Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.</h3>
Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.
<blockquote>Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De bekjemper oksidativt stress og inflammasjon og er forbundet med en rekke helsefordeler.</blockquote>
Kronisk betennelse er for eksempel nesten alltid forbundet med hjertesykdommer, diabetes, artritt, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Kronisk betennelse kan også gjøre deg mottakelig for andre former for sykdom, og den begrenser immunforsvaret.
<h3>Redusere betennelsen</h3>
Så hvordan får du kroppen til å slutte å angripe seg selv? Dessverre finnes den ingen strategi som passer alle. Det finnes likevel visse ting du kan gjøre for å redusere betennelsen, slik som vektreduksjon, økt aktivitet og sunt kosthold.
Å spise antioksidanter kan også hjelpe. Antioksidanter er substanser som hjelper cellene til å forbli sterke. De bekjemper oksidativt stress og betennelse og assosieres med en rekke helsefordeler. Disse fordelene er oftest knyttet til å minske risikoen for kronisk inflammasjon.
<figure>
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/10/blueberries-2278921_640-20450833-3707071.jpg" alt="" width="640" height="347" /><figcaption class="wp-caption-text">Blåbær og andre fargeglade bær inneholder mye antioksidanter. Foto: Pixabay</figcaption></figure>
</figure>
Antioksidanter får du i deg via maten du spiser. Du kjenner sikkert til vitaminene C og E som har egne anbefalinger for daglig inntak. Andre antioksidanter, slik som polyfenoler, har ikke samme anbefaling, men det betyr ikke at de ikke er nyttige.
Det finnes et antall testbaserte antioksidanter som bidrar til mindre betennelse og sunnere celler. Selv om forskerne fremdeles studerer disse og om informasjon om flere av dem enda er begrenset, finnes det bevis for at ulike typer antioksidanter har positiv effekt på helsen.
<h3>Spis fargeglade frukter, bær og grønnsaker</h3>
Generelt sett finnes disse antioksidantene i store mengder i fargeglade frukter og grønnsaker. Du kan enkelt legge dem til i kostholdet ditt. Bær, bladgrønnsaker, epler, gulrøtter og grønn te byr på alle disse sunne stoffene.
Hvis du forsøker å få betennelsen under kontroll for å bedre helsen din, må du ikke glemme disse verdifulle næringsstoffene. Forsøk å få i deg så mange som mulig for å forbedre den cellulære helsen og stabilisere immunforsvaret.
Mohan Garikiparithi er utdannet lege fra Oseania University. Artikkelen ble opprinnelig publisert på Bel Maria Health.

Helse

Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.
Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.
Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De 

Bekjempelse av kronisk inflammasjon med antioksidanter

<h3>Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.</h3>
I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipper unna for å engasjere seg i en potensiell undergang. Dette er ikke unikt for vår tid. I de fleste kulturer er tanken om at alt kan ta slutt, helt grunnleggende. Slik er det også i den norrøne mytologien. I dag er vi på vei rett mot Ragnarok.
<blockquote>Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter.</blockquote>
Ordet kommer fra det gammelnorske ragnarǫk, som fritt oversatt betyr "Gudenes skjebne", eller hvorfor ikke "Gudenes tussmørke?" Hvis du tilhører den noe eldre generasjonen, blir du kanskje slått av dette, for hvem har ikke en eller annen gang i forundring utbrutt "Gudenes tussmørke!" Og ja, uttrykket er knyttet til norrøn mytologi, men det er åpenbart ikke tusen år gammelt. Vi vet ikke med sikkerhet hvor gammelt det er, men vi kan si at det ble popularisert gjennom Wagners dramatisering av den norrøne mytologien.
<h3>Tilbake til selve "hendelsen"</h3>
Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter; den såkalte Fimbulvinteren (Fimbulvetr). Særlig sistnevnte skulle signalisere at undergangen, i form av Ragnarok, var forestående. Under Fimbulvinteren frøs jorden, og alt liv opphørte. De siste årene har forskere, arkeologer og klimahistorikere søkt etter Fimbulvinteren i virkeligheten, og muligens også funnet den. I årene 536 til 547 skjedde det minst tre massive vulkanutbrudd. Det er enda uklart hvor i verden dette skjedde, men sentral-Amerika og Asia har blitt presentert som sannsynlige steder. Disse utbruddene, som isborekjerner viser, kastet ut slike enorme mengder aske i atmosfæren at solen ble formørket i flere tiår. Man har kunnet påvise at etablerte bosettinger i det som i dag er Sverige, opphørte å eksistere i den aktuelle perioden. Dyrkede områder vokste igjen helt enkelt fordi det i den kulden som oppsto i et allerede fra starten et kaldt klima, var det umulig å dyrke noe. Teoriene som har oppstått etter dette, er at perioden som fulgte etter vulkanutbruddene, var så traumatisk at minnet om den levde videre i generasjoner. På sikt ga dette opphav til myten om Fimbulvinteren og Ragnarok.
I myten gir hungersnød og sult, som følger Fimbulvinteren, opphav til krig og konflikter. Slikt trenger vi ikke å gå særlig langt tilbake i vår moderne historie for å finne paralleller til. Gro Steinsland, professor i religionshistorie, mener at de gamle norrøne gudenes undergang var allerede bygget inn i skapelsesberetningen. Åsagudene var aldri allvitende eller usårbare. Den verden de opererte i, var sårbar og vaklende fra det øyeblikket den oppsto.
<blockquote>Et forvarsel på hva som var i ferd med å skje, var mordet på Balder, Odin og Friggs gode sønn.</blockquote>
Ragnarok handler ikke om menneskelig svakhet eller opprør mot gudene, men om at motsetningene mellom kreftene helt enkelt var for store til å kunne balansere i uendelig tid. Det er blant annet derfor guden Odin stadig søker kunnskap og informasjon. Fremfor alt er det hans oppgave å holde gudenes og menneskes eksistens sammen. Til slutt går det ikke lenger. Steinsland mener at vikingtidens verdensbilde er dramatisk og tragisk, og det kan man knapt kalle noe annet. Mens man kjempet med hverdagens gjøremål, levde man med viten om at tiden var knapp. Det var ingen djevel å legge skylden på; en figur som enkelte kirkelige representanter sidestilte med nettopp Odin. Det handlet helt enkelt om spenninger som var innebygget fra begynnelsen og om gudenes egne tilkortkommenhet.
Et forvarsel om det som skulle komme, var mordet på Balder som var Odin og Friggs gode sønn. Frigg hadde avkrevd alle levende vesener et løfte om å beskytte ham og alle vekster og skapninger, men tok ikke med den unge mistelteinen som hun anså var for spinkel til å utgjøre en trussel. Denne glippen nådde Loke, jotunen som var Odins blodsbror, men som man i mytologien aldri kan vite hvilken side han vil vende til.
Mange ganger setter han gudene i farlige eller pinlige situasjoner, men ofte er han også den som hjelper dem ut av vanskeligheter, enten frivillig eller med tvang. Denne gangen er det ingen nåde fra Loke. Under det som skal være en vennskapelig, men en farlig lek, testes Balders sårbarhet. Loke lurer Balders blinde bror, Hødd, til å skyte en pil som var laget av misteltein, mot Balder. Pilen treffer, og fordi denne planten ikke hadde avlagt noe løfte om å beskytte Balder, blir skaden dødelig.
Dermed har makthaverne begitt seg ut på veien mot undergangen. Loke straffes selvfølgelig der og da og lenkes fast i en grotte der en orm drypper gift på ham. Til tross for Odin og Lokes selvvalgte broderskap, er det ingen vei tilbake fra det som skjedde.
Lokes sønn, Fenrisulven, som har vært lenket i en kjetting han ikke kan løse seg fra, blir likevel befridd som et resultat av at fjellet raser sammen. Midgardsormen som også er barn av Loke og som til tross for sin iboende ondskap, har bidratt til å holde sammen verden gjennom å sno seg rundt den og bite seg i halen, reiser seg opp av havet og skaper oversvømmelser. De døde forlater Hel, og Muspelhorden, verdens ødeleggere, slutter seg til jotnene, ildjettene og Loke.
Anført av Loke, jotnen som ble bror til åsaguden Odin, vender alle seg mot gudene. Etter å har rådført seg med brønnen, Mimir, som Odin for lenge siden hadde ofret et øye til for å oppnå all verdens kunnskap, kaller Odin inn til et siste råd med gudene.
Da åpnes portene til Odins Valhall og Frøyas Folkvang, og alle einherjene, de modige krigerne som har falt i kamp, stormer ut.
Den siste striden finner sted i Vigrids tusenmilsslette. Her sluker Fenrisulven Odin, og Odins sønn, Vidar, hevner dette gjennom å drepe Fenrisulven. Tor dreper Midgardsormen, men dør selv av krypdyrets gift. Frøy har tidligere gitt bort sverdet sitt og blir tvunget til å kjøre hjortehornet sitt inn i øyet på Surt, jotunen som hersker over ilden. Det hjelper lite. Surt kløyver Frøy med sverdet og setter deretter verden i brann. Verden synker i havet og alt vender tilbake til Ginnungagap, mørket som eksisterte før skapelsen. Gudene er døde.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/thorsfishing-122945850-759.jpg" alt="" width="1360" height="1001" /><figcaption class="wp-caption-text">Det dødelige møtet mellom Tor og Midgardsormen i Ragnarok var ikke første gang de tørnet sammen. Tors fiskefangst er en av  mytene i Edda. Illustrasjon av W.G. Collingwood. Foto: Public Domain</figcaption></figure>
Det kunne sluttet her, men det gjør det ikke. Idavollen står igjen, den vakreste engen i Åsgard. Voluspå finnes også, det første diktet i den poetiske Edda, samlet av Snorre Sturlasson. Voluspå eller Volvens spådom, som er av ukjent alder, skildrer en ny verden, håpet som kommer etter Ragnarok. I strofe 59-66 spår hun om en ny jord; nye generasjoner av guder og mennesker. "Opp ser hun jorden komme, for andre gang av havet, frodig igjen, fosser faller, ørnen flyr, den som på fjellet fisker, griper".
Volven, en omvandrende spåkone, forteller om en verden der slitet som vikingtidens mennesker var altfor godt kjent med, er over. Åkrene skal spire og gro uten at de først må så.
Åsane skal møtes på Idavollen, og Balder skal vende tilbake fra de døde og styre sammen med broren Hødd som tok livet hans, over den nye verden. Selv Høne, som sammen med Odin, skapte den gamle verden, skal komme og velge det nye verdenstreet.
Brikkespillet som var populært blant guder og mennesker, skal være laget av gull.  Selv salen der alle skal bo, skal være laget av gull.
Men det er ett segment som har blitt drøftet i århundrer. Det er noen andre som kommer. Denne "noen" nevnes aldri med navn, det er bare at han er den høyeste. Grunnen til at dette har vekket spørsmål, er at omtalen av denne høyeste ikke finnes med i det håndskriftet som ligger til grunn for den poetiske Edda, den såkalte Codex Regius. I stedet dukker den opp i 1300-tallsmanusskriftet Hauksbók. Dette har fått historikere til å fundere på om noen har latt en kristen tolkning av den nye verden slippe inn og om denne ikke-navngitte personen rett og slett er kristendommens Kristus-skikkelse.
I middelalderen var det ikke helt uproblematisk å representere den tidligere verdens gudeverden. Man var tvunget til å balansere "på en knivsegg" for å unngå å bli anklaget for å være kjetter. I dag tror man at dette ligger bak tidligere århundrenes påstander om at gudene skal ha vært høvdinger fra et fjernt land som av ukjente grunner reiste til våre nordlige breddegrader. Det var akseptabelt å skrive om de gamle herskerne, og de kunne fungere som påståtte forfedre til tidlige middelalder-monarker. Gamle guder var mindre populære, særlig i den tidens stadig mektigere katolske kirken.
Samtidig finnes det de som mener at det ikke er logisk å tolke denne figuren som en Kristus-skikkelse. Ingen andre steder i teksten kommer kristent verdensbilde til uttrykk. I stedet har det vært foreslått at det kan være Heimdall, den mest hemmelighetsfulle guden i den nordiske mytologien, som vender tilbake. Han ble født av ni jotner og er den eneste av gudene i mytologien som faktisk assosieres med himmelen. Det eksisterer teorier om at han er en svært gammel gud som har eksistert før åsatroen, men at han ble revitalisert i vikingtiden. I motsetning til Odin, Tor, Frøya og Frøy finnes han ikke i noen stedsnavn, men på en steintavle som ble funnet i 2010 i Lincolnshire i England nevnes navnet hans sammen med Odin og Tjalve. Linconshire var en del av den såkalte Daneloven som ble styrt og bebodd av nordboere, først og fremst dansker, mellom 876 og 954, og teksten er skrevet på norrønt.
Heimdall er i mytologien knyttet til Yggdrasil og er også vokter av  Bifrost, himmelbroen som forbinder Åsgard med andre verdener. Han er også den som gjennom å blåse i en lur, lar de andre gudene få vite at Ragnarok er på vei.
Er denne ukjente guden, Heimdall, Jesus eller er det kanskje Odin som igjen dukker opp? Det er ingen å spørre, og kanskje er det like greit. Moralen man kan ta med seg fra myten om Ragnarok i vår egen mørke tid, er at det finnes noe annet der på den andre siden av kaoset.
Kontakt gjerne skribenten: camilla.johansson@epochtimes.se

