Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Tarmen påvirker både vår fysiske og psykiske helse, mer enn mange kanskje tror. En viktig nøkkel er kostfiber som styrker tarmfloraen og immunforsvaret. Dette viser både en ny svensk forskning og erfaringer fra klinisk arbeid.</h3>
Tarmen spiller en nøkkelrolle i forhold til helsen og er hjem for størstedelen av kroppens immunceller. Der lever også flere billioner bakterier som til sammen utgjør tarmfloraen. Disse mikrobene har ulike funksjoner og er nødvendige for at kroppen skal holde seg frisk. De holder tarmveggen sterk, motvirker inflammasjon og hjelper immunforsvaret til å fungere optimalt. I tillegg er de nødvendige byggesteiner for signalstoffer som serotonin, hormoner, som melatonin, og viktige vitaminer, som B- og K-vitaminer.
<blockquote>Fibrene er avgjørende for å "mate" de utallige mikrobene som lever i tarmen vår; et økosystem som er like viktig for helsen som et hvert annet essensielt organ.
EVANGELIA KEREZOUDIS, dosent ved Institutionen for medicinska vetenskaper, Ørebro universitet</blockquote>
Det vi spiser, påvirker hvilke bakterier som trives i tarmen, gode eller dårlige. Her er kostfiber spesielt viktig fordi de ikke bare fungerer som "fyllstoff" for tarmen, men også gir viktig næring til de gode bakteriene og bidrar til og med å holde tarmen i balanse.
– Fibrene er avgjørende for å "mate" de utallige mikrobene som bor i tarmen; et økosystem like viktig for helsen som et hvilket som helst annet essensielt organ, sier Evangelia Kerezoudis, forsker på Institutionen för medicinska vetenskaper ved Ørebro universitet.
Disse mikrobene er ikke passive, men samarbeider med oss i et nært forhold.
– De hjelper oss med å bryte ned kostfiber som vi selv ikke kan fordøye, og omvandler dem til nyttige stoffer. Hvis vi får i oss for lite fiber, kan hele dette følsomme økosystemet havne i ubalanse, sier hun.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/07/evangeliamagnolia-121952288-7912.jpg" alt="" width="1360" height="945" /><figcaption class="wp-caption-text">Forskeren Evangelina Kerezoudis ved Ørebro universitet har undersøkt hvordan fiber fra soppen, kongeøsterssopp, og gulrot påvirker tarmfloraen og dets funksjon. Foto: Privat</figcaption></figure>
</figure>
Evangelia Kerezoudis står bak en ny svensk studie fra Ørebro universitet der forskere har undersøkt hvordan fiber fra sopp og gulrot påvirker tarmhelsen. Resultatene viser at disse kan styrke gode bakterier, forbedre tarmens beskyttelse og bidra til å regulere immunforsvaret.
Studien så blant annet på hvordan fiber påvirker det tidlige stadiet av såkalt lekk tarm, en tilstand der slimhinnene i tarmen slipper gjennom for mye væske, slik at uønskede stoffer kan lekke ut i kroppen. Dette er en prosess som kan pågå i det stille og føre til en konstant, men svak betennelse, noe som på sikt kan gjøre oss syke.
Det viser seg at både fibrenes opprinnelse og struktur spiller en stor rolle for hvordan de påvirker kroppen. Noen typer ga en betydelig bredere beskyttelse enn de tradisjonelt kjente effektene som først og fremst handler om å øke volumet i tarmen og holde magen i gang.
Forskergruppen studerte spesielt β-glukaner fra kongeøsterssoppen og RG-I-fibre fra gulrot.
– Vi så at disse fibrene bidrar til å styrke tarmbarrieren og balanserer immunforsvaret. Dette skaper et mer stabilt og mindre inflammatorisk tarmmiljø. Det tyder på at de kan bidra til å motvirke tidlig ubalanse før de utvikler seg til alvorligere problemer og sykdomstilstander, sier Evangelia Kerezoudis.
<figure>
<figure style="width: 644px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/07/svamp2-12266295-4239.jpg" alt="" width="644" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Fibre i kongeøsterssopp viste seg å ha god effekt på tarmbarrieren. Foto: Shutterstock</figcaption></figure>
</figure>
Tarmfloraen består av en rekke ulike grupper av bakterier, både nyttige og potensielt skadelige, som må være i balanse. Når bakteriene bryter ned det vi spiser, skapes stoffer som kalles postbiotika, som enten kan dempe eller fremme inflammasjon i kroppen.
Hvis vi har for lite gode bakterier og for mye inflammasjonsfremkallende bakterier, skades tarmslimhinnen og problemet med lekk tarm oppstår.
Johanna Holtz, ernæringsfysiolog med spesielt fokus på tarmfloraens biokjemi, understreker at den er viktig for helsen. Dette ser hun tydelig i arbeidet med pasienter med tarmrelaterte plager.
– Vi kan tydelig se at et lavere mangfold av gode bakterier er koblet til økt risiko for sykdom, sier hun.
– Hvis vi har økende nivåer av bakterier som produserer inflammasjonsfremmende postbiotika, aktiveres immunforsvaret, og vi får en kronisk inflammasjon. Da har vi et immunforsvar i kaos.
Det er akkurat her kombinasjonen, en forstyrret tarmflora, lekk tarm, et overaktivt immunforsvar og lavgradert kronisk inflammasjon, er fellesnevneren for mange kroniske sykdommer i dag, mener Holtz.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/07/johannaholtz-nutritionist-3-123742222-4214.jpg" alt="" width="1360" height="1130" /><figcaption class="wp-caption-text">Johanna Holtz er ernæringsfysiolog og har arbeidet klinisk med pasienter de siste fem årene. Foto: Clara Ploghammar</figcaption></figure>
</figure>
Denne problematikken har stadig blitt mer vanlig, og forskere har begynt å koble den til en rekke sykdommer både i og utenfor mage-tarmkanalen. Ubalanse i tarmen blir satt i sammenheng med tilstander som IBS, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og ulike autoimmune sykdommer. Forskning viser også en sammenheng med psykiske lidelser, allergier og nevrologiske sykdommer, som Parkinsons sykdom.
– Man kan si at mikrobiomet i tarmen er en nøkkelaktør i utviklingen av mange av disse sykdommene, sier Johanna Holtz.
Hun forklarer at når vi spiser mye ultraprosessert mat, transfett og kjøttprodukter, dannes det en type postbiotika som kan være betennelsesfremkallende. Hvis vi derimot spiser mye mat og drikke som er rik på ulike typer kostfiber, polyfenoler og andre viktige stoffer, dannes det i stedet antiinflammatorisk postbiotika.
– Spiser man kontinuerlig mat som fremmer god mangfold, påvirker man tarmfloraen i positiv retning.
<blockquote>Mange har et ensidig kosthold med for lite fiber og polyfenoler og for mye bearbeidet mat.
JOHANNA HOLTZ. Ernæringsfysiolog</blockquote>
Det som skilte seg ut i studien fra Ørebro universitet, var hvordan ulike individers tarmflora reagerte ulikt på de samme fibrene. Noen viste klare forbedringer i tarmens beskyttelse og immunforsvar, mens andre viste svakere effekt.
– Det mønsteret at noen svarer, andre ikke, var slående og viser at fibrenes effekt ikke er den samme for alle, sier Evangelia Kerezoudis.
– For meg ble dette et vendepunkt som viser hvor viktig det er at forskning på tarmhelse blir mer individuelt tilpasset.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>USA må være forberedt på en kinesisk invasjon av Taiwan innen 2027</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/id5690083-GettyImages-1920480737-LSedit-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Representant Scott Perry (R-Pa.) i kongressbygningen i Washington 12. januar 2024. Foto: Kent Nishimura/Getty Images." />
&nbsp;
<h3>Kronikk: Den gode musikkens helbredende kraft</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/20111009seberwaldhallenppet-hus27518210306bilbolantto-17441194-3472-1130x664.webp" alt="Komponisten og musikeren Pär Lindh skriver om hvorfor vi bør lytte til klassisk musikk. Han gir praktiske råd til nybegynneren. Foto: Bilbo Lantto" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
En annen interessant iakttakelse var at hele soppen ga bredere effekt enn ekstraktet.
– Det tyder på at flere stoffer, som fiber, polyfenoler og mikronæringsstoffer virker sammen for å styrke tarmen og immunforsvaret, sier hun.
Samtidig påpeker hun at ekstrakter ikke betyr at den er verdiløs. Konsentrerte preparater kan være svært nyttige når vi ønsker å påvirke bestemte prosesser.
– Det vi kan se, er at sammenhengen spiller en rolle. Noen ganger gir hele matvarer bredere helseeffekt, mens ekstrakter passer bedre når man ønsker å målrette seg mer presist.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/07/shutterstock2464118227-124323978-8899.jpg" alt="" width="1360" height="906" /><figcaption class="wp-caption-text">Blåbær og andre bær er rike på fiber og polyfenoler. Det er stoffer som er gode for tarmfloraen og fremmer god fordøyelse. Foto: Fagner Martins/Shutterstock</figcaption></figure>
</figure>
Fordi kostfiber har så omfattende og unike effekter, tror Evangelia Kerezoudis at noen av dem kan få en terapeutisk bruk i fremtiden, spesielt ved ulike tarmsykdommer.
– Vi vet i dag at visse typer fibre kan fungere nesten som bioaktive stoffer. De påvirker tarmfloraen på en målrettet måte og stimulerer produksjonen av stoffer som igjen påvirker inflammasjon, fordøyelse og til og med hjernens funksjon.
Noen kostfibre bidrar til å regulere blodsukkeret, mens andre deltar i signalisering mellom tarm og nervesystem.
– Etter hvert som vi forstår disse mekanismene bedre, blir det stadig tydeligere at utvalgte fibre kan brukes mer strategisk, som en del av kostholdet eller sammen med andre behandlinger, sier Evangelia Kerezoudis.
– Det handler om å støtte både stoffskiftet, immunforsvaret og psykisk helse, spesielt gjennom koblingen mellom tarmen, mikrobiota og hjernen.
<blockquote>Å velge hele, plantebaserte matvarer med en variert og riktig type fiber er en effektiv måte å beskytte både tarmhelsen og det generelle velværet på.
EVANGELIA KEREZOUDIS. Dosent ved Institutionen for medicinska vetenskaper, Örebro universitet</blockquote>
Det er mye du kan gjøre selv for å påvirke tarmhelsen. Hvis du ikke har store plager, kan du ganske enkelt oppnå positive effekter gjennom livsstils- og kostholdsendring. Har du derimot mer alvorlige symptomer, er det klokt å søke hjelp av en person med riktig kunnskap og som jobber ut fra et vitenskapelig forankret perspektiv, mener Johanna Holtz.
– I en slik situasjon er det viktig å søke hjelp. Hvis du selv begynner å eksperimentere og kanskje kjøper kosttilskudd uten å vite hva du gjør, kan det bli ineffektivt eller til og med skadelig, spesielt hvis du har en lekk tarm.
I arbeidet som ernæringsfysiolog har hun først og fremst hjulpet voksne, men i den senere tiden har hun også hjulpet familier og barn. Gjennom ulike tester kan hun se om tarmfloraen er i balanse og om det er tilstrekkelig av de gode bakteriene.
– De fleste søker hjelp for IBS-lignende plager, som diaré og forstoppelse. Det er stadig flere som lider av dette, og det rammer stadig yngre mennesker, sier hun og legger til at også hudproblemer som akne og eksem er vanlig.
En av de vanligste feilene hun ser hos klientene, er at de har et dårlig kosthold.
– Mange har et for ensidig kosthold med for lite fiber og polyfenoler og spiser mye bearbeidet mat.
For å forbedre tarmfloraen anbefaler Johanna Holtz at du begynner med det grunnleggende, med kosthold som det første skrittet. Voksne bør få i seg minst 600 gram frukt og grønnsaker per dag, og barn fra fireårsalderen minst 400 gram, helst fordelt over dagens måltider.
Hun løfter frem belgfrukter, frukt, bær, nøtter og grønnsaker som spesielt viktige. Pektin og inulin som finnes i for eksempel epleskall, jordskokk og asparges, er viktige fibre som gjør stor nytte. Kaffe og grønn te er også bra fordi de inneholder polyfenoler som er bra for tarmen.
– Det trenger ikke være ferskt. Tilberedt eller frosset går like bra. Det viktige er variasjon, og du trenger ikke gjøre alt på en gang, sier hun.
– Fokuser på å legge til gode ting i stedet for å fjerne noe dårlig. Da blir det automatisk mindre plass til det som ikke er sunt.
Også Evangelia Kerezoudis understreker at det ikke bare handler om mengden fiber, men om variasjonen.
– Ulike typer kostfibre påvirker tarmen på ulike måter. Selv små endringer kan ha stor effekt over tid, sier hun og legger til
– Å velge hele plantebaserte matvarer med et variert utvalg og med riktig fiberinnhold er en effektiv måte å beskytte både tarmhelsen og det generelle velværet på.
Andre faktorer som påvirker tarmfloraen negativt og som, ifølge Johanna Holtz, også må sees på, er stress, mangel på søvn, visse legemidler og tilsetningsstoffer i bearbeidet mat. For noen kan også vanlige matallergener, som meieriprodukter eller gluten, spille inn.
– Også disse faktorene må man forsøke å få bukt med for å bygge opp og opprettholde en frisk tarm, sier Johanna Holtz.
– Det er flere deler som er viktige, og det er et puslespill å sette det sammen. Det kan høres enkelt ut i teorien, men det krever både kunnskap og tålmodighet.
<hr />
<h2>FAKTA</h2>
<h3>Tarmens immunsystem</h3>
Tarmen har et eget immunsystem. Det står for opp til 80 prosent av kroppens immunforsvar.
Her dannes antistoffer mot skadelige inntrengere. Tarmbakteriene er nødvendige for at antistoffene skal dannes.
<h3>Kostfiber</h3>
Løselige fibre som finnes i for eksempel havre, belgfrukter og frukt, gir næring til "gode" tarmbakterier.
Uoppløselige fibre, som for eksempel er i fullkorn, grønnsaker og hvetekli, støtter tarmbevegelsene.
Inulin og pektin, som blant annet finnes i løk, asparges, bær og fruktskall, er fermenterbare fibre som er spesielt bra for tarmfloraen.
Malin Nordstrand, <a href="mailto:malin.nordstrand@epochtimes.se">malin.nordstrand@epochtimes.se</a>

