Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>I takt med at maktkampen i toppsjiktet innen Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) tilspisser seg, er det mange som lurer på om Kinas leder, Xi Jinping, fortsatt sitter ved makten og virkelig har kontroll, særlig over militæret.</h3>
I henhold til KKPs mangeårige praksis blir en gruppe generaler forfremmet hvert år før Hærens dag den 1. august. Mange generaler skal ha blitt avsatt eller etterforsket i en påstått militær utrenskning i løpet av det siste året. Derfor har det vært stor interesse for om Xi vil forfremme noen generaler eller kunngjøre nye utnevnelser før den 1. august, som en indikasjon på om han fortsatt har kontroll over militæret.
Xu Qiliang, tidligere viseformann i KKPs sentrale militærkommisjon, kommunistregimets høyeste militære ledelsesorgan, <a href="https://www.theepochtimes.com/china/sudden-death-of-former-top-chinese-military-leader-and-low-profile-funeral-raise-eyebrows-5871437">døde plutselig</a> den 2. juni og ble dermed det siste offeret i en rekke ulykker som har rammet høytstående militære tjenestemenn i KKP. Det har vært flere plutselige dødsfall, arrestasjoner eller rett og slett forsvinning.
Etter avslutningsseremonien for den tredje sesjonen av Den nasjonale folkekongressen den 11. mars forsvant He Weidong, en av to viseformenn i Den sentrale militærkommisjonen, fra offentligheten. Statusen hans i militæret bare overgås av den andre viseformannen, Zhang Youxia, og han regnes som en av Xis mest betrodde menn. Det har versert rykter fra Beijing om at He Weidong var under etterforskning.
Noen observatører har derfor <a href="https://www.theepochtimes.com/china/insider-reveals-brutality-in-ongoing-purges-in-chinas-military-as-xis-control-appears-to-wane-5861369">spekulert</a> i at Zhang nå har ansvaret for KKPs militære ledelse og at han fratok Xi makten <a href="https://www.theepochtimes.com/china/insiders-say-xi-jinpings-exit-could-be-imminent-amid-internal-pushback-5865398">i fjor</a>.
To andre medlemmer av Den sentrale militærkommisjonen, Li Shangfu og Miao Hua, ble avsatt i løpet av de to foregående årene. Hvis He Weidongs fravær blir offisielt bekreftet, vil antallet medlemmer av Den sentrale militærkommisjonen være redusert fra syv til fire.
Hvem som skal fylle disse militære toppstillingene og hvem som skal erstatte generalene som har blitt presset ut, er fokus for årets Hærens dag.
<h3>Generaler i fengsel nok til å danne et militærkompani</h3>
I løpet av de siste 13 årene siden Xi ble KKP-leder, har han lansert bølger av «antikorrupsjons-kampanjer» for å rense ut sine politiske fiender og konsolidere makten sin. Mange av fiendene var i militæret.
«Så mye bitterhet har hopet seg opp i løpet av 13 år», <a href="https://www.epochtimes.com/gb/25/6/16/n14532140.htm">sa</a> Su Tzu-yun, forsker og direktør for avdelingen for forsvarsstrategi og -ressurser ved Taiwans institutt for nasjonal forsvars- og sikkerhetsforskning, til den kinesiskspråklige utgaven av Epoch Times den 16. juni. «KKPs interne kamp i antikorrupsjonens navn er farligere enn en slagmark.»
Men i løpet av ett år, fra 2023 til 2024, begynte det kinesiske regimet å foreta <a href="https://www.epochtimes.com/gb/24/6/28/n14279539.htm">utrenskninger</a>. 12 topptjenestemenn i Folkets frigjøringshær (PLA) ble fjernet i «antikorrupsjonens navn», deriblant Li Shangfu og Wei Fenghe, som begge var tidligere forsvarsministre, samt tre sjefer for rakettstyrkene og en sjef for luftforsvaret.
I 2024 <a href="https://www.aboluowang.com/2024/0703/2074924.html">publiserte</a> utenlandske kinesiske medier på nytt et nå slettet <a href="https://newtalk.tw/news/view/2024-07-03/926395">X-innlegg</a> av Kina-observatøren «Li Jun». Han listet opp navn og rang på 101 militære toppledere i KKP som var blitt fengslet. Li sa at det var nok personer i fengselet til å danne et militært kompani, med 97 på «general-nivå» og ytterligere fire på «oberst-nivå».
Su bemerket at alle de høytstående militære tjenestemennene som er blitt fjernet i løpet av det siste året, tidligere var forfremmet til stillingene sine av Xi.
