Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Når vi går i skogen på denne årstiden, er luften fylt av vakker sang i alle tonearter fra et mylder av sangfugler. Ofte er de vanskelig å se, men du kan ikke unngå å høre dem.</h3>
Noen kjenner jeg igjen, som bokfinkens tsitsitsitsjatsjatsoritiu-tsiptsiptsip.  Faren min kjente igjen mange flere og kunne umiddelbart høre hva som rørte seg i skogen. Selv måtte jeg jukse og bruke en app på telefonen for å identifisere alle, utenom de aller vanligste.
Alle jordens 11.000 fuglearter har fått navn. Noen av navnene henviser opplagt til hvor de kommer fra, som rødstrupen med sitt røde bryst eller løvsangeren som synger i løvverket. Mange navn er onomatopoetiske, som hermer etter lyden, som ravn og kråke. Ravnens korrr-korrr-korrr tar man ikke feil av og heller ikke kråkas kraaa-kraaa.
Andre fugler har navn som det er vanskeligere å tolke. Stæren har hatt navnet i uminnelige tider. Navnet kan spores til proto-indoeuropeisk, men det er uklart hva det står for. Svanen har også like gamle aner fra protoindoeuropeiska swenh₂-, men i dette tilfellet er det ganske klart at det har noe med sang å gjøre. Det engelske ordet "sound" er en språklig slektning av svane via latin, "sonus". En sangsvane er altså  "smør på flesk".
Svanene illustrerer et annet mønster, nemlig at mange fuglearter har et prefiks som er forståelig (sang-, pukkel-) mens suffikset (etterstavelsen) er eldre og vanskeligere å tolke. Blåmeis, låvesvale, sildemåke, grønnfink, gråspurv, svarttrost, havørn og mange andre hører til her.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter-ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Gurkemeiens fantastiske helseeffekter. Ha den i din latte eller i barnas smoothie</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter.-Ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie1-1130x664.jpg" 
 alt="Gurkemeie har svært sterke betennelsesdempende egenskaper og er god å blande i både kalde og varme drikker. Foto: Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/persille-er-mer-enn-bare-pynt" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Persille er mer enn bare pynt</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Persille-er-mer-enn-bare-pynt.jpg" 
 alt="I romertiden ble persille brukt som en medisinplante." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Svale kan spores fra protogermansk swalwǭ, men betydningen er ukjent. Måke kan spores fra protogermansk maiwaz. Begge to kan være lån fra andre språk, noe som er spesielt plausibelt for måke, fordi det i det proto-indoeuropeiske hjemlandet, langt fra havet, ikke var mange måker. Germanerne kan ha lånt navnet fra folk som bodde ved Østersjøen da de kom dit. Ordet sel kom til de germanske språkene på denne måten.
Finke, derimot, kommer fra det proto-indoeuropeiske (s)pingos som allerede den gang, for mer enn 5000 år siden, betydde bokfink. Bokfinken er for øvrig en bøkefink som trives i bøkeskog. Spurven har også blitt kalt spḗr siden urindoeuropeisk tid, på samme måte som trosten har blitt kalt trosdos og ørnen h₃érō. Dette forteller oss noe om hvilke fugler som fantes i det proto-indoeuropeiske hjemlandet.
Sverker Johansson. Lingvist:
<a href="mailto:sverker.johansson@epochtimes.se">sverker.johansson@epochtimes.se</a>

Når vi går i skogen på denne årstiden, er luften fylt av vakker sang i alle tonearter fra et mylder av sangfugler. Ofte er de vanskelig å se, men du kan ikke unngå å høre dem.
Noen kjenner jeg igjen, som bokfinkens tsitsitsitsjatsjatsoritiu-tsiptsiptsip.  Faren min kjente igjen mange flere og kunne umiddelbart høre hva som rørte seg i skogen. Selv måtte jeg jukse og bruke en app på te

