Det kinesiske forsvaret har i mange år forsket på våpen som kan høres ut som science fiction. Beijing bruker årlig milliarder på hjerneforskning som kan realiseres som våpen, og Kina ligger godt an i det teknologiske kappløpet.
Det kan dreie seg om å starte angrep på slagmarken med en tanke, skape «superkrigere» med forbedrede hjerner eller forstyrre fiendens tanker og få dem til å adlyde noen andre.
"Hjerneforskning kom inn i bildet fordi den hadde en visjon om hvordan fremtidig krigføring ville kunne utvikle seg", skrev Li Peng som er medisinsk forsker ved Kinas statsdrevne «Military Medical Academy», i en artikkel fra 2017. «Forskningen har et ekstremt, sterkt, militært preg», skrev han «og den er avgjørende for å sikre et strategisk overtak for hvert land.»
Li er ikke den eneste som understreker behovet for å militarisere hjerneforskningen. I mars i år beskrev en kinesisk militær-avis hvordan skydrevet, kunstig intelligens (AI) som «integrerer menneske og maskin» er avgjørende for å vinne kriger. «Kina har en rask utvikling på dette området», advarer artikkelforfatteren.
Hvis man undersøker forskningsartikler og artikler i militære tidsskrifter, dukker det opp fire områder der det kinesiske militæret ser at hjerneforskningen kan militariseres.
«Hjerneemulering» handler om svært intelligente roboter som fungerer som mennesker. «Hjernekontroll» er integrering av menneske og maskin som lar soldater utføre ellers umulige oppgaver. Det er også snakk om å utvikle en «superhjerne» ved hjelp av ulike typer stimuli for å aktivere skjult potensiale. Til slutt er det også snakk om «kontroll av hjernen» som betyr å bruke avansert teknologi for å forstyrre og manipulere folks tenkning.
En forskningsartikkel fra «Army Medical University» fra 2018 omtaler et statsfinansiert bioteknologiprosjekt som prøver å lage det som kalles et «psykovirus». Det kan brukes både til å utvikle «lojale, modige og strategiske» superkrigere og til å «manipulere fiendens bevissthet, knuse deres vilje og forstyrre følelsene deres slik at de bøyer seg for vår sides intensjoner», ifølge forfatterne.
Ting som inntil nylig virket usannsynlig futuristiske og som lenge har interessert Det kinesiske kommunistpartiet, er nå raskt i ferd med å bli en realitet, ifølge Sam Kessler ved risikovurderingsforetaket «North Star Support Group».
«Det betyr at det er lite rom for feil, for hvis en mister dominans i en teknologi som dette, kan det potensielt føre til en svekkelse av strategiske barrierer», sier han.
Den amerikanske regjeringen ser ut til å ta trusselen på alvor. I desember svartelistet det amerikanske handelsdepartementet Kinas militærmedisinske akademi og elleve relaterte forskningsinstitutter som er anklaget for å utvikle «påståtte våpen for hjernekontroll».
USA har vært i forkant med denne type teknologisk hjerneforskning. Et eksempel er Elon Musks selskap Neuralink som blant annet opererte inn en chip i hjernen til en ape som gjør at den kan spille et dataspill direkte med hjernen. Synchron som er et annet selskap, tvitret i desember syv meldinger der de hevder at en lammet, australsk pasient sendte ut trådløst ved hjelp av en implantert brikke. Synchron har også mottatt midler fra «US National Institutes of Health» for å utføre forsøk på mennesker i USA.
Hjerneforskning kom inn i bildet fordi de hadde en visjon om hvordan fremtidig krigføring ville utvikle seg.
Beijing har imidlertid vist at de ikke har til hensikt å bli hengende etter. I januar 2020, tre måneder før Synchron startet sine første forsøk, hadde «Zhejiang University» i Kina allerede utført tester av et hjerneimplantat på en 72 år gammel lam pasient. Han kunne bruke hjernebølgene sine til å kontrollere en robotarm.
Landets ledende vitenskapelige institusjon, Det kinesiske vitenskapsakademiet, har investert 60 milliarder yuan årlig for å kartlegge hjernens funksjoner. KKP’s leder, Xi Jinping har identifisert hjerneforskning som et prioritert felt for landets nasjonale sikkerhet og for at Kina skal bli et knutepunkt for forskning og innovasjon.