«For øyeblikket ser det ut til at bare Zhang Youxia har makt til å gjennomføre utrenskningen, og Xi Jinping kan ha blitt et "gummistempel" (bare en formell godkjenner). Ellers ville ikke alle vært personer fra Xis fraksjon», sa han.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/eu-foreslar-en-ny-strategi-for-a-bremse-strommen-av-billige-nettvarer-fra-kina" target="_blank" rel="noopener">
<h3>EU foreslår en ny strategi for å bremse strømmen av billige nettvarer fra Kina</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5704970-temu-LS-1080x664.jpeg" 
 alt="En mobiltelefon viser appen til netthandelsplattformen Temu i Shenzhen i Guangdong-provinsen i Kina. 28. oktober 2022. Foto: CFOTO/Future Publishing via Getty Images." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/populaere-matoljer-og-oksidasjon-del-4" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Populære matoljer og oksidasjon (del 4)</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5324512-shutterstock_535084495cooking-oil-ranking-oxidation-1130x664.webp" 
 alt="Foto: Alexander Prokopenko/Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Den USA-baserte Kina-observatøren, Tang Jingyuan, deler den samme vurderingen. Han sa til Epoch Times den 16. juni at «ikke bare er denne bølgen av storstilt utrenskning nesten utelukkende rettet mot Xi Jinpings meningsfeller ... men de som erstatter dem, er alle folk fra Zhang Youxias fraksjon», mens noen stillinger etter utrenskningen er fortsatt ubesatte.
«Dette betyr at det kan ha skjedd en enorm utskiftning og overføring av makt i KKPs militærvesen», sier Tang. "Når kontrollen over militæret er overført, betyr det at partilederens maktbase har kollapset. Så nå er Xi Jinping kanskje fortsatt toppleder i navnet, men i realiteten har han mistet kontrollen over den høyeste makten i KKP."
Slike spekulasjoner er vanskelige å bekrefte fordi det ikke finnes noen offentlig informasjon om maktkampen innad i KKP, og det er heller ikke mulig å få en offisiell avklaring eller bevis på interne stridigheter, sa Shen Ming-shih, direktør for avdeling for nasjonal sikkerhetsforskning ved Taiwans institutt for nasjonal forsvars- og sikkerhetsforskning, til Epoch Times den 16. juni.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2019%2F10%2F01%2Fxi-jinping_CHINA-ANNIVERSARY-PARADE-1200x800.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Soldiers of the People's Liberation Army are seen before a giant screen as Chinese leader Xi Jinping speaks at the military parade marking the 70th founding anniversary of the regime in Beijing on Oct. 1, 2019. (Jason Lee/Reuters)" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Soldater fra Folkets frigjøringshær foran en gigantisk skjerm, mens Kinas leder, Xi Jinping, taler under militærparaden som markerte 70-årsjubileet for regimets grunnleggelse i Beijing 1. oktober 2019. Jason Lee/Reuters</figcaption></figure>
"Det uttrykkes utelukkende gjennom vag informasjon eller vagt språk og brukes til og med bevisst et slikt vagt språk for å indikere hvem som sitter ved makten eller hvem som har gått av. Det er vanskeligere for omverdenen å lese disse tegnene."
<h3>Mulige personelle endringer innen Hærens dag</h3>
Den USA-baserte Kina-kommentatoren, Chen Pokong, sa til Epoch Times at årets Hærens dag vil bli et viktig tidspunkt for å observere hvem som blir forfremmet i militæret og hvilken fraksjon de tilhører.
«Hvis de virkelig ønsker å utnevne nye medlemmer i Den sentrale militærkommisjonen på Hærens dag den 1. august, må dette godkjennes av det fjerde plenumsmøtet i KKPs sentralkomité. Det vil definitivt bli en hard kamp mellom Xi-fraksjonen og anti-Xi-fraksjonen.»
Hvis nye medlemmer blir lagt til, vil det også vise hvilken fraksjon som har overtaket i KKPs interne maktkamp, sa Chen.
Shen sa at det fortsatt er uklart nøyaktig når sentralkomiteens fjerde plenumsmøte vil bli avholdt, samtidig som det går rykter om en maktkamp.
«Hvis den avholdes før slutten av juni, vil KKPs generalsekretær eller Den sentrale militærkommisjonen ha gjort forberedelser for å forfremme en gruppe generaler før Hærens dag den 1. august», sa han.
Chen sa at KKPs interne ordninger er uoversiktlige, og det har vært svært vanskelig for de ulike fraksjonene å komme til enighet.
«De interne kampene mellom KKPs toppledere kan være langt hardere enn omverdenen forestiller seg, og KKP og dets militære styrker er i en prekær situasjon», sa han.
Ning Haizhong og Luo Ya bidro til denne rapporten.

