En forsker på det Sovjetiske Russland har avdekket påstander om at tidligere generalsekretær Yuri Andropov ønsket å undergrave Vesten ved å opprette pedofile nettverk og handel av barn for å drive utpressing av næringslivsledere og politikere.
Detaljer om programmet ble avdekket av Jeffrey Nyquist i hans forskning på kommunistiske regimer og deres innflytelse på Vesten. Hovedinformanten er barnebarnet til et tidligere medlem av den sovjetiske sentralkomiteen som motsatte seg programmet og som muligens ble drept på grunn av sin motstand. To andre kilder er avhoppere fra Sovjetunionen som avslørte informasjon om sovjetiske eksperimenter på pedofili og seksuell perversjon.
Alle tre ba om å få slippe å avsløre identiteten sin, da de tror at overgrepene fortsatt pågår, og at det å uttale seg om denne saken vil sette livene deres i fare.
De sovjetiske lederne startet planleggingen av programmet på slutten av 1970-tallet da Andropov var formann for KGB, det sovjetiske etterretningsbyrået som skulle lede operasjonene. Nyquist bemerket imidlertid at programmet var kontroversielt selv etter de sovjetiske ledernes standard.
Kontakten hans, som for tiden bor i Vesten, sa at bestefaren hans var en del av en fraksjon i sentralkomiteen som motsatte seg programmet; men dissenter, inkludert bestefaren hans, antas å ha blitt drept for sin motstand og dermed kunne programmet fortsette.
"Denne bestefaren hadde sagt til familien sin: 'Andropov bygger nettverk for handel med barn og pedofili, og dette er et prosjekt KGB har startet internasjonalt, rundt om i verden", sa Nyquist. Hensikten med programmet var å forføre politikere og næringslivsledere, for så å kontrollere dem som agenter gjennom utpressing.
Bestefaren forsto hva det innebar å motsette seg Andropov. Ifølge Nyquist fortalte han familien sin at Andropov ville drepe ham hvis programmet ble gjennomført. Hvis han døde måtte konen hans flykte med barna deres til en annen by; og hvis KGB noen gang banket på døren deres, ville de igjen måtte flykte og «aldri se seg tilbake».
"Og det var selvfølgelig det som skjedde. Bestefaren døde under mystiske omstendigheter", sa Nyquist. "Uansett hva kampen enn dreide seg om i sentralkomiteen, tapte han". Familien hans flyktet, som han hadde bedt dem om.
Omtrent på samme tid begynte Sovjetunionen å utføre eksperimenter i Komsomol-leirene sine på hvordan man kan dyrke seksuelle perversjoner, fortalte to andre øyenvitner til Nyquist. Leirene var for medlemmer av de kommunistiske Unge pionerer og inkluderte barn mellom 10-15 år. Nyquist tolker det dit hen at disse Kosmosol-hendelsene henger sammen med planene til Andropov som kilden hans fortalte om.
I følge Nyquist organiserte sovjeterne orgier i noen av leirene, og "de prøvde å finne perverse mennesker og rekruttere dem".
"Tanken var at man i disse Komsomol-leirene så etter mennesker med psykiske problemer som ville føre til at de ble seksuelt perverse på ulike måter", sa Nyquist. "Det var som om de studerte forskjellige perversjoner og årsaker og hvordan man dyrker det, hvordan man fremmer det og hva som trekker folk mot stadig mørkere perversjoner".
Det ultimate pressmiddel
Programmet bestefaren beskrev var en klassisk honningfelle – en spionmetode for å lokke folk til kompromitterende seksuelle møter for senere utpressing. Dette programmet tok det et skritt videre ved å bruke barn som agn.
Det var en form for «rekruttering under falskt flagg», ifølge Nyquist, der KGB-agentene sannsynligvis ikke avslørte seg som agenter for sine utpekte mål. Han understreker at "hvis KGB "honningfanger" noen, vet de ikke hvem de jobber for, fordi KGB agenten kan være en som snakker engelsk uten aksent og som knapt betrakter seg selv som en del av organisert kriminalitet".
Etter at en person har blitt kompromittert i honningfellen, kan agentene eller hovedorganisasjonen fortsette å tilby tjenester til den utpekte i bytte mot tjenester, samtidig som de holder fast ved bevisene for å utpresse målene sine hvis de har betenkeligheter med å samarbeide.
Taktikken er fortsatt mye brukt, blant annet av det kinesiske kommunistpartiet (KKP). KKP ble i 2015 anklaget for å bruke attraktive kvinner for å forføre spioner fra det britiske etterretningsbyrået MI6 og lokke dem inn i honningfeller for å få tak i statshemmeligheter. Et topphemmelig MI6-memo innhentet av det britiske nyhetsmediet Mirror sa at kinesiske spioner "aggressivt" rettet seg mot spioner og familiene deres.
Honningfeller var også veldig vanlig under Sovjetunionen. Tidligere KGB-general Oleg Kalugin forklarte dette en gang, og sa i følge Foreign Policy, at "i Amerika, i Vesten, ber dere noen ganger mennene deres om å stå opp for landet sitt, ikke så ulikt Russland. I Russland ber vi våre unge kvinner om å legge seg ned».