Sesong for fuglesang

<h3>Et kosthold med en høy andel poteter, ris, hvitt brød og pasta kan kobles til økt risiko for hjerteinfarkt, slag og dermed en tidlig død. Det viser en omfattende global studie der Sverige og forskere fra Gøteborg universitet er involvert.</h3>
– Det viktigste vi kom fram til, er at hvis man spiser mat som inneholder mye karbohydrater med høy glykemisk indeks (GI), det vil si at karbohydratene raskt løser seg opp til ulike enkle sukkerarter i kroppen, har man en høyere risiko for å få hjerte- og karsykdommer enn om man spiser en kost som er fiberrik med lavt GI, sier Annika Rosengren, professor i medisin på 
Sahlgrenska akademi ved Gøteborg universitet og en av medforfatterne av <a href="https://expertsvar.se/pressmeddelanden/mer-hjart-karlsjukdom-och-hogre-dodstal-med-snabba-kolhydrater/">studien</a>.
Forskningen som ble publisert i The New England Journal of Medicine den 24 februar, har fulgt kostvanene til drøyt 135.000 personer mellom 35 og 70 år i løpet av i gjennomsnitt 9,5 år. Av de 20 landene som inngikk i studien, er Sverige det eneste vesteuropeiske landet. Sammen med Canada står Sverige for det absolutte flertallet av deltakere.
<blockquote>Man skal øke innholdet av grønnsaker, belgfrukter og fullkornprodukter. Det er der hovedvekten skal ligge.
– Annika Rosengren, professor i medisin ved Gøteborgs universitet
Spis riktig type karbohydrater</blockquote>
Resultatene viste en klar kobling mellom en høy andel raske kullhydrater (høy GI-verdi) i kosten og fremtidig hjerte-og karsykdom og død. Denne sammenhengen eksisterte, uavhengig om personen tidligere hadde hatt hjerte- og karsykdom eller ei. I tillegg viste det seg at personer som allerede var overvektige, ble i høyere grad påvirket av å spise et kosthold med høy GI-verdi enn normalvektige personer.
Til raske karbohydrater regnes foruten produkter med tilsatt sukker, slik som brus, godteri, boller, kaker og til og med poteter, ris hvitt brød og pasta.
– Det betyr ikke at poteter eller brød er giftig, men at sammensetningen av kosten bør gjennomgås, sier Annika Rosengren og fortsatte:
– Du bør øke innholdet av grønnsaker, belgfrukter og fullkornprodukter. Det er der hovedvekten skal ligge.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2021/02/Annika-17827896-3109546.jpg" alt="" width="600" height="384" /><figcaption class="wp-caption-text">Annika Rosengren, professor i medisin på Sahlgrenska akademin ved Gøterborgs universitet, er en av medforfatterne av studien. Foto Cecilia Hedstrøm</figcaption></figure>
Maten inneholder protein, fett og karbohydrater. Karbohydrater er i seg selv ikke dårlig. Det handler snarere om å spise rett sort, mener hun.
– Hvis du for eksempel spiser en tallerken melk og cornflakes, tror du kanskje at du har fått en sunn frokost. Kroppen bryter dette faktisk direkte ned til sukker, så du kunne like gjerne spist rent sukker til frokost.
Et bedre alternativ er fullkornprodukter.
<h3>Rask insulinstigning er negativt</h3>
Hun forklarer at det som skjer når man spiser rent sukker eller cornflakes, juice, poteter, hvitt brød og så videre, er at kroppen raskt svarer med insulin-respons. Insulin er det hormonet som regulerer blodsukkernivået i kroppen og som hjelper sukkermolekylene til å ta seg inn i cellene, så insulin er nødvendig. Men når insulinet stiger raskt, påvirker det fettbalansen i kroppen.
– Det påvirker blodlipidene på en negativ måte og gjør dem mer utsatt for åreforkalkning. Dette kan igjen lede til hjerte- og karsykdommer, sier hun.
– Hvis du spiser fullkorn eller belgfrukter, blir dette mye langsommere forvandlet til sukkermolekyler og ulike sukkerarter. Da trenger ikke kroppen å svare med denne raske insulinøkningen, noe som er mye bedre.
Selv om studiens resultat innebærer en viss nytenkning når det gjelder en bra og dårlig kost, ligger det ikke særlig langt fra dagens kostholdsråd.
– Når det gjelder karbohydrater, styrker faktisk studiens resultat de nåværende kostholdsrådene ganske bra, sier Anne Rosengren.

Et kosthold med en høy andel poteter, ris, hvitt brød og pasta kan kobles til økt risiko for hjerteinfarkt, slag og dermed en tidlig død. Det viser en omfattende global studie der Sverige og forskere fra Gøteborg universitet er involvert.

