Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Det er ikke vanskelig å kjenne igjen en totalitær person. Det merkes i hele kroppen, ikke minst gjennom snakkemåten. Du eksisterer ikke i din egen rett, du står i veien hvor enn du er. Blikket er like kaldt som tomt, vegrer seg samtidig som det stirrer på deg. Den totalitære bryr seg ikke om deg, og der ligger styrken hans. Han går over lik for å være den han er. Hans eksistens sammenfaller med hans vilje. Hans vilje er hans vei. Ikke stå i veien. Ikke stå i veien hvis du vil leve.</h3>
<blockquote>
Universalisten vet best, uansett hva. Det er det grunnleggende trekket ved all totalitarisme.
</blockquote>
Universalisme er idéen om universelle og evige sannheter. Den er roten til mye elendighet i historien, men også til mye av menneskehetens fremgang. Den som mener han har rett i alle situasjoner, har en retning. Han går med trygge og bestemte skritt, uansett hva han møter. De som tilfeldigvis eller insisterer på å stå i veien, har enten ikke forstått bedre, eller så har de åpenbart misforstått. En totalitær person mener at han vet mer om deg enn du vet selv og at hvis du bare forsto dette, ville du ikke stå i veien mer. Den totalitære, til tross for sin universalisme, har mange ansikter, eller rettere sagt, klær, gester, skikker og farger. Han snakker mange språk. Det eneste fellestrekket er at det eneste språket som er sant, er hans eget. Det er universelt. Det gjelder over alt og til enhver tid.
At universalisten med litt mer historiekunnskap ville innse at gårsdagens universalister hører hjemme i dagens kulturhistorie, at deres universelle sannheter alltid har endt opp som historiske anekdoter, feilslutninger eller tragedier, er ikke et tema, for han er alltid den første som finner ut hva som er sant til alle tider. Universalisten vet best, hva han enn vet. Det er det grunnleggende trekket ved all totalitarisme. Det spiller ingen rolle hva du sier, du tar feil. For jeg har rett, ja, jeg har rett i kraft av at jeg ikke kan ta feil. Jeg er en universalist. Historie blir noe man kan se bort fra eller betrakte ovenfra og ned, for å si det slik. Alle kulturer forut for universalisten og hans fullendte, opplyste selvbevissthet har vært et slags feiltrinn på veien.
Det er denne typen universalisme som herjer på jorden. Den har alle mulige slags navn, men navnene er egentlig uvesentlige, selv om det er komisk at ikke engang universalistene i dagens samfunn kan bli enige om hva som er universelt sant.  Liberale, sosialister, globalister og islamister, for bare å nevne noen, de vet alle hva som er best for alle andre. Hvorfor? Vel, fordi deres prinsipper trumfer alt. Du er i veien. Din kultur står i veien. Dine tradisjoner, ditt fellesskap står i veien. Det kan være hvilke foreldre du hadde, deres sosiale status, ja, deres økonomi. Slike ting angår en del universalister. Det kan være det du velger å jobbe med eller ikke jobber med. Du får epitet som borger eller parasitt kastet etter deg. Det kan være det du øsker å støtte eller ikke støtter, stort sett hva som helst. Hva du tenker eller ikke tenker. Spiser og ikke spiser. Kanskje må friheten din tas fra deg. Du deler ikke de universelle påstandene, du beskytter bare dine. De går inn i hjemmet ditt og har meninger om hvordan du bor. Hvilke bøker du leser. Hva du brenner i ovnen. Døtrene dine skal ikke svømme i bikini, og du skal ikke innbille deg at du vet hva som er best for barna dine. Hva tror du vi har statens helsetilsyn til? Totalitarismens former er mange og kommer ikke sjeldent som en hjelpende hånd.
Det er som om vi alle har blitt allemannseie. Splittelsen, den politiske diskursen, ekkokammeret kalt statlige tjenester, alt ser ut til å være der som en arena for de som vil herske over deg. Hva er verst, deres enighet eller splittelsen de sår? Det totalitære har blitt kollektivt, en tidsånd, en væremåte. Hjemmet ditt blir ikke bare invadert av de som ikke erkjenner deg og dine, det er overlatt til dem som skulle ta seg av det vi delte og hadde til felles. Vår kultur. Vår historie. Vår livsstil.
Faren ligger i å psykologisere selve faren. Universalisten er et problem, men det som betyr noe, er hvilken lojalitet han har. Overbevisning, uansett hvor irrasjonell og rigid, blir bare et samfunnsproblem når det er en trussel mot fellesskapet; det som samlet kalles en kultur og sivilisasjon. Kulturer så vel som ideologier er forskjellige, de trenger ikke å være kompatible. Å blande dem undergraver fremfor alt enheten av verdier og verdier som må eksistere for at et samfunn skal holde sammen. Vår frihet er en torn i øyet på noen. Andres skikker er for oss ubehagelig. Det er ikke mulig å ønske noe velkomment uten å bli tvunget til å gi opp både det unike ved vår kultur og det som er felles. Koranen, for å ta et aktuelt eksempel, er ikke en hellig bok i Norden, men tilhører i vår kultur en arabisk kulturhistorie. Å gi den status som hellig vil faktisk åpne for risikoen for å bli tvunget til å leve etter direktivene. Religionsfrihet, som det ofte sies, er et produkt av vår kultur. Det har ingenting med islam eller Koranen å gjøre. Tvert imot. Islam ønsker som regel å kvitte seg med religionsfrihet, som islam nyter godt av. Det handler om dogmer, om universell og evig tro, og de lar seg ikke stoppe.
Kontakt skribenten: einar.askestad@epochtimes.se