I konvensjonelle honningfeller kan målet bli kontrollert enten av en elsker som i hemmelighet er en spesialagent, eller med bevis på en utenomekteskapelig affære – noe som i politikken kan ødelegge en karriere.
Med pedofili er imidlertid skandalene og konsekvensene mye mer alvorlige og virkningene av honningfellen mye mer bindende.
Nyquist omtalte det som det "ultimate pressmiddelet".
En bølge av overgrep
Tidspunktet for det sovjetiske programmet for salg av barn samsvarer med en plutselig økning av pedofile ringer som ble avdekket i Vesten. Selv om det er sannsynlig at lignende former for misbruk hadde eksistert tidligere, stemte de nye skandalene veldig med det Nyquists kilde advarte om.
På 1980-tallet og inn på 90-tallet dukket det opp sjokkerende tilfeller av pedofili og ekstreme overgrep i USA, Australia og Europa. Mange av sakene involverte høytstående tjenestemenn. Noen ble tiltalt, men mange saker ble avvist grunnet mangel på fysiske bevis og barnevitnesbyrd som ikke ble anerkjent.
Blant de mest fremtredende sakene var milliardæren Jeffrey Epstein, en dømt pedofil anklaget for å holde mindreårige jenter som sexslaver på sin private karibiske øy. Han fløy en rekke topp-politikere og forretningsledere til øya med sitt private fly, kalt "The Lolita Express". Ifølge pressemeldinger har flyet en seng som ble brukt til sex med unge jenter. I følge de samme rapportene viser flylogger fra Epsteins fly at tidligere president Bill Clinton fløy med The Lolita Express 26 ganger.
Utallige jenter påsto at de ble seksuelt misbrukt av Epstein, og Epstein ble siktet av politienheten ved Palm Beach. Han ble dømt i 2008 etter en ankesak, men sonet kun 13 måneder i fengsel for én siktelse der han skal ha oppfordret en 14 år gammel jente til prostitusjon.
En rettshøring fra 2006, dekket av New York Post, avslører at en politiransakelse av Epsteins herskapshus fant at han hadde koblet opp skjulte kameraer overalt for å filme gjester som deltok i orgier med mindreårige jenter. Dette kunne han senere bruke til utpressing.
Epstein hadde veldig gode forbindelser. Det har blitt rapportert at Epstein hadde telefonnummeret til folk som Tony Blair, Naomi Campbell, Dustin Hoffman, Michael Bloomberg og Richard Branson, men det har ikke blitt avslørt flylogger som viser at noen av dem noen gang har fløyet til Epsteins øy. Mange av kontaktene på A-listen droppet ham etter domfellelsen i 2008.
Ett tilfelle som ofte blir oversett i Epsteins tilfelle er faren til hans eks-kjæreste Ghislaine Maxwell, avdøde mediemagnat Robert Maxwell, som Ghislaine anklaget for å ha misbrukt henne seksuelt.
Robert Maxwell kan også ha vært en sovjetisk spion. I følge FBI-filer utgitt i 2013, ble Maxwell, som ble født i Tsjekkoslovakia og bodde i Storbritannia, antatt å bruke Pergamon Press medie empire på 1950-tallet for å gi etterretning til Sovjetunionen.
De kraftig omarbeidede rapportene bemerket at da Maxwell og hans forretningspartner Kurt Wallersteiner drev Anglo-Continental Exchange-firma i London i 1953, var begge "angivelig rekruttert av den sovjetiske etterretningstjenesten for spionasjeformål".
Tidligere FBI-agent Marc Ruskin sa i et tidligere intervju at to agenter fra belgisk politi hadde fortalt ham om en barneovergrepsring i Belgia på midten av 1990-tallet som også skal ha involvert myndighetspersoner.
"De hadde jobbet med en sak som involverte politisk korrupsjon og det var også et barnepornografisk aspekt ved det", sa han. "Etterhvert som etterforskningen skred fram utviklet de subjekter - mål for etterforskningen - som var offentlige tjenestemenn på høyt nivå".
Etter hvert som undersøkelsene gikk dypere, ble imidlertid agentene kalt inn til sine overordnede og bedt om å henlegge saken. Ruskin sa, med henvisning til politisk korrupsjon av rettshåndhevelse, at "dette var Vest-Europa - ikke et underutviklet land med en diktator. Hvis det kan skje i Vest-Europa, kan det skje hvor som helst».
Sataniske overgrepsritualer
Ruskins rapporter fra Belgia med sjokkerende påstander om en pedofilring som betjener embetsmenn på høyt nivå, hvis etterforskning ble dysset ned, har skjedd andre steder i Vesten. Dessverre finnes det ingen enkelt kilde som leder til rapporter om pedofile ringer, og det er et mønster av mystiske hendelser som hindrer etterforskningen når de blir rapportert om.
I 1980 begynte ofre for pedofile nettverk som passet til bildet skissert av sovjeterne å stå frem i Vesten, men et nytt element ble oftere nevnt: Satanisme. Beretninger fra barneofre og politirapporter som avslører sjokkerende påstander om seksuelle overgrep og mørke okkulte praksiser, som involverte høytstående tjenestemenn.