– Det viktigste vi kom fram til, er at hvis man spiser mat som inneholder mye karbohydrater med høy glykemisk indeks (GI), det vil si at karbohydraten

Forskning: Raske karbohydrater øker risiko for hjerte- og karsykdommer

<h3>USAs president, Donald Trump, markerte nylig 100 dager i embetet, og kontroversene rundt hans «America First»-agenda fortsetter.</h3>
I løpet av disse 100 dagene har han undertegnet flere direktiver enn noen annen president, og han er dermed den mest betydningsfulle presidenten i et århundre.
Med fokus på innvandring, føderale utgifter og statlige reformer og med en Kina-sentrert utenrikspolitikk har ikke Trump holdt tilbake med å oppfylle valgløftene sine.
Dette skjer ikke uten konsekvenser. Mer enn 210 søksmål mot Trumps handlinger har blitt innlevert, og hundrevis av protester har blitt arrangert over hele landet.
Demokratenes betydelige motstand har økt gapet i en allerede splittet kongress. Der har de det motsatte synet på hvordan regjeringen bør styres.
Grensepasseringene har blitt drastisk redusert til det laveste nivået på flere tiår. En rapport fra april viser en nedgang på 95 prosent, sammenlignet med året før, i tillegg til omfattende tiltak mot ulovlig innvandring.
I januar erklærte Trump nasjonal unntakstilstand ved grensen kort tid etter innsettelsen.
I mars påberopte han seg en sjelden invasjonslov i krigstid, Alien Enemies Act, fra 1798. Han rettet skytset mot kriminelle bander, særlig venezuelanske Tren De Aragua, og sendte dem til et høysikkerhetsfengsel i El Salvador. Trump hevdet at de var blitt sendt til USA av Venezuelas leder, Nicolas Maduro.
Et av hovedmålene med å håndtere krisen på grensen var også å hindre at fentanyl krysset grensen til USA, noe som har bidratt til å forsterke opioidkrisen som har krevd over 81.000 menneskeliv i året.
Fentanyl, et potent syntetisk opioid som er 50 ganger sterkere enn heroin, har en dødelig dose på bare to milligram, med en størrelse på omtrent noen få saltkorn. Stoffet produseres i Kina og har hovedsakelig kommet inn i USA fra Mexico over grensen i sør. Det har også blitt rapportert at det har kommet over grensen i nord fra Canada.
I januar anklaget Trump Canada og Mexico for å ikke ha gjort nok for å demme opp for strømmen av fentanyl og innførte dermed tollsatser på 25 prosent til de to landene.
Siden da har det fulgt en bølge av gjensidige tollsatser mot alle handelspartnere rundt om i verden, tilsynelatende sentrert rundt Kina, i tillegg til en grunntoll på 10 prosent. Trump har med henvisning til et handelsunderskudd på 1,2 billioner dollar hevdet at USA har blitt utnyttet av handelspartnere i flere tiår.
Selv om grunntollen på 10 prosent fortsatt gjelder, er alle gjensidige tollsatser for øyeblikket satt på pause i 90 dager, med unntak av Kina, som midt i en handelskonflikt nå blir utsatt for en tollsats på 145 prosent på alle varer.
Kina har også stått i sentrum for Trumps utenrikspolitikk, og utenriksminister Marco Rubio beskrev landet som «den mest potente og farligste nesten-motstanderen denne nasjonen noensinne har konfrontert», under høringen sin i Senatet.
Dette førte til at USA tok tilbake Panama-kanalens havner fra et Kina-eid Hongkong-selskap og gjorde det mulig for det latinamerikanske land å bryte med Kinas «Belt and Road Initiative».