Det er ikke vanskelig å kjenne igjen en totalitær person. Det merkes i hele kroppen, ikke minst gjennom snakkemåten. Du eksisterer ikke i din egen rett, du står i veien hvor enn du er. Blikket er like kaldt som tomt, vegrer seg samtidig som det stirrer på deg. Den totalitære bryr seg ikke om deg, og der ligger styrken hans. Han går over lik for å være den han er. Hans eksistens sammenfall

Mening: Vi som står i veien

<h3><a href="https://www.bluezones.com/2016/10/japans-longest-lived-women-hold-key-better-health/">Blå soner</a> er områder i verden der innbyggerne lever uvanlig lenge med en minimal risiko for sykdom. De har en bedre helse enn de fleste, og man antar at dette i stor grad skyldes maten de spiser.</h3>
Det er viktig å merke seg at menneskene i Blå soner ikke spiser den samme maten. Folk i Okinawa, en<a href="https://www.wellandgood.com/good-food/healthy-japanese-foods/"> japansk region</a> som består av en gruppe øyer i Øst-Kinahavet, har den høyeste gjennomsnittlige levealderen i verden. Vi tror at disse øyene har det høyeste antallet mennesker over 100 år. Her er gjennomsnittlig levealder for menn og kvinner henholdsvis 84 og 90 år.
Her er noe av maten som inngår i basismaten i dette området.
<h2>1. Tofu</h2>
Tofu er en god kilde til plantebasert protein som bidrar til å bygge og opprettholde sunne celler. Den har også evnen til å redusere kolesterol.
<figure style="width: 598px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2019/12/tofu-17433593-9169000.jpg" alt="" width="598" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Tofu som er laget av soyabønner, kan spises på mange måter; her fritert med sesamfrø. Foto: Yuelanliu</figcaption></figure>
<h2>2. Søtpotet</h2>
Søtpoteter er rike på vitamin A og andre antioksidanter som kan bidra til å redusere betennelser. Å spise dem med skall på gir også mye fiber som kan lette fordøyelsen og være bra for hjertet, samtidig som det er med på å regulere blodsukkeret.
<h2>3. Gurkemeie</h2>
Gurkemeie er et kraftig krydder som er knyttet til en rekke gode helseeffekter. Den har potensialet til å forsinke demens og redusere betennelse. I Okinawa drikkes den i te og brukes som et vanlig krydder. Gurkemeie konsumeres nesten daglig her.
<figure style="width: 960px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/08/namnlosdesign26-144052533-624290.png" alt="" width="960" height="540" /><figcaption class="wp-caption-text">Gurkemeie kan kjøpes både ferskt og som tørket krydder og fungerer like godt å bruke i mat som i smoothies. Foto: Unsplash.</figcaption></figure>
4. Shiitake
Soppen Shiitake brukes blant annet i supper og bidrar til å styrke immunforsvaret.
<img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/08/namnlosdesign25-14384969-5919305.png" />
5. Alger
Alger er også en del av kostholdet og en veldig god kilde til vitaminer og mineraler. De inneholder rikelig med magnesium, som er bra for et sunt hjerte og god søvn. Jod er nødvendig for en velfungerende skjoldbruskkjertel, mens kalsium er bra for skjelettet. De inneholder også antioksidanter i form av karotenoider.
Selv om kostholdet ikke er den eneste faktoren for å holde innbyggerne i De blå sonene sunne og gir dem et langt liv, spiller det definitivt en rolle. Å ta kloke avgjørelser for helsen på daglig basis kan også forbedre livskvaliteten og forlenge livet.
Denne artikkelen gir uttrykk for spaltistens egne meninger.
Devon Andre har eksamen i rettsmedisin fra «University of Windsor» i Canada og en doktorgrad i juss fra «University of Pittsburgh». Artikkelen ble først publisert på <a href="https://www.belmarrahealth.com/can-eating-these-7-foods-every-day-improve-your-health-and-extend-life/">Bel Marra Health</a>.

Blå soner er områder i verden der innbyggerne lever uvanlig lenge med en minimal risiko for sykdom. De har en bedre helse enn de fleste, og man antar at dette i stor grad skyldes maten de spiser.
Det er viktig å merke seg at menneskene i Blå soner ikke spiser den samme maten. Folk i Okinawa, en japansk region som består av en gruppe øyer i Øst-Kinahavet, har den høyeste gjennomsnittlig