Helse

Tarmen påvirker både vår fysiske og psykiske helse, mer enn mange kanskje tror. En viktig nøkkel er kostfiber som styrker tarmfloraen og immunforsvaret. Dette viser både en ny svensk forskning og erfaringer fra klinisk arbeid.
Tarmen spiller en nøkkelrolle i forhold til helsen og er hjem for størstedelen av kroppens immunceller. Der lever også flere billioner bakterier som til sammen utgj

En frisk tarm er viktig for helsen

<h3>De har strammet inn utreisekontrollen ytterligere og utvidet passkonfiskering til å omfatte blant annet de laveste tjenestemennene og til og med pensjonister, ifølge kinesiske borgere.</h3>
Observatører påpekte at det er både politiske og økonomiske årsaker til endringen.
<h3>Friheten til å reise eksisterer ikke lengre</h3>
Siden 2010-tallet har KKP krevd at høyere rangerte kadre og statsansatte i visse sektorer som har sensitive stillinger, for eksempel i finanssystemet, og lærere i enkelte deler av Kina, må levere inn passene sine. Hvis de skal reise til utlandet, må de søke om godkjenning. I 2024 ble utreisekontrollen og passkonfiskeringen utvidet til flere grupper i flere regioner, inkludert universitetsprofessorer og skolelærere.
En pensjonert embetsmann i Beijing med etternavn Guo, fortalte Epoch Times den 28. juli at han hadde hørt fra kolleger at mange avdelingsledere og viseavdelingsledere har blitt bedt om å levere inn passene og reisetillatelsene for Hongkong og Macao. Disse stillingene har lavest rangering i KKP-systemet. Guo oppga ikke etternavnet sitt av sikkerhetshensyn.
«De ble fortalt at passene deres blir oppbevart på et sentralt sted», sa Guo. «Hvis de ønsker å reise utenlands, må de først sende en skriftlig søknad til arbeidsenheten sin, som skal signeres av tjenestemenn på avdelingsnivå og høyere. Deretter sendes søknaden til personalavdelingen for godkjenning.»
Han sa at passkonfiskeringen også var rettet mot pensjonerte, lavtstående tjenestemenn.
Ifølge Guo jobbet en pensjonert tjenestemann han kjente som avdelingsdirektør i et lite fylke i Guangxi-provinsen før han fikk permanent oppholdstillatelse i et annet land. Personen kom nylig tilbake til Kina for å besøke slektninger, men ble bedt om å levere passet sitt, sa Guo.
«Den tidligere arbeidsplassen har krevd at han skal levere passet», sa Guo. «Han søkte om å reise fra Kina for å returnere til hjemmet sitt i utlandet, men arbeidsplassen godkjente bare en seks måneders permisjon. Hvis han ikke drar tilbake til Kina innen den tiden, vil pensjonen bli inndratt, noe som er helt i strid med Kinas nasjonale regelverk.»
KKP har i år ytterligere skjerpet kontrollen over ansatte i statlige bedrifter som forlater landet, ifølge Sun, leder for banklån-avdelingen i et statlig selskap i Guangdong-provinsen. Sun oppga ikke sitt fulle navn av sikkerhetshensyn.
Hun sa at i tillegg til konfiskering av alle pass og reisetillatelser «begrenser regelverket nå utenlandsreiser til én gang i året, med to reiser tillatt under spesielle omstendigheter. Reisen må godkjennes på forhånd, og reisedatoer kan ikke endres etter godkjenning».
En innbygger i Guangzhou med etternavn Liao fortalte Epoch Times at grunnskolelærere nå har forbud mot å forlate landet.
«En klassekamerat av meg underviser på en barneskole, og arbeidsgiveren hans har konfiskert passet hans», sa Liao. «Han måtte bruke sine personlige forbindelser med myndighetene for å få bruke det. Og det krever en søknad, selv for å reise til Hongkong.»
<h3>Politiske og økonomiske årsaker til den utvidete utreisekontollen</h3>
Partiet ønsker å stramme inn kontrollen over den yngre generasjonen som kan ha mye viktig førstehåndsinformasjon innen KKP-systemet, sa Shen Ming-shih. Shen er direktør for Avdeling for nasjonal sikkerhetsforskning ved Taiwans institutt for nasjonal forsvars- og sikkerhetsforskning. Han snakket med Epoch Times om KKP's utvidelse av pass- og utreisekontroll til de laveste tjenestemennene i systemet den 29. juli.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/usa-ma-vaere-forberedt-pa-en-kinesisk-invasjon-av-taiwan-innen-2027" target="_blank" rel="noopener">
<h3>USA må være forberedt på en kinesisk invasjon av Taiwan innen 2027</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/id5690083-GettyImages-1920480737-LSedit-1080x720-1-1080x664.webp" 
 alt="Representant Scott Perry (R-Pa.) i kongressbygningen i Washington 12. januar 2024. Foto: Kent Nishimura/Getty Images." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/kronikk-den-gode-musikkens-helbredende-kraft" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Kronikk: Den gode musikkens helbredende kraft</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/20111009seberwaldhallenppet-hus27518210306bilbolantto-17441194-3472-1130x664.webp" 
 alt="Komponisten og musikeren Pär Lindh skriver om hvorfor vi bør lytte til klassisk musikk. Han gir praktiske råd til nybegynneren. Foto: Bilbo Lantto" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Han sa at en annen grunn til at KKP ønsker å kontrollere utreiser, er at «hvis disse yngre kadrene som spiller viktige roller i ulike departementer, ønsker å flykte, forlate landet eller immigrere, vil det ha en enorm innvirkning på Kina». Det ville nemlig vise at disse tjenestemennene på seksjonsnivå ikke har tillit til KKP.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img style="font-size: 1rem;" src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2022%2F12%2F29%2FVirus_Outbreak_China_22362188464100-1200x800.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Passengers prepare to board a flight at the airport in north-central China's Jiangxi province on Nov. 1, 2022. (Ng Han Guan/AP Photo)" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Passasjerer gjør seg klare til å gå om bord på et fly på flyplassen i den nordlige kinesiske provinsen Jiangxi den 1. november 2022. Foto: Ng Han Guan/AP Photo</figcaption></figure>
KKP også har økonomiske grunner til den utvidede utreisekontrollen, fortalte Ren, en kinesisk advokat, til Epoch Times den 29. juli . «Den kinesiske økonomien er ikke i god form, og regimet mangler penger», sa Ren.
Han sa også at «tjenestemenn i Kina ikke engang har lov til å gå ut for å spise middag eller ta en drink» i henhold til nylige statlige forskrifter. Den utvidede utreisekontrollen «er KKPs bevisste tiltak» for å redusere mengden penger kinesere bruker i utlandet.
En jusprofessor i Kina med etternavn Liu fortalte Epoch Times den 29. juli at hovedformålet med den utvidede utreisekontrollen er «å hindre at personer innenfor systemet, inkludert grunnskolelærere og spesielt embetsmenn, får førstehånds erfaring med politikken, økonomien, samfunnet og systemene i utviklede land i Europa og USA etter å ha reist utenlands, og fra å virkelig innse barbaritet og det bakstreverske i KKP's totalitære og autoritære politikk og dermed fullstendig riste av seg den siste rest av tro de har igjen på KKP-systemet.»
Han sa at den skjerpede kontrollen gjenspeiler at KKP er ved veis ende.
Xing Du og Luo Ya bidro til denne rapporten.

Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) ønsker ikke at unge arbeidere skal emigrere, fordi det synliggjør mangel på tillit til KKP, sier en ekspert.

De har strammet inn utreisekontrollen ytterligere og utvidet passkonfiskering til å omfatte blant annet de laveste tjenestemennene og til og med pensjonister, ifølge kinesiske borgere.

Observatører påpekte at det er både politiske og økonomiske årsaker til endringen.

Friheten til å reise eksisterer ikke lengre

Siden 2010-tallet har KKP krevd at høyere rangerte kadre og statsansat

Det kinesiske regimet skjerper utreisekontroll og konfiskerer pass

<h3>Roboter kan allerede støvsuge, påminne om medisiner og skape ro i demensomsorgen. De kan avlaste personalet og gi eldre en større selvstendighet. Men, en maskin kan aldri erstatte det som gjør verden menneskelig.</h3>
Dette er en ledertekst skrevet av medarbeidere fra Epoch Times lederredaksjon.
Det er varmen i  møtet og nærværet i samtalen ingen maskin kan erstatte. Robotene kommer ikke til å redde eldreomsorgen, men de kan gjøre den lettere å utholde - både for den som får hjelp og den som arbeider innen helsevesenet.
Debatten fester seg ofte i to bilder: et kaldt "maskinsamfunn" der eldre overlates til kunstige ledsagere eller til en mirakelløsning som erstatter personalmangelen. Begge er feil. I praksis handler det om et supplement. En robot som merker hvis noen faller kan redde liv. En påminnelse om medisiner reduserer uro.
En robot som ligner en katt kan i demensverdenen skape ro når ordene ikke lenger strekker til. Nøkkelen til akseptering er selvstendighet. Skepsisen er ofte stor - og ikke uberettiget.  Men, når eldre oppdager at teknikken kan gi frihet i hverdagen vokser aksepten og forståelsen.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>USA må være forberedt på en kinesisk invasjon av Taiwan innen 2027</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/id5690083-GettyImages-1920480737-LSedit-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Representant Scott Perry (R-Pa.) i kongressbygningen i Washington 12. januar 2024. Foto: Kent Nishimura/Getty Images." />
&nbsp;
<h3>Kronikk: Den gode musikkens helbredende kraft</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/20111009seberwaldhallenppet-hus27518210306bilbolantto-17441194-3472-1130x664.webp" alt="Komponisten og musikeren Pär Lindh skriver om hvorfor vi bør lytte til klassisk musikk. Han gir praktiske råd til nybegynneren. Foto: Bilbo Lantto" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Erfaringer fra Japan og Danmark viser det sammer: teknikken må introduseres varsomt og alltid med mennesket i sentrum.
Det er ikke uten risiko. Integritet og samtykke er avgjørende. Roboter må aldri bli overvåkere eller anvendes for å skjule nedskjæringer. De skal frigjøre tid for menneskelige møter, ikke motsatt. Sverige går saktere enn mange andre land. Det kan være en styrke - man  unngår tilbakeslag når teknikken innføres for raskt.
Man må heller ikke bli sittende fast i utredninger. Hvis roboter kan øke tryggheten og avlaste personalet, da er spørsmålet ikke om vi skal bruke dem - men hvordan.
Roboter kan aldri gi varme i et håndtrykk, men de kan frigjøre tid slik at personalet kan gjøre akkurat det. Vil vi ha en eldreomsorg der roboter frigjør tid til møter, eller som unnskyldning for nedskjæringer?

Lederartikkel

Roboter kan allerede støvsuge, påminne om medisiner og skape ro i demensomsorgen. De kan avlaste personalet og gi eldre en større selvstendighet. Men, en maskin kan aldri erstatte det som gjør verden menneskelig.
Dette er en ledertekst skrevet av medarbeidere fra Epoch Times lederredaksjon.

Det er varmen i  møtet og nærværet i samtalen ingen maskin kan erstatte. Robotene kommer ikke ti

Roboter kan være til hjelp - men kan aldri erstatte menneskelig varme

<h3>Veteraner på Wall Street anbefaler ofte klientene sine å "følge de smarte pengene". Implisitt oppfordrer de folk til å følge de rike, som sannsynligvis har blitt rike fordi de er smarte eller i det minste har fått god rådgivning.</h3>
Akkurat nå forteller denne typen smarte penger i Kina seg selv og Beijing at de mister optimismen om landets økonomi. Mangel på optimisme er i seg selv et hinder for Beijings innsats for å få økonomien på fote igjen.
Bevis på slike uproduktive holdninger kommer fra en rekke kilder. Beijings <a href="https://www.stats.gov.cn/english/PressRelease/">National Bureau of Statistics</a> rapporterer for eksempel at forbrukertilliten i mai, som er den siste perioden der det foreligger tall for, lå på et indeksnivå på 88, ikke mye over det laveste punktet på 85 som var i november 2022, da det kinesiske samfunnet fortsatt led under nedstengning og karantener som følge av Beijings null-COVID-tiltak.
Mer påfallende er resultatene fra en fersk undersøkelse, utført av det kjente konsulentfirmaet, <a href="https://www.oliverwyman.com/index.html" target="_blank" rel="noopener">Oliver Wyman</a>. Fra en gruppe på 2.000 kinesiske husholdninger med en årlig inntekt på minst 360.000 yuan (cirka 50.160 dollar) fant undersøkelsen at rundt en fjerdedel av respondentene var svært negative i forhold til fremtidsutsiktene for den kinesiske økonomien. Selv om tallene innebærer at rundt tre-fjerdedeler av respondentene var mindre pessimistiske, var størrelsen på den negative delen likevel betydelig fordi den er litt dårligere enn resultatene fra undersøkelsen i oktober 2022 under den verste null-COVID-nedstengningen. Da det blir spurt om fremtidsutsiktene for økonomien for de neste fem årene, var respondentene enda mindre optimistiske enn i 2022.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>USA må være forberedt på en kinesisk invasjon av Taiwan innen 2027</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/id5690083-GettyImages-1920480737-LSedit-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Representant Scott Perry (R-Pa.) i kongressbygningen i Washington 12. januar 2024. Foto: Kent Nishimura/Getty Images." />
&nbsp;
<h3>Kronikk: Den gode musikkens helbredende kraft</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/20111009seberwaldhallenppet-hus27518210306bilbolantto-17441194-3472-1130x664.webp" alt="Komponisten og musikeren Pär Lindh skriver om hvorfor vi bør lytte til klassisk musikk. Han gir praktiske råd til nybegynneren. Foto: Bilbo Lantto" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Et mer urovekkende funn i denne undersøkelsen er at velstående kinesiske ungdommer, velstående byboere i alderen 18–24 år, er de mest pessimistiske av alle respondentene. Ungdomsgruppen forklarte pessimismen tydeligst med "ulike muligheter".
I motsetning til Vestens besettelse av likestilling mellom identitetsgrupper, refererer slike kommentarer i Kina til aldersgrupper. Det er betydningsfullt at dette temaet har økt de siste årene til å bli det viktigste bekymringspunktet, fra å være det sjette viktigste for bare noen få år siden. Denne situasjonen er neppe overraskende. Ungdomsledigheten i Kina ligger på rundt 15 prosent, sammenlignet med rundt 5 prosent for arbeidsstyrken som helhet i Kina.
En så utbredt pessimisme kan ikke være gode nyheter for planleggerne i Beijing. Kinesisk eksport til de utviklede landene i Vesten og Japan står overfor begrensninger, og USA truer med toll som trolig vil hemme eksporten ytterligere. Myndighetene i Beijing har derfor et presserende behov for å stimulere forbruket innenlandsk, spesielt i forhold til forbrukerne.
Undersøkelsen viser at folk, spesielt unge med god økonomi, fortsatt er engstelige for fremtiden og vil derfor holde igjen på forbruket. En slik relativ pessimisme forklarerer i stor grad hvorfor tiltakene fra myndighetene, som å oppmuntre til høyere forbruk, har mislyktes gjennom de siste 12-18 månedene. Den forklarer også hvorfor de siste <a href="https://tradingeconomics.com/china/retail-sales-annual">detaljhandels-tallene</a> fra juni fortsatt viser en årlig vekstrate på under 5 prosent og hvorfor disse forholdene gjør det enda mer vanskelig for Beijing å få Kinas økonomi tilbake på sporet.
Synspunktene som er uttrykt i denne artiklene er skribentens meninger og reflekterer ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

En fersk undersøkelse viser at velstående kinesere blir stadig mer pessimistiske i forhold til økonomien. Det gjør det vanskeligere for Beijing å finne effektive løsninger.