Nå er det kun USA som publiserer flere artikler om teknisk hjerneforskning enn Kina, ifølge Zhou Jie fra «China's Academy of Information and Communication Technology» i et forum nylig. Den kinesiske aktiviteten økte antall artikler med 41 prosent i 2016 og 2020, til sammenligning med det globale gjennomsnittet på 19 prosent.
Kinas militærmedisinske akademi og relaterte institusjoner, som USA nå har innført sanksjoner mot, har jobbet med teknologi for å fange opp nervesignaler, reparere skadede nerver og miniatyr hodeskalleimplantater. I 2019 ble det utviklet et system for å styre droner ved hjelp av elektroder der operatøren bare forestiller seg at han eller hun strekker ut en hånd eller fot.
Mye av det som er utviklet, er til medisinsk bruk, men kan også benyttes innen det militære. Tidligere oberst i den amerikanske marinen, Grant Newsham, nå ansatt ved Senter for sikkerhetspolitikk, mener sanksjonene kan legge hindringer i veien, eller forsinke en viss fremgang, men det vil ikke bremse Beijings innsats på dette området.
«Kineserne kommer bare til å manøvrere litt, endre noen navn og fortsette i full fart med forsøkene på å militarisere bioteknologien», sier han.
Sanksjonene sender imidlertid et viktig signal til amerikanske og andre vestlige selskaper som ønsker å investere eller samarbeide med den kinesiske organisasjonen om at de ikke kan late som om de ikke vet hva som skjer og at samarbeid er forbudt, sier Newsham.
Kina fokuserer på å bli selvforsynt på dette området og har allerede kommet langt med å utvikle billige og energieffektive brikker som kan implanteres i hjernen og som lades trådløst, noe Fudan University i Shanghai rapporterte om i januar i fjor.
En unik fordel som Kina har i kappløpet med andre land, er tilgangen til en enorm bank av ikke-menneskelige primater å eksperimentere med, nemlig aper. Før pandemien var Kina verdens ledende eksportør av forsøks-aper. I 2017 klarte forsker Poo Mu-ming og teamet hans også å klone en ape. «Det betyr at man kan «masseprodusere» identiske aper som man kan eksperimentere på og dermed utelukke forstyrrelser i form av individuelle forskjeller», sa Poo til en av det kinesiske vitenskapsakademiets aviser i oktober.
Kineserne vil bare manøvrere litt, endre noen navn og fortsette for fullt.
Et annet prosjekt som det nå sanksjonsrammede kinesiske militær-medisinske akademiet har utforsket, er å bygge en database med "aggressive bevissthetskontrollvåpen" som kan rettes mot spesifikke grupper. Det handler om å lage spesielle bilder og videoer som kan utløse aggressiv oppførsel hos «åndelige ledere, organisasjoner, ekstreme religiøse grupper (som deler samme tro) og etniske grupper som bor på tilsvarende steder eller har lignende livsstil». Dette prosjektet ble allerede nevnt i 2012.
Sam Kessler mener at Kinas bekymringsløse tilnærming til etikk på disse områdene gir dem rom for eksperimenter som kan «styrke dem kraftig og forenkle innovasjon» innen hjerneforskning.
«Dette utgjør hele forskjellen i en verden der overlegenhet innen teknologi og intelligens kan være veldig avhengig av hvor godt man sikrer at man alltid er i forkant av utviklingen», sier han.
Da Poo Mu-ming ble spurt av en journalist om denne typen hjerneforskning en dag kunne gjøre "slaver" av menneskeheten, virket han ubekymret.
"Hvis vi tror at samfunnet vårt vil være i stand til å utvikle mekanismer for å kontrollere bruken av disse teknologiene til vår fordel, trenger vi ikke bekymre oss for AI", sa han til «National Science Review» som er et vitenskapelig tidsskrift under det kinesiske vitenskapsakademiet.
– Det er mange som har vært bekymret, helt siden 50-tallet, for våpenkappløpet med atomvåpen og at vi snart går til grunne i en atomkrig. Men vi har det fortsatt ganske bra, ikke sant?
Fakta
60 milliarder yuan
Det kinesiske regimet bruker 60 milliarder yuan (82.515.720.000 NOK) på å kartlegge hjernens funksjoner.
En mann spiller et flipperspill kun ved hjelp av elektroder som reagerer på signaler i hjernen hans, under en teknologimesse i Hannover i Tyskland i 2010.
Kina satser sterkt på hjerneforskning.
Xi Jinping har identifisert hjerneforskning som et prioritert felt for nasjonens sikkerhet og for at Kina skal bli fremst på forskning og innovasjon.