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F04%2F25%2Fid5847646-GettyImages-2198970118-OP-1200x870.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Tesla and SpaceX CEO Elon Musk, joined by his son X, delivers remarks alongside U.S. President Donald Trump during an executive order signing in the Oval Office at the White House in Washington on Feb. 11, 2025. (Andrew Harnik/Getty Images)" width="1200" height="870" /><figcaption class="wp-caption-text">Tesla- og SpaceX-sjef, Elon Musk (sammen med sønnen X) holder en tale sammen med USAs president, Donald Trump, under en signering av en presidentordre i Det ovale kontor i Det hvite hus i Washington den 11. februar 2025. Foto: Andrew Harnik/Getty Images.</figcaption></figure>
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter-ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Gurkemeiens fantastiske helseeffekter. Ha den i din latte eller i barnas smoothie</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter.-Ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie1-1130x664.jpg" 
 alt="Gurkemeie har svært sterke betennelsesdempende egenskaper og er god å blande i både kalde og varme drikker. Foto: Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/persille-er-mer-enn-bare-pynt" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Persille er mer enn bare pynt</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Persille-er-mer-enn-bare-pynt.jpg" 
 alt="I romertiden ble persille brukt som en medisinplante." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
<h3>Elon Musk</h3>
Trumps visjon om å tømme USAs statsfinanser og redusere gjelden på 36 billioner dollar var heller ikke et tomt løfte.
Det som startet som en diskusjon under et direkteintervju mellom Trump og Tesla- og SpaceX-sjef, Elon Musk, om sløsing med offentlige midler under Trumps valgkamp i august 2024, utviklet seg raskt til Department of Government Efficiency (DOGE) etter Trumps innsettelse.
I spissen for et lite team av frivillige har Musk skapt oppstyr og påkrevd søksmål i oppdraget om å identifisere sløsing og dermed redusere statsgjelden.
Hittil har DOGE på sine nettsider oppgitt at de har spart anslagsvis 106 milliarder dollar.
Musk har kunngjort at han trekker seg fra stillingen, men DOGE vil fortsette arbeidet fram til den planlagte avviklingen den 4. juli 2026.
Robert F. Kennedy jr. ble utnevnt til å lede Health and Human Services, og fra første dag har han lovet å reformere og restrukturere etaten.
I samarbeid med DOGE har Kennedy redusert organisasjonens størrelse for å gjøre den mer effektiv. Han har lovet å finne årsaken til en økning av autisme-tilfeller innen september.
Ifølge byrået har autisme økt til å ramme ett av 31 barn, en økning fra ett av 150 barn i år 2000.
Trumps eksplosive første måneder i den andre presidentperioden har blitt sammenlignet med den 32. presidenten, Franklin D. Roosevelt, som tok over roret i 1933 midt under den store depresjonen.
Roosevelt gjennomførte omfattende endringer som styrket myndighetenes forhold til folket og innførte strengere regulering av bankene.
Han var berømt for å ha tatt initiativ til New Deal (et reformprogram) som dannet landets første velferdsstat.
Trumps visjon, som uten tvil er like sterk, har ført landet i motsatt retning, med mindre statlig regulering og et brudd med de siste tiårenes globalistiske holdninger og med fokus på nasjonal uavhengighet.