Tradisjonell kultur

Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.
I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipp

De norrøne gudenes aller siste kamp

<h3>To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forfatter Christer Nilsson.</h3>
Dette er en meningsytring. Meningene er skribentens egne.
National Security Agency (NSA) er USAs ledende etterretningsorganisasjon med fokus på signal-etterretning (avlytting av elektronisk kommunikasjon) og cybersikkerhet. Hovedoppgaven er å samle inn og analysere data for å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser, noe som inkluderer overvåking av egne borgere og utenlandske mål, samt påstått industrispionasje mot europeiske selskaper. Dette har NSA blitt kritisert for. Har vi glemt at Angela Merkels telefon ble avlyttet av NSA i 10 år fra 2002?
Den 4. april 2025 sparket Donald Trump seks ansatte i National Security Agency (NSA), deriblant direktør Timothy Haugh og visedirektør Wendy Noble. Mediene har kalt hendelsen et «jordskjelv» i etterretningsmiljøet. Den direkte årsaken skal ha vært Trumps samtale i Det ovale kontor med «aktivisten» Laura Loomer, som ved hjelp av avslørende dokumenter, avslørte illojalitet mot Trump blant toppledelsen. Oppførselen hans følger det tydelige mønsteret han har lagt opp til.
<ul>
<li>Rask utskifting med lojale.</li>
<li>Endret fokus på innenlandske trusler (økt fokus på illojalitet eller «desinformasjon»).</li>
<li>Redusert samarbeid med allierte land og organisasjoner når det gjelder informasjonsutveksling.</li>
</ul>
<blockquote>Turbulence, et av NSAs kraftigste våpen, er installert på servere over hele USA.</blockquote>
To overvåkingssystemer, et vestlig (USA) og et østlig (Kina) er de desidert mest avanserte systemene. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning. Landet har innført et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne basert på atferden deres. Teknologien brukes også til å spore innbyggere som har gått under radaren. Kritikken mot et strengt straffe- og belønningssystem for alle kinesere (og at dette er vestlig propaganda) har et visst belegg. Andre hevder at det er en overdrivelse eller forenkling. I noen byer, som Rongcheng, starter innbyggerne med 1000 poeng som øker eller minker, avhengig av om atferden er positiv eller negativ. Poengene påvirker muligheten til reiser, lån eller bolig. I 2018 ble 23 millioner kinesere nektet å kjøpe tog- eller flybilletter på grunn av lave poeng. Systemet er ikke en felles nasjonal ordning, men består av ulike lokale prosjekter og pilotprosjekter. Beijing-regimet kaller systemet «harmonisk», mens det i Vesten anses som en alvorlig krenkelse av personvernet.
USA er ikke bedre enn Kina når det gjelder brudd på personvernet. Den fenomenalt dyktige varsleren, Edward Snowden, som var ansatt i både CIA (Central Intelligence Agency) og NSA, flyktet fra landet våren 2013 med fire datamaskiner fulle av topphemmeligheter etter å ha avslørt «topphemmeligheter» for journalister. Han ble ettersøkt over hele verden og er nå russisk statsborger på et ukjent sted i Russland. I boken «In the Public Eye» beskriver Snowden nøyaktig hva NSA holder på med.
Tenk deg at du sitter ved datamaskinen din, ønsker å besøke et nettsted og trykker enter. Et eller annet sted på veien må forespørselen din passere gjennom Turbulence-serveren, et av NSAs kraftigste våpen. Den er installert på servere over hele USA, i alle allierte land, på alle ambassader og i militærbaser. Det finnes to nøkkelverktøy, Turmoil som håndterer «passiv innsamling», og Turbine som aktivt manipulerer brukeren, det vil si deg. Disse seleksjonene kan være hva som helst NSA velger eller finner mistenkelig, en bestemt mail-postadresse, kredittkort, telefonnummer, geografisk opprinnelse eller bare bestemte søkeord som «protest» eller «anonym internet proxy». Etter dette leveres nettstedet du har bedt om. Sluttresultatet er at du får alt innholdet du ønsket, sammen med all overvåkingen du ikke ønsket. Det hele skjer på 686 millisekunder, mens du er helt uvitende. Når skadevaren, installert av Turbine, er på datamaskinen din, får NSA ikke bare tilgang til metadataene dine, men også til datamaskinen din. Hele ditt digitale liv tilhører dem nå. Ingen vet hvor mange millioner datamaskiner og mobiler rundt om i verden som overvåkes på denne måten, bortsett fra NSA.
Christer Nilsson. Historiker og forfatter