Veteraner på Wall Street anbefaler ofte klientene sine å "følge de smarte pengene". Implisitt oppfordrer de folk til å følge de rike, som sannsynligvis har blitt rike fordi de er smarte eller i det minste har fått god rådgivning.
Akkurat nå forteller denne typen smarte penger i Kina seg selv og Beijing at de mister optimismen om landets økonomi. Mangel på optimisme er i seg selv et hind

Rike kinesere pessimistiske om fremtiden

<h3>Hvis Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) skulle forberedt seg på krig i Taiwanstredet, kunne det vedta en flerdimensjonal strategi med sikte på å undergrave USAs evne til å reagere raskt og effektivt.</h3>
Dette kan omfatte samtidige angrep på USAs militærbaser og satellitter for å forstyrre kommunikasjon og operativ koordinering, sammen med cyberangrep og biologisk krigføring. I tillegg kan KKP administrere sabotasje og andre destabiliserende aktiviteter innenfor USAs grenser.
Slike handlinger hadde vært en del av en bredere kampanje med ubegrenset krigføring; en blanding av hemmelige og ukonvensjonelle taktikker utformet for å skape kaos og undergrave USAs evne til å gripe inn i konflikten.
Faktisk har KKP lenge drømt om å styrte USA. De har ikke bare utviklet en rekke taktikker for «ubegrenset krigføring», men har allerede satt mange av dem ut i livet. USA må erkjenne KKP's intensjon om å undergrave og til slutt ødelegge statene. Hvordan bør Washington reagere når de står overfor et regime som opererer uten moralske hemninger?
<h3>Det haster med å utvikle «Golden Dome»</h3>
President Donald Trump kunngjorde den 20. mai planer om å bygge et rakettforsvarssystem kalt «Iron Dome», senere omdøpt til «Golden Dome», for å beskytte landet mot langtrekkende og hypersoniske raketter.
Med en estimert kostnad på 175 milliarder dollar og en grunninvestering på minst 25 milliarder dollar, er systemet planlagt å være klar for innføring i drift innen utgangen av 2026. Den korte tidsfristen tyder sterkt på at dette er drevet av bekymring for en potensiell invasjon av Taiwan fra Kina, allerede i 2027.
Etter Sovjetunionens sammenbrudd handlet KKP raskt for å rekruttere tidligere sovjetiske romfartsforskere. De var fast bestemt på å fortsette romkappløpet og tette gapet til USA.
Hele Kinas romprogram, fra romstasjoner til månen og Mars-sonder, er fullstendig kontrollert av militæret. Under fasaden av vitenskapelig fremgang ligger et strategisk mål, nemlig å utplassere rombaserte våpen som kan sette USAs satellitter ut av spill eller iverksette direkte angrep på USAs territorium.
I 2015 opprettet KKP den strategiske støttestyrken og erklærte rommet som den nye «kommanderende høyden» i moderne krigføring.
I desember 2019 opprettet Trump den amerikanske romstyrken (U.S. Space Force) under sin første presidentperiode for å styrke USAs evne til å motvirke KKPs voksende romtrusler.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2023%2F04%2F14%2Fid5195882-breaking-defense-pwsa-graphic-1024x571-600x335.jpeg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Illustration of defense forces using satellite tracking to deploy surface-to-air missiles. (Courtesy of Space Development Agency)" width="600" height="335" /><figcaption class="wp-caption-text">Illustrasjon av forsvarsstyrker som bruker satellittsporing til å utplassere bakke-til-luft-missiler. Foto: Med tillatelse fra Space Development Agency</figcaption></figure>
I april 2024 oppløste KKP sin strategiske støttestyrke, men opprettet samtidig tre nye enheter. De opprettet militær luftfarts-styrke, cyberspace-styrke og informasjonsstøtte-styrke. Kinas viktigste romfartsentre, forskningsinstitutter, satellittsporingsanlegg og astronautopplæringsakademier er nå integrert i militær luftfarts-styrke. Dette understreker det militære fokuset i hele Kinas romforsknings- og utviklingsprogram.
Da han kom tilbake til Det hvite hus, foreslo Trump Golden Dome-konseptet som et hastetiltak mot den økende trusselen fra Kinas romkrigs-kapasitet, altså ikke bare som en fremtidsvisjon.
Systemet er utviklet for å avskjære interkontinentale ballistiske missiler og hypersoniske missiler, samt motvirke sabotasjeoperasjoner i verdensrommet. Det er også utviklet for å styrke USAs dominans i bane, sikre konstant overvåking av kinesiske militære bevegelser, opprettholde integriteten til USAs kommando- og kommunikasjonssystemer og muliggjøre presise angrep på kinesiske militære mål, når det er nødvendig.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>USA må være forberedt på en kinesisk invasjon av Taiwan innen 2027</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/id5690083-GettyImages-1920480737-LSedit-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Representant Scott Perry (R-Pa.) i kongressbygningen i Washington 12. januar 2024. Foto: Kent Nishimura/Getty Images." />
&nbsp;
<h3>Kronikk: Den gode musikkens helbredende kraft</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/20111009seberwaldhallenppet-hus27518210306bilbolantto-17441194-3472-1130x664.webp" alt="Komponisten og musikeren Pär Lindh skriver om hvorfor vi bør lytte til klassisk musikk. Han gir praktiske råd til nybegynneren. Foto: Bilbo Lantto" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
USA driver allerede en rekke rombaserte systemer, blant annet rakettvarslingssystemer, satellittovervåking og en rekke militære satellitter for kommunikasjon og værovervåking. GPS-nettverket omfatter også en militær komponent som kun er tilgjengelig for USAs styrker.
Disse kritiske ressursene kan bli hovedmål for kinesisk sabotasje. For å opprettholde sin strategiske fordel må USAs militære utvikle mer avanserte og robuste systemer som er i stand til å oppdage og motvirke potensielle trusler fra KKP før de materialiserer seg.
I likhet med USA og Russland har Kina utviklet evnen til å angripe og ødelegge satellitter med missiler med det formål å blende USAs styrker ved å forstyrre rombaserte overvåkings- og våpenstyringssystemer. For å motvirke denne trusselen må et robust Golden Dome-system prioritere frontlinjeforsvar med fokus på å avskjære missiler i løpet av oppskytingsfasen. For å oppnå dette må det plasseres avskjæringsraketter i rommet.
Estimater tyder på at den endelige versjonen av Golden Dome-systemet kan koste over 500 milliarder dollar. Disse utsiktene alarmerer KKP fordi det vil øke det teknologiske gapet i rommet. Det vil gjøre det nesten umulig for Kina å holde tritt eller utgjøre en troverdig militær trussel mot USA. Tidlig og vellykket utplassering av Golden Dome kan være en avgjørende faktor for å avskrekke det kinesiske regimet fra å starte en krig.
<h3>Cyberkrigføring</h3>
I 2024 omorganiserte Kina sin tidligere strategiske støttestyrke til tre enheter, hvorav den ene er en cyberspace-styrke. KKP-cyberangrepene har stor rekkevidde og retter seg ikke bare mot militære, statlige og forskningsinstitusjoner, men også mot sivil infrastruktur.
Hvis det bryter ut krig, vil KKP sannsynligvis iverksette cyberangrep som et første angrep, med sikte på å lamme USAs militære og regjeringens nettverk. Dette vil forstyrre beslutningsprosesser og hindre innsatsen.
Hver gren av USAs militære har sitt eget Cyber Command som er ansvarlig for å holde forsvars- og regjeringssystemer i drift. Imidlertid kan sivil infrastruktur, som atomkraftverk, kraftnett og flyplasser, være sårbare. Disse er sannsynlige mål for hemmelige angrep fra KKP med det formål å skape kaos i landet og overvelde USAs krisehåndteringskapasitet tidlig i en militær konflikt.
KKP kan samtidig iverksette cyberangrep mot USA, Japan, Taiwan og Filippinene. USA må være i stand til å reagere raskt og besluttsomt.
Før utbruddet av krigen mellom Russland og Ukraina, gjennomførte Russland cyberangrep mot Ukraina. Selskaper i USA hadde imidlertid på forhånd iverksatt cybersikkerhetstiltak som hjalp Ukraina med å motstå det digitale angrepet. Starlink-systemer ble også raskt satt inn og spilte en avgjørende rolle for å opprettholde kommunikasjonen i Ukraina gjennom hele konflikten.
De fleste av verdens største cybersikkerhetsselskaper har base i USA. Dette gir landet muligheten til å oppdage og forsvare seg mot cyberangrep fra KKP, samt muligheten til å iverksette mottiltak, om nødvendig. Det sentrale spørsmålet er om USAs regjering har en effektiv og rask beredskaps-mekanisme på plass for å koordinere nødvendig kompetanse og ressurser på en riktig måte.
I dagens digitale tidsalder er nesten alle sektorer avhengige av stabile og sikre nettverk. Hvis deler av USA plutselig ble koblet fra internett eller strøm, kan kritisk infrastruktur, inkludert flyplasser og viktige transportveier, bli lammet. Dette kan føre til ulykker, forstyrrelser og omfattende panikk.
Et slikt kaos kan distrahere regjeringen og svekke evnen til å reagere effektivt på en fullskala krig initiert av KKP.
I tilfelle en konflikt kan USA muligens midlertidig avbryte internettilgangen i Kina. De kan umiddelbart stanse mange av KKPs cyberoperasjoner. Beijing benytter imidlertid utenlandske hackere og kan allerede ha utplassert cyberagenter i USA. Dette vil utgjøre en betydelig utfordring for USAs kontraspionasje og sette USAs evne til å reagere raskt og effektivt på slike trusler, på prøve.
Synspunktene i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til Epoch Times.

