Det er mye snakk om at Kinas mulige plan er å angripe Taiwan. En indisk ekspert hevder derimot at en krig med India om den omstridte grensen i nord er langt mer sannsynlig, og han får støtte fra flere analytikere.
India og Kina ruster opp langs den omstridte grensen i Ladakh. I 2020 førte den spente situasjonen til åpne kamper mellom landene, de første på 45 år. De 15 rundene med samtaler mellom landene siden den gang har ikke gitt resultater.
Russlands invasjon av Ukraina har ført til økt bekymring for at det kinesiske kommunistregimet ønsker å angripe Taiwan. Men Rajiv Dogra som tidligere var indisk toppdiplomat, mener at mange feilvurderer hvordan krisen vil påvirke Beijings ambisjoner om makt.
«USA er opptatt med Russlands invasjon av Ukraina. Samtidig øker Kina konstant sitt fotavtrykk over hele verden. Det som er enda mer bekymringsfullt, er at dette ikke bare handler om Indo-Stillehavet eller Taiwan. Det er Indias nordlige grense som utgjør den største faren», sier Dogra som har skrevet syv bøker, inkludert en prisvinnende bok om Afghanistan. Hans siste bok heter "Wartime: The World in Danger".
Jo lenger konflikten i Ukraina varer, jo bedre er den fra et kinesisk perspektiv.
-Rajiv Dogra, tidligere indisk toppdiplomat og forfatter av blant annet «Wartime: The World in Danger»
Nå ser Kina at flere og flere trekk i det strategiske spillet går i deres favør, mener Dogra. Han kaller Biden og Vestens fokus på Ukraina «urokkelig og besatt», og han mener dette til syvende og sist vil være til fordel for Det kinesiske kommunistpartiet (KKP).
«Bidens iherdige innsats for å redusere Russland vil sakte føre til stagnasjon, økonomisk nedgang og økt arbeidsledighet i Europa. Når USA lar seg distrahere av Ukraina, tar ikke landet samme type fornuftige utenrikspolitiske beslutninger som landet tidligere har blitt hyllet for. Som Kissinger nylig sa: For Vesten er ikke demoniseringen av Putin politikk, det er et alibi for fraværet av en», sa han
Slik situasjonen utvikler seg akkurat nå, er et vindu Kina har ventet på lenge. Trusselen om en fremtidig krig bør ses i lys av dette, mener Dogra. Hvis Biden ønsker å forsvare Taiwan og friheten på havet, må USA prioritere sine militære ressurser annerledes.
«Til manges overraskelse varslet det siste NATO-toppmøtet stor økning av amerikanske tropper i Europa. Dette har skjedd til tross for utbredt erkjennelse i USA om at deres største strategiske utfordring kommer fra Kina og til tross for at Asia vil være et mye større marked for USA i det kommende tiåret enn noen annen del av verden.»
Amerikas økte tilstedeværelse i Europa omfatter blant annet flere jagerfly i Spania og Storbritannia og et permanent militært hovedkvarter i Polen for USA's femte armé. Biden sa på en pressekonferanse i Spania den 29. juni at NATO nå er «mer nødvendig enn noen gang».
Beijing «ser fornøyd på mens de dårlige nyhetene rundt om i verden øker», sier Dogra.
«På grunn av sanksjonene begynner de nye sprekkene i verdensordenen å vise seg. Jo lenger konflikten i Ukraina varer, jo bedre er den i et kinesisk perspektiv. En viktig seier vil være om Russland ble Kinas utpost i Europa. Hvis USA og Russland er opptatt av denne konfrontasjonen, vil de overlate resten av verden som en lekeplass for Kina. Dette er det Kina har ventet på. Som Mao sa: Alt under himmelen er i totalt kaos; situasjonen er strålende.»
Dogra anser sannsynligheten for at det utkjempes en krig om Taiwan i nær fremtid som lav. En krig om Taiwan vil få store økonomiske konsekvenser for Kina. En krig mellom India og Kina i en avsidesliggende del av Himalaya, vil derimot bli en begrenset, militær operasjon mellom de to landenes militærstyrker.
Kinas handel med Taiwan har vokst jevnt og trutt, til tross for landenes anstrengte forhold. I 2018 jobbet over 100.000 taiwanske forretningsmenn på fastlands-Kina, og nesten 40 prosent av Taiwans eksport gikk til Kina. I 2021 eksporterte Taiwan varer for 126 milliarder dollar til Kina, mens India bare eksporterte varer til Kina for 21 milliarder dollar, ifølge Dogra.