Fem matvarer som kan forlenge livet ditt

<h3>Jordens kjente kobolt- eller litiumreserver vil ikke rekke til mer enn en tredel av verdens personbiler med dagens batteriteknologi. Å kjøre dem krever mye strøm og sjeldne mineraler.</h3>
Verdens bilindustri hører til de industrier som blir målt mest nøyaktig. Flere kilder gir lignende informasjon. Det kreves nesten like mye materiell å lage elektriske biler som bensin- og dieselbiler, men å kjøre dem krever store og økende mengder elektrisitet. Å produsere batterier krever store og økende mengder dyre og sjeldne metaller og annet materiell.
Med forbehold om mulige feil ser det slik ut for verdens cirka 1,5 milliarder biler.
Ifølge tilgjengelig informasjon kreves følgende for et litium-ion-batteri på 500 kg:
Litium: 12 kg krever utvinning fra 10 tonn saltlake på store områder, hovedsakelig i Bolivia og Peru. Globale reserver er minst 5 millioner tonn. Utvinning 0,5 millioner tonn per år. Dette bør rekke i minst 10 år.
Nikkel: 30 kg krever utvinning fra 2 tonn malm. Globale reserver er på 300 millioner tonn. Årlig utvinning 2,5 millioner tonn. Dette bør rekke i 120 år.
Kobber: 100 kg krever utvinning av 12 tonn malm. Globale reserver er 2,5-3 milliarder tonn. Årlig utvinning er 20 millioner tonn. Dette bør rekke i 125-150 år.
Kobolt: 15 kilo krever utvinning fra 15 tonn malm, hovedsakelig i Kongo-Kinshasa. Globale reserver er 7,6 millioner tonn. Utvinning er 140.000 tonn per år. Dette bør rekke i 54 år.
Mangan: 20 kilo kan kreve rundt 2 tonn malm. Globale reserver er 1,5 milliarder tonn. Årlig utvinnes 18 millioner tonn. Dette bør rekke i 80-100 år.
Grafitt: 70 kg er ganske rett i jordskorpen. Globale reserver er 324 millioner tonn. Årlig utvinning er ca. 1 millioner tonn. Dette bør rekke i 324 år.
Aluminium: 200 kg finnes hovedsakelig i bauxitt i jordskorpen. Globale bauxittreserver er 30 milliarder tonn. Årlig produksjon 142 millioner tonn. Dette bør rekke i 212 år.
Man finner fortløpende disse råvarene i nye eller utvidede mineralforekomster, men også andre materialer til å erstatte og komplettere med. De tar ikke slutt, men blir stadig vanskeligere og dyrere å utvinne.
Hvis alle verdens 1,5 milliarder biler skal ha batteri på 0,5 tonn hver, vil det være behov for følgende mengder:
Aluminium: 300 millioner tonn = 10 prosent av kjente reserver.
Kobber: 150 millioner tonn = 5-6 prosent av kjente reserver
Grafitt: 105 millioner tonn = 0,2 promille av kjente reserver.
Nikkel: 45 millioner tonn = 15 prosent av kjente reserver.
Mangan: 30 millioner tonn = 2 prosent av kjente reserver.
Kobolt: 23 millioner tonn = tre ganger kjente reserver
Litium: 18 millioner tonn = tre ganger kjente reserver.
Jordens kjente kobolt- og litiumreserver vil dermed ikke rekke til mer enn en tredel av verdens personbiler dersom alle skal drives med dagens batteriteknologi.
Litiumbatterier koster på markedet 1.200-1.500 kroner per kWh-kapasitet. Et 70 kWh-batteri koster altså 84.000-105.000 kroner. For lengre rekkevidde brukes større batterier. Flertallet av elbileiere eller -kjøpere kan regne med rundt 100.000 kroner eller mer for et nytt batteri.
<blockquote>
Flertallet av elbileiere eller -kjøpere må regne med 100.000 kroner for et nytt batteri.
</blockquote>
Til sammenligning koster en tom 50-60 liters bensin- eller dieseltank 4.000-6.000 kroner.
Kina kontrollerer 50-90 prosent av råvaremarkedet for elbil-batterier. For i det hele tatt å bli aktuell som kunde, må man trolig akseptere Kinas politiske- og økonomiske forhold, uten at det blir avfyrt et eneste skudd.
Hvis vi ikke finner andre råvareleverandører, har vi i både Sverige og Norge egne forekomster av mange råvarer. Kanskje det er på tide å behandle dem for å beskytte vår uavhengighet?
I tillegg kommer alle tyngre kjøretøy som brukes i industri, bygg, jord- og skogbruk osv. De er større og tyngre og er til sammen nesten like mye som 1,5 milliarder personbiler. Det er svært vanskelig å finne ut hvor mange, men de krever betydelig mer energi og ressurser per kjøretøy og kjørelengde.
Da må vi trolig minst doble mengden strøm, materialer og ressurser som trengs hvis alle skal få strøm. Det blir faktisk helt umulig, i alle fall med kjent teknologi og kjente ressurser.
Tege Tornvall. Skribent og debattør
Dette er en meningstekst der meningene er skribentens egne.

Jordens kjente kobolt- eller litiumreserver vil ikke rekke til mer enn en tredel av verdens personbiler med dagens batteriteknologi. Å kjøre dem krever mye strøm og sjeldne mineraler.
Verdens bilindustri hører til de industrier som blir målt mest nøyaktig. Flere kilder gir lignende informasjon. Det kreves nesten like mye materiell å lage elektriske biler som bensin- og dieselbiler, men å 

Mening: Er el-biler miljøvennlige?