USA bør utvikle «Golden Dome» og styrke sitt cyberforsvar for å motvirke Kinas romkrigsførings-kapasitet

Hvis Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) skulle forberedt seg på krig i Taiwanstredet, kunne det vedta en flerdimensjonal strategi med sikte på å undergrave USAs evne til å reagere raskt og effektivt.
Dette kan omfatte samtidige angrep på USAs militærbaser og satellitter for å forstyrre kommunikasjon og operativ koordinering, sammen med cyberangrep og biologisk krigføring. I tillegg kan 

Hvordan USA kan motvirke KKP's skjulte og ubegrensede krigføring

<h3>Avvis <a href="https://www.psychologytoday.com/intl/basics/fear">frykt</a>, velg <a href="https://www.psychologytoday.com/intl/basics/relationships">kjærlighet</a>. Dette er et populært refreng og et fantastisk råd. Mange tror det bare finnes to grunnleggende følelser i mennesket, kjærlighet og <a href="https://www.theepochtimes.com/t-fear">frykt</a> og at vi ikke kan føle begge på en gang.</h3>
På samme måte som lyset fjerner mørket, kan kjærlighet fjerne frykt.
<a href="https://www.theepochtimes.com/t-choice">Valget</a> å avvise frykt og velge kjærlighet, kan føles som noe som bare gjelder i krisesituasjoner, som å gå ut av et <a href="https://www.psychologytoday.com/intl/basics/marriage">ekteskap</a>, starte en ny bedrift eller å forberede seg på å bestige Mount Everest.
Men i virkeligheten er det i livets minste øyeblikk, og særlig i forholdet til våre nærmeste, at vi har muligheten til å velge kjærligheten og forkaste frykten.
Vi sårer hverandre i intime relasjoner, med eller uten vilje. Det er et faktum.
Hvis vi er heldige, kan vi noen ganger oppdage at vi har såret den andre personen når de kommer til oss og deler sin smerte, uttrykker sin opplevelse, og setter ord på hva vi sa eller gjorde som opprørte dem.
Ofte oppdager vi at vi har såret personen på en annen måte, nemlig når de kritiserer oss eller forteller hva de synes er feil med oss.
<blockquote>Vi sårer hverandre i intime relasjoner, med eller uten intensjon, det er et faktum.</blockquote>
I slike tilfeller føler vi oss vanligvis klandret eller angrepet. Det kan derfor være mer utfordrende å lytte eller å forestille seg situasjonen med deres øyne. Ofte er det umulig å leve seg inn i deres smerte.
I slike situasjonene har vi en tendens til å slå tilbake og rette fingeren mot den andre. Alternativt forsvarer vi oss selv og beviser at den andre parten tar feil. Det er et overlevelsesinstinkt, og det kan virkelig føles som om selve overlevelsen vår står på spill.
Det som står på spill, er ikke vår fysiske overlevelse, men overlevelsen til vår egen versjon av oss selv. Den personen som vi blir karakterisert som eller opplevd som av den andre personen, er ikke den personen vi tenker eller tror vi er. Derfor prøver vi å beskytte <a href="https://www.psychologytoday.com/intl/basics/identity">identiteten</a> til vårt eget gode selv, det selvet som er uskyldig i det vi blir beskyldt for.
Det er et sunt instinkt å sette spørsmål ved beskyldninger som føles urettferdige eller uberettigede. Det er også viktig å være i stand til å sette grenser som hindrer at andre personers projeksjoner og nedsettende holdninger rammer oss selv.
Hvis du blir tillagt intensjoner som ikke er dine, er det viktig å være klar over din sannhet. Det er også sunt og nødvendig å beskytte deg selv mot smerte som tar form av et følelsesmessig angrep. Følelsesmessige angrep og fornærmelser som er ment å skade andre, er ikke OK og må stoppes. Dette er ikke en artikkel om å lære å bli en dørmatte for å tjene et falskt <a href="https://www.psychologytoday.com/intl/basics/spirituality">åndelig</a> mål.
Likevel finnes det en enorm mulighet i disse relasjonelle øyeblikkene, når noen vi bryr oss om, har blitt såret, og når, om vi forstår det eller ikke, vi ser ut til å være en del av deres smerte. I disse situasjonene har vi mulighet til å velge å reagere med kjærlighet i stedet for med frykt.
Når vi føler oss emosjonelt angrepet, klandret eller kritisert på en aller annen måte, opplever vi frykt, selv om vi ikke er bevisst på det. Egoet vårt er truet. Identiteten vår er truet. Synet på oss selv er truet.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Lovgivere fra 15 land ber det kinesiske regimet om en slutt på forfølgelsen av Falun Gong</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/08/id5691698-EpochImages-4274855481-xl-LSedit-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Falun Gong-utøvere arrangerer parade i Washington den 11. juli 2024. De krever en slutt på Det kinesiske kommunistpartiets 25 år lange forfølgelse av Falun Gong-utøvere i Kina. Foto: Larry Dye/The Epoch Times" width="150px" height="150px" />
&nbsp;
<h3>Den kloke, gamle konens oppskrift mot reumatisme, leddgikt og artrose</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/08/c597add71a0346c5add72cfc3553bc37.webp" alt="Mange er rammet av en eller annen type revmatisk sykdom. Foto: Unsplash" width="150px" height="150px" />
<hr />
Konflikter føles farlige for ego-organismens overlevelse.
Resultatet er at vi reagerer ut fra frykt, som betyr å forsvare egoet vårt og angripe tilbake, idet vi prøver å uskadeliggjøre trusselen. Frykt som en grunnleggende følelse, kan komme over oss som en tsunami og få oss til å reagere uten å tenke eller konsultere vårt mer rasjonelle og kjærlige selv. Reaksjonen vår er ofte ikke i tråd med hva vi føler for den andre personen i våre hjerter.
Hvis vi ønsker å velge kjærlighet istedenfor frykt, som en måte å praktisere livet på, er vi ikke nødt til å vente på at en krise skal inntreffe. Vi kan rett og slett bruke mulighetene som byr seg i de øyeblikkene som skjer hver dag når personen vi innbiller oss at vi er, ikke stemmer med hvordan vi blir sett i det øyeblikket.
Å velge kjærlighet i slike situasjoner, betyr først å ta en pause og puste godt inn før vi gjør noe. Det betyr å stoppe opp og bli rolig, å gjøre vårt beste for faktisk å høre hva den andre personen sier, uten å forsvare vår egen versjon av hvem vi er eller hva vi tror har skjedd.
Det betyr også å avstå fra å gå til angrep på den andre med å kritisere den andre eller med noe vedkommende har sagt eller gjort (relatert eller ikke relatert til situasjonen) som har såret oss tilsvarende. Det betyr bare å lytte - uten betingelser.
Å operere ut ifra kjærlighet, er å sette sitt eget ego til side lenge nok til å lytte til den andres erfaringer. Det er å være modig nok til å tørre å forstå hva den andre personen erfarer, uansett hvor radikalt ulikt det er hva vi mente skulle skje, tenke at skjedde, eller tror var årsaken til det som skjedde.
<blockquote>Det betyr å være villig til å stoppe og bevise at vi er en god person og faktisk være den personen.</blockquote>
Å operere ut ifra kjærlighet betyr å ha styrken i hjertet til å forstå og åpne hjertet vårt til smerten den andre personen prøver å uttrykke. Et svar - ikke en reaksjon - som kommer fra kjærlighet er å lytte til den andres smerte som om vi bare besto av ører som hørte, bare ører, ikke ører som sitter fast på et hode, fast til et ego, fast til en identitet, fast til en persons intensjon om å forbli intakt og uforandret.
Å leve av kjærlighet og ikke frykt, på et praktisk nivå, er å endre seg fra et mål om å beskytte vårt ego og å vinne argumentasjonen, og endre seg til faktisk å være snill og kjærlig i våre handlinger.
<blockquote>Det er ved å være villig til å stoppe med å bevise at vi er en god person, til faktisk å være denne gode personen.</blockquote>
Og utrolig nok, i de øyeblikkene når vi har styrke til å velge kjærlighet fremfor frykt, blir vi belønnet med gaven av å erfare oss selv som kjærlighet, og noe uendelig mer enn bare det lille, skjøre egoet vi trodde vi var og så desperat trengte å beskytte.
Vi oppnår verdigheten ved å vite vi har gjort noe utrolig utfordrende og vakkert.
Vi belønnes med en frihet som overgår alle andre former for frihet.
Til syvende og sist er det ved vår villighet til å stoppe forsvare vår ide om oss selv, at vi oppdager vårt sanne og uforgjengelige selv.
Nancy Colier er psykoterapeut, fler-religiøs minister, forfatter, offentlig taler, workshop-leder og forfatter av flere bøker om mindfulness og personlig vekst. Hun er tilgjengelig for individuell psykoterapi, trening i mindfulness, åndelig veiledning, offentlige taler og workshops, og arbeider også med klienter via Skype over hele verden. For mer informasjon, besøk gjerne <a href="http://www.nancycolier.com/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">NancyColier.com</a>.

Livsstil

Avvis frykt, velg kjærlighet. Dette er et populært refreng og et fantastisk råd. Mange tror det bare finnes to grunnleggende følelser i mennesket, kjærlighet og frykt og at vi ikke kan føle begge på en gang.
På samme måte som lyset fjerner mørket, kan kjærlighet fjerne frykt.

Valget å avvise frykt og velge kjærlighet, kan føles som noe som bare gjelder i krisesituasjoner, som å

