Jeg husker det godt. Det var året 1977.
Etter måneder med forventning, var den endelig her.“
For lenge siden i en galakse langt, langt borte …” (musikk)
Jeg var ni år gammel da jeg leste underteksten i gule og gylne bokstaver på kino-lerretet før de svant hen inn i stjernenes mørke uendelighet. Scenen var satt for et episk eventyr – og evig visdom.
Slik begynner historien om “Star Wars” og reisen til vår helt, Luke Skywalker. Luke er fanget i en interplanetarisk krig mellom det autoritære regimet til Det galaktiske imperiet og Opprørsalliansen som kjemper for republikkens frihet.
Kjernen i historien dreier seg om Jedi Knight, de galaktiske vokterne av fred og rettferdighet som bærer en energi kjent som “Kraften”. Den er universets altomfattende, åndelige essens. Obi-Wan Kenobi, Jedi’en som i begynnelsen trener Luke, forklarer: “Kraften er det som gir en Jedi riddermakt.”
Men som Luke oppdager under Jedi-treningen, mens Kraften er ment å brukes til det gode, lurer og lokker alltid den mørke siden.
“Star Wars” ble en av de største kommersielle suksessene gjennom tidene. Brødrene mine, Leo og Chad var så glade i den at de overtalte mor til å kjøpe alle artiklene som kom etter filmen. Det var alt fra “Star Wars”-sengeklær, matbokser til action-figurer. Det virket som alle hadde “Star Wars”-feber, en feber som har fortsatt opp gjennom årene.
En tidløs reise
Så hvorfor elsker vi egentlig “Star Wars”-sagaen slik? Er det de raske action-scenene, de fengslende skapningene (scenen fra kantinen slår meg) eller de galaktiske starfighters som farer som lyn over skjermen? Absolutt. Men kanskje er det noe enda mer som fascinerer oss?
Kanskje er det heltens reise, full av tester og vanskeligheter, som prøver å teste ut alle feilene i vår helts sjel og bestemme hans endelige skjebne. Kanskje er det det tidløse plottet med godt mot ondt som spilles ut, på en episk, storslått måte foran øynene våre. Eller kanskje det er visdommens ord fra Jedi-mestrene, ord som resonnerer dypt inni oss; ord som klinger av sannhet.
Av alle karakterene vi støter på, er det kanskje ingen som bedre representerer den eldgamle visdommen enn jedis stormester Yoda. Vi introduseres først for den smaragdgrønne, 900 år gamle Yoda i filmen fra 1980 “Imperiet slår tilbake”, den andre i den originale trilogien. Den kjente filmkritikeren Roger Ebert sa om Yoda: “I det han favner visdom og følelser, kan det faktisk være Yoda som yter den beste prestasjonen i hele filmen”.
Den innflytelsen fra østlige tradisjoner som buddhisme og taoisme hadde på George Lucas, kan best sees i Yodas forsøk på å undervise Luke Skywalker. Lucas trodde at det var en dyp visdom i østlige lærdommer og søkte å dele denne visdommen med sitt vestlige publikum. Når jeg ser tilbake, verdsetter jeg ordene Yoda formidlet.
“Gjøre. Eller ikke gjøre. Ikke prøv, bare gjør.”
Uten tvil har det mest velkjente sitatet fra Yodas visdomsord blitt et slagord i selvhjelp, i motivasjon og i forretningsverdenen. Ordene oppsummerer essensen av og forskjellen mellom suksess og nederlag.
Når Luke kommer med et halvhjertet “jeg skal prøve” under treningen, korrigerer Yoda tenkemåten hans.
“Du tenker alltid på det som ikke kan gjøres. Hører du ingen ting av det jeg sier?”
Luke klager over at å få romskipet X-wing til å bevege seg, er annerledes og vanskeligere enn å flytte en liten stein.
“Nei! Ingen forskjell. Bare annerledes i sinnet ditt. Du må avlære det du har lært … Prøv ikke. Gjør. Eller la det være. Det finnes ikke noe prøve, bare gjøre”, sier Yoda i sin irettesettelse.
Det betyr ikke at nederlag er uakseptabelt, men å la være å gi alt, er det. Holdningen “Jeg skal prøve” gir oss en utvei, tillater muligheten for nederlag. Faktisk har vi undergravd vår egen suksess ved å gi rom for tvilen på oss selv.
Vi kan være vant til å tenke på denne måten uten at vi er klar over det. Våre egne erfaringer og forestillinger farger synet på ting og hindrer oss i å se tingene slik de virkelig er.