Nyhetsanalyse

Endring i militærets toppledelse må godkjennes på partiets fjerde plenumsmøte, som det ennå ikke er satt noen dato for.

I takt med at maktkampen i toppsjiktet innen Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) tilspisser seg, er det mange som lurer på om Kinas leder, Xi Jinping, fortsatt sitter ved makten og virkelig har kontroll, særlig over militæret.

I henhold til KKPs mangeårige praksis blir en gruppe generaler forfremmet hvert år før Hærens dag den 1. august. Mange generaler skal ha blitt avsatt eller etterf

Beijings årlige omrokkering av militærledelsen. Samtidig et tegn på Xis avtagende makt

<h3>Maten vi spiser hver dag kan i det skjulte sabotere hjernens helse. Mikroplast, tungmetaller og giftstoffer – som ikke bare finnes i sjømat, men også i ultraprosesserte matvarer og til og med i helsekostprodukter – utgjør en økende risiko og er knyttet til kognitiv svekkelse og demens. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan disse skjulte farene kommer inn i kroppen vår og hva vi kan gjøre for å redusere risikoen.</h3>
<h2>Mikroplast: Mest utbredt i hjernen vår</h2>
Mikroplast invaderer i det stille kroppen vår – spesielt hjernen – gjennom det vi spiser hver dag. «Når det samler seg for mye mikroplast i hjernen, øker risikoen for demens», sa Zhao Mingwei, sertifisert toksikolog ved American Society of Toxicology, i programmet «Health 1+1» på NTDTV.
En <a href="https://www.nature.com/articles/s41591-024-03453-1">studie</a>publisert i Nature Medicine fant at mikroplast finnes i nyrene, leveren og hjernen. Mengden mikroplast i hjernen til avdøde personer uten demens er mye høyere i hjernen enn i leveren og nyrene – og enda høyere i hjernen til pasienter med demens.
Andre <a href="https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0304389424000979">studier</a> har vist at nanoplast kan akselerere dannelsen av beta-amyloidprotein, og dermed øke forekomsten av nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers sykdom.
Den primære funksjonen til blod-hjernebarrieren hos mennesker er å beskytte hjernen ved å kontrollere hva som kan passere fra blodet inn i hjernevevet. Fordi mikroplast kan være svært små og samhandle med cellemembraner – spesielt i fettvev – kan ekstremt små partikler noen ganger trenge inn i hjernen. En <a href="https://www.science.org/doi/full/10.1126/sciadv.adr8243?utm_source=chatgpt.com">studie</a> fant også at mikroplast kan bryte gjennom blod-hjernebarrieren, forårsake celleblokkering, indusere cerebral trombose og føre til nevroatferdsmessige abnormiteter.
<h2>Hvordan redusere risikoen fra sjømat</h2>
Zhao hevder at sjømat har blitt stadig mer forurenset på grunn av miljøforurensning. Kystnær fisk, skjell og andre krepsdyr, som krabber og reker, er utsatt for å akkumulere <a href="https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC6132564/">mikroplast</a>. I tillegg kan stor fisk akkumulere mer mikroplast og tungmetaller gjennom næringskjeden ved å spise småfisk. Hvis du spiser forurenset større fisk, kan du også få i deg disse giftige stoffene. Zhao anbefaler følgende når du spiser fisk:
1. Velg mindre fiskearter
Unngå stor fisk; fisk på størrelse med en håndflate kan være et bedre valg.
2. Velg sjømat fra kjente rene kilder
Unngå å spise sjømat fra kysten eller nær tettbebygde områder, som er mer utsatte for forurensning. Dette gjelder spesielt fisk fanget nær fiskehavner,  med utslipp av forurensende stoffer fra båter.
3. Unngå å spise innmat fra fisk
Uansett kilde, bør du ikke spise innmat fra fisk. Det vil si; lever, innvoller og beinmarg, fordi mikroplast og tungmetaller har en tendens til å samle seg i disse organene. Selv fiskesuppe med bein bør unngås når det er mulig.
<h2>Mikroplast i helseprodukter</h2>