<h3>Kinesiske fiskearmadaer kan bestå av opptil 400 fartøyer av ulike slag, avhengig av årstiden. Beboere på Stillehavs-øyene forteller om hvordan kinesisk fiske truer deres tradisjonelle fiske og livsviktige matproduksjon.</h3>
Den kinesiske fiskeflåten består av fiskefartøy, tankskip, lastelektere, forskningsfartøy, sykehusfartøy, kystvakt og militærfartøy. Moderskipet der de fryser fisken, har en enorm kapasitet på om lag 15.000 kubikkmeter. Båtene går i rotasjon; de drar hjem med fangst og kommer tilbake med forsyninger slik at flåten kan fortsette å fiske til det ikke mer igjen, for så å bevege seg videre til nye steder.
Den kinesiske fiskeflåten har blitt et vanlig syn i internasjonalt farvann, like utenfor landenes eksklusive, økonomiske soner (EEZ). I tillegg til at flåten er rundt Afrika og Sør-Amerika, er de også angivelig i USA’s farvann i Stillehavet, som Guam, amerikansk Samoa og Nord-Marianene.
<blockquote>
Når man fjerner samfunnets evne til å forsørge seg selv, fjerner man selve overlevelsesevnen.
     - Tina Barnes, nestlederen i Representantenes Hus i Guam</blockquote>
Den 23. - 28. august ble det arrangert kongresshøring på stillehavsøyene Guam, Saipan, amerikanske Samoa, Palau og Mikronesia. Innbyggerne fortalte politikere hvordan kinesisk fiskeri har ødelagt deres egen fiskeindustri og skadet sportsfisket.
– Når man fjerner samfunnets evne til å forsørge seg selv, fjerner man selve livskraften som trengs for å overleve. Dette er en reell trussel, sa nestleder i Guam, Tina Barnes, til panelet i Tamuning i Guam den 24. august.
Suverene stater som Marshalløyene, Palau og de føderale statene i Mikronesia deltok også på møtene. Flere omtalte det kinesiske fiskeriet som en form for politisk krigføring, et systematisk økonomisk press med undergravende aktiviteter, trakassering og åpne trusler fra Kina mot Stillehavsøyene i et forsøk på å splitte dem og USA.
– Palau har stengt sine farvann for kommersielt fiske fordi det er umulig å regulere, sa Palaus finansminister Kaleb Udui.
Palau har valgt å ikke selge fiskerettigheter i det hele tatt innenfor sitt EEZ, der det også ligger et stort naturreservat. Inntektene man kan oppnå, veier ikke opp for problemene, sier de.
<img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/08/v36fusjeb-5216197-4531534.png" width="" height="" />Tunfisk klargjøres i Majuro, Marshalløyene, for utsending til USA og Japan. Den 18. november 2014. Foto: Hilary Hosia/AFP via Getty Images
Organisert kriminalitet i form av smugling og menneskehandel følger i kjølvannet av kinesisk rovfiske. I tillegg er fiskeflåtene et middel for å skjule kinesisk militærovervåking, sabotasje og nettangrep mot amerikanske militærinstallasjoner.
Møtene på øy-nasjonene kommer i forkant av at USA skal signere partnerskapsavtaler med Mikronesia, Palau og Marshalløyene. Avtalene, som fornyes hvert 20. år, er en del av Biden-administrasjonens strategi for å knytte til seg nasjonene på Stillehavsøyene og motvirke Kinas forsøk på "demokratisk utmattelse".
Ifølge avtalen skal USA gi økonomisk bistand i tjue år mot at øy-nasjonene opptrer som USA's "strategiske allierte". Det innebærer at land som det amerikanske forsvarsdepartementet definerer som sine motstandere, ikke skal ha tilgang til området og at amerikanske militærinstallasjoner som allerede er etablert, skal opprettholdes.
En viktig komponent i den fornyede avtalen er at USA vil bidra med patruljering i EEZ-farvannet med kystvakt. Da tredobler USA sitt årlige budsjett til 60 millioner dollar per år de neste ti årene for å opprettholde orden på havene og for å motvirke "ulovlig, urapportert og uregulert fiske".
Ett av initiativene fra USA er opprettelsen av en organisasjon for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske (som ofte forkortes IUU) sammen med Storbritannia og Canada. USA har også etablert en arbeidsgruppe med overordnet fullmakt som skal utvikle femårsplaner for å beskytte fiskeriene til partnerland. Disse, foruten Stillehavet, er Ecuador, Panama, Senegal, Taiwan og Vietnam.
Kina har drevet med sterkt overfiske i egne farvann, og derfor sender landet nå ut fiskeflåter over hele verden. Spesielt land i Vest-Afrika og Latin-Amerika, som har begrensede ressurser for å overvåke og regulere sine farvann, er attraktive mål.
<img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/08/v36fiskec-5242163-2927771.png" width="" height="" />En gruppe kinesiske fiskebåter ble konfrontert av den sørkoreanske kystvakten i Gulehavet i november 2011. Foto: Dong-A Ilbo/AFP via Getty Images