To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forf

Slik overvåker Kina og USA innbyggerne sine

<h3>Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.</h3>
Dette presset har vart så lenge at folk har blitt vant til å forvente priskutt. Når en slik psykologi har festet seg, vil den få negative, økonomiske konsekvenser.
Uansett hvordan man analyserer statistikken, ser den dårlig ut. Forbrukerprisene har ikke falt, stort sett på grunn av prisøkning i tjenester. Selv da merker man knapt den pågående prisendringen. Den siste rapporten fra Beijing’s <a href="https://www.stats.gov.cn/english/">Ministry of Statistics</a> viser at forbrukerprisene i februar var omtrent på samme nivå som tidligere år.
Varer på produksjonsnivå, det som myndighetene refererer til som "fabrikkdøren", var imidlertid 2,5 prosent under fjorårets nivå i mars. Det har vært fallende siden oktober 2022. Kinas BNP-deflator, som er det viktigste målet for priser i økonomien, har falt i seks kvartaler på rad.
Dette problemet har minst tre årsaker. Øverst på listen er den dramatiske nedgangen av eksportvekst de siste par årene. Det har vært mye snakk rundt tollen som president Donald Trump setter, og den vil bli en betydelig bidragsyter til den økonomiske nedgangen. Dette er likevel bare en del av et større bilde.
Selv om Biden-administrasjonen kritiserte Trump sine tollsatser fra 2018 og 2019 i forkant av presidentvalgkampen i 2020, beholdt de dem likevel da de tiltrådte og la til en 100 prosent toll på kinesisk-produserte elbiler, deler og batterier.
EU har også innført toll på kinesisk-produserte elbiler. Eksportunderskuddet er ikke bare et resultat av vestlige myndigheters handlinger. Fordi Beijings null-COVID-politikk forstyrret produksjonen og leveransene også etter at pandemien tok slutt, har utenlandske kjøpere i lengre tid aktivt forsøkt å omdirigere leverandørkjedene, bort fra Kina.
Kina har riktignok opplevd en kraftig økning i eksportetterspørselen i det siste. Flere <a href="https://www.reuters.com/world/china/chinas-export-growth-quickens-amid-trade-risks-imports-surprise-2025-01-13/#:~:text=Buoyed%20by%20a%20weakening%20yuan,continually%20reducing%20prices%2C%20analysts%20said.&amp;text=As%20a%20result%2C%20China's%20exports,1.1%25%20over%20the%20same%20period.">medier</a> har slått denne økningen bredt opp og har hevdet at det kanskje er et tegn på bedring. Dette er et falskt signal. Utenlandske kjøpere, som forventer en økning i prisen på kinesiske varer som følge av Trumps tollsatser, har økt de umiddelbare kjøpene i et forsøk på å bygge opp et billigere varelager som kan selges etter at tollsatsene trer i kraft. Bortsett fra slike umiddelbare effekter, vil innføring av toll fremskynde omdirigering av innkjøp fra Kina og hemme den kinesiske eksportveksten i enda større grad enn tidligere.
Den langsomme eksportveksten har bidratt til en deflasjonspress. Den innenlandsk etterspørselen i Kina har også en pause. Kinas langvarige eiendomskrise ligger bak denne triste realiteten. Ikke bare har de finansielle feilene fra flere eiendomsutviklere satt tilbake fremgang i Kinas viktige eiendomssektor. Krisen har også spredt seg til den kinesiske forbrukeren ved å sette ned eiendomsverdiene og dermed nettoformuen til millioner av kinesiske husholdninger. Mens kinesere på så godt som alle inntektsnivåer sparer for å bygge opp igjen husholdningsformuen, er de fortsatt svært tilbakeholdne med å bruke penger. Den jevne produksjonen fra Kinas fabrikker hoper seg derfor opp i butikkhyllene.
Som om dette ikke var nok, satte Beijing i 2023 i gang en feilslått politikk som forverret situasjonen. For å kompensere for den utilfredsstillende eksportveksten bestemte myndighetene seg for å øke etterspørselen på hjemmebane ved å pøse offentlige midler inn i en utvidelse av produksjonskapasiteten i utvalgte bransjer. De valgte det de så på som fremtidsbransjer, som teknologi, elbiler, biomedisin og lignende. Resultatet av dette ble at de økte produksjonen av produkter som verken innenlandske eller utenlandske kjøpere vil ha. Fordi mye av denne ekstra produksjonskapasiteten fortsatt ikke er tatt i bruk, vil de kommende kvartalene trolig by på mer deflasjonspress når lederne forsøker å selge unna overskuddslagrene.
Det ligger også en grunnleggende fare i denne deflasjonssituasjonen. Hvis utenlandske og innenlandske kjøpere opplever en stor prisdeflasjon som normalt, vil de utsette å kjøpe, i forventning om at morgendagens priser vil bli mer attraktive enn dagens. Disse utsettelsene vil bidra til svikt i etterspørselen og legger ytterligere press på produktprisene, noe som skaper en slags selvoppfyllende profeti.
Dette var det som skjedde i <a href="https://www.nomuraconnects.com/focused-thinking-posts/japans-three-lost-decades-escaping-deflation/">Japan</a> på 1990-tallet og de to første årene i dette århundret. Det gjorde det mye vanskeligere å få fart på økonomien igjen enn det ellers ville ha vært. Beijing har allerede nok problemer med å få økonomien på rett kjøl igjen. De trenger ikke dette. Deflasjonen har blitt en trist realitet.
Meningene uttrykt i denne artikkelen er forfatterens egne, og reflekterer ikke nødvendigvis Epoch Times sine synspunkter.

Deflasjonspresset i Kina vedvarer og signaliserer alvorlige økonomiske ubalanser. Hvis deflasjonen fortsetter, vil problemene også forsterkes.

Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.