Trumps «America First»-visjon har skapt mer forandring i løpet av de første 100 dagene enn noen annen president på nesten hundre år.

USAs president, Donald Trump, markerte nylig 100 dager i embetet, og kontroversene rundt hans «America First»-agenda fortsetter.

I løpet av disse 100 dagene har han undertegnet flere direktiver enn noen annen president, og han er dermed den mest betydningsfulle presidenten i et århundre.

Med fokus på innvandring, føderale utgifter og statlige reformer og med en Kina-sentrert utenrikspo

Trump-administrasjonen former USA på 100 dager

<h3>Når idretten blir begrenset, kan vi omfavne lek med barn og unge. Gjennom lek skapes grenseløse verdener. Leken følger mennesket gjennom livet og får ulike uttrykk. Det kan være et springbrett for senere kulturutøvelse.</h3>
Barn oppdager verdenen gjennom lek. Å vokse opp er en konstant prosess av utforskning, eksperimentering og skapelse. Det er en iboende kreativitet og lyst som er grenseløs hvis forutsetningen og friheten er til stede for å gå på oppdagelsesreise i livets magiske hage. Uansett er lek en betydelig del av en persons liv. Hvordan den uttrykkes seg, er veldig forskjellig fra person til person.
Hvilken grenseløs verden skapes ikke i de første årene av barndommen? Hvert tre, stein eller krok kan bli noe helt fantastisk. Fantastiske slott, skip eller hester skapes ut av ingenting. Farer lurer rundt hvert hjørne i form av spøkelser eller banditter. Hvis det ikke er noen venner å leke med, er det en usynlig venn som alltid strekker ut hånden eller er full av rampestreker. Leken er også en beskyttende boble der omverdenen oppdages og innordnes på barnets premisser. Det finnes ingen begrensninger i leken. Tanken får vinger og følelsene næring. Gjennom dette oppdages livet, og barnet blir kjent med seg selv.
Leken kan også være et springbrett inn i kulturens vidunderlige verden. For små barn finnes det i dag blant annet musikk- og danseleker ved kulturskoler eller frivillige organisasjoner. Det kan være et flott alternativ å skape muligheter hjemme; å gi rom og tid til å danse, synge, leke, male, klatre og tulle. Det trenger ikke å være pretensiøst eller planlagt og trenger ikke koste penger. Et bord skyves til side for å skape rom for dans og bevegelse, en krukke blir en tromme, papir og fargestifter kan settes fram, musikk settes på, eller man synger sammen.
<blockquote>Min far med røtter i Finland lærte meg å danse vals før jeg kunne løpe. Finsk tango lærte han meg aldri, selv om han kunne.</blockquote>
Da jeg vokste opp satte mamma på en vinylplate med musikk. Jeg satt og sparket til barnesangene med mine små bein og røde sko med hvite prikker. Ingen av foreldrene mine spilte instrumenter eller hadde utviklet andre kunstneriske ferdigheter. De så likevel min interesse for dans og musikk og ga meg muligheter til å utvikle disse sidene. Min far med røtter i Finland lærte meg å danse vals før jeg kunne løpe. Finsk tango lærte han meg aldri, selv om han kunne. Vi sang Taube på fest med de stemmene vi hadde, og vi hadde det gøy og var fornøyde.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter-ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Gurkemeiens fantastiske helseeffekter. Ha den i din latte eller i barnas smoothie</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter.-Ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie1-1130x664.jpg" 
 alt="Gurkemeie har svært sterke betennelsesdempende egenskaper og er god å blande i både kalde og varme drikker. Foto: Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/persille-er-mer-enn-bare-pynt" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Persille er mer enn bare pynt</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Persille-er-mer-enn-bare-pynt.jpg" 
 alt="I romertiden ble persille brukt som en medisinplante." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Å skape og leke sammen med foreldre er noe av det beste som finnes for småbarn. Det gir glede, stimulering og fellesskap. Etter hvert går de større barna sine egne veier og finner nye måter å leke og skape sammen med andre.
Leken er tidløs og aldersløs. Før i tiden lekte barn og voksne så snart anledningen bød seg. På ulike høytider og årstider sang og spilte de. Ringleker og dans var et viktig innslag. Alle deltok etter beste evne, så lenge beina kunne bære. Pulsen økte i takt med musikken, og fellesskapet og nærheten til hverandre i danseringen var til å ta og føle på.
I dag har brettspill og idrett erstattet ringleker, selv om det finnes folkedansgrupper og spillemannstreff. Lysten til å ha det gøy og leke er der fortsatt. Det passive forbruket av kultur via media eller teaterbesøk kan ikke erstatte egen utøvelse og skapelse. Å leke, synge, danse, spille og male kan selv gi samme livsenergi og glede som i barndommens glade dager.
Kristina I. Kleinert er svensk dansepedagog med spesialisering i klassisk ballett. Hun har en mastergrad i samtids dansedidaktikk med spesialisering i koreografi og har vært med å etablere danseskoler både i Sverige og utenlands.

Når idretten blir begrenset, kan vi omfavne lek med barn og unge. Gjennom lek skapes grenseløse verdener. Leken følger mennesket gjennom livet og får ulike uttrykk. Det kan være et springbrett for senere kulturutøvelse.

Barn oppdager verdenen gjennom lek. Å vokse opp er en konstant prosess av utforskning, eksperimentering og skapelse. Det er en iboende kreativitet og lyst som er grenseløs