Den kinesiske fjern-fiskeflåten har enorme trålere som jobber i par. Disse kan håve inn mer fisk i en enkelt trål enn de innenlandske fiskebåtene tar opp på en måned, eller det en selvforsynt fisker tar opp i løpet av et helt liv.
Ifølge FN’s ernærings- og landbruksorganisasjon, FAO, var det i 2022 rundt 4,1 millioner kommersielle fiskefartøy, hvorav to tredjedeler var registrert i asiatiske farvann. 2,5 millioner av disse hadde kapasitet til å fiske i fjerne farvann og over lengre perioder.
Sør-Korea, Japan, Taiwan og Russland er noen av landene som subsidierer denne typen kommersielt fiske. Kina har, siden industrifiskets fremvekst, bygget verdens største fiskeflåte som totalt overskygger alle andres. Kinas andel av den globale fangsten har økt dramatisk de siste tjue årene etter at Kinas innenlandskfiske og bestander i Sør-Kinahavet kollapset.
I løpet av denne perioden har KKP skapt en moderne, høyteknologisk, industriell armada ved å bruke automatisering, satellitter og moderne vitenskap for bokstavelig talt å støvsuge havet for fisk. Det estimeres at det finnes mellom 200.000 og 800.000 kommersielle fartøy, bemerker FAO som har et eget estimat på 564.000 fartøy. Flåten er med god margin den største i verden. Likevel er fiskeflåten på papiret halvert siden 2013. Da var det på verdensbasis over en million kinesiske fiskefartøy.
Det er imidlertid mindre enn 2.700 av disse som er registrert for nevnte type fiske, som mange mener er en underrapportering. Det London-baserte "Overseas Development Institute" anslår tallet til å være snarere 17.000 skip, og andre organisasjoner har enda høyere estimater.
<blockquote>
Kinesiske fartøy slår av radiosambandet og fisker "i mørket"
</blockquote>
Uansett hvor mange fiskefartøy det er, er flåten offisielt betydelig mindre enn den som har dukket opp utenfor landenes EEZ (økonomisk sone). Observatører som "Global Fishing Watch" og det Amsterdam-baserte "Crime and Corruption Reporting Project" som sporer fiskefartøys radiosamband, kaller det en "usynlig armada".
Ifølge biologer og myndigheter over hele verden bruker de kinesiske skipene satellittnavigasjon for å holde seg like utenfor andre lands EEZ. Men "Global Fishing Watch" og andre grupper mener at mange kinesiske fartøy slår av radiosambandet og fisker "i mørket". Dette betyr at en stor andel av Kinas fangst sannsynligvis er urapportert og at den kommer fra andre lands EEZ.
Ifølge noen eksperter gjør den kinesiske fiskeflåten mer enn å fiske. Den utgjør en "de facto paramilitær styrke" som KKP kan fremstille som privat, men som i realiteten skjuler forskningsfartøy som leter etter mineraler, olje og andre naturressurser, i tillegg til militær etterretning.
<img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/08/v36fisked-52753806-8200850.png" width="" height="" />Fiskebåter ligger fortøyd i en havn i byen Xiamen i Fujian-provinsen, Kina. Båtene ble midlertidig kalt hjem da Kina den 26. juli utstedte sin høyeste advarsel om tyfonen Doksuri som stoppet tog og tvang fiskebåter hjem i påvente av uværet. Foto: AFP via Getty Images
Fiskeflåten er en "sivil milits" som fungerer som "en sivilkledd, uprofesjonell styrke uten skikkelig opplæring. Den opererer utenfor internasjonal sjørett, militære reguleringer og multilaterale mekanismer som er etablert for å hindre sikkerhetshendelser til sjøs", skriver Greg Poling i en kronikk i tidsskriftet Foreign Policy.
Den amerikanske kystvakten vil bli en nøkkelkomponent i arbeidet for å motvirke Kinas innflytelse i Stillehavet. Nå utføres det stadig lengre patruljer fra Sør-Kinahavet inn i det sentrale Stillehavet.
Guvernøren i Nord-Marianene, Arnold I. Palacios, sa til den amerikanske arbeidsgruppen den 24. august at ulovlig fiske er en del av KKP’s "aggresjon på flere fronter".
– Vi ser dette gjennom massive investeringer i infrastruktur og økonomisk utvikling. Vi ser det i landovertakelser og utvidelse av fisket. Vi ser det når uautoriserte forskningsfartøy og dykkere smyger seg rundt våre undervannsfiberkabler. Vi ser det i organisert kriminalitet, korrupsjon og politisk lobbyvirksomhet, sa han og la til at det er en "strategisk presisjon" i hvordan den kinesiske fiskeflåten opererer.
Harriet Hageman, republikaner og medlem av "Wyoming State House of Representatives", kommenterte under møtet at USA’s bekymring i denne saken ikke bare handler om overfiske.
– Disse handlingene viser at Kina ikke bare blåser i å respektere disse øyenes suverenitet, men utgjør en betydelig sikkerhetstrussel både nasjonalt og internasjonalt.

