor i psykologi ved Uppsala universitet til Epoch Times.
Men det er ikke bare genene som spiller en rolle. Miljøet, og fremfor alt det såkalte "delte miljøet" i familien, viste seg å være viktig for andre aspekter av babyens atferd.
Da forskerne analyserte antall ganger babyen våknet i løpet av natten, var det tydelig at disse ble påvirket først og fremst av omgivelsene, snarere enn av genetiske faktorer.
– Delt miljø, altså faktorer som deles innnen en familie, ser ut til å ha stor innflytelse. Vi kan ikke eksakt vite hva dette er, for dette har vi ikke målt, men det kan dreie seg om mat og søvnrutiner, sier Terje Falck-Ytter.
Ved to månedersalderen var miljøet også avgjørende for hvor raskt barnet kunne falle til ro. Ved fem måneders alderen hadde den genetiske komponenten imidlertid fått større innvirkning.
<blockquote>Det kan kanskje være en trøst å vite at det er stor variasjon i gråteatferd hos barn.
Terje Falck-Ytter. Professor i psykologi ved Uppsala universitet</blockquote>
Det tyder på at foreldrenes innsats kan spille en viktig rolle tidlig i barnets liv når hjernens utvikling fremdeles er svært formbar.
I studien rapporterte foreldrene at barna i to-månedersalderen gråt rundt 72 minutter per døgn, våknet litt over to ganger per natt og brukte nesten 20 minutter på å sovne. Ved fem måneder var gråten redusert til 47 minutter og innsovningstiden til 14 minutter, mens antall oppvåkninger var uforandret.
– Det kan kanskje være en trøst å vite at det er stor variasjon i hvor mye barn gråter. Det er trolig ikke knyttet til hva foreldrene gjør, men til barnets genetikk. Vi ser også at gråteatferd ikke er statisk, så man bør huske på at dette er en periode, ikke en konstant egenskap, sier Terje Falck-Ytter.
Forskernes analyse viser også at variasjoner i gråtingen til en viss grad kan forutsi fremtidig utvikling. Et uventet funn i studien var at høyere genetisk belastning for autisme var koblet til at gråten varte lenger på kveldstid ved to månedersalderen.
Forskerne så en statistisk sikker sammenheng mellom høy polygenetisk risiko for autisme og lengre gråt om kveldene. Det betyr ikke at barnet har autisme, men det kan tyde på en genetisk tilbøyelighet til et annet reaksjonsmønster, allerede i tidlig alder.
Det ble imidlertid ikke funnet noen lignende sammenhenger for andre tidspunkt på døgnet eller ved fem månedersalderen. Dette gjør at resultatet må tolkes med forsiktighet.
For å finne sammenhengene benyttet forskerne seg av polygenetiske  risikopoeng, et verktøy som gjør det mulig å vurdere genetisk risiko for ulike tilstander ved å summere effekten av et stor antall gener.
Siden tvillingstudier først og fremst undersøker individuelle forskjeller, kan studien ikke gi konkrete råd til foreldre eller helsepersonell annet å understreke viktigheten ved å forstå at barn er forskjellige og at mye ligger i genene.
Forskningen er en del av et større prosjekt der tvillingene vil bli fulgt opp til de er tre år gamle. Hensikten er å kartlegge hvordan tidlig atferd henger sammen med senere utvikling innen områder som temperament, kommunikasjon og kognitive evner.
Forskerne håper å kunne identifisere tidlige mønstre som kan forutsi barnets fremtidige utvikling og på sikt bidra til bedre støtte for familier med spesielle behov.
Foreldre som bekymrer seg for at barna deres gråter mye, kan altså puste lettet ut. Gråt er en del av barnets kommunikasjon og utvikling og kan i mange tilfeller forklares med medfødte faktorer, snarere enn noe foreldrene gjør eller ikke gjør.
Det er også behov for å informere helsepersonell bedre om disse resultatene. Kunnskap om at barnets atferd i stor grad kan være biologisk betinget, kan redusere skyldfølelse og stress hos foreldrene.
Først og fremst kan det bidra til en mer nyansert holdning til foreldrestøtte i tidlig alder. Forskerne vet fremdeles for lite eksakt hvilke miljøfaktorer som har størst betydning og hvordan de samspiller med genetiske faktorer. Derfor er langsiktige oppfølgingsstudier så viktige.
– Vi vil studere sammenhengen mellom tidlig søvn og senere utvikling innen ulike områder, som eksempelvis temperamentsutvikling, sier Terje Falch-Ytter.
Et annet viktig spørsmål er hvordan foreldrenes egne forventninger og opplevelser påvirker rapporteringen av barnets adferd. Det er en risiko for såkalt vurderingsskjevhet, der foreldre ubevisst sammenligner tvillingene med hverandre når de fyller ut et spørreskjema.