Hvorfor du bør velge kjærlighet fremfor frykt

<h3>Et offer er en person som har blitt lurt, bedratt, såret, skadet eller drept som følge av en forbrytelse, ulykke eller andre hendelser, Ifølge leksikon.</h3>
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143"
 crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle"
 style="display:block; text-align:center;"
 data-ad-layout="in-article"
 data-ad-format="fluid"
 data-ad-client="ca-pub-9081274789260143"
 data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Alle mennesker rammes av en eller flere av disse hendelsene i løpet av sin levetid, om ikke fysisk, så følelsesmessig. Vi er alle offer iblant for livets utfordringer og vansker.
Det er psykologisk sunt for oss å akseptere lidelsen og følelsen av maktesløshet som følger med disse erfaringene.
Å alltid føle seg som et offer eller å elske noen som føler seg som et offer, er smertefullt og vanskelig.
Men den som føler seg som et offer i en spesiell situasjon, skiller seg totalt fra den som lider av offermentalitet og opprettholder en offeridentitet.
De fleste av oss kjenner noen som alltid forteller om urettferdighetene de utsettes for, hvordan andre aldri gir dem det de trenger, ønsker og fortjener eller styrer dem mot deres vilje, ja, til og med hvordan selve livet er imot dem og hvordan universet straffer dem. Kanskje opplever du selv livet på denne måten.
Å alltid føle seg som et offer eller elske noen som føler seg som et offer, er smertefullt og vanskelig. Nedenfor tar jeg opp tre ulike tilfeller for å illustrere noen av de vanligste formene for offermentalitet og hva de avslører.
<h3>Eksempel 1</h3>
Maria og mannen Filip skal reise på ferie. Maria har bestilt alt, planlagt turen og bedt Filip om å bestille drosje som skal hente dem. Den morgenen de skal dra, sier Filip litt i forbifarten at tiden som drosjen er bestilt til, kanskje er i seneste laget for å nå flyet. Maria spør Filip om han ikke kan endre tiden, men han svarer at hun ikke trenger å uroe seg og at det ikke er nødvendig å endre den.
Maria blir frustrert, forvirret og sint. Hun bestemmer seg for å ikke endre drosje-tiden, men retter sinnet mot mannen i stedet. De følgende timene begynner hun å bygge opp et offerbilde der det er Filip som styrer henne og ødelegger ferien hennes, ferien som hun bestilte, sparte til og fortjener. Fra hennes synsvinkel er det Filips beslutning om ikke å endre drosje-tiden som gjør henne maktesløs og ute av stand til å få det hun ønsker. Hun bestemte seg for å ta en sjanse og la drosje-tiden være som den var. Hun valgte å risikere å komme for sent til flyet og miste ferien sin, bare for å holde fast ved offeridentiteten og bevise at mannen hadde feil.
Analyse: I Marias tilfelle kommer offermentaliteten fra en manglende evne eller uvilje til å ta ansvar for egne ønskemål og behov. Uansett hvilket valg mannen gjorde, ønsket Maria å nå flyet og føle seg rolig på vei til flyplassen. Hun ville definitivt ha ferie. Hun ville også ha en mann som tok hånd om det hun ville ha hjelp til. Tre av disse fire ønskene var mulige. En var det ikke. I stedet for å sørge for at hun fikk det som hun ville gjennom å helt enkelt endre tiden, brukte hun energien på å mentalt krangle med mannen om hvorfor han ødela ferien.
<h3>Eksempel 2</h3>
Peters bilde av livet er at han blir kontrollert av andre og alltid må følge deres vilje og derfor aldri får bestemme selv. En morgen sa datteren at det var kaldt og spurte om han kunne fikse varmen fordi den ikke så ut til å fungere som den skulle. Dette førte til at Peter falt fullstendig inn i offermentaliteten med bitterhet som resultat.
Han følte at datteren kontrollerte ham bevisst, og at han nå var nødt til å tilbringe hele dagen med å ordne varmesystemet slik at hun ikke skulle fryse. Han var også overbevist om at hvis han ikke umiddelbart fikset problemet hennes, ville han bli straffet og anklaget på grunn av hennes misnøye. Han var nok en gang offer for alle andres behov uten å ha noe å si selv.
Analyse: Peters offermentalitet har sin årsak i en følelse av maktesløshet som ikke er koblet til situasjonen. En person som Peter kjenner seg maktesløs allerede fra begynnelsen og projiserer så følelsen over på andre slik at det blir de som "kontrollerer" ham. Peter tåler ikke datterens ubehag uten å føle at det er hans ansvar å fikse det. Han mangler også bevissthet og nysgjerrighet om roten til følelsen av maktesløshet som allerede var der før situasjonen oppsto. I likhet med Maria mangler han evnen til å respektere egne behov og ønsker, som her handlet om at han ikke vil tilbringe hele dagen med å ordne varmesystemet.
<h3>Eksempel 3</h3>
Lisa har ikke hatt en fridag på en hel måned, dels på grunn av personlige grunner og dels på grunn av en hektisk periode på jobb. Da den etterlengtede fridagen endelig kom, våknet hun til lyden av regn som trommet på taket. Lisa tilbragte de to første timene om morgenen, hennes første fridag på en måned, med å tenke på hvordan Gud alltid straffer henne og at universet er imot henne. Alt hun ønsket, var å ligge ute på et teppe i solen. Var det for mye å forlange? Åpenbart.
Analyse: Lisas offermentalitet er en slags negativ narsissisme; en tro på at universet og andre menneskers oppførsel kretser rundt henne. Alt skjer for, imot eller i forhold til henne selv. Hun tror at Guds og andre menneskers fremste mål er å straffe henne.
Et liv som leves med takknemlighet og vennlighet, er langt bedre enn et liv som leves med sinne og bitterhet.
<h3>Hvordan bli kvitt offermentaliteten</h3>
Det er mange ting du kan gjøre selv for å forandre din offermentalitet. Du kan også foreslå disse metodene for de som lider av offermentalitet i din nærhet.
1. Ta ansvar for dine egne behov og ønsker. Bestem deg for hva du vil og hva som er viktig for deg. Skriv det ned og gjør det du trenger for å få det til å skje, gjør det selv. Sløs ikke tid med å skylde på de som ikke vil det samme som deg og vent ikke på at de skal komme og hjelpe deg. Fokuser på hva som er viktig for deg å gjøre og hold andre utenfor.
2. Øv deg på å si nei. Hvis du ikke vil gjøre noe og ikke (virkelig) må gjøre det, ikke gjør det. Husk at du har behov, akkurat som alle andre mennesker.
3. Slutt å skylde på andre. Når du hører deg selv skylde på andre, uansett om det gjelder mennesker, verden, livet eller hvem som helst, si høyt "stopp" til deg selv og vend deg bort fra slike tanker.
4. Finn roten til følelsen av maktesløshet. Før du konstruerer neste historie om hvem som stjeler kraften din, tenk på hvilke underliggende følelser av maktesløshet som dukker opp i alle slike situasjoner.
5. Vær snill mot deg selv. Når du velger å skylde på universet og livet på grunn av dine lidelser, hjelper du faktisk ikke deg selv til å få det bedre. Ved å ta på deg offerrollen identifiserer du smerten din. Med offerjakken på lider du ikke bare på grunn av det som skjer, men du legger også til tanker som at du er forhåndsdømt, at livet selv og alle mennesker er ute etter deg og at universet hater deg. (Føler du deg bedre?)
Endre fokus for å hjelpe andre. Når du velter deg i offermentaliteten, handler hele verden om deg og din smerte. Ha medfølelse med deg selv og din lidelse og tenk deretter på hvordan du kan hjelpe andre. Uansett hvor selvmotsigende det kan virke, jo mer frarøvet du føler deg, desto mer må du gi. Å tilby vennlighet er den beste motgiften mot "stakkars meg".
6. Øv på takknemlighet. Offermentaliteten fokuserer på din lidelse og det du ikke får. Prøv å snu perspektivet og fokuser i stedet på noe som har betydning for deg, som du liker og som du har. Flytt oppmerksomheten fra det du savner til det du har.
7. Finn måter å endre situasjonen. Når du føler deg som et offer, overbeviser du deg selv om at du ikke kan endre omstendighetene dine. Men det er nesten aldri sant. Tenk på hva du kan gjøre for å forsøke å bedre situasjonen, selv om det føles umulig.
8. Lytt med empati. Når du lytter til andre mennesker, forsøk å lytte helhjertet. Fokuser ikke på hva du trenger å gjøre med det de sier, hva du synes om det eller noe annet som har å gjøre med deg. Lytt som om du er "bare ører", uten at resten av deg er i veien.
9. Øv på å tilgi. Når du har rollen som offer, bestemmer du deg for å holde fast på bitterhet og sinne; du synes du har blitt urettferdig behandlet, uansett hva den andres hensikt var. I stedet for å sitte fast i bitre tanker, forsøk å utøve medfølelse og forsøk å forstå den andre personen. Begynn med en ny vane, slipp bitterheten og prøv å være mer tilgivende hver dag.
Det er ikke godt å leve som et offer eller sammen med et offer. Det positive er at med økt bevissthet, et ønske om å forandre deg og å innføre nye vaner, kan du bli fri for offermentaliteten. Et liv som leves med takknemlighet og vennlighet, er langt bedre enn et liv som leves med sinne og bitterhet. Hvordan universet og andre mennesker føler for deg, er faktisk ditt eget valg.

Hvordan finne styrken og bli kvitt "stakkars meg"-mentaliteten

Et offer er en person som har blitt lurt, bedratt, såret, skadet eller drept som følge av en forbrytelse, ulykke eller andre hendelser, Ifølge leksikon.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});


Alle mennesker rammes av en eller flere av disse hendelsene i løpet av sin levetid, om ikke fysisk, så følelsesmessig. Vi er alle offer iblant for livets utfordringer og van