Mening: Ingen idrett? Ikke glem å leke

<h3>Med stemmegivning og uten innvendinger vedtok Representantenes hus den 5. mai et lovforslag som tar sikte på å få slutt på Beijings forfølgelse av den åndelige gruppen Falun Gong.</h3>
Lovforslaget, Falun Gong Protection Act (<a href="https://www.congress.gov/bill/119th-congress/house-bill/1540/text">HR 1540</a>), ble vedtatt med bred tverrpolitisk støtte og inneholder bestemmelser om sanksjoner mot personer som er involvert i tvangshøsting av organer fra Falun Gong-utøvere.
Sanksjonene vil gjelde for en liste over utenlandske statsborgere «som presidenten fastslår at bevisst og direkte har deltatt i eller har lagt til rette for ufrivillig organhøsting i Folkerepublikken Kina», heter det i lovforslaget.
Straffereaksjonene omfatter blant annet innreiseforbud til USA, ugyldiggjøring av visumet, bøter på opptil en million dollar og 20 års fengsel, samt andre straffereaksjoner.
Representant Scott Perry (R-Pa.), hovedsponsor for Falun Gong Protection Act, sa at «denne barbariske og forferdelige oppførselen må få konsekvenser».
«USA bør være en leder og vise verden veien,» sa han til Epoch Times. «Vi må gjøre dette og tvinge resten av verden til å anerkjenne det.»
Falun Gong, en åndelig praksis som innebærer meditative øvelser og en lære basert på prinsippene sannhet, medfølelse og toleranse, har vært utsatt for hard undertrykkelse i Kina siden 1999. Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) ser på Falun Gongs popularitet som en trussel og har utsatt de mellom 70 og 100 millioner utøverne for arrestasjoner, langvarig fengsling, <a href="https://www.theepochtimes.com/china/you-work-like-animals-inside-chinas-vast-prison-labor-system-3475293">tvangsarbeid</a> og ulike <a href="https://www.theepochtimes.com/china/how-falun-gong-is-persecuted-in-china-3436366">former</a> for tortur.
Falun Gong Protection Act pålegger USA å samarbeide med allierte og multilaterale institusjoner for å øke bevisstheten om forfølgelsen og koordinere målrettede sanksjoner og visumrestriksjoner med det internasjonale samfunnet.
Loven pålegger USA å ha som policy å unngå å samarbeide med Kina når det gjelder organtransplantasjon, så lenge Det kinesiske kommunistpartiet sitter ved makten.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img style="font-size: 1rem;" src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2024%2F07%2F19%2Fid5690217-AP_00071901779-e1574649334423.jpg&amp;w=3840&amp;q=75" alt="image-5690217" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Falun Gong-utøvere som åpent praktiserer sin tro, blir arrestert av politiet i Kina. Foto: Falun Dafa Information Center</figcaption></figure>
Loven krever også at lederne for Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Det nasjonale helseinstituttet innen ett år skal legge frem en rapport som beskriver Kinas politikk og praksis når det gjelder organtransplantasjoner.
Rapporten forventes å inkludere hvordan regimets politikk gjelder for Falun Gong-utøvere og andre samvittighetsfanger, men også en vurdering av det årlige transplantasjons-volumet, tiden det tar å skaffe organer og organkilden. Det forventes også at rapporten vil inneholde en liste over amerikanske bevilgninger som i løpet av de siste ti årene har støttet kinesisk forskning på organtransplantasjons-feltet eller i samarbeidet mellom en kinesisk og en amerikansk enhet.
Rapporten vil også ta stilling til om Beijings forfølgelse av Falun Gong utgjør en «grusomhet» i henhold til Elie Wiesel Genocide and Atrocities Prevention Act fra 2018.
«HR 1540 er et historisk skritt fremover og den første bindende forpliktelsen fra Kongressen til å ta avgjørende rettslige skritt mot forfølgelsen og tvungen organhøsting av Falun Gong-utøvere», sa Perry i en tale i salen.
«Dette lovforslaget baner veien for ansvarliggjøring, sanksjoner, straff og erkjennelse; erkjennelse av dem som er medskyldige i disse grusomhetene.»
Perry sa at en etterforskning vil bety at USA ikke lenger vil lukke øynene for det som skjer i Kina.
«Vi vet at tallene ikke stemmer», sa han i intervjuet. «Alt peker mot det de gjør, men det har vært for enkelt for alle land, inkludert USA, å bare lukke øynene for det vi er ganske sikre på skjer; noe som er skrekkelig.»
Lovforslaget «setter en stopper for det», sa han.
«Det er slutt på å ignorere det, slutt på å bare la det passere mens dere fortsetter å kjøpe kommunistiske, kinesiske varer og tjenester. Ikke noe mer av det.»
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter-ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Gurkemeiens fantastiske helseeffekter. Ha den i din latte eller i barnas smoothie</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter.-Ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie1-1130x664.jpg" 