“Mange av sannhetene vi klamrer oss fast til, avhenger av synsvinkelen en ser dem fra”, advarer Yoda.
Å bli en Jedi-mester krever stor anstrengelse og et verdig sinn. Yoda sier til Luke “En jedi må ha den dypeste forpliktelse, det mest seriøse sinn.” Når først våre sinn er forpliktet, er det ikke noe rom for å prøve; vi vet vi må gjøre”.
Distraksjoner er likevel over alt. Yoda sier om Luke: “Denne har jeg sett i lang tid. Han har hele livet sett en annen vei … mot fremtiden, mot horisonten. Sinnet hans var aldri til stede der han var. Hmm? Hva har han faktisk gjordt? Hmpf. Eventyr, heh? Spenning, heh? En jedi streber ikke etter disse tingene.”
Å være til stede i øyeblikket er et viktig konsept i østlig tenkning. Hvis tankene våre er andre steder, tenker på fremtiden eller på fortiden, kan vi ikke gi oppgaven vi har rett fremfor oss vårt ytterste. Intensjonene våre spiller også en viktig rolle. Hvis utgangspunktet ikke er riktig og motivene våre bare tjener oss selv, vil fundamentet vi bygger på, være ustabilt.
Tålmodighet, fokus og tro, alle disse tingene er avgjørende, men sannelig alt annet enn enkle. Faktisk advarer Obi-Wan om “Øynene dine kan forråde deg; la være å tro på dem.” Det trengs tro for å bryte gjennom denne illusjonen skapt av øynene og tro på det vi ikke kan se. Det er nettopp hva Yoda sier til Luke: “Lysende vesener er vi; ikke denne grove materien.”
Dette fungerer også som en påminnelse om å se bortenfor den fysiske virkeligheten som øynene gir.
Til tross for våre beste anstrengelser, er vi selvfølgelig nødt til å gjøre feil. Feilene har sine årsaker; en kilde til lærdom. I “Den siste jedi” minner Yoda oss på “Den største læreren er dine nederlag”. Det er gjennom vanskeligheter vi kan se innover i våre hjerter etter årsaken, avdekke vår rolle i tingene og forbedre oss.
Til syvende og sist er tenkningen vår nøkkel. Etter at Yoda bruker Kraften til å løfte Lukes X-wing ut av den grumsete sumpen, bryter Luke ut: “Jeg kan ikke tro det!”. Til det svarer Yoda: “Det er derfor du mislykkes”.
“Slipp alt du frykter å miste”
Yoda snakker mange ganger om at eliminering av frykt er nøkkelen til en viktig del av Jedi-treningen.
“Frykt er veien til den mørke siden. Frykt leder til sinne. Sinne leder til hat. Hat leder til lidelse”, sier Yoda til den unge Anakin Skywalker i “The Phantom Menace” (Fantomets trussel). I buddhistisk tenkning er ting som frykt, sinne, lyst, sjalusi, rikdom og berømmelse, ting vi henger fast i. Fastholdenhet blir sagt å være roten til all lidelse og bør derfor slippes. Som Yoda advarer, er fastholdenhet full av fare og leder til den mørke siden.
“Ja, en jedis styrke flyter ut fra Kraften. Men vær på vakt mot den mørke siden. Sinne, frykt, aggresjon er den mørke siden av Kraften. De flyter lett og er raske til å bli ett med deg i en kamp. Hvis du først starter å gå ned den mørke veien, vil den for alltid dominere din skjebne. Fortære deg, vil den, slik den gjorde med Obi-Wans lærling”, advarer Yoda Luke.
Obi-Wan’s lærling var, lærer vi senere, Anakin Skywalker. I en antydning av hva som kommer til å skje på forhånd, forteller Yoda Anakin i forløperen “Revenge of the Sith” (Siths hevn): “Frykten for tap er veien til den mørke siden.” Yoda advarer at man må avstå fra enhver frykt, inkludert frykten for døden, enten det er din egen eller til noen du har kjær.
“Døden er en naturlig del av livet. Fryd deg over de rundt deg som har blitt transformert inn i Kraften. Sørg for at de ikke gjør det. La vær å savne dem. Fastholdenhet leder til sjalusi. Det er grådighetens skygge.”
Når Anakin spør hva han må gjøre, svarer Yoda: “Øv deg på å gi slipp på alt du er redd for å miste.”
Selvfølgelig følger ikke Anakin Yodas ord. Han velger den mørke siden og blir fylt av ondskap, i form av Darth Vader. Dette er en påminnelse om at den mørke siden alltid inviterer oss, frister oss til å gå ned den forheksede veien.