Deflasjon: Et grunnleggende tegn på og medvirkning til Kinas økonomiske nedgang

<h3>Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.</h3>
Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden trues av tre store kriser; oppblomstring av «grå organisasjoner» på grasrota, rivaliserende fraksjoner i KKP som slår seg sammen for å motarbeide ham, og utrenskningen av nøkkelpersoner i den indre kretsen av militæret.
<h3>Økning i antall «grå organisasjoner» på grasrota</h3>
Yuan siterte et internt dokument fra begynnelsen av april som var utstedt av det kinesiske departementet for offentlig sikkerhet (MPS) til kadre på provins- og ministernivå.
Dokumentet rapporterte at det i første kvartal 2025 hadde vært en kraftig økning i deltakelsen av «grå organisasjoner» over hele Kina; uformelle samfunnsgrupper som alumni-foreninger, veteranklubber og gjensidige hjelpegrupper for migrantarbeidere. Dette utløste økt årvåkenhet fra departementets side.
På bakgrunn av dokumentet understreket MPS at medlemmer av disse gruppene under sammenkomster konsekvent har uttrykt misnøye med dagens kinesiske samfunn og landets politiske styresett.
Dokumentet advarte videre om at hvis tollkrigen mellom USA og Kina intensiveres og den kinesiske økonomien fortsetter å gå tilbake, vil disse grå organisasjonene «med stor sannsynlighet kunne forvandle seg til politiske grupper som utgjør en betydelig trussel mot den sosiale stabiliteten».
<h3>Anti-Xi-fraksjoner forener krefter</h3>
I tillegg til økende bekymring på samfunnsnivå, står Xi også overfor økende utfordringer fra to konkurrerende fraksjoner innad i KKP. Disse to hoved-opposisjonspartiene som lenge har vært ideologisk uenige, har funnet et sjeldent felles grunnlag i motstanden mot Xis fraksjon og den nåværende politiske retningen.
«Etterkommere av toppleder»-fraksjonen som er ledet av Deng Pufang, sønn av tidligere KKP-leder, Deng Xiaoping, og Chen Yuan, sønn av tidligere visestatsminister Chen Yun, krever å vende tilbake til Deng Xiaopings reform- og oppvåkingspolitikk, sier Yuan Hongbing til Epoch Times.
De hevder at Xi har gått bort fra Dengs strategi om å «skjule evnene og se tiden an» i utenrikspolitikken. Dette har bidratt til både økonomiske og diplomatiske problemer. Fraksjonen <a href="https://www.theepochtimes.com/china/chinas-red-families-intend-to-overthrow-xi-jinping-claims-former-peking-university-law-professor-5557958">kritiserer skarpt</a> politikken under Xis ledelse og presser aktivt på for å reversere den nåværende politiske kursen.
På den andre siden står den ultra-venstreorienterte maoistfraksjonen som fortsetter å operere gjennom lovlig tillatte grupper som «Red Song Association» og «Mao Zedong Thought Research Association». Denne fraksjonen tar til orde for en tilbakevending til en kulturrevolusjons-lignende vei og anklager Xi for å ha «kapitulert overfor imperialismen». Dee hevder at det har ført til regimets nåværende vanskelige situasjon.
Yuan uttalte at selv om de to fraksjonene er ideologisk uforenlige, har de likevel dannet en slags «strategisk allianse» basert på den felles avvisningen av Xis nåværende politikk.
Ifølge kildene hans forbereder begge fraksjonene, hver for seg, viktige politiske dokumenter som forventes å bli offisielt utgitt før 2026. Målet er å hindre Xi i å sikre seg en ny periode på den 21. partikongressen i 2027 og å ta kontroll over retningen på partiets politikk.
Kina-observatører har bemerket at KKPs historie er preget av tilbakevendende sykluser av interne maktkamper. Hver leder har hatt som mål å nøytralisere rivaler og konsolidere kontrollen; en tilnærming som gjenspeiles i både Xis lederskap og motstanderne hans i KKP.
"Selv om etterkommerne av topplederne og den ultra-venstre [fraksjonen] er ute etter Xi, er det ikke for å bekjempe diktaturet eller bevege seg i retning av demokrati. Det er kun for å gjenvinne sin egen marginaliserte makt. Selv om de kommer til makten, vil ikke Kina bli bedre så lenge det kommunistiske, autoritære systemet forblir uendret", sier Wayne Zheng, en Sydney-basert representant for Federation for a Democratic China, til Epoch Times.
"Under Xis strenge overvåkning og kontroll over hele samfunnet kan både etterkommerne av toppledere og de ultra-venstreorienterte knapt foreta seg noe. Uansett hvilken fraksjon som tar makten, kan de ikke kurere Kinas; selv ikke de som ser ut til å være reformatorer innenfor systemet. Det finnes bare én sann kur for Kina, et konstitusjonelt demokrati."
Weijie Chen, leder for demokrati-alliansen New York Chapter of the Chinese Democracy &amp; Human Rights Alliance, var enig.
"Etter at KKP har gått under, må den midlertidige regjeringen vår gi stemmerett tilbake til det kinesiske folket. Alle kinesere må ha stemmerett, og alle borgere må ha rett til å stille til valg. Først da kan vi bli et virkelig fritt, demokratisk og konstitusjonelt land som avviser ettpartidiktaturet", sier Chen til Epoch Times.
"Vi kan la oss inspirere av det amerikanske systemet, særlig grunnloven og maktfordelingen. Jeg tror at blant de systemene som finnes i verden i dag, er USAs modell, selv om den ikke er perfekt, for øyeblikket den som er mest egnet for oss kinesere til gradvis å lære av."
<h3>Xis militære «jerntriangel» kollapser</h3>
Det mest oppsiktsvekkende skiftet som truer Xi, har skjedd innenfor KKPs militærvesen.
He Weidong, nummer tre i Kinas militære ledelse og viseformann i Den sentrale militær-kommisjonen (CMC), har <a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/he-weidong-disappears-is-xi-jinping-in-danger-5834098">ikke vist seg offentlig</a> siden avslutningen av den nasjonale folkekongressen den 11. mars.
Miao Hua, tidligere leder for CMCs avdeling for politisk arbeid og Xis viktigste personalstrateg i militæret, ble <a href="https://www.theepochtimes.com/china/senior-chinese-military-official-under-investigation-for-corruption-5767868">satt under etterforskning</a> i november 2024. Myndighetene har ennå ikke offentliggjort noen videre utvikling i saken.
He, Miao og Zhong Shaojun, Xis øverste rådgivere, ble en gang omtalt som «jerntriangelet» i Xis indre militære omkrets. Nå som alle tre enten er under etterforskning eller i praksis er satt på sidelinjen, betyr det et kraftig slag mot Xis maktbase i militæret.
<img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F04%2F17%2Fid5843170-Mr-Yuan-posing-for-a-photograph-after-sitting-down-for-an-interview-in-Sydney-March-10-2025-1200x721.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="ZoomInImage" />Yuan Hongbin i Sydney, Australia, den 10. mars 2025. Foto: NTDTV
Cai Shenkun, en Kina-observatør, bemerket også i et <a href="https://x.com/cskun1989/status/1909396927667748887">innlegg på X</a> at den militære antikorrupsjonskampanjen har utfoldet seg i to distinkte faser. Mens den første bølgen, etter de to sesjonene i 2023, var rettet mot Zhang Youxia, CMCs høyest rangerte viseformann, har etterforskningen siden april nesten utelukkende satt søkelys på Xis innerste krets.
«I april 2024 ble hele situasjonen snudd fullstendig. De som nå er under etterforskning, er alle nære allierte av Xi Jinping», skrev Cai.
«For det første ble Xis fremste rådgiver, Zhong Shaojun, i april 2024 forflyttet til en stilling som politisk kommissær ved det nasjonale forsvarsuniversitetet. I praksis fratok de ham en reell makt. For det andre er Miao Hua, Xis viktigste personalstrateg innen militæret, under etterforskning. For det tredje er viseformann, He Weidong, i CMC utvilsomt i alvorlig trøbbel. Selv om det ikke blir funnet noen større problemer, er det svært lite sannsynlig at han noen gang vil komme tilbake til sin tidligere stilling.»
"Disse tre personene som en gang ble ansett som ‘jerntriangelet’ i Xis militære maktstruktur, har enten blitt satt på sidelinjen eller havnet i søkelyset. Dette signaliserer at bølgen av utrenskninger som feier over militæret, er direkte rettet mot å redusere Xis maktbase innenfor de væpnede styrkene."
Ifølge Yuans kilder fikk Miao et psykisk sammenbrudd den første dagen han ble arrestert og avhørt. Han skal ikke ha sovet i det hele tatt og tilsto febrilsk ulike forbrytelser gjennom hele natten og impliserte innledningsvis over 80 militært ansatte i forseelser.
Med hjelp fra tre av Xis sekretærer eskalerte antallet navngitte personer etter hvert til mer enn 1300 militæroffiserer, inkludert nesten hundre generaler og generalløytnanter. De fleste av dem var direkte blitt forfremmet av Xi eller hans nære allierte.
Yuan la til at etter å ha hørt innholdet i Miaos avsløringer, skal Xis hår ha blitt hvitt over natten. Det er et dramatisk tegn på hvor dypt og uventet maktbasen hans i militæret har blitt skadelidende.

Nyhetsanalyse

En av truslene mot Xi er at rivaliserende fraksjoner i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), etterkommere av toppledere som søker reformer, og hardnakkede venstreradikale maoister, slår seg sammen for å motarbeide ham

Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.
Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden tru

Kina: Ifølge kilder står Xi Jinping overfor tre store politiske kriser

<h3>Avvis <a href="https://www.psychologytoday.com/intl/basics/fear">frykt</a>, velg <a href="https://www.psychologytoday.com/intl/basics/relationships">kjærlighet</a>. Dette er et populært refreng og et fantastisk råd. Mange tror det bare finnes to grunnleggende følelser i mennesket, kjærlighet og <a href="https://www.theepochtimes.com/t-fear">frykt</a> og at vi ikke kan føle begge på en gang.</h3>
På samme måte som lyset fjerner mørket, kan kjærlighet fjerne frykt.
<a href="https://www.theepochtimes.com/t-choice">Valget</a> å avvise frykt og velge kjærlighet, kan føles som noe som bare gjelder i krisesituasjoner, som å gå ut av et <a href="https://www.psychologytoday.com/intl/basics/marriage">ekteskap</a>, starte en ny bedrift eller å forberede seg på å bestige Mount Everest.
Men i virkeligheten er det i livets minste øyeblikk, og særlig i forholdet til våre nærmeste, at vi har muligheten til å velge kjærligheten og forkaste frykten.
Vi sårer hverandre i intime relasjoner, med eller uten vilje. Det er et faktum.
Hvis vi er heldige, kan vi noen ganger oppdage at vi har såret den andre personen når de kommer til oss og deler sin smerte, uttrykker sin opplevelse, og setter ord på hva vi sa eller gjorde som opprørte dem.
Ofte oppdager vi at vi har såret personen på en annen måte, nemlig når de kritiserer oss eller forteller hva de synes er feil med oss.
<blockquote>Vi sårer hverandre i intime relasjoner, med eller uten intensjon, det er et faktum.</blockquote>
I slike tilfeller føler vi oss vanligvis klandret eller angrepet. Det kan derfor være mer utfordrende å lytte eller å forestille seg situasjonen med deres øyne. Ofte er det umulig å leve seg inn i deres smerte.
I slike situasjonene har vi en tendens til å slå tilbake og rette fingeren mot den andre. Alternativt forsvarer vi oss selv og beviser at den andre parten tar feil. Det er et overlevelsesinstinkt, og det kan virkelig føles som om selve overlevelsen vår står på spill.
Det som står på spill, er ikke vår fysiske overlevelse, men overlevelsen til vår egen versjon av oss selv. Den personen som vi blir karakterisert som eller opplevd som av den andre personen, er ikke den personen vi tenker eller tror vi er. Derfor prøver vi å beskytte <a href="https://www.psychologytoday.com/intl/basics/identity">identiteten</a> til vårt eget gode selv, det selvet som er uskyldig i det vi blir beskyldt for.
Det er et sunt instinkt å sette spørsmål ved beskyldninger som føles urettferdige eller uberettigede. Det er også viktig å være i stand til å sette grenser som hindrer at andre personers projeksjoner og nedsettende holdninger rammer oss selv.
Hvis du blir tillagt intensjoner som ikke er dine, er det viktig å være klar over din sannhet. Det er også sunt og nødvendig å beskytte deg selv mot smerte som tar form av et følelsesmessig angrep. Følelsesmessige angrep og fornærmelser som er ment å skade andre, er ikke OK og må stoppes. Dette er ikke en artikkel om å lære å bli en dørmatte for å tjene et falskt <a href="https://www.psychologytoday.com/intl/basics/spirituality">åndelig</a> mål.
Likevel finnes det en enorm mulighet i disse relasjonelle øyeblikkene, når noen vi bryr oss om, har blitt såret, og når, om vi forstår det eller ikke, vi ser ut til å være en del av deres smerte. I disse situasjonene har vi mulighet til å velge å reagere med kjærlighet i stedet for med frykt.
Når vi føler oss emosjonelt angrepet, klandret eller kritisert på en aller annen måte, opplever vi frykt, selv om vi ikke er bevisst på det. Egoet vårt er truet. Identiteten vår er truet. Synet på oss selv er truet.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Lovgivere fra 15 land ber det kinesiske regimet om en slutt på forfølgelsen av Falun Gong</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/08/id5691698-EpochImages-4274855481-xl-LSedit-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Falun Gong-utøvere arrangerer parade i Washington den 11. juli 2024. De krever en slutt på Det kinesiske kommunistpartiets 25 år lange forfølgelse av Falun Gong-utøvere i Kina. Foto: Larry Dye/The Epoch Times" width="150px" height="150px" />
&nbsp;
<h3>Den kloke, gamle konens oppskrift mot reumatisme, leddgikt og artrose</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/08/c597add71a0346c5add72cfc3553bc37.webp" alt="Mange er rammet av en eller annen type revmatisk sykdom. Foto: Unsplash" width="150px" height="150px" />
<hr />
Konflikter føles farlige for ego-organismens overlevelse.
Resultatet er at vi reagerer ut fra frykt, som betyr å forsvare egoet vårt og angripe tilbake, idet vi prøver å uskadeliggjøre trusselen. Frykt som en grunnleggende følelse, kan komme over oss som en tsunami og få oss til å reagere uten å tenke eller konsultere vårt mer rasjonelle og kjærlige selv. Reaksjonen vår er ofte ikke i tråd med hva vi føler for den andre personen i våre hjerter.
Hvis vi ønsker å velge kjærlighet istedenfor frykt, som en måte å praktisere livet på, er vi ikke nødt til å vente på at en krise skal inntreffe. Vi kan rett og slett bruke mulighetene som byr seg i de øyeblikkene som skjer hver dag når personen vi innbiller oss at vi er, ikke stemmer med hvordan vi blir sett i det øyeblikket.
Å velge kjærlighet i slike situasjoner, betyr først å ta en pause og puste godt inn før vi gjør noe. Det betyr å stoppe opp og bli rolig, å gjøre vårt beste for faktisk å høre hva den andre personen sier, uten å forsvare vår egen versjon av hvem vi er eller hva vi tror har skjedd.
Det betyr også å avstå fra å gå til angrep på den andre med å kritisere den andre eller med noe vedkommende har sagt eller gjort (relatert eller ikke relatert til situasjonen) som har såret oss tilsvarende. Det betyr bare å lytte - uten betingelser.
Å operere ut ifra kjærlighet, er å sette sitt eget ego til side lenge nok til å lytte til den andres erfaringer. Det er å være modig nok til å tørre å forstå hva den andre personen erfarer, uansett hvor radikalt ulikt det er hva vi mente skulle skje, tenke at skjedde, eller tror var årsaken til det som skjedde.
<blockquote>Det betyr å være villig til å stoppe og bevise at vi er en god person og faktisk være den personen.</blockquote>
Å operere ut ifra kjærlighet betyr å ha styrken i hjertet til å forstå og åpne hjertet vårt til smerten den andre personen prøver å uttrykke. Et svar - ikke en reaksjon - som kommer fra kjærlighet er å lytte til den andres smerte som om vi bare besto av ører som hørte, bare ører, ikke ører som sitter fast på et hode, fast til et ego, fast til en identitet, fast til en persons intensjon om å forbli intakt og uforandret.
Å leve av kjærlighet og ikke frykt, på et praktisk nivå, er å endre seg fra et mål om å beskytte vårt ego og å vinne argumentasjonen, og endre seg til faktisk å være snill og kjærlig i våre handlinger.
<blockquote>Det er ved å være villig til å stoppe med å bevise at vi er en god person, til faktisk å være denne gode personen.</blockquote>
Og utrolig nok, i de øyeblikkene når vi har styrke til å velge kjærlighet fremfor frykt, blir vi belønnet med gaven av å erfare oss selv som kjærlighet, og noe uendelig mer enn bare det lille, skjøre egoet vi trodde vi var og så desperat trengte å beskytte.
Vi oppnår verdigheten ved å vite vi har gjort noe utrolig utfordrende og vakkert.
Vi belønnes med en frihet som overgår alle andre former for frihet.
Til syvende og sist er det ved vår villighet til å stoppe forsvare vår ide om oss selv, at vi oppdager vårt sanne og uforgjengelige selv.
Nancy Colier er psykoterapeut, fler-religiøs minister, forfatter, offentlig taler, workshop-leder og forfatter av flere bøker om mindfulness og personlig vekst. Hun er tilgjengelig for individuell psykoterapi, trening i mindfulness, åndelig veiledning, offentlige taler og workshops, og arbeider også med klienter via Skype over hele verden. For mer informasjon, besøk gjerne <a href="http://www.nancycolier.com/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">NancyColier.com</a>.