Bryt offermentaliteten og ta inn det positive

<h3>Når vi slutter å dømme oss selv ut fra hvordan andre ser på oss og i stedet finne vår egen kraft, da føres vi tilbake til vår egen indre sannhet, til det som er viktig og sant for oss. Det er noe som kan åpne opp for en dypere forandring og et rikere liv.</h3>
Gwen arbeidet som komiker da jeg traff henne første gang. Hun var ikke kjent da, men det virket som om hun var på vei til å bli det. Jeg hadde aldri tidligere truffet en artist som presset seg selv så hardt. Hvor trøtt hun enn var, så dukket hun opp på hver audition og sa aldri nei til mulige arbeidsoppgaver. For henne kunne det være akkurat dette som skulle føre henne til berømmelse.
Da Gwen ikke prøvespilte, var med i nettverk eller øvde foran kamera, skrev hun manus og laget videoer. Og hvis hun ikke gjorde dette, arbeidet hun som servitør og bartender for å få nok til å betale husleien for den lille leiligheten.
Gwen var også hard mot seg selv. Hvis hun noen gang tok en fridag eller bare hoppet over en øving, virket det som hun sa til seg selv: "Hvordan kan du forvente å nå dit du vil, hvis du ikke er villig til å gjøre alt som kreves av deg? Når du har klart det, kan du ta en fridag."
Ifølge henne ville hun ikke klare å nå toppen hvis hun ikke presset seg til det ytterste, uansett hva det gjorde med henne. Og enda verre, hun ville skyldt alt på seg selv for at hun ikke hadde vært villig til å gjøre det som krevdes for å komme dit. Men å leve på denne måten var vanskelig og smertefullt. Gwen var ikke bare helt utmattet og overveldet av alt hun måtte, men hun led også på grunn av sin egen, indre kritiker.
Etter å ha drevet på slik i rundt ti år, hadde karrieren i prinsippet stått på samme nivå. Gwen var nå helt utslitt, og lidelsen hadde vokst seg enda større. Ti år med aldri å si nei hadde gjort henne trøtt, dypt skuffet og på grensen til å bli bitter. Historien hun alltid hadde fortalt til seg selv, at hennes tid ville komme, kjentes mindre troverdig. Det viktigst av alt var likevel at hun hele tiden ble trøttere av det livet hun levde, hennes virkelige liv, ikke det imaginære livet som skulle skje når hun ble kjent.
<blockquote>Gwen ville ha et liv hun kunne leve, og det nå</blockquote>
Etter mye hardt arbeid og mange tårer kunne Gwen endelig erkjenne for seg selv at hun ikke ville fortsette å leve et så utmattende liv der hun pisket seg selv for å nå resultater og med forhåpningen om å kunne leve ut drømmen sin. Gwen ønsket et liv som hun kunne leve, og det nå. Hun hadde innsett at hun selv var en viktig person. Gwen besluttet seg for å legge fra seg komikerhatten og begynne å studere.
For første gang i livet strevde hun ikke hele tiden etter å forsøke å komme et annet sted og å bli en annen som var viktigere. Hun likte seg selv og følte seg for første gang rolig. Gwen oppdaget til og med at hun elsket å gå omkring og gjøre svært lite, noe som tidligere aldri hadde vært noe hun hadde følt for eller tillatt seg å gjøre. For det meste var hun virkelig stolt over seg selv og for at hun hadde våget å gå av hamsterhjulet og slutte å strebe etter suksess.
Så møtte hun Brendon. Hennes nye venn var en jet-setter, en fremgangsrik gründer på jakt etter de store sakene. Fylt av ambisjoner og talent mistet han aldri en mulighet til å delta på et arrangement, et nettverk eller å gjøre dette ekstra; han gjorde alt mulig for å ro i land bedriften sin. Han jaget alltid etter noe og fikk det vanligvis også. Som Gwen beskrev det, var Brendom den mannlige versjonen av hennes gamle jeg, men en vinnende person.
Et kort stykke inn i forholdet deres begynte Gwen å snakke om behovet for å komme tilbake til komedien. Hun begynte å se ned på seg selv og så på seg selv som kjedelig. Kursene hun gikk på og som hadde vært fascinerende bare for noen uker siden, var nå kjedelige og middelmådige. For første gang siden hun forlot komedien, følte hun seg skuffet over seg selv. Hun følte seg mislykket og utilstrekkelig. Livet som hadde vært kjekt, oppnåelig og modig, og viktigst av alt, som endelig tilhørte henne, var nå tomt og uten spenning, altfor hverdagslig for Brendon, og hun følte seg altfor uinteressant for ham.
Bare to måneder inn i det nye forholdet hadde selvfølelsen og stoltheten hun fikk i den svært vanskelige prosessen med å avbryte en karriere, gi slipp på en drøm og bygge en ny identitet, stort sett forsvunnet. Gwen hadde mistet kontakten med hva livet betydde for henne og så det nå ut fra kjærestens perspektiv. Det hun følte for seg selv, ble nå definert ut fra hvordan hun forestilte seg at Brendon oppfattet henne. Respekten som hun hadde bygget opp for sin egen livsreise, var borte; redusert til de dommene som hennes nye kjæreste merket dem med.
Som mennesker er dette slikt vi gjør noen ganger mot oss selv. Vi ignorerer, avviser og forkaster våre egne erfaringer. Vi ignorerer hva vår livsreise betyr for oss, det vi vet er sant om oss selv, og erstatter dette med andre menneskers definisjon og oppfatning om oss selv og våre liv. Vi gjør dette ubevisst, uten en gang å innse at vi gjør det.
Hvis vi vil bryte vanen med å forlate oss selv, så må vi først bli bevisst på den. Vi må bli klar over hvor villige vi ofrer egen erfaring til fordel for andres versjon av den. Når vi kan se hvordan vi selv gir fra oss sannheten, se lidelsen den forårsaker og se det absurde i dette, først da kan vi slutte med det.
<blockquote>Bli oppmerksom på når og hvordan du gir bort det som er sant for deg</blockquote>
Med bevissthet og mye trening kan vi lære oss å være nærværende og i kontakt med det som utgjør oss selv og vår egen erfaring, stå i vår egen sannhet og foran andre kunne definere hva som er viktig for oss.
Kunne stå opp selv mot de som definerer oss på en annen måte enn slik vi selv opplever at vi er og uavhengig av eventuelle meninger de har om oss. Være bevisst på når og hvordan du gir bort det som er sant for deg når du lar andre skrive livshistorien din. Øve deg på å ta tilbake din egen kraft og autoritet, uansett hva det betyr for deg.

Når vi slutter å dømme oss selv ut fra hvordan andre ser på oss og i stedet finne vår egen kraft, da føres vi tilbake til vår egen indre sannhet, til det som er viktig og sant for oss. Det er noe som kan åpne opp for en dypere forandring og et rikere liv.
Gwen arbeidet som komiker da jeg traff henne første gang. Hun var ikke kjent da, men det virket som om hun var på vei til å bli det.

Ta tilbake kraften din og bli sterkere i deg selv

<div class="row custom-margin-top-20">
<div class="col-md-3">
<div class="row margin-bottom-20 custom-margin-top-5">
<div class="col-md-12">
<h3 data-href="Nar-man-inte-far-den-ursakt-man-sa-val-behover" data-layout="button" data-size="small" data-mobile-iframe="true">Hvorfor er det så vanskelig for en del mennesker å si unnskyld, dette enkle lille ordet? Hvordan håndterer man å ikke få den unnskyldningen man føler man trenger? Det finnes veier ut av smerten om man er villig til å ta dem.</h3>
</div>
</div>
</div>
</div>
<div data-href="Nar-man-inte-far-den-ursakt-man-sa-val-behover" data-layout="button" data-size="small" data-mobile-iframe="true"></div>
<div class="row custom-margin-top-20">
<div class="col-md-9 article-content">
I årenes løp har jeg møtt mennesker som aldri ber om unnskyldning. Å ikke få den unnskyldningen jeg lengtet etter, og som jeg mente jeg fortjente, har fått meg til å undersøke dette med å be om unnskyldning og hva jeg selv føler i forhold til dette.
Det har også gått med mye tid til å forstå hvorfor visse mennesker vegrer seg for å be om unnskyldning, selv når de vet at de har forårsaket skade. Det som skjedde var kanskje ikke en stor sak og krevde ikke mye av noen, men likevel uteble unnskyldningen.
Nylig var det en venn som vegret seg for å si at hun var lei seg over å ha rotet bort en bok hun hadde lånt av meg. Unnskyldningen kom ikke da jeg trengte den. Hva skal man mene om dette? Et enkelt "unnskyld" ville likevel ha forandret alt på noen få sekunder, men ordet ble aldri sagt. Jeg ble forbitret og sint og krevde en unnskyldning for noe jeg egentlig ikke brydde meg så mye om.
Dette med å si "unnskyld" er tross alt en erkjennelse av at man har gjort en feil.  For noen mennesker er det umulig å innrømme at de har gjort en feil, selv om de føler seg ille til mote over at de har feilet. Det er rart å være vitne til, men personen som aldri ber om unnskyldning kan faktisk angre og likevel vegre seg for å uttale de ordene som skulle rette opp at det ble så feil.
For å kunne erkjenne at vi har gjort en feil, kreves det et visst nivå av selvfølelse. Mennesker som er veldig usikre kan synes det er en utfordring å be om unnskyldning, delvis fordi ett eneste mistak har makt til å utviske hele deres egenverd. Tanken på at de kan gjøre en feil og fremdeles være en verdifull og god person, er utenkelig for noen med svært lav selvfølelse.
En unnskyldning er en erkjennelse av at man ikke er feilfri, noe som kan utløse den store følelsen av utilstrekkelighet og skam de bærer på, og som kan true det skjøre bildet de har skapt av seg selv. For en person som opplever at vedkommende ikke er verdt noe, kan dette med å erkjenne en feil oppleves som at man blir ødelagt.
Et annet eksempel er personer som alltid har blitt klandret som barn, og som fra tidlig alder har fått høre at de er ansvarlige for alle problem som har oppstått, og blitt straffet for det. Som voksne tenderer disse menneskene til å gjøre en av disse to tingene; be om unnskyldning for alt, selv for ting de ikke har gjort, eller vegre seg for å be om unnskyldning når de har gjort feil.
De som aldri ber om unnskyldning har bestemt seg for, bevisst eller ubevisst, at de aldri kommer til å akseptere kritikk av noe slag. De har stengt døren til alt som minner dem om det. Hvis de sier at de er lei seg for noe som har hendt kommer de i kontakt med de følelsene som er knyttet til tidligere erfaringer med å bli dømt, at de er skyldige og dårlige. Etter å ha blitt urettmessig klandret for alt som er feil, orker de helt enkelt ikke lengre å ta ansvar når de gjør feil.
Så finnes det dem som vegrer seg for å si unnskyld fordi de mangler empati og faktisk ikke er lei seg for at handlingene deres har skadet deg og gjort deg vondt. De tror at en unnskyldning bare trengs i situasjoner der de med vilje har forårsaket deg skade. I andre tilfeller behøves ingen unnskyldning ettersom den smerten du kjente ikke var gjort med vilje, og dermed ikke var deres feil. Din smerte har i seg selv ingen verdi for dem.
<blockquote>Å få et oppriktig "unnskyld" er en verdifull gave.</blockquote>
Jeg har bare berørt noen aspekter ved dem som aldri ber om unnskyldning, men det finnes mange flere grunner til at visse mennesker ikke kan, og ikke kommer til å be om unnskyldning. For å kunne si at man er lei for noe må man klare å være sårbar, noe som er altfor grusomt, trist og farlig for noen mennesker.
Når jeg sier at jeg er lei meg er det det samme som å erkjenne at jeg bryr meg om hvordan du har det, og at jeg bryr meg om at du ble såret. Jeg bryr meg tilstrekkelig mye om deg til å legge mitt ego til side og slutte å forsvare meg selv slik at jeg kan høre din opplevelse; akkurat nå jeg er villig til å erkjenne at jeg er ufullkommen ettersom du er viktig for meg, og jeg bryr meg om deg.
Å få et oppriktig "unnskyld" er en verdifull gave. Vi opplever da at vi blir hørt og bekreftet, forstått og verdsatt. Nesten alt som forårsaket smerte kan forsvinne av et ekte og hjertelig "unnskyld". Når en annen person ser oss i øynene og sier at de er lei seg for at noe de har gjort skadet oss, føler vi oss elsket og vi kjenner at vi betyr noe for den andre.
Når vi får en unnskyldning fra noen kjenner vi oss bekreftet, og at vår oppbrakthet er berettiget; at den som ber om unnskyldning tar ansvar for sine bevisste eller ubevisste handlinger. Når dette skjer, slapper vårt indre av, vi trenger ikke lenger kjempe for å bevise at vår opplevelse betyr noe, vi har rett til å føle smerten og den har betydning.
Dette er ikke et essay om hvordan man får en person til å si unnskyld, som ikke kan si det. For det meste har jeg mislyktes med den oppgaven. Det jeg har blitt bedre på er imidlertid å akseptere de tingene jeg ikke kan forandre, og slutte å legge energi i å få en unnskyldning fra noen som ikke kan tilby den.
Jeg har også blitt bedre på å kjenne igjen når mitt behov for en unnskyldning oppstår, og i stedet gi meg selv den velvilje og vennlighet som jeg gjerne skulle hatt. Jo mer bevisst jeg blir på fraværet av en unnskyldning, desto mindre trenger jeg å få bekreftet det jeg vet er sant i situasjonen.
Noen ganger, når man ikke får det man tror man trenger, behøver man å lære seg å slappe av, selv om man ikke får noen unnskyldning. Begynnelsen på den helbredende prosessen er å erkjenne at den smerten man føler på lengter etter vennlighet, og at det man føler betyr noe og er viktig.
Tenk på den dype betydningen av ordet "unnskyld". Når du er heldig og får et ekte "unnskyld" så ta imot det. Føl det storslagne i hva den andre personen tilbyr deg. Ta imot hans eller hennes ønske og vilje til å være sårbar og ansvarlig, til å ivareta deg i stedet for sitt eget ego. Det er stort.
Og når du får muligheten til å si unnskyld, og du virkelig mener det, sett pris på muligheten til å få gi denne opplevelsen til en annen. Verdsett muligheten til å ta det skrittet der du kanskje forlater komfortsonen din, der du slipper taket og er generøs. Hedre dybden av den gaven du gir. "Unnskyld" og "takk" er egentlig to sider av samme sak.
</div>
</div>