Kinesiske fiskearmadaer kan bestå av opptil 400 fartøyer av ulike slag, avhengig av årstiden. Beboere på Stillehavs-øyene forteller om hvordan kinesisk fiske truer deres tradisjonelle fiske og livsviktige matproduksjon.
Den kinesiske fiskeflåten består av fiskefartøy, tankskip, lastelektere, forskningsfartøy, sykehusfartøy, kystvakt og militærfartøy. Moderskipet der de fryser fisken, 

Kinas "usynlige armada" - ikke bare en trussel om overfiske 

<h3>En New York-basert forskergruppe ble mål for ondsinnet nettangrep, nesten umiddelbart etter publisering av et vitnesbyrd til en varsler; en leges møte med en Falun Gong-utøver som fikk nyren sin fjernet mot sin vilje i Kina. Kvinnen var offer for kommunistregimets organhøsting og døde ikke lenge etter samtalen med legen, ifølge varsleren.</h3>
I april 2019 overlevde Zhang Xiuqin, 46, bare så vidt etter en operasjon der en av nyrene hennes ble fjernet. Hun fortalte opplevelsen til en lege ved et sentralt militærsykehus i Harbin, hovedstaden i Kinas nordligste provins, Heilongjiang.
Legen som varslet, er ikke navngitt for å beskytte hennes sikkerhet. Hun ga et videoopptak av konversasjonen til «World Organization to Investigate the Persecution of Falun Gong» (WOIPFG), en New York-basert ideell organisasjon dedikert til å spore opp regimets tvungne organovergrep. Organisasjonen publiserte den 17. juli 2023 en utskrift av opptaket, samt en utskrift av legens vitnesbyrd.
Legen sa hun observerte skader flere steder på Zhangs kropp; et åpent sår på magen (stedet der de tar ut en nyre) og et annet åpent sår nær området for leveren. Bare en av nyrene ble tatt. Legen trodde at Zhang sannsynligvis hadde blitt alvorlig mishandlet og derfor rammet de fleste av de indre organene, inkludert leveren, og gjort dem uegnet til transplantasjon.
Bare timer etter vitnesbyrdets offentliggjøring opplevde WOIPFG sitt mest alvorlige nettangrep i løpet av deres tjuve års eksistens.
Falun Gong, en åndelig metode som involverer moralsk lærdom sentrert rundt verdiene sannhet, medfølelse og toleranse, så vel som meditative øvelser, har vært mål for en blodig forfølgelse, opprettholdt av Det kinesiske kommunistpartiet de siste 24 årene.
Et uavhengig tribunal i 2019 <a href="https://www.theepochtimes.com/us/unmatched-wickedness-in-china-needs-actions-from-all-nations-says-human-rights-group-3006524">konkluderte</a> med at Falun Gong-utøverne var den viktigste kilden til regimets statlig, sanksjonerte organhøsting (med tvang), en praksis som forekommer i en "betydelig skala".
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/07/19/id5408009-EpochImages-8505192338-xl-1200x800.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="This file photo shows a re-enactment of forced organ harvesting in China on Falun Gong adherents during a rally in Ottawa, Canada, in 2008. (The Epoch Times)" width="640" height="427" /><figcaption class="wp-caption-text">En rekonstruksjon av tvungen organhøsting i Kina fra Falun Gong-utøvere. Fra en samling i Ottawa i Canada i 2008. Foto: Epoch Times</figcaption></figure>
Angrepet som varte en hel uke, stengte sporadisk ned organisasjonens nettside. Dette vedvarende angrepet avslørte hvilken mengde ressurser kommunistregimet var villig til å bruke for å dempe saken, sa WOIPFG’s leder for forskningen, dr. Wang Zhiyuan.
Beijings myndigheter reagerte kjapt, erfarte dr. Wang fra sin kontakt i Kina.
Natten etter at vitnesbyrdet ble sluppet ut på nettet (som var dagtid i Beijing), sendte Departementet for offentlig sikkerhet, Kinas øverste politimyndighet, ordre til sitt kontor i Heilongjiang, regionen der militærsykehuset ligger, om å undersøke saken som dr. Wang fortalt om. Hovedkontoret ønsket også å sende noen over til byen Harbin for å motta rapporten.
"De var definitivt redde", fortalte dr. Wang til Epoch Times. "Bare tenk på hvor raskt de reagerte."
"Hvis de ikke hadde gjort noe galt, hvorfor ble de så opprørte? De kunne ha brukt media til å angripe oss og sette sluttstrek for saken. Men de våget ikke å si et eneste ord offentlig."
Dr. Torsten Trey, administrerende direktør i den Washington-baserte gruppen til fremme av medisinsk etikk (Doctors Against Forced Organ Harvesting, DAFOH) så saken i samme lys.
"Hacking forekommer vanligvis med en hensikt. I en kommersiell sammenheng handler det om økonomisk vinning eller åndsverktyveri. Ingen av dem passer her", sa han til Epoch Times.
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/12/13/Dr.-Torsten-Trey-co-founder-and-executive-director-of-the-nonprofit-Doctors-Against-Forced-Organ-Harvesting-on-Nov.-18-2022.-Jack-Wang_The-Epoch-Times-1-1200x720.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Caption: Dr. Torsten Trey, co-founder and executive director of the nonprofit Doctors Against Forced Organ Harvesting, in Texas on Nov. 18, 2022. (Jack Wang/The Epoch Times)" width="640" height="384" /><figcaption class="wp-caption-text">Dr. Torsten Trey, med-grunnlegger og administrerende direktør i den ideelle organisasjonen Doctors Against Forced Organ Harvesting (DAFOH). Texas 18. november 2022. Foto: Jack Wang/The Epoch Times</figcaption></figure>
"Hvis du følger spørsmålet om hvorfor de ble hacket, vil du komme til konklusjonen at nyhetene om tvungen organhøsting i det kinesiske sykehuset må være korrekt. Nettangrepet indikerer at videoopptaket er autentisk."
Dr. Trey noterte seg videre at WOIPFG har holdt videoopptaket tilbake av hensyn til bekymring på grunn av varslerens sikkerhet. Den ikke offentliggjorte videoen, foreslo han, kan ha vært et annet insentiv til hacking-angrepet "fordi hackerne kanskje ønsker å forhindre offentliggjøring eller utføre skadebegrensninger".
Å "blokkere, dekke over og dempe" enhver informasjon relatert til tvungen organhøsting, det har vært strategien til Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) siden det ble satt lys på de første beskyldningene for snart tjuve år siden, sa Dr. Wang.
Det har likevel vært to unntak som er verd å merke seg.
Tidlig i 2006 sto vitner frem offentlig for å <a href="https://www.theepochtimes.com/article/witness-reveals-horrors-of-sujiatun-concentration-camp-1727413">avsløre</a> grusomhetene inne i Sujiatun konsentrasjonsleir nordøst i Kina. De kunne fortelle at myndighetene i all hemmelighet høstet organer fra innsatte Falun Gong-utøvere. Som svar forlot kinesiske myndigheter stedet, og som et PR-stunt, inviterte de diplomater fra USA til en tur rundt i leiren.
<iframe class="gjw-iframe" title="'He Was Alive': Doctor Recounts Live Organ Harvesting" src="https://www.ganjingworld.com/embed/1g2m2dr72ec4LroGFG91ZWOD315s1c" width="640" height="360" frameborder="0" allowfullscreen="allowfullscreen"></iframe>
Senere samme år tok en WOIPFG-etterforsker i all hemmelighet audioopptak da dr. Lu Guoping fra Sør-Kinas Guangxi Minzu sykehus innrømmet på telefon at sykehuset tok nyrer og levere fra Falun Gong-utøvere, som kilder for sine organtransplantasjoner. Som respons offentliggjorde det statseide, kinesiske mediet Phoenix TV et intervju med dr. Lu der han nektet for konversasjonen.
Dr. Wang bemerket at intervjuet på Phoenix TV faktisk bidro til å bekrefte telefonintervjuet som WOIPFG hadde utført.
"Den mannen er en stammer. Det er et veldig unikt særtrekk", sa dr. Wang. "Vi intervjuet ham i nesten en halv time. Hvem kan skape den stemmen? Med hans bilde, video og stemme blir det nok et bevis for at vårt opptak er autentisk."
Det intervjuet som siden har blitt helt fjernet fra Kinas internett, markerte slutten på statlige mediers forsøk på å nekte for bevis på tvungen organhøsting, ifølge etterforskeren.
"Vi kan ikke vente på at de skal komme med respons", sa dr. Wang. "Vi kan ha en offentlig diskusjon om dette og få det inn i nyhetsstrømmen."