“Du vil vite når du har ro i sinnet”
“Er den mørke siden den sterkeste?” spør Luke. Nei, forsikrer Yoda ham, men mørket er “raskere, enklere og mer forførende.”
Den mørke siden kan lokke en jedi og gradvis skitne ham til på måter han ikke en gang selv er klar over og endrer hans tanker og oppførsel. Som Buddha sa: “Det vi tenker, blir vi.” Det vi eksponeres for, former tankene våre og dermed hvem vi er. Særlig i dag er det så mange ting det ville vært best at vi verken så eller hørte; ting som visker ut grensen mellom rett og galt.
Når Luke spør hvordan han kan skille godt fra dårlig, svarer Yoda: “Du vil vite det når du er i ro, fredfull … passiv. En jedi bruker Kraften til kunnskap og forsvar, aldri til angrep.” Denne lærdommen vil endre universets gang. For når Luke til sist har sjansen til å ødelegge Darth Vader, viser han ham i stedet medfølelse.
For å opprettholde en tilstand av ro kreves selvbeherskelse. Vi kan da handle ut fra medfølelse, som er vår sanne natur, i stedet for hevn eller grådighet. Når vi er sinte, opphisset, engstelige eller overbegeistrete, er vi ikke lenger rolige, vi er ikke lenger rasjonelle.
En rolig tilstand av selvkontroll tillater oss å se innover, å se hva som driver oss og hva som er virkelig viktig for oss. Introspeksjon, å se innover, er kritisk viktig for å kunne leve et komplett menneskeliv. Dette er umulig når vi bare utfører det andre sier til oss eller tvinger oss til å gjøre.
Faktisk forteller Luke aldri til Darth Vader hva han bør gjøre. Isteden leder han Vader til å søke innover i seg selv for å avdekke sannheten og frigjøre seg fra den mørke siden. Å tilpasse seg godt eller ondt er alltid et valg. Det kan aldri tvinges på noen. Dette er jedis tenkemåte, og i østlig tenkning er det Dharmas vei.
Å anvende det i våre liv
Når vi selv søker denne visdommen, kan vi føle at livet blir fullstendig endret. Forskning har avslørt at å være helt stille har en dyptvirkende effekt på vår biokjemi og langsiktige helse. Yodas østinspirerte visdom har et virkelig potensial til å påvirke vår mentale og fysiske helse. Et klart og rolig sinn kan lindre angst og depresjon, senke blodtrykk og senke hjerterytmen. Denne sinnstilstanden bringer fram det beste i oss.
Så hvordan kan vi søke noe av denne visdommen? Etter mitt syn begynner det med tankene våre. Hvis tankene ikke overensstemmer med den vi ønsker å være, er disse tankene ikke oss og burde ignoreres og elimineres. Husk at vi ikke er nødt til å tro alt vi tenker.
Uansett hva vi gjør, bør vi stille oss selv noen spørsmål: Gjør vi vårt beste? Er motivene våre rene eller prøver vi bare å få fordeler selv? Er fokuset vårt på å gjøre det rette? Handler vi ut fra et ståsted med frykt eller medfølelse? Å reflektere innover i oss selv er viktig, fordi uansett hvordan vi prøver å rettferdiggjøre oss selv, er vi alltid ansvarlige for våre tanker og handlinger.
“Star Wars” er fortsatt en del av populærkulturen, til tross for all den tiden som har gått. Roger Ebert oppsummerte fasinasjonen vår ganske bra:
“Karakterene er ikke seg selv, de er oss … Vi er på et oppdrag, på en reise, på en mytologisk ekspedisjon. Elementene i historien i Star Wars-trilogien er like dype og universelle som selve historiefortellingen. Når vi ser på disse filmene, er vi i en mottagelig tilstand, lik et barn; øynene våre er åpne, vi er oppmerksomme og vi er forbløffet.”
Styrken til en jedi kommer fra uselviskhet, å gi slipp og ved å bli ett med alt som er rundt en. Dette krever selvransakelse, for det er slik vekst og læring oppstår. Som jedien, burde vi gjøre det beste ut av hver dag og alltid streve etter å bli bedre i vår søken om å være den beste utgaven av oss selv.
Må Kraften være med deg!
Tatiana Denning, D.O. er lege i forebyggende familiemedisin og eier av Simpura Tap av Vekt og Velværei USA. Hun tror på å gjøre pasientene sine sterkere ved hjelp av kunnskap og ferdighet som er nødvendig for å opprettholde og forbedre sin egen helse ved å styre sin egen vekt, ha sunne vaner og unngå sykdom.