 alt="Gurkemeie har svært sterke betennelsesdempende egenskaper og er god å blande i både kalde og varme drikker. Foto: Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/persille-er-mer-enn-bare-pynt" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Persille er mer enn bare pynt</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Persille-er-mer-enn-bare-pynt.jpg" 
 alt="I romertiden ble persille brukt som en medisinplante." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
<h3>Et moralsk ufravikelig krav</h3>
Representant Gus Bilirakis (R-Fla.) som har vært med å stille lovforslaget og er medlem av House Select Committee on the CCP, sa at han anser lovforslaget som «spesielt viktig med tanke på KKPs forferdelige menneskerettighets-statistikk og pågående behandling av Falun Gong og andre religiøse minoriteter».
<blockquote>Ved å stille de skyldige til ansvar, beskytter vi ikke bare de mest sårbare, men bekrefter også den grunnleggende retten til kroppslig autonomi og menneskehetens felles verdier.
- Representant Gus Bilirakis (R-Fla.)</blockquote>
«Å straffe gjerningsmennene bak tvungen organhøsting er et moralsk krav», sier Bilirakis til Epoch Times. «Ved å gjøre dette kan vi ta et kraftfullt standpunkt mot en forferdelig forbrytelse som krenker livets ukrenkelighet og menneskeverdet.»
Bilirakis sa at han håper at lovforslaget vil bidra til å «endre KKPs avskyelige oppførsel og gi større beskyttelse til dem som har blitt undertrykt og utsatt for så alvorlige overgrep».
«Ved å stille de ansvarlige til ansvar, beskytter vi ikke bare de mest sårbare, men bekrefter også den grunnleggende retten til kroppslig autonomi og menneskehetens felles verdier», sa han.
Representant Pat Ryan (D-N.Y.) som også er med å stille lovforslaget, sa at han er «stolt over å se en så bred tverrpolitisk støtte til dette arbeidet».
<blockquote>Jeg vil fortsette å tale urokkelig mot innskrenkning av menneskerettigheter og forfølgelse av religiøse grupper, uansett hvor de forekommer.
- Representant Pat Ryan (D-N.Y.)</blockquote>
«Jeg gjør alt som står i min makt for å stille organhandlerne til ansvar for deres avskyelige forbrytelser», sier han til Epoch Times.
«Jeg vil fortsette å tale urokkelig mot innskrenkning av menneskerettighetene og forfølgelse av religiøse grupper, uansett hvor de forekommer.»
Representant Tom Tiffany (R-Wis) sa at det er viktig å holde regimet ansvarlig.
<blockquote>KKPs forfølgelse av Falun Gong, inkludert tortur og tvungen organhøsting, er barbarisk. USA kan ikke tolerere disse grusomhetene.
- Representant Tom Tiffany (R-Wis)</blockquote>
Andre lovgivere snakket på samme måte med forferdelse over hvor mye lidelse regimet har forårsaket.
«I 25 år har Det kinesiske kommunistpartiet ført en brutal kampanje mot Falun Gong-utøvere. Kampanjen har vært preget av tortur, fengsling, drap og den avskyelige praksisen med tvungen organhøsting, alt fordi de på fredelig vis har utøvd sin åndelige overbevisning", sier Lance Gooden (R-Texas) til Epoch Times. «Dette er ikke bare et rystende angrep på religionsfriheten, men også en av de mest presserende menneskerettighetskrisene i vår tid.»
Gooden sa at lovforslaget vil "konfrontere direkte disse grusomhetene".
<blockquote>«Ingen trosgruppe bør forfølges og behandles som en organbank for et totalitært regime
- Lance Gooden (R-Texas)</blockquote>
Lovforslaget er nå på vei til Senatet.
<figure style="width: 3000px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F05%2F05%2Fid5852825-GettyImages-57367788.jpg&amp;w=3840&amp;q=75" alt="image-5852825" width="3000" height="2000" /><figcaption class="wp-caption-text">Falun Gong-utøvere rekonstruerer ulovlig betaling for menneskeorganer under en demonstrasjon i Washington den 19. april 2016. Foto: Jim Watson/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
<h3>En plikt til å handle</h3>
Kort tid før loven om beskyttelse av Falun Gong ble vedtatt, debatterte Representantenes hus et beslektet lovforslag om tvungen organhøsting hvor representanten Chris Smith (R-N.J.) er hovedsponsor.
Lovforslaget Stop Forced Organ Harvesting Act (<a href="https://www.congress.gov/bill/119th-congress/house-bill/1503/text">HR 1503</a>) har et bredt siktemål om å bekjempe internasjonal organhandel. Loven har blant annet som mål å fremme frivillige organdonasjonssystemer med «effektive håndhevingsmekanismer» i bilaterale diplomatiske samtaler og internasjonale helsefora, men også å straffe ansvarlige personer, «inkludert medlemmer av Det kinesiske kommunistpartiet», for denne ulovlige handlingen.

