Hadde det vært opp til ham, ville Latvias ake-trener, Martin Rubenis, aldri reist til vinterolympiaden i Beijing. Han visste ikke en gang om han ville få tillatelse til å komme inn i Kina før siste øyeblikk.
Den kinesiske ambassaden i Latvia kjenner godt til Rubenis, som har vunnet to bronsemedaljer i olympiaden. Han har i over 15 år prøvd å snakke med dem om Kinas brudd på menneskerettigheter.
I 2006 gjennomførte han en sultestreik foran ambassaden. Det var samme år som han vant bronse for landet sitt ved olympiaden i Torino. Han protesterte mot det kinesiske regimets statssanksjonerte organhøsting som stjeler organer fra fengslede utøvere av Falun Gong (også kjent som Falun Dafa). Falun Gong er en åndelig praksis og har vært forfulgt i Kina i over tjuve år.
"Det var ikke enkelt å sette meg på flyet til Kina og vite at mennesker som meg og som praktiserer Falun Dafa, blir holdt i interneringsleirer, blir torturert og drept bare for å følge prinsippene sannhet, medfølelse og toleranse", fortalte han til The Epoch Times den 18. februar da han kom tilbake fra Kina.
Rubenis ventet ikke lenge etter at laget hans var ferdig med å konkurrere, med å begynne å snakke høyt om hva som egentlig skjer i Kina.
Han sto bare noen skritt fra kinesisk politi den 7. februar da han kalte Beijing-Ol for "et stort politisk teater” og fortalte til latviske medier at det ville vært en helt annen følelse hvis OL hadde vært arrangert et annet sted i verden.
"Dette er et enormt skuespill, og for meg, som OL-deltaker, får jeg vond i hjertet av å se dette", sa han og formidlet synspunktene sine på regimets “inhumane” organhøsting og "undertrykkelsen av landets godhjertede personer".
Det var et vågalt trekk for Rubiens del, vel vitende om regimets gjengjeldelses-tendenser. I løpet av et døgn ble presidenten for Den latviske Olympiske komité invitert til den kinesiske ambassaden i Riga, for andre gang siden Ruibens sultestreiket i 2006, for å bli fortalt hvordan en får sine medlemmer til å tie stille når de har "feil tenkning", fortalte han The Epoch Times.
Heldigvis for Rubenis sto komiteen opp for ham og argumenterte for at medlemmer av gruppen har rett til å uttale seg om saker som er viktige for dem. Rubenis tror at støtten deres bidro til at han kom hjem uten problemer.
Han hadde tatt risikoen, sa han, fordi han så det som sin "oppgave".
"I det øyeblikket var jeg ikke redd i det hele tatt", sa han, i forhold til det å snakke med latviske kringkastere.
"Jeg visste at uansett hva som skjer med meg i Kina, kan det hjelpe stemmene deres til å bli hørt og få denne brutale forfølgelsen til snart å ta slutt", sa han og refererte til fengslede Falun Gong-utøvere. Noen av utøverne satt fengslet i fangeleirer bare mil fra olympiske sportssteder, ifølge Falun Dafa Information Center.
"Det er svært viktig for folk fra frie land og folk som forstår det som virkelig skjer i Kina, å si ifra", sa han i et separat intervju med NTD den 18. februar. "Om det er utenfor eller inne i Kina, fakta endrer seg ikke".
"Gjøre jobben min og aldri dra tilbake"
Andre som har kritiske synspunkt på regimet, har likevel valgt å ta ekstra hensyn og har tidd stille mens de var innen Det kinesiske kommunistpartiets (KKP) innflytelse. Dette er kanskje ikke et overraskende grep på grunn av regimets svært restriktive lover og politiarbeid både online og offline og med Beijings ikke så subtile antydninger om å utelukke deltakere fra lekene hvis de snakket om menneskerettigheter.
Den tyske gullmedaljevinneren i aking, Natalie Geisenberger, som var svært kritiske til Kina i forkant av lekene, sa at hun ville komme med kommentarer når hun hadde forlatt landet.
"Du må være forsiktig når du sier noe og hvor du sier det", fortalte hun reportere tre dager før hun forlot Beijing.
Like til siste minutt hadde Geisenberger, som tok sitt tredje ake-gull i olympiaden i Beijing, diskutert om hun skulle droppe lekene på grunn av regimets menneskerettighetsbrudd og den dårlige behandlingen utøverne fikk da de trente der om høsten.
34-åringen bestemte seg for å delta først den 17. januar, bare to uker før lekene åpnet.
Hennes boikott alene "ville ikke endre noe", sa hun til den tyske kanalen ZDF etter å ha dratt hjem. Hun mintes følelsen av maktesløshet.
Hun bestemte seg for at hun ville "dra dit i to uker, gjøre jobben, dra hjem og aldri dra tilbake til Kina", sa hun.
Den svenske hurtigløperen på skøyter, Nils van der Poel som vant gullmedalje i Beijing, hadde også noen skarpe avskjedsord til vertslandet.
Bestemmelsen med å tildele Beijing OL var "forferdelig", fortalte han den svenske avisen Sportbladet.
Olympialandsbyen "var svært bra, og de kineserne jeg møtte, var helt enestående", sa han, før han dro en parallell til 1930-årenes Tyskland. "Olympiaden er mye; en fantastisk sportsbegivenhet hvor du forener verden og nasjoner møtes. Men det gjorde Hitler også før han invaderte Polen. Det samme gjorde Russland før de invaderte Ukraina.
"Jeg tror det er ekstremt uansvarlig å gi OL til et land som skader menneskerettighetene så åpenlyst som det kinesiske regimet gjør".
Rubiens vokste opp i Sovjetunionen "der hvert skritt, hver bevegelse og enhver person du møter", ble nøyaktig koreografert for at de skullle spre "hvordan kommunismen er storartet" til utenlandske besøkende.
Han så på åpningsseremonien inne i den isolerte olympia-landsbyen eller, med hans ord, et "sivilisert interneringssenter" omgitt av sikkerhetskameraer, bare for å se "hva det kinesiske regimet prøver å vise ved denne begivenheten".
"Det var tomt", sa han. "Det var et slags show, men et show uten mening.
"Selv den olympiske ilden var så liten at du knapt kunne se den, og det samme med størrelsen på den olympiske ånd som døde der ute."
Å samarbeide på en eller annen måte med KKP, sa han, betyr "støtte til det onde og samtidig ha blod på hendene".
"Hold deg unna det synkende skipet. For når det synker, vil alle som har kontakt med det, bli dratt ned", sa han.
"Hold deg unna KKP, og det vil dø av seg selv."
David Zhang bidro til denne rapporten.
