En sjenert selger

Dette er en historie om en lærd mann som til tross for flere forsøk, ikke greide å ta eksamen. Så innså han at han i stedet skulle kultivere og søke etter Tao. Han fikk hjelp av en mester som sendte ham ut som selger. I løpet av sin litt annerledes kultivering fikk han ulike innsikter og skjønte stadig mer.

For to tusen år siden levde en lærd mann som gang på gang mislyktes i å ta den keiserlige eksamenen. Til slutt ble han lei av å streve etter penger og anseelse og bestemte seg for å søke Tao i stedet. Mannen begav seg til en grotte i fjellene og ba om å få bli elev hos en Tao-mester.

Etter en grundig gjennomgang tok Tao-mesteren ham med glede som sin elev. Tao-mesteren underviste mannen i hvordan han skulle meditere, og han lærte seg noe nytt hver dag.

Noen år gikk. En dag så Tao-mesteren til eleven: "Jeg vil bygge et fantastisk palass, men jeg har ikke nok pengene. Vær snill og dra til byen og selg rouge. Hver kveld når du kommer tilbake, skal du sitte i meditasjon".

Den lærde mannen spurte: "Mester, jeg har ikke penger. Hvordan skal jeg kunne kjøpe rouge?"

Da pekte Tao-mesteren på en høy stein som straks ble forvandlet til en fin rouge. Den forvirrede mannen tenkte: "Mesteren har evne til å forvandle stein til gull. Hvorfor ber han meg om å vende tilbake til samfunnet og selge rouge for å tjene penger?"

Men den lærde mannen visste at det var viktig å følge sin mesters instruksjoner. Selv om han var motvillig, forlot han fjellet med rougen og ga seg i vei til markedet i byen.

Overkomme redsel

Den lærde mannen var svært sjenert, så han syntes det var vanskelig å rope ut varene sine høyt på gaten. Han satte opp en markedsbod et sted med lite trafikk og snakket lavt med bøyd hode. Fordi han var stille som en mygg, kunne de forbipasserende knapt høre ham.

Mesteren som iakttok ham på avstand, så at han var redd menneskene og trengte hjelp med å overvinne frykten.

Tao-mesteren forvandlet seg til en sint slakter. Med en kniv i hånden gikk slakteren fram til den lærde mannen og krevde å få vite hva han holdt på med. Uten å løfte hodet svarte mannen: "Jeg selger rouge."

"Hva sa du? Jeg hører deg ikke", ropte slakteren og la kniven mot mannens hals. Den lærde mannen forsøkte å roe seg ned, så på kniven og gjentok med skjelvende stemme: "Jeg selger rouge."

Slakteren skrek: "Du må rope hvis du vil selge noe. Folk på gaten er travle, og stemmen din er svak. Hvem kan høre deg?"

Den forvirrede mannen undret seg over hvorfor denne råtassen plutselig hadde dukket opp. Uansett visste han at han måtte selge rouge for å fullføre mesterens oppdrag. Plutselig forsvant redselen, og han klarte å rope ut varene for å tiltrekke seg kunder.

Under meditasjonen den kvelden tok det litt tid før han roet seg ned og klarte å komme inn i stillhet. Han fortalte ikke mesteren om det som hadde hendt, men forsøkte i stedet selv å skjønne det. Den lærde mannen innså at som en åndelig kultiverer måtte hjertet hans være helt viet til å kultivere seg selv. Først da klarte han å forbli upåvirket av samfunnet. Som kultiverer hadde han ingenting å være redd for.

Et uberørt hjerte

En måned gikk, men den lærde mannen hadde enda ikke solgt en eneste eske med rouge. Han grublet over hvorfor det var vanskeligere å selge rouge enn å kultivere. Men ettersom mesteren hans hadde bedt ham å selge rouge, var han fast bestemt på å gjøre det med glede. Han innså at han måtte legge hele sitt hjerte i både kultivering og salg av rouge.

Han skjønte at han måtte nå fram til de rette kundene, kvinnene, for å kunne selge rouge. Han undret over hvordan han skulle kunne kultivere hvis han hadde mye kontakt med kvinnene. En del av dem pudret seg med rouge og spurte ham etterpå om de ble vakre.

Smått om senn skjønte han at: "Mennesker er mennesker, enten de er mann eller kvinne. Jeg er en kultiverer, ikke et vanlig menneske. Hvordan kan disse menneskelige tingene berøre meg?"

Den tanken gjorde ham rolig til sinns. Fra da av forble hjertet hans uberørt, til tross for at han kom i kontakt med alle slags mennesker.

Da han hadde nådd et visst nivå i kultiveringen, kom himmelske alver ned for å teste ham. De forvandlet seg til vakre kvinner og lokket ham med ulike gester. Men den lærde mannens hjerte var stadig fokusert på kultivering, og han var uberørt. Da forsvant de vakre alvene.

Du hjalp meg med å bygge palasset

En dag kom en av de himmelske alvene tilbake og var forkledt som en gammel kvinne. Hun kjøpte mannens rouge og pudret ansiktet. Straks ble hun forvandlet til en vakker, ung kvinne. Alle på gaten som hadde sett mirakelet, kom da for å kjøpe rouge, den ene etter den andre.

Samme dag kom keiserinne Dowager til byen for å brenne røkelse i tempelet. Hun så hvordan folk stimlet seg rundt mannens markedsbod, og hun sendte tjeneren for å finne ut hva det var. Da tjeneren kom tilbake og fortalte at det var en magisk rouge, ga hun ordre om å kjøpe alt for 10 pund gull.

Den lærde mannen tenkte at nå måtte mesterens ønske være oppfylt. Glad til sinns tok han gullet og gikk tilbake til tempelet.

På tilbakeveien støtte han på en gjeng med soldater som trakasserte noen unge jenter. Den lærde mannen kjente at det viktigste han kunne gjøre nå, var å redde dem, så han ropte: "Jeg har ti pund gull. Dere kan få alt hvis dere lar alle jentene gå."

Blendet av synet av gullet slapp soldatene straks jentene.

I samme øyeblikk forsvant gullet, og den lærde mannen sto igjen uten noe. Motløs fortsatte han til tempelet og undret over hvordan mesterens ønske nå skulle bli oppfylt.

Da han kom fram til tempelet, fortalte han mesteren hva som hadde skjedd. Mesteren pekte opp mot himmelen. Den lærde mannen kikket opp og fikk se et vakkert, himmelsk palass i skyene.

Tao-mesteren sa: "Du hjalp meg med å bygge palasset. Du holdt hjertet ditt uberørt mens du solgte rouge, og det gjorde det mulig å bygge palasset."

Den lærde mannen skjønte plutselig: "Å gjøre forretninger er også en måte å kultivere på."

Han forsto at mesteren tok hånd om ham hele tiden. Han forvandlet seg til ulike personer for å teste ham og hjelpe ham til å forbedre seg selv.