Livsstil

Avvis frykt, velg kjærlighet. Dette er et populært refreng og et fantastisk råd. Mange tror det bare finnes to grunnleggende følelser i mennesket, kjærlighet og frykt og at vi ikke kan føle begge på en gang.
På samme måte som lyset fjerner mørket, kan kjærlighet fjerne frykt.

Valget å avvise frykt og velge kjærlighet, kan føles som noe som bare gjelder i krisesituasjoner, som å

Hvorfor du bør velge kjærlighet fremfor frykt

<h3>Et offer er en person som har blitt lurt, bedratt, såret, skadet eller drept som følge av en forbrytelse, ulykke eller andre hendelser, Ifølge leksikon.</h3>
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143"
 crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle"
 style="display:block; text-align:center;"
 data-ad-layout="in-article"
 data-ad-format="fluid"
 data-ad-client="ca-pub-9081274789260143"
 data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Alle mennesker rammes av en eller flere av disse hendelsene i løpet av sin levetid, om ikke fysisk, så følelsesmessig. Vi er alle offer iblant for livets utfordringer og vansker.
Det er psykologisk sunt for oss å akseptere lidelsen og følelsen av maktesløshet som følger med disse erfaringene.
Å alltid føle seg som et offer eller å elske noen som føler seg som et offer, er smertefullt og vanskelig.
Men den som føler seg som et offer i en spesiell situasjon, skiller seg totalt fra den som lider av offermentalitet og opprettholder en offeridentitet.
De fleste av oss kjenner noen som alltid forteller om urettferdighetene de utsettes for, hvordan andre aldri gir dem det de trenger, ønsker og fortjener eller styrer dem mot deres vilje, ja, til og med hvordan selve livet er imot dem og hvordan universet straffer dem. Kanskje opplever du selv livet på denne måten.
Å alltid føle seg som et offer eller elske noen som føler seg som et offer, er smertefullt og vanskelig. Nedenfor tar jeg opp tre ulike tilfeller for å illustrere noen av de vanligste formene for offermentalitet og hva de avslører.
<h3>Eksempel 1</h3>
Maria og mannen Filip skal reise på ferie. Maria har bestilt alt, planlagt turen og bedt Filip om å bestille drosje som skal hente dem. Den morgenen de skal dra, sier Filip litt i forbifarten at tiden som drosjen er bestilt til, kanskje er i seneste laget for å nå flyet. Maria spør Filip om han ikke kan endre tiden, men han svarer at hun ikke trenger å uroe seg og at det ikke er nødvendig å endre den.
Maria blir frustrert, forvirret og sint. Hun bestemmer seg for å ikke endre drosje-tiden, men retter sinnet mot mannen i stedet. De følgende timene begynner hun å bygge opp et offerbilde der det er Filip som styrer henne og ødelegger ferien hennes, ferien som hun bestilte, sparte til og fortjener. Fra hennes synsvinkel er det Filips beslutning om ikke å endre drosje-tiden som gjør henne maktesløs og ute av stand til å få det hun ønsker. Hun bestemte seg for å ta en sjanse og la drosje-tiden være som den var. Hun valgte å risikere å komme for sent til flyet og miste ferien sin, bare for å holde fast ved offeridentiteten og bevise at mannen hadde feil.
Analyse: I Marias tilfelle kommer offermentaliteten fra en manglende evne eller uvilje til å ta ansvar for egne ønskemål og behov. Uansett hvilket valg mannen gjorde, ønsket Maria å nå flyet og føle seg rolig på vei til flyplassen. Hun ville definitivt ha ferie. Hun ville også ha en mann som tok hånd om det hun ville ha hjelp til. Tre av disse fire ønskene var mulige. En var det ikke. I stedet for å sørge for at hun fikk det som hun ville gjennom å helt enkelt endre tiden, brukte hun energien på å mentalt krangle med mannen om hvorfor han ødela ferien.
<h3>Eksempel 2</h3>
Peters bilde av livet er at han blir kontrollert av andre og alltid må følge deres vilje og derfor aldri får bestemme selv. En morgen sa datteren at det var kaldt og spurte om han kunne fikse varmen fordi den ikke så ut til å fungere som den skulle. Dette førte til at Peter falt fullstendig inn i offermentaliteten med bitterhet som resultat.
Han følte at datteren kontrollerte ham bevisst, og at han nå var nødt til å tilbringe hele dagen med å ordne varmesystemet slik at hun ikke skulle fryse. Han var også overbevist om at hvis han ikke umiddelbart fikset problemet hennes, ville han bli straffet og anklaget på grunn av hennes misnøye. Han var nok en gang offer for alle andres behov uten å ha noe å si selv.
Analyse: Peters offermentalitet har sin årsak i en følelse av maktesløshet som ikke er koblet til situasjonen. En person som Peter kjenner seg maktesløs allerede fra begynnelsen og projiserer så følelsen over på andre slik at det blir de som "kontrollerer" ham. Peter tåler ikke datterens ubehag uten å føle at det er hans ansvar å fikse det. Han mangler også bevissthet og nysgjerrighet om roten til følelsen av maktesløshet som allerede var der før situasjonen oppsto. I likhet med Maria mangler han evnen til å respektere egne behov og ønsker, som her handlet om at han ikke vil tilbringe hele dagen med å ordne varmesystemet.
<h3>Eksempel 3</h3>
Lisa har ikke hatt en fridag på en hel måned, dels på grunn av personlige grunner og dels på grunn av en hektisk periode på jobb. Da den etterlengtede fridagen endelig kom, våknet hun til lyden av regn som trommet på taket. Lisa tilbragte de to første timene om morgenen, hennes første fridag på en måned, med å tenke på hvordan Gud alltid straffer henne og at universet er imot henne. Alt hun ønsket, var å ligge ute på et teppe i solen. Var det for mye å forlange? Åpenbart.
Analyse: Lisas offermentalitet er en slags negativ narsissisme; en tro på at universet og andre menneskers oppførsel kretser rundt henne. Alt skjer for, imot eller i forhold til henne selv. Hun tror at Guds og andre menneskers fremste mål er å straffe henne.
Et liv som leves med takknemlighet og vennlighet, er langt bedre enn et liv som leves med sinne og bitterhet.
<h3>Hvordan bli kvitt offermentaliteten</h3>
Det er mange ting du kan gjøre selv for å forandre din offermentalitet. Du kan også foreslå disse metodene for de som lider av offermentalitet i din nærhet.
1. Ta ansvar for dine egne behov og ønsker. Bestem deg for hva du vil og hva som er viktig for deg. Skriv det ned og gjør det du trenger for å få det til å skje, gjør det selv. Sløs ikke tid med å skylde på de som ikke vil det samme som deg og vent ikke på at de skal komme og hjelpe deg. Fokuser på hva som er viktig for deg å gjøre og hold andre utenfor.
2. Øv deg på å si nei. Hvis du ikke vil gjøre noe og ikke (virkelig) må gjøre det, ikke gjør det. Husk at du har behov, akkurat som alle andre mennesker.
3. Slutt å skylde på andre. Når du hører deg selv skylde på andre, uansett om det gjelder mennesker, verden, livet eller hvem som helst, si høyt "stopp" til deg selv og vend deg bort fra slike tanker.
4. Finn roten til følelsen av maktesløshet. Før du konstruerer neste historie om hvem som stjeler kraften din, tenk på hvilke underliggende følelser av maktesløshet som dukker opp i alle slike situasjoner.
5. Vær snill mot deg selv. Når du velger å skylde på universet og livet på grunn av dine lidelser, hjelper du faktisk ikke deg selv til å få det bedre. Ved å ta på deg offerrollen identifiserer du smerten din. Med offerjakken på lider du ikke bare på grunn av det som skjer, men du legger også til tanker som at du er forhåndsdømt, at livet selv og alle mennesker er ute etter deg og at universet hater deg. (Føler du deg bedre?)
Endre fokus for å hjelpe andre. Når du velter deg i offermentaliteten, handler hele verden om deg og din smerte. Ha medfølelse med deg selv og din lidelse og tenk deretter på hvordan du kan hjelpe andre. Uansett hvor selvmotsigende det kan virke, jo mer frarøvet du føler deg, desto mer må du gi. Å tilby vennlighet er den beste motgiften mot "stakkars meg".
6. Øv på takknemlighet. Offermentaliteten fokuserer på din lidelse og det du ikke får. Prøv å snu perspektivet og fokuser i stedet på noe som har betydning for deg, som du liker og som du har. Flytt oppmerksomheten fra det du savner til det du har.
7. Finn måter å endre situasjonen. Når du føler deg som et offer, overbeviser du deg selv om at du ikke kan endre omstendighetene dine. Men det er nesten aldri sant. Tenk på hva du kan gjøre for å forsøke å bedre situasjonen, selv om det føles umulig.
8. Lytt med empati. Når du lytter til andre mennesker, forsøk å lytte helhjertet. Fokuser ikke på hva du trenger å gjøre med det de sier, hva du synes om det eller noe annet som har å gjøre med deg. Lytt som om du er "bare ører", uten at resten av deg er i veien.
9. Øv på å tilgi. Når du har rollen som offer, bestemmer du deg for å holde fast på bitterhet og sinne; du synes du har blitt urettferdig behandlet, uansett hva den andres hensikt var. I stedet for å sitte fast i bitre tanker, forsøk å utøve medfølelse og forsøk å forstå den andre personen. Begynn med en ny vane, slipp bitterheten og prøv å være mer tilgivende hver dag.
Det er ikke godt å leve som et offer eller sammen med et offer. Det positive er at med økt bevissthet, et ønske om å forandre deg og å innføre nye vaner, kan du bli fri for offermentaliteten. Et liv som leves med takknemlighet og vennlighet, er langt bedre enn et liv som leves med sinne og bitterhet. Hvordan universet og andre mennesker føler for deg, er faktisk ditt eget valg.