Zhao sa at <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39510303/">helseprodukter</a> også er en kilde til mikroplast, spesielt de i kapselform. Mange middelaldrende og eldre tar regelmessig flere helseprodukter, inkludert vitamin A, C og D, kalsiumtabletter, enzymer og probiotika. Hvis disse produktene er i kapselform, kan man få i seg store mengder mikroplast.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>EU foreslår en ny strategi for å bremse strømmen av billige nettvarer fra Kina</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5704970-temu-LS-1080x664.jpeg" alt="En mobiltelefon viser appen til netthandelsplattformen Temu i Shenzhen i Guangdong-provinsen i Kina. 28. oktober 2022. Foto: CFOTO/Future Publishing via Getty Images." />
&nbsp;
<h3>Populære matoljer og oksidasjon (del 4)</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5324512-shutterstock_535084495cooking-oil-ranking-oxidation-1130x664.webp" alt="Foto: Alexander Prokopenko/Shutterstock" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { width: 150px; height: auto; max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ display: block; /* Hindrer inline problemer */ margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ }
 @media screen and (max-width: 600px) { .les-mer-bilde { width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ } } </style>
Han la til at selv om de fleste mikroplastprodukter kan metaboliseres av kroppen, kan selv en liten mengde som akkumuleres i hjernen daglig, øke risikoen for demens betydelig ved 70-årsalderen og til slutt forårsake irreversible skader.
<h3>Trygge måter å ta kosttilskudd på</h3>
For å ta kosttilskudd på en trygg måte anbefaler Zhao følgende:
<ol>
<li>Unngå kosttilskudd i kapselform: Velg heller kosttilskudd i pulverform, dette kan redusere inntaket av mikroplast.</li>
<li>Begrens antall kosttilskudd som tas samtidig: Å begrense antall kosttilskudd som tas samtidig kan redusere inntaket av mikroplast eller myknere.</li>
<li>Velg kosttilskudd fra anerkjente, sertifiserte kilder: Å velge produkter med statlig sertifiserte symboler, som Good Manufacturing Practices (GMP) eller International Organization for Standardization (ISO), kan bidra til å sikre produktsikkerheten.</li>
</ol>
<h2>Ultraprosesserte matvarer skader hjernens funksjon</h2>
En <a href="https://jamanetwork.com/journals/jamaneurology/fullarticle/2799140">studie</a> publisert i JAMA Neurology fant at å spise for mye ultraprosessert mat fremskynder kognitiv svekkelse. Zhao bemerket at mange ultraprosesserte matvarer har blitt så omfattende endret at forbrukerne ikke lenger kjenner deres virkelige opprinnelse.
For eksempel tror mange at syltetøy er laget av jordbær eller druer, men det kan faktisk være laget av mais. På samme måte kan populære plantebaserte kjøttprodukter se ut og smake som kjøtt, men de er ikke laget av animalske produkter.
Ultraprosesserte matvarer er svært raffinerte, noe som endrer deres opprinnelige kjemiske struktur. På grunn av den komplekse prosesseringen kan det dannes giftstoffer i alle ledd, og disse modifiserte ingrediensene kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, demens og tidlig død.
Hvorvidt matmerking hjelper, mener Zhao at det ofte ikke gjør det – mange kilder til ultraprosesserte matvarer er godt skjult. Matmerkings etikettene avslører ikke alltid råvarene eller hvor mange prosesser maten har gjennomgått. Derfor anbefaler han å unngå ultraprosesserte matvarer og heller velge ubearbeidet mat i stedet.
<h2>Hvordan et sunt kosthold bidrar til avgiftning</h2>
Kan kroppen skille ut akkumulerte giftstoffer? Zhao sa at det avhenger av typen. Vannløselige giftstoffer kan ofte skylles ut ved å drikke mer vann. Fettløselige giftstoffer absorberes imidlertid raskt av organer og hjernen, noe som gjør dem vanskeligere å metabolisere.
Han foreslår å spise mer fersk frukt og grønnsaker. Et sunt kosthold gir antioksidanter som bidrar til å styrke immunforsvaret og bekjempe giftstoffer. Trening øker også blodsirkulasjonen, noe som hjelper giftstoffenes utskilling gjennom nyrene.