«Å straffe gjerningsmennene bak tvungen organhøsting er et moralsk ufravikelig krav», sier en av forslagsstillerne.

Med stemmegivning og uten innvendinger vedtok Representantenes hus den 5. mai et lovforslag som tar sikte på å få slutt på Beijings forfølgelse av den åndelige gruppen Falun Gong.

Lovforslaget, Falun Gong Protection Act (HR 1540), ble vedtatt med bred tverrpolitisk støtte og inneholder bestemmelser om sanksjoner mot personer som er involvert i tvangshøsting av organer fra Falun Gong-ut?

Representantenes hus vedtar lov for å beskytte Falun Gong mot KKPs tvungne organhøsting

<h3 style="font-weight: 400;">Det økende antallet isbjørner i Nord-Canada krever forvaltningstiltak. Det mener landets miljøverndepartement, til tross for at tidligere rapporter hevder at isbjørnene er utrydningstruet. Årsaken kan være en kombinasjon av endringer i havisen og at det har blitt flere isbjørner i enkelte områder.</h3>
Ved hjelp av forskning og inuittenes Qaujimajatuqangit (inuittenes tradisjonelle kunnskap) observerer man nå at isbjørnene har blitt flere. Forvaltningens mål er nå mer fokusert på å opprettholde eller redusere antallet isbjørner som beveger seg i samfunnet og i sensitive områder, som fuglekolonier. Dette skriver Det canadiske miljødepartementet i rapporten «Species at risk in Nunavut 2021» som sist ble oppdatert i desember 2022.
Rapporten slår fast at inuittene er bekymret for økt fare for å støte på isbjørn og mer skade på eiendommer forårsaket av isbjørn. Årsaken kan være en kombinasjon av faktorer, blant annet at antallet isbjørner i enkelte områder har økt og at utbredelsen og varigheten av havis har gått ned.
Ifølge Miljøverndepartementet ble de første restriksjonene på isbjørnjakt innført i 1960. Helt siden den gang har isbjørnen vært «en ikonisk art i risikosonen, både nasjonalt og internasjonalt».
Rapporten henviser til forvaltningsplanen for isbjørner, "Nunavut Polar Bear Co-Management Plan", som sier at innsatsen de siste 50 årene for å gjenopprette antallet isbjørner i områder der de er sjeldne, "i stor grad har lykkes".
"Fokuset på isbjørnforvaltning endres nå til å opprettholde eller redusere antallet i områder der de utgjør et sikkerhetsproblem i samfunnet og/eller der isbjørnen har en skadelig innvirkning på økosystemet på grunn av økt antall bjørner", heter det i planen fra oktober 2016.
"Observasjoner gjort av inuitter under jakt, tyder på at antallet isbjørner har hatt en økning fra de lave bestandsnivåene på 1950- og 60-tallet. Dette bekreftes av vitenskapelige studier av de fleste befolkede områdene i Nunavut."
Forvaltningsplanen tar også opp spørsmålet om motstridende synspunkter mellom inuitter og observasjoner utenfra, som oppsummeres som press fra miljøorganisasjoner og klimaforkjempere som ønsker å bevare antallet isbjørner. Inuittene, derimot, mener at det nå er «så mange isbjørner at bjørnene har blitt en alvorlig bekymring for allmennsikkerheten».
Miljøvernmyndighetene har gjentatte ganger tidligere advart om at klimaendringene utgjør en trussel for isbjørnene.
Tidligere miljøminister, Catherine McKenna, twitret for eksempel i 2020:
"Hvis klimagassutslippene forblir ukontrollerte, er det svært sannsynlig at vi vil miste all isbjørnbestand i verden før århundret er omme."

Det økende antallet isbjørner i Nord-Canada krever forvaltningstiltak. Det mener landets miljøverndepartement, til tross for at tidligere rapporter hevder at isbjørnene er utrydningstruet. Årsaken kan være en kombinasjon av endringer i havisen og at det har blitt flere isbjørner i enkelte områder.
Ved hjelp av forskning og inuittenes Qaujimajatuqangit (inuittenes tradisjonelle kunnskap) 

Canada: Mange isbjørner. Kan utgjøre en trussel