Kinesiske innbyggere i Xi'an fortsetter å søke hjelp utenfra ettersom Kinas nulltoleranse for Covid-19 fører til strenge nedstengninger og har forårsaket matmangel i over tjue dager.
Ifølge en artikkel i den statlige avisen China Youth Daily, den 11. januar, ble den 62 år gamle oppussingsarbeideren Liang Yanping og arbeidskollegaene fra Hubei-provinsen isolert i et uferdig hus uten oppvarming, ovn eller møbler etter en plutselig nedstengning av Xi'an. De overlevde tre uker med kulde, under den kaldeste tiden på året, med bare tre bokser nudler. Artikkelen berømmer arbeiderne for å være "de herligste mennesker" som ikke forårsaket problemer for Xi'an og som bare hadde bedt om et måltid på Nyttårsfestivalen.
Indirekte bekreftet artikkelen også vansker med å få tilgang på medisinsk behandling under nedstengningen ved å referere til en annen beboer, med akutt skjelettvridning, som ikke fikk kommet seg til sykehuset.
The Washington Post rapporterte den 5. januar at en blødende gravid kvinne satt ved inngangen til Xi’an Gaoxin sykehus og ventet på medisinsk behandling. Det endte med spontanabort da hun ikke fikk behandling i tide.
Le, en beboer i Yangjiacun, i Yanta-distriktet i Xi’an sa til den kinesisk-språklige Epoch Times: "Vi ser ikke noe til grønnsaksleveringene fra myndighetene... vi fikk et telefonnummer til en grønnsaksleverandør, men telefonen var alltid avslått så vi fikk ikke kontakt".
Det offentlige tar "kun ansvar for makt, ikke for folk", sa Le. Folk utenfor Kina "trenger å se det virkelige livet til vanlige folk i Xi’an, og må ikke bli forvirret av illusjonen myndighetene viser fram".
Den 9. januar publiserte en Weibo-konto (Kinas versjon av Twitter) kalt Du Weilong, at hun bor i den høyteknologiske Gaoxin-sonen i Xi'an og at hun hadde vært innelåst i boligen i nesten 20 dager uten tillatelse til å gå ut, med unntak for koronatesting.
"Jeg har bare mottatt grønnsaker en gang, to poteter, to løk, en kål og to hvite reddiker" i løpet av denne tiden, og har så langt ikke fått noen annen mat.
"Hva skal vi spise? Skal vi sultes til døde hjemme?"
Hun stilte seg spørrende til myndighetenes propaganda, om grønnsaker som skulle sendes til Xi’an fra andre byer i landet, og sa, "hvorfor kan ikke vi, folket, motta dem?" Hun sa også at alle i hennes familie har lidd, "alle sulter".
Hun håper at de ved hjelp av sosiale medier kan få mat og "ikke dø av sult hjemme".
Selv om innlegget til Du raskt ble sensurert, beholdt en reporter fra Epoch Times et skjermbilde av innlegget hennes.
Chen, en innbygger i Xianyang, 31 kilometer fra Xi'an, fortalte til den kinesiske utgaven av Epoch Times at han på vei hjem fra jobb, om kvelden den 10. januar, opplevde at hjemveien var stengt med et metallgjerde på Wangxian-gaten, på grensen til Weicheng distriktet.
På den andre siden, et par hundre meter borte, hadde forsvars- og kontrolloffiserer satt opp en barriere, og de som kom fra den andre siden ble også hindret i å komme eller gå.
Chen fortalte at han, og mer enn 200 mennesker, var fanget i en kilometer lang innhegning mellom de to grensene i en "nødblokade".
Da de forsøkte å forklare at de var ute for å skaffe seg 48-timers testsertifikater, og bare ønsket å dra hjem for å spise et varmt måltid, ble de møtt med taushet fra sikkerhetsoffiserene på den andre siden av gjerdet.
I tillegg til innbyggerne som ikke kom seg hjem, var det en ambulanse og en lastebil med bannere der det sto: "Bekjemp epidemien, beskytt folks levebrød, overkom vanskelighetene sammen". Chen sa at det hele var "svært ironisk".
Temperaturen viste 4 grader, og folk ventet engstelige i kulden i 10 timer, til klokken tre om natten, før de kom til en enighet med epidemiforebyggende offiserer om at de endelig kunne dra hjem. Men fra da av måtte de holde seg hjemme og fikk ikke komme ut igjen.