En New York-basert forskergruppe ble mål for ondsinnet nettangrep, nesten umiddelbart etter publisering av et vitnesbyrd til en varsler; en leges møte med en Falun Gong-utøver som fikk nyren sin fjernet mot sin vilje i Kina. Kvinnen var offer for kommunistregimets organhøsting og døde ikke lenge etter samtalen med legen, ifølge varsleren.
I april 2019 overlevde Zhang Xiuqin, 46, bare så vi

Amerikansk nettside rammet av nettangrep etter å ha publisert kinesisk, tvungen organhøsting

<h3 style="font-weight: 400;">Gjeldende regelverk truer internettgiganter med enorme bøter hvis de mislykkes med å sensurere. Men med så mange som sensurerer, er samfunnet fremdeles genuint liberalt?</h3>
Fra og med den 25. august i år krever EU i en ny regulering (Digital Services Act) at svært store nettplattformer umiddelbart skal eliminere ulovlig innhold; formuleringer som kan ansees som skadelige, desinformasjon, feilinformasjon med mer. Med svært store plattformer menes de som når ut til over 45 millioner månedlige, aktive brukere.
Desinformasjon refererer til bevisst spredning av feilaktig informasjon, mens feilinformasjon refererer til usann informasjon som blir spredt uten ond hensikt. Med tanke på den omfattende forurensningen som fortsetter i dagens informasjonslandskap, er det forståelig at folk fra ulike hold ønsker å tilbakestille den til noe mer uberørt. Opinionen oppstår ikke i et vakuum. Hvis disse kravene ikke innfris, risikerer altså internettgiganter som Facebook, Instagram og X (tidligere Twitter) å bli stilt overfor sanksjoner på opp til seks prosent av sine årlige, globale inntekter eller til og med å bli utestengt fra EU. Hele 19 bedrifter vil bli omfattet av dette.
Sensorenes håndtering av informasjonen vår forutsetter en objektivitet som de verken eier eller kan innhente i mange spørsmål. Hva skjer når sensorene tar feil? Filosofen John Stuart Mill, som la grunnlaget for liberalismen, påtalte allerede i 1869 at all undertrykking av diskusjon innebærer en antakelse om ufeilbarlighet, noe det også ofte advares mot i religiøse skrifter. "Gud står opp imot de stolte, men de ydmyke gir han nåde", som det står skrevet i Det nye testamentet (Jakobs brev 4:6).
<blockquote>
All undertrykkelse av diskusjon innebærer en antakelse om ufeilbarlighet.
</blockquote>
I flere situasjoner er det mulig å sette spørsmålstegn ved visse sensorers intensjoner. For eksempel uttrykte en ekspert innen feilinformasjon uro for en kampanje i 2017 som risikerte å påvirke et senat-valg i Alabama. Feilinformasjonskampanjen spredte blant annet budskapet om at den republikanske kandidaten ville forby alkohol; ikke et valgvinnende spørsmål i Sør-Amerika. Året etter ble det avslørt at den påståtte russiske kampanjen hadde blitt skapt av funksjonærer fra Det demokratiske partiet; dette av et selskap der den samme eksperten var ansatt. Selskapet lyktes med kampanjen, og med liten margin ble kandidaten deres den første demokraten siden 1992, som inntok Alabamas senatsete i USA.
Sensorenes økende makt innebærer imidlertid også at den potensielle samfunnsverdien av disse sosiale nettverkene avtar. Dette er fordi det kun er gjennom sammenstøt og sammenfletting at mange ulike perspektiver av samfunnet kan gjøre fremskritt. Ingeniøren Robert Metcalfe foreslo i 1980 i noe som heter "Metcalfes lov" at verdien av et nettverk øker eksponentielt med antall brukere. To telefoner muliggjør én sammenkobling. Med fem telefoner kan ti sammenkoblinger opprettes, mens tolv telefoner har kapasitet til å skape 66 ulike sammenkoblinger. Gjennom tilkoblinger øker verdien av nettverket. Det skaper en positiv spiral med stigende verdi og flere sammenkoblede.  På bedriftsnivå kan en slik positiv spiral innebære en rask reise til monopolistisk storhet; spør bare selskaper som Facebook, Instagram og X.
Metcalfes lov fungerer imidlertid begge veier. Hvis verdien av et nettverk øker eksponentielt når du legger til brukere, minker det like raskt når brukere forlater det eller kobles fra det (såkalt deplattforming). Det samme gjelder når brukerne hindres i å kommunisere med hverandre. Dette skjedde med sannferdig informasjon før det amerikanske presidentvalget i 2020 (historien rundt laptop’en fra helvete gir også grunn til å sette spørsmålstegn ved sensorenes intensjoner). Basert på Metcalfes lov bør vi forvente oss å få mindre sosial verdi jo mer grus sensorene kaster inn i maskineriet.
John Stuart Mill advarte i et av liberalismens mest sentrale verk "Om friheten": å bringe til taushet uttrykket av en hensikt, er å frarøve menneskeheten, både kommende og nåværende generasjoner; de som er uenige i hensikten, enda mer enn de som er enige i den. Hvis hensikten er korrekt, blir de fratatt muligheten til å bytte feil mot sannhet. Hvis den er feil, mister de noe nesten like stort; en klarere og livligere oppfatning om sannheten som blir avslørt gjennom dens sammenstøt med feilaktigheter."
Økt sensur undergraver altså sannheten, ifølge en av historiens fremste forkjempere for liberalismen. Er vi virkelig forberedt på å betale denne prisen? Og hvis vi er det, er våre samfunn da fremdeles genuint liberale?
Kontakt skribenten: martin.enlund@epochtimes.se

Gjeldende regelverk truer internettgiganter med enorme bøter hvis de mislykkes med å sensurere. Men med så mange som sensurerer, er samfunnet fremdeles genuint liberalt?
Fra og med den 25. august i år krever EU i en ny regulering (Digital Services Act) at svært store nettplattformer umiddelbart skal eliminere ulovlig innhold; formuleringer som kan ansees som skadelige, desinformasjon, feilin