Dette startet den såkalte sataniske panikken, som varte inn på midten av 90-tallet. Den resulterte i fengselsstraff for bare en håndfull gjerningsmenn, og førte også til flere påstander om konspirasjoner på regjeringsnivå bak ringene.
Blant de mest kjente sakene var Franklins barneprostitusjonsring fra 1988 til 1990. Tilfellet i Omaha, Nebraska, hevdet at politikere på høyt nivå var involvert i en barneprostitusjonsring der barn ble fløyet til private politiker-fester der de ble misbrukt. Ofrene fortalte om andre forbrytelser som kannibalisme, menneskeofring og narkotikasmugling.
De tiltalte ble til slutt funnet uskyldige, men måten saken utspilte seg på ble kritisert som en dekkoperasjon. De tre hovedvitnene ble i stedet siktet for mened og mange sentrale personer i saken skulle senere vise seg å være døde.
Dokumenterte problemer ved saken ble senere sammenfattet i boken "The Franklin Cover-up: Child Abuse, Satanism, and Murder in Nebraska", av tidligere statssenator John DeCamp, hvor han uttaler: "To store juryer, en lokal og en føderal, hadde mandat til å vurdere disse og andre anklager om barnemishandling knyttet til Franklin Credit Union. De tiltalte ofrene for mened i stedet!».
DeCamp uttalte også at bevisene i saken «avdekket narkotikasmugling, hvitvasking av penger, pornografi, barneprostitusjon og kidnapping og salg av barn i ulike deler av USA og i utlandet».
Den prisbelønte forfatteren og filmskaperen Tim Tate laget en dokumentar om Omaha-saken som avdekket mange lignende funn. Discovery Channel planla å sende dokumentaren «Conspiracy of Silence» i mai 1994 men kansellert brått rett før sending. Tate forklarer på sin nettside det følelsesmessige ved å ta opp temaet sataniske rituelle overgrep og bemerket at hans erfaring var at "rører man ved det, dør man - i hvertfall profesjonelt".
Hele dokumentaren, som nesten var ferdig redigert, ble senere publisert på nettet.
I en sak i Storbritannia, undersøkte det tidligere britiske parlamentsmedlemmet Geoffrey Dickens (som døde i 1995), det han kalte en pedofil ring av mektige individer med «store, store navn», ifølge The Washington Post.
Barry Dickens, sønnen til Geoffrey Dickens, sa til BBC: «Min far mente at dokumentet på den tiden var det mektigste som noen gang hadde blitt produsert, gitt navnene som var involvert og den makten de hadde».Sønnen hans leverte etterforskningen til britiske myndigheter, men filer forsvant i 2014 etter beviselig innbrudd. Ytterligere 114 dokumenter om den påståtte pedofilringen forsvant også omtrent på samme tid. The Guardian rapporterte: "Avsløringen om at ytterligere relevante dokumenter har forsvunnet vil vekke ny frykt for en formell dekkoperasjon".
Innflytelse og kontroll
Da ryktene om satanistiske pedofiliringer på høyt nivå dukket opp på ny i 2016, ble informanten til Nyquist, hvis bestefar hadde kommet med detaljer om det sovjetiske plottet, nervøs og redd.
"Jeg må fortelle dere at han ble veldig redd i fjor", sa Nyquist. "Jeg dro for å prate med ham om saken på ny, men han sa; jeg vil absolutt ikke snakke om dette; dette skremmer meg for mye'. Fordi han mente dette er en betydelig del av den russiske makten, disse pedofile nettverkene, hvis du snakker om dette dør du kanskje».
Nyquist sa at kildene hans ikke nevnte elementene med satanisk overgrep i de påståtte sovjetstøttede pedofilringene, men han kommenterte at for en som har studert kommunistiske metoder for infiltrasjon og undergraving, virker det ikke fremmed.
«Når kommunistene utformer et angrep bruker de slike forferdelige metoder; ett av fortrinnene med en forferdelig metode er at ingen tror at noen vil gjøre noe slikt", sa han. "Elementet med å tvinge ofre til å begå rituelle drap - og drepe alle som nekter å delta - vil også fungere som en kontrollmekanisme for alle involverte, siden alle vil være skyldige", sa han.
Han sa at det overordnede systemet, hvis det er sant, ville gitt sovjeterne og senere post-sovjetiske deltakere betydelig makt til å etablere nettverk av innflytelse og kontroll. Han bemerket at selv bare ved å drive utpressing av næringslivsledere, siden de ofte finansierer politikere og politiske saker, "kommer man plutselig inn i randen av det politiske systemet. Man er i stand til å gjennomtrenge det politiske systemet".
"Pedofili er sånn sett et viktig verktøy for å korrumpere, kontrollere og manipulere en utenlandsk regjering og sabotere økonomien, sabotere politiske prosesser og til og med så forvirring", sa han. "Alt dette kan brukes på alle slags kreative måter for å skade det landet man ønsker å ramme".
