I løpet av de siste 40 årene har japanske firmaer investert massivt i det kinesiske markedet. På grunn av det kinesiske regimets uforutsigbarhet og økonomisk nedgang har India dukket opp som det mest populære landet for japanske selskaper.
"Japan Bank for International Cooperation" (JBIC) la fram sin årsrapport for 2023 den 14. desember. Den omhandlet japanske selskaper med produksjonsanlegg i Kina. Rapporten handler om landene og regionene som japanske selskaper håper å investere i og utvide sin virksomhet til i løpet av de neste tre årene. Totalt 534 japanske firmaer svarte på undersøkelsen.
Ifølge undersøkelsesresultatene toppet India listen over land som japanske selskaper ønsker å investere i neste år. Vietnam hoppet til andreplass fra fjerdeplass i fjor, og Kina falt til tredjeplass fra andreplass med lavest andel stemmer siden spørreundersøkelsen startet i 1992.
Sammenlignet med i fjor har Indias stemmeandel i undersøkelsen økt med 8,3 prosent til 48,6 prosent. Vietnams stemmeandel har økt med 12 prosent til 30,1 prosent og Kinas stemmeandel sank med 8,7 prosent til 28,4 prosent. USA-markedet sank også med 5,1 prosent til 27,1 prosent. Høy inflasjon og økende produksjonskostnader forårsaket at USA falt i rankingen.
Ifølge analysen av rapporten fikk India en høy prosentandel av stemmene og toppet dermed listen for andre år på rad fordi Indias fremtidige marked er høyt vurdert.
Rapporten forklarte også at Indias befolkning allerede har gått forbi Kina og har blitt verdens mest folkerike land, og landet vil fortsette å vokse i fremtiden. Det er også et enormt potensial for å øke innenlands etterspørsel i India i fremtiden, noe som er av stor verdi for japanske selskaper. I tillegg har India en plan for å forbedre sin infrastruktur og forretningsmiljø, noe som vil gjøre det lettere for japanske selskaper å investere der.
Rapporten sa at selv om det kinesiske markedet fortsatt er viktig, har den kinesiske økonomien sunket på grunn av Kinas uforutsigbare reguleringer for forretningsaktiviteter og konfrontasjonen mellom USA og Kina. Dette er grunnen til at Kina har gått ned i rangering. Undersøkelsen viser at japanske selskaper tydelig velger seg bort fra Kina.
Mangel på tillit til det kinesiske markedet
Statistikken viser at fra 1992 til 2023 har japanske selskapers interesse for å investere i Kina endret seg betydelig. Fra 1992 til 2012 dominerte undersøkelsen et gjennomsnitt på rundt 70 prosent av alle selskapene som valgte Kina, med en topp på mer enn 90 prosent i 2003. Trenden falt til under 40 prosent i 2013 og steg til 47,6 prosent i 2021. I løpet av de to siste årene har imidlertid tallet vært i fritt fall.
Det er mange grunner til at japanske selskaper ønsker å forlate Kina. Grunnene er konfrontasjonen mellom USA og Kina som fører til tettere import- og eksportkontroll fra begge landene, Kinas økonomiske nedgang, utilstrekkelig beskyttelse fra Kina av immaterielle rettigheter, problemer for japanske selskaper å konkurrere med kinesiske selskaper når det gjelder prising, økende lønnskostnader, problemer med rettssystemet og den strenge kontrollen med utenlandsk valuta, blant annet.
I tillegg til de økonomiske årsakene er det også mange politiske grunner. Under innflytelsen av Det kinesiske kommunistpartiets (KKP’s) propaganda er anti-japanske holdninger fortsatt utbredt blant det kinesiske folket, og regimet har manipulert folk til å boikotte japanske varer fra tid til annen. Det har også vært nylige konfrontasjoner knyttet til Japans utslipp av renset atomavløpsvann i havet. Japans stadig mer pågående holdning til KKP har ytterligere forverret forholdet mellom Japan og Kina.
Kinesiske demonstranter arrangerer en anti-japansk samling utenfor den japanske ambassaden i Beijing den 15. september 2012. Foto: Lintao Zhang/Getty Images
Uklarheten i det kinesiske rettssystemet blir av japanske selskaper sett på som en annen stor hindring. Kinas implementering av ny "anti-spionasjelov" førte til arrestasjon av en japansk Astellas-ansatt anklaget for spionasje. Et slikt uvennlig miljø har forårsaket alvorlig bekymring blant japanske selskaper i Kina.
Japans bidrag til Kinas økonomiske utvikling
I slutten av mars 2022 avsluttet Japan den over 40 år gamle, offisielle utviklingshjelpen (ODA) til Kina. I løpet av disse 40 årene har japansk regjering gitt Kina omtrent 23,3 milliarder dollar i lånestøtte, 1,1 milliarder dollar i tilskudds-støtte og 1,3 milliarder dollar i teknisk samarbeid.
Den japanske regjeringens ODA-hjelp til Kina startet i 1979 med store prosjekter som inkluderte flyplasser, kraftverk, sykehus, infrastruktur, utdanning, utvikling av menneskeressurser og så videre.
I august 1978 inngikk Kina og Japan den kinesisk-japanske vennskaps- og handelsavtalen. Samme år besøkte den daværende kinesiske lederen, Deng Xiaoping, Japan og reiste med Japans Shinkansen høyhastighetstog og besøkte store, japanske industrisentre. Moderniseringen av den japanske industrien var en øyeåpner for Deng, som da foreslo at Kina skulle implementere en politikk med "reform og åpning opp" og ba raskt om utenlandsk hjelp.
På den tiden var Kina fortsatt i sjokk etter kulturrevolusjonen. Selv ikke Verdensbanken ville gi Kina lån. Japan var det først landet i verden som ga Kina lån og bistand.
Fra 1979 til 2022 var Japan Kinas største kilde til bistand og sto for 66,9 prosent av verdens totale støtte til Kina. De færreste av folk i Kinas er klar over dette på grunn av KKP's anti-Japan-propaganda.
Sammen med Kinas "reform og åpning" og Japans bistand har nesten alle store japanske selskaper og handelsfirmaer åpnet avdelinger i Kina. I juni 2022 var det 12.706 japanske selskaper i Kina som dekket et stort og bredt spekter av bransjer, inkludert produksjon, handel, logistikk, design, rådgivning, IT, osv.
I løpet av de siste 40 årene har Kinas økonomi erfart høyhastighetsutvikling og har blitt verdens nest største økonomi.
Imidlertid reverserer KKP tiår med økonomiske reformer, noe som får japanske selskaper til å søke alternativer til Kina på grunn av regimets ustabilitet.