Derfor anbefaler forskerne å supplere egenrapporter med objektive målinger av både søvn og gråt, for eksempel gjennom lydopptak og søvnregistreringer.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Norge: Organisert kriminalitet er en stadig økende trussel, mener politiet</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/shutterstock2112066137-1381781-5457-1130x664.webp" alt=" " />
&nbsp;
<h3>Vi viderefører vår rike arv til barna</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/fornnordiskamyterochsagorbild1-13164147-4280-1130x664.webp" alt="Tegning fra da Tor ved et uhell fisket opp Midgardsormen. Bokens illustrasjoner er laget av Matteo Pincelli og er utgitt på forlaget Lind &amp; Co og er oversatt til svensk av Eva Andreasson. Foto: Lind &amp; co" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Forskningen kan på sikt bidra til utvikling av nye støtteordninger for foreldre. Gjennom å identifisere hvilke barn som har et mer følsomt temperament tidlig, vil helsevesenet kunne tilby rådgivning og målrettede tiltak.
I tillegg fremhever studien behovet for å skape en mer realistisk samtale om hva som er normalt når det gjelder barns gråt og søvn.
Samfunnet vårt har ofte ganske store forventninger til hvordan babyer "bør" sove eller oppføre seg. Men forskernes data viser at det finnes en veldig stor variasjon, som er helt normal.
Å bidra til en mer vitenskapelig begrunnet samtale om barns tidlige atferd og utvikling er en viktig brikke for å redusere skam og skyld hos foreldre.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/07/staffans1shutterstock2492677425-164458865-1374.jpg" alt="" width="1360" height="907" /><figcaption class="wp-caption-text">Studien viste at gråt for en stor del er arvelig. Foto: Shutterstock</figcaption></figure>
</figure>
Det handler ikke bare om å tolke barns signaler, men også om å tolke vårt syn på hva som er "normalt". Ved hjelp av forskning som denne, kan fokus gradvis forflyttes fra hva foreldre gjør feil til hva barn faktisk trenger. Det gir ikke bare tryggere foreldre, men  i forlengelsen også tryggere barn.
Studien er et eksempel på hvordan genetisk forskning i kombinasjon med psykologiske metoder kan gi konkrete innsikter i de første månedene i livet. Om noen år kan kanskje resultatene bli en naturlig del av rådene som gis på helsestasjoner rundt om i landet.
Den aktuelle studien er bare begynnelsen. Forskerne planlegger å analysere ytterligere sammenhenger mellom søvn og annen utvikling når barna blir eldre.
Det vil bli et spesielt fokus på sammenhenger mellom tidlige atferdsmønstre og senere utfordringer innen for eksempel impulskontroll og språkutvikling. Siden det er indikatorer på at visse atferd kan være tegn på nevropsykiatriske tilstander, ønsker forskergruppen å undersøke dette dypere i kommende publiseringer.
I tillegg jobber man nå med å utvikle et digitalt støtteverktøy som ved hjelp av innsamlede data skal kunne gi individuell tilbakemelding til nybakte foreldre.
Det vil være en måte å formidle forskningsbasert trygghet til foreldre midt i den mest intense fasen av småbarnsalderen.
<h3>Slik foregikk tvillingstudien</h3>
Studien bygger på data fra 998 svenske tvillinger, innsamlet gjennom foreldreundersøkelser da barna var to og fem måneder gamle.
Foreldrene svarte på spørsmål om barnas gråt, søvn og hvor lett de kom til ro.
Tvillingmetoden gjorde det mulig å skille ut hva som skylles gener, hva som skyldes felles miljø og hva som er unikt for hvert barn.
Gjennom å sammenligne eneggede og toeggede tvillinger kunne forskerne finne hvor stor del av atferdsforskjellene som var genetisk betinget.
En del av barna hadde dessuten DNA-analyser som gjorde det mulig å beregne nøyaktig polygenetiske risikopoeng knyttet for eksempel til autisme, ADHD og søvnmønster.
Disse genetiske dataene ble brukt til å undersøke sammenhenger mellom genetisk følsomhet og spebarnsgråt og søvnmønster. Studien er en del av et større prosjekt, Gut-2-twin, der tvillingene følges opp ved flere tidspunkt frem til de er tre år.
Forskerne vil bruke den fortsatte datainnsamlingen til å studere sammenhengen mellom tidlige mønstre og eksempelvis språkutvikling, temperament og kognitive ferdigheter.
Staffan Erfors
<a href="mailto:staffan.erfors@epochtimes.se">staffan.erfors@epochtimes.se</a>