Mening: Å rane menneskeheten

<h3 style="font-weight: 400;">En bekymring sprer seg rundt "deep fakes", og flere roper på myndigheter som kan bestemme hva som er sant og hva som er falskt. Men hvem er egentlig moden nok til å bære dette korset på sine skuldre?</h3>
I sommer stilte det britiske Labour-parlamentsmedlemmet, Darren Jones, spørsmål om falske AI-genererte lyd- og videoklipp, såkalte "deep fakes". Med deep fakes mener vi forfalskede videoer, bilder eller lyd som tas fram med AI-teknikk (maskinlæring) og som kan være svært vanskelig å skille fra ekte. Darren Jones uroet seg for at mennesker ikke selv skal kunne avgjøre hva som er sant og hva som er falskt i møte med fremtidige, kritiske valg som følge av den raske teknologiske utviklingen på området. Folk må få tilgang på korrekt informasjon, mente han, og ville fremme "pålitelige" nyhetskilder for å motvirke spredning av feilinformasjon. Fordi informasjonslandskapet daglig fylles med forurensninger, lyder dette lovende. Platon spurte imidlertid i republikken allerede for 2400 år siden om hvem som skal overvåke vaktene for å sikre at de utfører sine plikter på rett måte.
Selv om fenomenet deep fakes er høyaktuelt, er selve problematikken ikke ny. Svindlere og etterlignere har eksistert gjennom tidene. I 2018 ble den daværende britiske utenriksministeren, Boris Johnson, lurt av en russisk komiker-duo. I 2021 ble britiske, nederlandske og baltiske parlamentarikere lurt til å tro at de snakket med den russiske dissidenten Alexej Navalnyjs stabssjef. Ordførere i Berlin, Madrid og Wien har blitt lurt til å tro at de kommuniserte med Kiev-ordfører Vitali Klitschko.
Det ser ut til at tilstanden har blitt verre. I løpet av det siste året har for eksempel Europas viktigste sentralbankperson, ECB-president Christine Lagarde, blitt lurt av russiske komikere til å tro at hun hadde en samtale med Ukrainas president, Zelenskyj, der hun også avslørte ikke-offentlig informasjon (nemlig når ECB skal ta beslutning om sin fremtidige sentralbankvaluta). Jerome Powell, sjef for USA's sentralbank, Federal Reserve, har også blitt offer for samme komikerpar. I samtalen var han også mer åpen med denne liksom-Zelenskyj rundt resesjonsrisiko og andre økonomiske spørsmål enn han har vært overfor folkevalgte i kongressen. Frankrikes tidligere president, Hollande, har blitt lurt, liksom Tyrkias president Erdogan, USA's tidligere president George W. Bush og fredsprisvinner Henry Kissinger.
Etter hendelsen hos ECB ble sentralbanken spurt om hvilke tiltak som har blitt iverksatt for å hindre at noe lignende skal skje igjen. Svaret var at "ECB ikke forstår hvorfor noen seriøs journalist vil skrive om dette", noe som trolig forklarer hvorfor du ikke har lest om dette tidligere.
Men når ikke en gang verdens viktigste økonomier, politikere eller statsledere kan unngå å bli lurt av et russisk komikerpar, er det da rimelig å tro at institusjonene de leder, samtidig er i stand til å avgjøre hva som er sant og hva som er falskt?
I mer komplekse spørsmål er det faktisk ikke en gang mulig å ha den objektiviteten som kreves for at slik utkontraktering skal skje lovlig.
<blockquote>
Kanskje er det likevel best å la vanlige mennesker velge hvem de skal tro på og hva de skal tro?
</blockquote>
Fordi redsel sjelden er en god alliert når det gjelder å ta informerte beslutninger, hvilke slutninger bør vi trekke fra Storbritannias tidligere helseminister, Matt Hancock, som ønsket å "skremme buksen av alle" under pandemien? Eller at sjefen for landets embetsverk, Simen Case, mente at "frykt/skyld-faktoren" var "viktig"? Storbritannias tidligere statsminister, Boris Johnson, stolte under pandemien på sin "dytte/dulte-enhet" for å håndtere kommunikasjonen rundt pandemien. Men dette skjedde faktisk på en måte som førte til at en av enhetens med-grunnlegger, Simon Ruda, litt etter litt anklaget enheten for å drive med skrekkpropaganda. Kanskje vil flere lignende eksempler bli oppdaget etter hvert.
Metas- (tidigere Facebook) grunnlegger, Mark Zukerberg, har også sagt at etablissementet faktisk"... bad om at en mengde saker skulle sensureres … som i ettertid ... til og med var sanne". En lignende slutning må også dras med tanke på innholdet i Twitter-filene (Twitter Files).
Vi kan altså konstatere at involverte institusjoner ikke selv er immune mot diverse utglidninger, at involverte parter ikke bare sensurerte sannheter, men at man også iblant bevisst strebet etter å skape redsel hos mennesker av tvilsomme årsaker.
"For hvem skal jeg tro på, tro på, tro på, når tro på alt er slik", sang Thomas Di Leva. Det er et berettiget spørsmål.
I lyset av alt dette. Kanskje ville det vært best å la vanlige mennesker velge hvem de skal tro på og hva de skal tro? På den måten blir i det minste den skyldige, hvis noe går galt, lett å finne. Det er bare å stille seg foran speilet.

En bekymring sprer seg rundt "deep fakes", og flere roper på myndigheter som kan bestemme hva som er sant og hva som er falskt. Men hvem er egentlig moden nok til å bære dette korset på sine skuldre?
I sommer stilte det britiske Labour-parlamentsmedlemmet, Darren Jones, spørsmål om falske AI-genererte lyd- og videoklipp, såkalte "deep fakes". Med deep fakes mener vi forfalskede videoer, bi

Mening: Å rane menneskeheten

Mening: Hvem skal jeg tro på?