«Kina er også klar over at Taiwan ikke nødvendigvis vil bli en lett seier. Kina vil også seriøst vurdere muligheten for at en krig om Taiwan kan involvere USA, Japan og Australia. Det vil være en enorm utfordring for Kina, for til tross for sin nyvunne militærmakt, vet de at dette ikke er land som lett lar seg beseire», skriver Dogra i boken sin.
Et kinesisk angrep på Taiwan vil også innebære logistiske hindringer, tilsvarende problemene som førte til at Russland innledningsvis ble sittende fast i Ukraina.
«Kina kan møte sterk motstand både fra militæret og offentligheten, og det kan ta år å ta Taiwan militært og politisk. Det er usannsynlig at Kina vil starte en krig om Taiwan før de er sikre på at de kan vinne raskt, fordi de ikke vil risikere et tilbakeslag i form av en lengre konflikt og dermed et skadet omdømme», sier Dogra.
Han er imidlertid sikker på at Beijing er fast bestemt på å gjennomføre en militær operasjon i nær fremtid, mens Taiwan ikke vil bli angrepet før USA er opptatt andre steder, ute av stand til å reagere effektivt.
Dogra nevner i boken at USA’s kommando i Indo-Stillehavsområdet ser for seg en seks-års tidslinje for et slikt angrep, mens taiwanerne tror på en tidsramme på tre år.
«Så selv om Taiwan er byttet de ønsker å vinne, kan Kina velge en rask seier et annet sted først. De trenger ikke se langt etter en slik krig, en krig som tydelig etablerer Kina som Asias hegemoni. Og i motsetning til de mange kontaktene med Taiwan, kan India best beskrives som en fjern nabo», skriver han i boken.
Den militære relasjonen mellom India og Kina er anspent, og den omstridte grensen har vært et sårt punkt i flere tiår. Forholdet mellom de asiatiske gigantene har også blitt stadig mer og mer alvorlig ubalansert, sier Dogra. «Kina ligger foran India på alle måter, fra militært til økonomisk, fra effektiv styring til sosial disiplin, fra selvtillit til å amoralsk søke å nå sine mål. India har en negativ asymmetri i alle disse spørsmålene», skriver han videre.
Men det er også store muligheter. De to landene til sammen kan være fremtidens største marked, og de kunne hatt nytte av et samarbeid fremfor å konkurrere. Middelklassen i Kina og India kan bruke mellom 12,3 og 14,1 billioner dollar årlig innen 2030. Dette virker imidlertid usannsynlig, gitt landenes ambisjoner og strategiske mål.
«Kina vil sannsynligvis undergrave India, sørge for at landet kun har en regional identitet, holde det økonomisk underlegent og fremfor alt holde det opptatt med alle andre midler enn krig. Men de vil også forberede seg på neste krig», sier han.
Et team av internasjonale investorer, ledet av den australske økonomen Christopher Joye, har utviklet en modell for å forutsi fremtidige konflikter og kriger. Ifølge denne modellen er sannsynligheten for en lavintensiv militær konflikt mellom Kina og India de neste ti årene 55 prosent. Det samme tallet for USA og Kina er 46 prosent.
Sannsynligheten for en åpen krig mellom India og Kina i samme periode anslås til 22 prosent. Tallet for krig mellom Kina og Taiwan er bare 11 prosent, og for Kina og USA er det 12 prosent.
Dogra påpeker at vi også må legge til risikoen for en konflikt med Indias andre store nabo, Pakistan, som de har utkjempet fire kriger med siden 1947 og som de også deler en lang, omstridt grense med. India er under stort press for å øke sitt forsvar, påpeker han.
«Noe det ofte snakkes om, om enn i det stille, er at India kan havne i en tofrontskrig med Kina og Pakistan. Det som gjør situasjonen enda farligere, er at det kan vise seg å bli en «enfrontskrig» langs en 680 mil grense, ettersom Kina og Pakistans bevæpning og militære taktikk i utgangspunktet nå er synkronisert.»
Situasjonen i Ladakh i det nordlige Himalaya er nå farligere enn noe annet sted i verden, mener Dogra, fordi Kina og India er militære giganter. En konflikt mellom dem vil få konsekvenser langt utenfor slagmarken.
«USA må derfor seriøst reflektere over sine strategiske prioriteringer. Det er også på tide for verdens tenkere å vurdere den følsomme balansen verden har, mellom freden den har hatt siden andre verdenskrig og et utålmodig Kina som ønsker å se en ny verdensorden.»