Helse

En ny svensk tvillingstudie viser at spedbarns-gråt for en stor del styres av gener, men også av miljøet. Resultatet kan på sikt påvirke hvordan vi forstår, møter og støtter både barn og foreldre.
Hvor mye et barn gråter i de første levemånedene, styres for en stor del av genene. Dette viser en ny svensk tvillingstudie som for første gang kartlegger hvordan arv og miljø påvirker gr

Derfor gråter babyen. Ny svensk forskning

<h3>Norge vil åpne et nytt senter for å bekjempe radikalisering og voldelig ekstremisme. Dette er i tråd med regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi.</h3>
– Vi har dessverre erfart hvor farlig terrorisme og ekstremisme er, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (AP) i en uttalelse og legger til.
– Senteret skal veilede og bistå de som arbeider i frontlinjen, slik som kommuner, politi og helsevesen, samt andre relevante aktører i arbeidet deres mot radikalisering og ekstremisme. Dessuten skal de ha en veiledningsfunksjon der familiemedlemmer som er urolige, kan få hjelp. Målet er å hjelpe den enkelte og skape trygghet for landet og demokratiet. Senteret vil også gjennomføre kompetansehevingstiltak på dette området.
– Utfordringene knyttet til radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme er vedvarende og må håndteres med tiltak som spenner fra tidlig forebygging til krisehåndtering.
Det nye senteret blir lokalisert i Kristiansand.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/norge-organisert-kriminalitet-er-en-stadig-okende-trussel-mener-politiet" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Norge: Organisert kriminalitet er en stadig økende trussel, mener politiet</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/shutterstock2112066137-1381781-5457-1130x664.webp" 
 alt=" " 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/vi-videreforer-var-rike-arv-til-barna" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Vi viderefører vår rike arv til barna</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/fornnordiskamyterochsagorbild1-13164147-4280-1130x664.webp" 
 alt="Tegning fra da Tor ved et uhell fisket opp Midgardsormen. Bokens illustrasjoner er laget av Matteo Pincelli og er utgitt på forlaget Lind & Co og er oversatt til svensk av Eva Andreasson. Foto: Lind & co" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>

Norge vil åpne et nytt senter for å bekjempe radikalisering og voldelig ekstremisme. Dette er i tråd med regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi.

– Vi har dessverre erfart hvor farlig terrorisme og ekstremisme er, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (AP) i en uttalelse og legger til.

– Senteret skal veilede og bistå de som arbeider i frontlinjen, slik som kommuner, 