Hvordan finne styrken og bli kvitt "stakkars meg"-mentaliteten

Et offer er en person som har blitt lurt, bedratt, såret, skadet eller drept som følge av en forbrytelse, ulykke eller andre hendelser, Ifølge leksikon.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});


Alle mennesker rammes av en eller flere av disse hendelsene i løpet av sin levetid, om ikke fysisk, så følelsesmessig. Vi er alle offer iblant for livets utfordringer og van

Bryt offermentaliteten og ta inn det positive

<h3>Når vi slutter å dømme oss selv ut fra hvordan andre ser på oss og i stedet finne vår egen kraft, da føres vi tilbake til vår egen indre sannhet, til det som er viktig og sant for oss. Det er noe som kan åpne opp for en dypere forandring og et rikere liv.</h3>
Gwen arbeidet som komiker da jeg traff henne første gang. Hun var ikke kjent da, men det virket som om hun var på vei til å bli det. Jeg hadde aldri tidligere truffet en artist som presset seg selv så hardt. Hvor trøtt hun enn var, så dukket hun opp på hver audition og sa aldri nei til mulige arbeidsoppgaver. For henne kunne det være akkurat dette som skulle føre henne til berømmelse.
Da Gwen ikke prøvespilte, var med i nettverk eller øvde foran kamera, skrev hun manus og laget videoer. Og hvis hun ikke gjorde dette, arbeidet hun som servitør og bartender for å få nok til å betale husleien for den lille leiligheten.
Gwen var også hard mot seg selv. Hvis hun noen gang tok en fridag eller bare hoppet over en øving, virket det som hun sa til seg selv: "Hvordan kan du forvente å nå dit du vil, hvis du ikke er villig til å gjøre alt som kreves av deg? Når du har klart det, kan du ta en fridag."
Ifølge henne ville hun ikke klare å nå toppen hvis hun ikke presset seg til det ytterste, uansett hva det gjorde med henne. Og enda verre, hun ville skyldt alt på seg selv for at hun ikke hadde vært villig til å gjøre det som krevdes for å komme dit. Men å leve på denne måten var vanskelig og smertefullt. Gwen var ikke bare helt utmattet og overveldet av alt hun måtte, men hun led også på grunn av sin egen, indre kritiker.
Etter å ha drevet på slik i rundt ti år, hadde karrieren i prinsippet stått på samme nivå. Gwen var nå helt utslitt, og lidelsen hadde vokst seg enda større. Ti år med aldri å si nei hadde gjort henne trøtt, dypt skuffet og på grensen til å bli bitter. Historien hun alltid hadde fortalt til seg selv, at hennes tid ville komme, kjentes mindre troverdig. Det viktigst av alt var likevel at hun hele tiden ble trøttere av det livet hun levde, hennes virkelige liv, ikke det imaginære livet som skulle skje når hun ble kjent.
<blockquote>Gwen ville ha et liv hun kunne leve, og det nå</blockquote>
Etter mye hardt arbeid og mange tårer kunne Gwen endelig erkjenne for seg selv at hun ikke ville fortsette å leve et så utmattende liv der hun pisket seg selv for å nå resultater og med forhåpningen om å kunne leve ut drømmen sin. Gwen ønsket et liv som hun kunne leve, og det nå. Hun hadde innsett at hun selv var en viktig person. Gwen besluttet seg for å legge fra seg komikerhatten og begynne å studere.
For første gang i livet strevde hun ikke hele tiden etter å forsøke å komme et annet sted og å bli en annen som var viktigere. Hun likte seg selv og følte seg for første gang rolig. Gwen oppdaget til og med at hun elsket å gå omkring og gjøre svært lite, noe som tidligere aldri hadde vært noe hun hadde følt for eller tillatt seg å gjøre. For det meste var hun virkelig stolt over seg selv og for at hun hadde våget å gå av hamsterhjulet og slutte å strebe etter suksess.
Så møtte hun Brendon. Hennes nye venn var en jet-setter, en fremgangsrik gründer på jakt etter de store sakene. Fylt av ambisjoner og talent mistet han aldri en mulighet til å delta på et arrangement, et nettverk eller å gjøre dette ekstra; han gjorde alt mulig for å ro i land bedriften sin. Han jaget alltid etter noe og fikk det vanligvis også. Som Gwen beskrev det, var Brendom den mannlige versjonen av hennes gamle jeg, men en vinnende person.
Et kort stykke inn i forholdet deres begynte Gwen å snakke om behovet for å komme tilbake til komedien. Hun begynte å se ned på seg selv og så på seg selv som kjedelig. Kursene hun gikk på og som hadde vært fascinerende bare for noen uker siden, var nå kjedelige og middelmådige. For første gang siden hun forlot komedien, følte hun seg skuffet over seg selv. Hun følte seg mislykket og utilstrekkelig. Livet som hadde vært kjekt, oppnåelig og modig, og viktigst av alt, som endelig tilhørte henne, var nå tomt og uten spenning, altfor hverdagslig for Brendon, og hun følte seg altfor uinteressant for ham.
Bare to måneder inn i det nye forholdet hadde selvfølelsen og stoltheten hun fikk i den svært vanskelige prosessen med å avbryte en karriere, gi slipp på en drøm og bygge en ny identitet, stort sett forsvunnet. Gwen hadde mistet kontakten med hva livet betydde for henne og så det nå ut fra kjærestens perspektiv. Det hun følte for seg selv, ble nå definert ut fra hvordan hun forestilte seg at Brendon oppfattet henne. Respekten som hun hadde bygget opp for sin egen livsreise, var borte; redusert til de dommene som hennes nye kjæreste merket dem med.
Som mennesker er dette slikt vi gjør noen ganger mot oss selv. Vi ignorerer, avviser og forkaster våre egne erfaringer. Vi ignorerer hva vår livsreise betyr for oss, det vi vet er sant om oss selv, og erstatter dette med andre menneskers definisjon og oppfatning om oss selv og våre liv. Vi gjør dette ubevisst, uten en gang å innse at vi gjør det.
Hvis vi vil bryte vanen med å forlate oss selv, så må vi først bli bevisst på den. Vi må bli klar over hvor villige vi ofrer egen erfaring til fordel for andres versjon av den. Når vi kan se hvordan vi selv gir fra oss sannheten, se lidelsen den forårsaker og se det absurde i dette, først da kan vi slutte med det.
<blockquote>Bli oppmerksom på når og hvordan du gir bort det som er sant for deg</blockquote>
Med bevissthet og mye trening kan vi lære oss å være nærværende og i kontakt med det som utgjør oss selv og vår egen erfaring, stå i vår egen sannhet og foran andre kunne definere hva som er viktig for oss.
Kunne stå opp selv mot de som definerer oss på en annen måte enn slik vi selv opplever at vi er og uavhengig av eventuelle meninger de har om oss. Være bevisst på når og hvordan du gir bort det som er sant for deg når du lar andre skrive livshistorien din. Øve deg på å ta tilbake din egen kraft og autoritet, uansett hva det betyr for deg.

