Finsk forskning: Badstubad reduserer risikoen for å få slag

31. oktober 2021

Daglige badstubad reduserer betydelig risikoen for hjerneslag, ifølge ny forskning fra universitetet i Øst-Finland.

Finnene har i lang tid visst at badstubad er velgjørende for helsen, og badstuen har i flere hundre år vært et sted der de leges, både fysisk og psykisk. Finske forskere har utført flere vitenskapelige studier som viser badstuens positive effekter. Neurology publiserte en forskningsrapport som viser at regelmessig badstubad motvirker hjerneslag.

Badstubad. Mannen i midten bruker en badstu-ris. Maleri av Pekka Halonen, 1925.

Forskerteamet har i en periode på 15 år undersøkt hvordan badstubadet påvirker forekomsten av hjerneslag hos finske menn og kvinner.

Studien viser at jo oftere en person bader, desto mindre risiko er det for hjerneslag. Tar du badstubad 4-7 ganger i uken, reduseres sannsynligheten for hjerneslag med 61 prosent i forhold til om du tar badstubad bare en gang i uken. Tar du badstubad 2-3 ganger i uken, reduseres risikoen med 14 prosent.

Selv med vanlige risikofaktorer for hjerneslag, som høy alder, diabetes, fedme, høyt alkoholkonsum og mangel på kondisjon, reduseres risikoen for å rammes av hjerneslag med de samme nivåene. Badstuens beskyttende effekt viste seg å være lik for kvinner og menn.

Badstu-ris skal helst brukes ferske. To av badstu-risene til høyre på bildet er bundet på tradisjonelt vis med vridd pil.

Til sammen 1628 kvinner og menn i alderen 53-74 år deltok i studien. De ble delt inn i tre ulike grupper, basert på hvor ofte de pleide å ta badstubad. Hvor lenge deltakerne satt i badstuen hver gang, fremgår ikke av rapporten.

Ifølge tidligere forskning reduseres hjerte- og karsykdommer med badstubad. Dette kan henge sammen med at blodtrykket synker, at immunforsvaret og det autonome nervesystemet aktiveres og at hjertet fungerer bedre, skriver Yle.

Visste du at …

"Sauna" er det finske ordet for badstue. Det er det største finske låneordet i andre språk. Ordet badstue er en kombinasjon av ordene "bad" og "hytte". Svenskene brukte badstuen først og fremst til tørking av lin og korn eller malt i forbindelse med ølbrygging. Tradisjonelt har badstuen også blitt brukt til fødsel og til vask av de døde.