Norge vil åpne nytt senter mot ekstremisme

Dette er en kronikk. Synspunktene som kommer til uttrykk, er forfatterens egne.
<h3>Det er grunn til å stille spørsmål ved nyhetskilder som legger all skyld på Israel og ignorerer Hamas sitt ansvar i krigen. Uten å sjekke fakta pumper de ut bilder og historier fra Hamas-kontrollerte kilder. Hvem bryr seg om hva som er sant når kirkeklokkene ringer for Palestina?</h3>
Det er snart to år siden Hamas utførte sitt brutale terrorangrep mot fredelige, unge israelere den 7. oktober 2023. Så snart de 1200 likene var blitt kalde og de 250 gislene var blitt ført bort, fylte palestinske demonstrasjoner gater og torg i vestlige storbyer med jubel og kamprop. Det tok ikke lang tid før nyhetsstrømmen skiftet fokus fra Hamas sine groteske massakre, til krigsofrene i Gaza. Siden da har mediedekningen vært dominert av alarmerende rapporter om den store andel barn som er drept av israelske styrker.
Det sterke engasjementet for barn som blir lemlestet og dør med forferdelige smerter som følge av krigens grusomheter, er ubestridelig; en del av vår menneskelighet. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved nyhetskilder som legger all skyld på Israel og lar Hamas sine grusomheter gli under radaren. Kildekritikk er nødvendig for alle seriøse medier. Det ligger i sakens natur at de stridende partene i en av verdens mest betente konflikter ønsker å fremstille seg selv som helter, og fienden som barbarer.
Etter at fokuset har skiftet mot den økende nødssituasjonen i det krigsherjede Gaza, har journalistikkens krav om sannhet banet vei for stadig mer emosjonelle budskap. Hamas vet hvordan de skal trekke i de riktige trådene for å røre ved folks hjerte. Hamas har også et jerngrep på nyhetsstrømmen fra Gaza, fordi ingen utenlandske journalister har adgang. Dette gjør det praktisk talt umulig for de store mediene å rapportere sannferdig. I stedet for åpent å forbeholde seg å dømme på grunn av mangel på verifiserte fakta, pumper de ut en daglig strøm av bilder og historier fra Hamas-kontrollerte kilder, informasjon som appellerer til våre følelser og som, med moderne teknologi, spres over hele verden i løpet av få sekunder. Hvis informasjonen senere viser seg å være feil, har den emosjonelle temperaturen allerede steget så høyt at den ikke kan kjøles ned med halvhjertede korreksjoner. Avisgigantene New York Times og The Guardian, for eksempel, frydet seg over hjerteskjærende bilder av den lille palestinske gutten, Muhammad. Den krumme og knudrete ryggraden hans skulle illustrere barnesult i Gaza. Først da hele verden hadde blitt opprørt over de triste bildene, kom det frem at guttens deformerte kropp skyldtes cerebral parese og ikke sult. The Guardian forsvarte publiseringen med å hevde at Muhammad likevel var et levende bevis på lidelse til de sultende barna i Gaza.
<blockquote>Er det enighet blant etablerte medier om at alle nyheter som fremstiller Israel i et negativt lys, er gode nyheter?</blockquote>
Man skulle tro at det er enighet blant etablerte medier om at alle nyheter som fremstiller Israel i et negativt lys, er gode nyheter. I sommer kunngjorde Ekots (svensk radiokanal) sjef, Klas Wolf-Watz, sin autokratiske beslutning om at P1-journalister som åpent hadde tatt stilling i den pågående palestinske konflikten, kunne fortsette sin partiske rapportering, selv om det strider mot kravet om upartiskhet. Det var derfor Ekots Al Jazeera-lojale Gaza-reporter for en stund siden kunne utbasunere nyheten om at det israelske militæret hadde skutt Gaza-journalister. Det ble ikke nevnt at de var Hamas-terrorister forkledd som journalister. Det ble heller ikke nevnt at den skutte og omtalte Al Jazeera-reporteren roste Hamas i et telegram den 7. oktober 2023, mens massemordene og gisseltakingen pågikk for fullt.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Norge: Organisert kriminalitet er en stadig økende trussel, mener politiet</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/shutterstock2112066137-1381781-5457-1130x664.webp" alt=" " />
&nbsp;