Når vi slutter å dømme oss selv ut fra hvordan andre ser på oss og i stedet finne vår egen kraft, da føres vi tilbake til vår egen indre sannhet, til det som er viktig og sant for oss. Det er noe som kan åpne opp for en dypere forandring og et rikere liv.
Gwen arbeidet som komiker da jeg traff henne første gang. Hun var ikke kjent da, men det virket som om hun var på vei til å bli det.

Ta tilbake kraften din og bli sterkere i deg selv

<div class="row custom-margin-top-20">
<div class="col-md-3">
<div class="row margin-bottom-20 custom-margin-top-5">
<div class="col-md-12">
<h3 data-href="Nar-man-inte-far-den-ursakt-man-sa-val-behover" data-layout="button" data-size="small" data-mobile-iframe="true">Hvorfor er det så vanskelig for en del mennesker å si unnskyld, dette enkle lille ordet? Hvordan håndterer man å ikke få den unnskyldningen man føler man trenger? Det finnes veier ut av smerten om man er villig til å ta dem.</h3>
</div>
</div>
</div>
</div>
<div data-href="Nar-man-inte-far-den-ursakt-man-sa-val-behover" data-layout="button" data-size="small" data-mobile-iframe="true"></div>
<div class="row custom-margin-top-20">
<div class="col-md-9 article-content">
I årenes løp har jeg møtt mennesker som aldri ber om unnskyldning. Å ikke få den unnskyldningen jeg lengtet etter, og som jeg mente jeg fortjente, har fått meg til å undersøke dette med å be om unnskyldning og hva jeg selv føler i forhold til dette.
Det har også gått med mye tid til å forstå hvorfor visse mennesker vegrer seg for å be om unnskyldning, selv når de vet at de har forårsaket skade. Det som skjedde var kanskje ikke en stor sak og krevde ikke mye av noen, men likevel uteble unnskyldningen.
Nylig var det en venn som vegret seg for å si at hun var lei seg over å ha rotet bort en bok hun hadde lånt av meg. Unnskyldningen kom ikke da jeg trengte den. Hva skal man mene om dette? Et enkelt "unnskyld" ville likevel ha forandret alt på noen få sekunder, men ordet ble aldri sagt. Jeg ble forbitret og sint og krevde en unnskyldning for noe jeg egentlig ikke brydde meg så mye om.
Dette med å si "unnskyld" er tross alt en erkjennelse av at man har gjort en feil.  For noen mennesker er det umulig å innrømme at de har gjort en feil, selv om de føler seg ille til mote over at de har feilet. Det er rart å være vitne til, men personen som aldri ber om unnskyldning kan faktisk angre og likevel vegre seg for å uttale de ordene som skulle rette opp at det ble så feil.
For å kunne erkjenne at vi har gjort en feil, kreves det et visst nivå av selvfølelse. Mennesker som er veldig usikre kan synes det er en utfordring å be om unnskyldning, delvis fordi ett eneste mistak har makt til å utviske hele deres egenverd. Tanken på at de kan gjøre en feil og fremdeles være en verdifull og god person, er utenkelig for noen med svært lav selvfølelse.
En unnskyldning er en erkjennelse av at man ikke er feilfri, noe som kan utløse den store følelsen av utilstrekkelighet og skam de bærer på, og som kan true det skjøre bildet de har skapt av seg selv. For en person som opplever at vedkommende ikke er verdt noe, kan dette med å erkjenne en feil oppleves som at man blir ødelagt.
Et annet eksempel er personer som alltid har blitt klandret som barn, og som fra tidlig alder har fått høre at de er ansvarlige for alle problem som har oppstått, og blitt straffet for det. Som voksne tenderer disse menneskene til å gjøre en av disse to tingene; be om unnskyldning for alt, selv for ting de ikke har gjort, eller vegre seg for å be om unnskyldning når de har gjort feil.
De som aldri ber om unnskyldning har bestemt seg for, bevisst eller ubevisst, at de aldri kommer til å akseptere kritikk av noe slag. De har stengt døren til alt som minner dem om det. Hvis de sier at de er lei seg for noe som har hendt kommer de i kontakt med de følelsene som er knyttet til tidligere erfaringer med å bli dømt, at de er skyldige og dårlige. Etter å ha blitt urettmessig klandret for alt som er feil, orker de helt enkelt ikke lengre å ta ansvar når de gjør feil.
Så finnes det dem som vegrer seg for å si unnskyld fordi de mangler empati og faktisk ikke er lei seg for at handlingene deres har skadet deg og gjort deg vondt. De tror at en unnskyldning bare trengs i situasjoner der de med vilje har forårsaket deg skade. I andre tilfeller behøves ingen unnskyldning ettersom den smerten du kjente ikke var gjort med vilje, og dermed ikke var deres feil. Din smerte har i seg selv ingen verdi for dem.
<blockquote>Å få et oppriktig "unnskyld" er en verdifull gave.</blockquote>
Jeg har bare berørt noen aspekter ved dem som aldri ber om unnskyldning, men det finnes mange flere grunner til at visse mennesker ikke kan, og ikke kommer til å be om unnskyldning. For å kunne si at man er lei for noe må man klare å være sårbar, noe som er altfor grusomt, trist og farlig for noen mennesker.
Når jeg sier at jeg er lei meg er det det samme som å erkjenne at jeg bryr meg om hvordan du har det, og at jeg bryr meg om at du ble såret. Jeg bryr meg tilstrekkelig mye om deg til å legge mitt ego til side og slutte å forsvare meg selv slik at jeg kan høre din opplevelse; akkurat nå jeg er villig til å erkjenne at jeg er ufullkommen ettersom du er viktig for meg, og jeg bryr meg om deg.
Å få et oppriktig "unnskyld" er en verdifull gave. Vi opplever da at vi blir hørt og bekreftet, forstått og verdsatt. Nesten alt som forårsaket smerte kan forsvinne av et ekte og hjertelig "unnskyld". Når en annen person ser oss i øynene og sier at de er lei seg for at noe de har gjort skadet oss, føler vi oss elsket og vi kjenner at vi betyr noe for den andre.
Når vi får en unnskyldning fra noen kjenner vi oss bekreftet, og at vår oppbrakthet er berettiget; at den som ber om unnskyldning tar ansvar for sine bevisste eller ubevisste handlinger. Når dette skjer, slapper vårt indre av, vi trenger ikke lenger kjempe for å bevise at vår opplevelse betyr noe, vi har rett til å føle smerten og den har betydning.
Dette er ikke et essay om hvordan man får en person til å si unnskyld, som ikke kan si det. For det meste har jeg mislyktes med den oppgaven. Det jeg har blitt bedre på er imidlertid å akseptere de tingene jeg ikke kan forandre, og slutte å legge energi i å få en unnskyldning fra noen som ikke kan tilby den.
Jeg har også blitt bedre på å kjenne igjen når mitt behov for en unnskyldning oppstår, og i stedet gi meg selv den velvilje og vennlighet som jeg gjerne skulle hatt. Jo mer bevisst jeg blir på fraværet av en unnskyldning, desto mindre trenger jeg å få bekreftet det jeg vet er sant i situasjonen.
Noen ganger, når man ikke får det man tror man trenger, behøver man å lære seg å slappe av, selv om man ikke får noen unnskyldning. Begynnelsen på den helbredende prosessen er å erkjenne at den smerten man føler på lengter etter vennlighet, og at det man føler betyr noe og er viktig.
Tenk på den dype betydningen av ordet "unnskyld". Når du er heldig og får et ekte "unnskyld" så ta imot det. Føl det storslagne i hva den andre personen tilbyr deg. Ta imot hans eller hennes ønske og vilje til å være sårbar og ansvarlig, til å ivareta deg i stedet for sitt eget ego. Det er stort.
Og når du får muligheten til å si unnskyld, og du virkelig mener det, sett pris på muligheten til å få gi denne opplevelsen til en annen. Verdsett muligheten til å ta det skrittet der du kanskje forlater komfortsonen din, der du slipper taket og er generøs. Hedre dybden av den gaven du gir. "Unnskyld" og "takk" er egentlig to sider av samme sak.
</div>
</div>





Hvorfor er det så vanskelig for en del mennesker å si unnskyld, dette enkle lille ordet? Hvordan håndterer man å ikke få den unnskyldningen man føler man trenger? Det finnes veier ut av smerten om man er villig til å ta dem.