Hvorfor er det så vanskelig for en del mennesker å si unnskyld, dette enkle lille ordet? Hvordan håndterer man å ikke få den unnskyldningen man føler man trenger? Det finnes veier ut av smerten om man er villig til å ta dem.








I årenes løp har jeg møtt mennesker som aldri ber om unnskyldning. Å ikke få den unnskyldningen jeg lengtet etter, og som jeg mente jeg fo

Når man ikke får den unnskyldningen man trenger

<div class="col-md-3">
<div class="row margin-bottom-20 custom-margin-top-5">
<div class="col-md-12">
<h3 class="fb-share-button fb_iframe_widget" data-href="Att-behova-acceptera-det-vi-verkligen-inte-vill-acceptera" data-layout="button" data-size="small" data-mobile-iframe="true">Aksept er noe av det vanskeligste, men også noe av det viktigste man kan praktisere i sitt liv. Aksept er en vei til selverkjennelse og til å kunne forandre sin egen virkelighet samtidig som det gir oss kraft og ro.</h3>
</div>
</div>
</div>
<div class="col-md-9 article-content">
Akkurat nå går jeg gjennom vanskeligheter i mitt liv. Jeg skulle definitivt ønske at dette ikke var en del av mitt liv, men mitt ønske kan naturligvis ikke forandre situasjonen.
Eller som det pleier å være: Først prøver man å sloss mot virkeligheten og etter hvert ser man at det er virkeligheten som vinner.
Så falt det meg plutselig inn at dette kunne være en ypperlig anledning til å øve seg på å akseptere.
Når jeg undersøker en ide` eller en metode, liker jeg å begynne med se på hva noe ikke er. Så, hvilke myter og misoppfatninger finnes om akseptering som hindrer oss i å kunne oppleve og føle den?
Myte nr. 1: At vi er ok med hva som skjer og kan tolerere det.
Den største misforståelsen vedrørende aksept, er at det betyr at vi har det greit med det vi aksepterer, at vi på en måte tolererer en situasjon vi ikke vil ha.
Virkeligheten: Akseptering krever ikke at vi synes at det vi aksepterer er greit.
Å akseptere betyr ikke at vi plutselig vil ha det vi tidligere ikke ville ha.  Det betyr ikke at vi har det bra eller føler oss rolig med situasjonen fordi vi begynner å akseptere den.
Myte nr. 2: Å akseptere innebærer at vi slutter å forsøke å forandre noe.
Vi tror at akseptering er synonymt med en passiv aksept, og at den innebærer å gi opp alle anstrengelser for å gjøre ting annerledes. At den innebærer en godkjenning, at vi går med på en situasjon som for alltid kommer til å bestå; at den skulle utgjøre en beslutning som innebærer at man bare drar teppet over hodet og glemmer det hele.
Virkeligheten: Å akseptere betyr ikke at man slutter å anstrenge seg for å forandre det som er.
Å akseptere noe innebærer ikke at vi gir opp tanken på at virkeligheten skal kunne bli annerledes. Akseptering handler bare om nåtiden og har ingen ting med fremtiden å gjøre. Dessuten er akseptering ikke en passiv handling, men snarere en handling som oppstår av visdom. Den innebærer at man går med på å begynne og se hvor man faktisk befinner seg, og siden overveie situasjonen og hva den innebærer.
Hvis aksept ikke er disse mytene, hva er da dette vi kaller for akseptering?
Akseptering kan, forstått riktig, oppleves som et slags mot. Den er for dem som har styrken til å møte og slutte med å fornekte sannheten, og kan være det første steget i en prosess mot virkelig fremgang og framskritt.
Det kan kanskje hjelpe å bruke andre ord for å forstå det. I stedet for å spørre seg: "Kan jeg akseptere dette?" Så foretrekker jeg å stille meg spørsmålene: "Kan jeg slappe av med dette?" "Tolererer jeg situasjonen som den er?" og "Greier jeg å holde ut at, det er slik det er akkurat nå?"
Disse spørsmålene kan være en veiledning til det som vi kjenner fungerer best for oss, ut fra det vi forbinder med akseptering. Faktum er at vi aldri kommer til å akseptere eller bli ok med noe som vi i vårt indre ikke vil ha, og den delen av oss må også inkluderes i denne prosessen.
Å kunne slappe av i den rådende situasjonen, betyr at vi da også kan koble av sammen med den delen av oss som skriker "nei" til situasjonen.
Den betyr at vi gjør plass for følelsen av ikke-aksept. Vi aksepterer situasjonen og samtidig lar vi den kraftfulle avvisningen fortsatt finnes i oss. Vi ber ikke om å bli kvitt motstanden, da motstanden er vår venn. Den er der for å beskytte oss fra det vi ikke vil ha, så vi aksepterer og tillater den negative situasjonen, og også bevisstheten om at vi avskyr den.
For det andre handler akseptering om å erkjenne for seg selv at denne situasjonen virkelig skjer. Å akseptere betyr ikke at vi liker noe, holder med noe, eller ikke kommer til å prøve å endre noe; det betyr helt enkelt at vi aksepterer at det er som det er.
Det primære elementet i akseptering er å åpne opp for virkeligheten som den virkelig er, og handler ikke i første rekke om hva vi føler for den. Å akseptere handler om at vi er villige til å tolerere en ubehagelig situasjon.
I mitt tilfelle, i den vanskelige situasjonen jeg befinner meg i, og som pågår akkurat nå, øver jeg på å kunne slappe av og være i det som jeg ikke har svar på. Jeg aksepterer det som skjer, selv om jeg skulle ønske at ting hadde vært annerledes og at jeg akkurat nå ikke vet hvordan man kan få det til å skje.
Det komiske er at vår vegring mot å akseptere en situasjon, vanligvis innebærer en kamp mot virkeligheten og det som er. Vi vegrer oss mot å tillate det som allerede er. Sett i dette lyset er det litt feil å vegre seg mot å akseptere virkeligheten som den er.
<blockquote>Å akseptere er et dypt og kraftfullt skritt i vår utvikling som menneske.</blockquote>
Når vi øver oss på akseptering, sier vi: "Ja, dette skjer. Det er som det er". Paradoksalt nok frigjør dette oss slik at vi kan begynne å forandre situasjonen, eller forandre oss selv.
Som en god venn sa til meg: Enten kommer situasjonen til å endre seg, eller så kommer du til å forandre deg, men en forandring kommer til å skje.
Når vi sløser så mye energi på å bekjempe virkeligheten, hindrer det oss i å rette energien vår mot det vi kan gjøre med situasjonen. Vi aksepterer ikke det som skjer. Å akseptere situasjonen gjør at vi i det minste kan begynne å gjøre det vi kan, ut fra vårt ståsted.
Å akseptere er et dypt og kraftfullt skritt i vår utvikling som menneske. Det kreves mot å være ærlig med hvor vi står. Aksept krever besluttsomhet for å kunne erkjenne hva som er sant. Dette kan være ubehagelig, men er mye bedre enn å fornekte virkeligheten og unnvike slike følelser.
Gjennom å trene på å akseptere gir vi oss selv lov å til være en del av vårt eget liv, og til å oppleve nået som det er. Vi tillater oss å slutte å sloss mot virkeligheten, noe som bare er utmattende og til ingen nytte.
Å akseptere er virkelig en klok handling. Når vi er villige til å si: "Ja, slik er det uansett om jeg vil eller ikke", så slapper vi av. Vi kan puste ut: Bløffen vi har levd i og vært en del av, har nå blitt synliggjort.
Det morsomme er at vi nesten alltid vet hva som er sant, vi bare lurer oss selv med å ikke akseptere. Å akseptere gir oss tillatelse til å endelig være sannferdige mot oss selv og styre vårt eget liv.
Når vi kan si; "jeg aksepterer at det er som det er - selv om jeg hater det og ikke vet hva jeg skal gjøre med det" - så er vi i det minste ærlige mot oss selv. Noe som til sist er det mest kraftfulle, modige og selvelskende sted vi kan skape livet vårt ut fra.
</div>




Aksept er noe av det vanskeligste, men også noe av det viktigste man kan praktisere i sitt liv. Aksept er en vei til selverkjennelse og til å kunne forandre sin egen virkelighet samtidig som det gir oss kraft og ro.





Akkurat nå går jeg gjennom vanskeligheter i mitt liv. Jeg skulle definitivt ønske at dette ikke var en del av mitt liv, men mitt ønske kan naturligvis ikke foran

Hvorfor du bør velge kjærlighet fremfor frykt

Bryt offermentaliteten og ta inn det positive

Ta tilbake kraften din og bli sterkere i deg selv

Når man ikke får den unnskyldningen man trenger

Å måtte akseptere det vi ikke vil akseptere