<h3>Vi viderefører vår rike arv til barna</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/fornnordiskamyterochsagorbild1-13164147-4280-1130x664.webp" alt="Tegning fra da Tor ved et uhell fisket opp Midgardsormen. Bokens illustrasjoner er laget av Matteo Pincelli og er utgitt på forlaget Lind &amp; Co og er oversatt til svensk av Eva Andreasson. Foto: Lind &amp; co" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { width: 150px; height: auto; max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ display: block; /* Hindrer inline problemer */ margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ }
 @media screen and (max-width: 600px) { .les-mer-bilde { width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ } } </style>
Hvem bryr seg om hva som er sant når kirkeklokkene ringer for Palestina og verdens ledere slutter seg til koret som lenge har ljomet fra verdens festivaler, tribunaler og pride-parader. For nå kan alle være med og synge og tro at de er kule, når de i virkeligheten synger en gammel, antisemittisk sang om sionistenes onde folkemord, krigsforbrytelser, kapitalisme, imperialisme, kolonialisme, fascisme og rasisme. Dette er et elsket og velkjent ledemotiv gjennom sosialismens historie, fra Karl Marx (selv jøde) til dagens Palestina-aktivister, med en kraftig basstemme fra Det muslimske brorskap. I forbund med Assad, Mubarak, Gaddafi og Saddam Hussein hevet 1970-tallets venstrefløy det røde banneret mot USAs imperialistiske sionistiske sabel i Midtøsten. Allerede da ble de beskyldt for folkemord mot palestinerne. FNs generalforsamling reagerte raskt og stemplet sionismen som rasistisk i 1975 på initiativ fra Sovjetunionen og med støtte fra de arabiske statene.
FN har altså ikke hatt et nøytralt forhold til Israel, hvis noen trodde det. Inga-Britt Ahlenius, som tidligere jobbet for FN og nå sitter i styret for Transparency International, har lenge advart om det internasjonale samfunnets sviktende troverdighet. I Svenska Dagbladet den 12. juni skrev hun at 15 land i Menneskerettighetsrådet (UNHRC), også er medlem eller observatør i Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC). I strid med FN-erklæringen slår de fast at Koranen og sharia-loven er det eneste grunnlaget for menneskerettigheter.
Forstår vi egentlig hva det betyr? Forstår vi, sekulære borgere i vestlige demokratier, hva som skiller verdensbildet vårt fra det som troende muslimer har? Ser vi hvordan de ser på oss? I Lena Anderssons siste roman, Men and Women, er det en scene hvor hovedpersonen søker svar hos en imam i Kairo. Imamen forklarer at vi i Vesten gjør oss sårbare gjennom vår tro på livet som den høyeste av alle verdier, mens den muslimske troen verdsetter Allah høyere enn livet.
For jihadistiske terrorister er dette utvilsomt tilfelle. Jeg tviler likevel sterkt på at Koranens budskap om den store Allah er til noen trøst for sivilbefolkningen i ruinene av Gaza, som står overfor krigens grufulle virkelighet og har sett sine sultne barn bli lemlestet eller drept. Uansett hvor stor Allah måtte være, reduserer det neppe deres menneskelige lidelse.
Hamas vet hvordan de skal utnytte vår vestlige livskult, vår medfølelse for lidelse og død, som gjør oss svært mottakelige for propaganda-maskinen deres. Døde barn er hard valuta som lett kan byttes mot vestlig valuta i form av indignerte reaksjoner.
Nå som Israel har hele verden mot seg, kan vi bare gratulere Hamas. Jeg lurer bare på hva vestlige demokratier har å vinne på å fryse ut det eneste demokratiske landet i Midtøsten. Uansett hvor mye man misliker Netanyahus politikk, står israelerne fritt til å komme med berettiget og skarp kritikk av regjeringen, uten å få strupen skåret over. Hvis befolkningen utsettes for bombeangrep fra fiendtlige naboland, er det tilfluktsrom hvor de kan søke dekning.
Unni Drougge
Journalist og forfatter
<a href="mailto:unni.drougge@epochtimes.se">unni.drougge@epochtimes.se</a>

Dette er en kronikk. Synspunktene som kommer til uttrykk, er forfatterens egne.
Det er grunn til å stille spørsmål ved nyhetskilder som legger all skyld på Israel og ignorerer Hamas sitt ansvar i krigen. Uten å sjekke fakta pumper de ut bilder og historier fra Hamas-kontrollerte kilder. Hvem bryr seg om hva som er sant når kirkeklokkene ringer for Palestina?
Det er snart to år siden Hamas

Hamas kontrollerer journalistenes sannhetskrav

Kina subsidierer godstog til Europa med milliarder av kroner

ANBEFALT

Den svake kan overvinne den sterke

På vandring i Linnés fotspor

Kronikk: Den gode musikkens helbredende kraft

Dr. Sanna Ehdin: Seks tegn på god forbrenning