I årenes løp har jeg møtt mennesker som aldri ber om unnskyldning. Å ikke få den unnskyldningen jeg lengtet etter, og som jeg mente jeg fo

Når man ikke får den unnskyldningen man trenger

<div class="col-md-3">
<div class="row margin-bottom-20 custom-margin-top-5">
<div class="col-md-12">
<h3 class="fb-share-button fb_iframe_widget" data-href="Att-behova-acceptera-det-vi-verkligen-inte-vill-acceptera" data-layout="button" data-size="small" data-mobile-iframe="true">Aksept er noe av det vanskeligste, men også noe av det viktigste man kan praktisere i sitt liv. Aksept er en vei til selverkjennelse og til å kunne forandre sin egen virkelighet samtidig som det gir oss kraft og ro.</h3>
</div>
</div>
</div>
<div class="col-md-9 article-content">
Akkurat nå går jeg gjennom vanskeligheter i mitt liv. Jeg skulle definitivt ønske at dette ikke var en del av mitt liv, men mitt ønske kan naturligvis ikke forandre situasjonen.
Eller som det pleier å være: Først prøver man å sloss mot virkeligheten og etter hvert ser man at det er virkeligheten som vinner.
Så falt det meg plutselig inn at dette kunne være en ypperlig anledning til å øve seg på å akseptere.
Når jeg undersøker en ide` eller en metode, liker jeg å begynne med se på hva noe ikke er. Så, hvilke myter og misoppfatninger finnes om akseptering som hindrer oss i å kunne oppleve og føle den?
Myte nr. 1: At vi er ok med hva som skjer og kan tolerere det.
Den største misforståelsen vedrørende aksept, er at det betyr at vi har det greit med det vi aksepterer, at vi på en måte tolererer en situasjon vi ikke vil ha.
Virkeligheten: Akseptering krever ikke at vi synes at det vi aksepterer er greit.
Å akseptere betyr ikke at vi plutselig vil ha det vi tidligere ikke ville ha.  Det betyr ikke at vi har det bra eller føler oss rolig med situasjonen fordi vi begynner å akseptere den.
Myte nr. 2: Å akseptere innebærer at vi slutter å forsøke å forandre noe.
Vi tror at akseptering er synonymt med en passiv aksept, og at den innebærer å gi opp alle anstrengelser for å gjøre ting annerledes. At den innebærer en godkjenning, at vi går med på en situasjon som for alltid kommer til å bestå; at den skulle utgjøre en beslutning som innebærer at man bare drar teppet over hodet og glemmer det hele.
Virkeligheten: Å akseptere betyr ikke at man slutter å anstrenge seg for å forandre det som er.
Å akseptere noe innebærer ikke at vi gir opp tanken på at virkeligheten skal kunne bli annerledes. Akseptering handler bare om nåtiden og har ingen ting med fremtiden å gjøre. Dessuten er akseptering ikke en passiv handling, men snarere en handling som oppstår av visdom. Den innebærer at man går med på å begynne og se hvor man faktisk befinner seg, og siden overveie situasjonen og hva den innebærer.
Hvis aksept ikke er disse mytene, hva er da dette vi kaller for akseptering?
Akseptering kan, forstått riktig, oppleves som et slags mot. Den er for dem som har styrken til å møte og slutte med å fornekte sannheten, og kan være det første steget i en prosess mot virkelig fremgang og framskritt.
Det kan kanskje hjelpe å bruke andre ord for å forstå det. I stedet for å spørre seg: "Kan jeg akseptere dette?" Så foretrekker jeg å stille meg spørsmålene: "Kan jeg slappe av med dette?" "Tolererer jeg situasjonen som den er?" og "Greier jeg å holde ut at, det er slik det er akkurat nå?"
Disse spørsmålene kan være en veiledning til det som vi kjenner fungerer best for oss, ut fra det vi forbinder med akseptering. Faktum er at vi aldri kommer til å akseptere eller bli ok med noe som vi i vårt indre ikke vil ha, og den delen av oss må også inkluderes i denne prosessen.
Å kunne slappe av i den rådende situasjonen, betyr at vi da også kan koble av sammen med den delen av oss som skriker "nei" til situasjonen.
Den betyr at vi gjør plass for følelsen av ikke-aksept. Vi aksepterer situasjonen og samtidig lar vi den kraftfulle avvisningen fortsatt finnes i oss. Vi ber ikke om å bli kvitt motstanden, da motstanden er vår venn. Den er der for å beskytte oss fra det vi ikke vil ha, så vi aksepterer og tillater den negative situasjonen, og også bevisstheten om at vi avskyr den.
For det andre handler akseptering om å erkjenne for seg selv at denne situasjonen virkelig skjer. Å akseptere betyr ikke at vi liker noe, holder med noe, eller ikke kommer til å prøve å endre noe; det betyr helt enkelt at vi aksepterer at det er som det er.
Det primære elementet i akseptering er å åpne opp for virkeligheten som den virkelig er, og handler ikke i første rekke om hva vi føler for den. Å akseptere handler om at vi er villige til å tolerere en ubehagelig situasjon.
I mitt tilfelle, i den vanskelige situasjonen jeg befinner meg i, og som pågår akkurat nå, øver jeg på å kunne slappe av og være i det som jeg ikke har svar på. Jeg aksepterer det som skjer, selv om jeg skulle ønske at ting hadde vært annerledes og at jeg akkurat nå ikke vet hvordan man kan få det til å skje.
Det komiske er at vår vegring mot å akseptere en situasjon, vanligvis innebærer en kamp mot virkeligheten og det som er. Vi vegrer oss mot å tillate det som allerede er. Sett i dette lyset er det litt feil å vegre seg mot å akseptere virkeligheten som den er.
<blockquote>Å akseptere er et dypt og kraftfullt skritt i vår utvikling som menneske.</blockquote>
Når vi øver oss på akseptering, sier vi: "Ja, dette skjer. Det er som det er". Paradoksalt nok frigjør dette oss slik at vi kan begynne å forandre situasjonen, eller forandre oss selv.
Som en god venn sa til meg: Enten kommer situasjonen til å endre seg, eller så kommer du til å forandre deg, men en forandring kommer til å skje.
Når vi sløser så mye energi på å bekjempe virkeligheten, hindrer det oss i å rette energien vår mot det vi kan gjøre med situasjonen. Vi aksepterer ikke det som skjer. Å akseptere situasjonen gjør at vi i det minste kan begynne å gjøre det vi kan, ut fra vårt ståsted.
Å akseptere er et dypt og kraftfullt skritt i vår utvikling som menneske. Det kreves mot å være ærlig med hvor vi står. Aksept krever besluttsomhet for å kunne erkjenne hva som er sant. Dette kan være ubehagelig, men er mye bedre enn å fornekte virkeligheten og unnvike slike følelser.
Gjennom å trene på å akseptere gir vi oss selv lov å til være en del av vårt eget liv, og til å oppleve nået som det er. Vi tillater oss å slutte å sloss mot virkeligheten, noe som bare er utmattende og til ingen nytte.
Å akseptere er virkelig en klok handling. Når vi er villige til å si: "Ja, slik er det uansett om jeg vil eller ikke", så slapper vi av. Vi kan puste ut: Bløffen vi har levd i og vært en del av, har nå blitt synliggjort.
Det morsomme er at vi nesten alltid vet hva som er sant, vi bare lurer oss selv med å ikke akseptere. Å akseptere gir oss tillatelse til å endelig være sannferdige mot oss selv og styre vårt eget liv.
Når vi kan si; "jeg aksepterer at det er som det er - selv om jeg hater det og ikke vet hva jeg skal gjøre med det" - så er vi i det minste ærlige mot oss selv. Noe som til sist er det mest kraftfulle, modige og selvelskende sted vi kan skape livet vårt ut fra.
</div>




Aksept er noe av det vanskeligste, men også noe av det viktigste man kan praktisere i sitt liv. Aksept er en vei til selverkjennelse og til å kunne forandre sin egen virkelighet samtidig som det gir oss kraft og ro.





Akkurat nå går jeg gjennom vanskeligheter i mitt liv. Jeg skulle definitivt ønske at dette ikke var en del av mitt liv, men mitt ønske kan naturligvis ikke foran

Hvorfor du bør velge kjærlighet fremfor frykt

Bryt offermentaliteten og ta inn det positive

Ta tilbake kraften din og bli sterkere i deg selv

Når man ikke får den unnskyldningen man trenger

Å måtte akseptere det vi ikke vil akseptere