Helse

Shan Lam og JoJo Novae

Maten vi spiser hver dag kan i det skjulte sabotere hjernens helse. Mikroplast, tungmetaller og giftstoffer – som ikke bare finnes i sjømat, men også i ultraprosesserte matvarer og til og med i helsekostprodukter – utgjør en økende risiko og er knyttet til kognitiv svekkelse og demens. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan disse skjulte farene kommer inn i kroppen vår og hva vi k

Usynlige trusler mot hjernen: Hvordan vanlige matvarer kan fremskynde demens

<h3>Kina står overfor en stadig alvorlig demografisk krise. Fødselsratene i flere folkerike provinser kommer til å falle med over 50 prosent i 2024, sammenlignet med toppnivåene i 2016 og 2017. Denne kraftige nedgangen har allerede ført til en betydelig nedgang i antall førskolebarn og at titusenvis av barnehager har blitt lagt ned de siste årene.</h3>
En nye studie fra datafirmaet MyCOS avslører at selv regioner som tradisjonelt har hatt høy fertilitet, er hardt rammet: Shandong-provinsen som en gang var Kinas mest fruktbare, hadde en nedgang på 63 prosent i fødselstall, mens Hunan rapporterte om en nedgang på 60 prosent. Lignende trender har blitt observert i Shandong-provinsen  og alle av Kinas 15 mest folkerike provinser.
Jin Yan som ble født i 1990 og som bor i Jinan i Shandong-provinsen, fortalte til den kinesisk-språklige utgaven av Epoch Times, at halvparten av klassekameratene hennes er single og har ikke råd til å gifte seg, ei heller få barn.
Selv de som gifter seg, velger sjeldent å få barn, sa hun.
"Blant vennene mine klager alle over det økonomiske presset. De som har barn, sier at kostnadene er overveldende. Mange er rett og slett for redde til å få barn", sa hun.
Jin og ektemannen er begge for tiden arbeidsledige og sliter med å betale ned på boliglånet på huset de kjøpte da de giftet seg.
Jin snakket med Epoch Times på betingelse av at hun skulle være beskyttet og bruke et pseudonym. Hun var redd for konsekvensene fra det regjerende kommunistregimet.
Wang Li (også et pseudonym) er født i 1980-årene, er en ugift kvinne og arbeidsledig. Hun fortalte til den kinesisk-språklige utgaven av Epoch Times at sosiale holdninger endrer seg, hovedsakelig på grunn av presset i hverdagen.
"Hvis jeg ikke kan sørge for et godt oppvekstmiljø for et barn, er det bedre å ikke få barn i det hele tatt", sa hun. "Jeg vil ikke at de skal lide, slik jeg gjør".
Hun la til at tidligere ble det å velge å ikke gifte seg eller få barn sett ned på, men idag er det i økende grad blitt normen.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>EU foreslår en ny strategi for å bremse strømmen av billige nettvarer fra Kina</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5704970-temu-LS-1080x664.jpeg" alt="En mobiltelefon viser appen til netthandelsplattformen Temu i Shenzhen i Guangdong-provinsen i Kina. 28. oktober 2022. Foto: CFOTO/Future Publishing via Getty Images." />
&nbsp;
<h3>Populære matoljer og oksidasjon (del 4)</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5324512-shutterstock_535084495cooking-oil-ranking-oxidation-1130x664.webp" alt="Foto: Alexander Prokopenko/Shutterstock" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
"De fleste av 1990-generasjonen som jeg kjenner, dater ikke og planlegger heller ikke å gifte seg. De tenker: Hvorfor bry seg med ekteskap? Hvorfor få barn? Å tjene penger til seg selv og leve alene er like verdifullt".
En nyere undersøkelse fra detYuwa Population Research Institute i Beijing avslørte at den gjennomsnittlige kostnaden for å oppfostre et barn i Kina fra fødsel og opp til 17 år er 538.000 yuan (rundt 74.900 dollar) og vil stiger til rundt 680.000 yuan (rundt 94.700 dollar) når summen utvides til å ta med universitets-utdanning. I global sammenligning rangerer Kina blant de dyreste landene å oppdra barn. Målt som en multiplum av BNP per innbygger, koster det 6,3 ganger gjennomsnittsinntekten å oppdra et barn til det er 18 år i Kina, sammenlignet med 2,1 i Australia, 2,2 i Frankrike, 2,9 i Sverige, 3,6 i Tyskland, 4,1 i USA og 4,3 i Japan.
Den kraftige nedgangen i fødselsraten har en klar innflytelse på førskoleutdanningen. Ifølge statistikk for 2024 fra Kinas utdanningsdepartement har antall barnehager i Kina blitt redusert i de tre påfølgende årene slik: mer enn 5.600 barnehager ble lagt ned i 2022, 14.000 barnehager ble lagt ned i 2023 og over 20.000 i 2024.
Nasjonalt har innmelding i førskolen sunket til 35,84 millioner i 2024. Det er en nedgang på 5 millioner fra året før.
Som et resultat har mange førskolelærere blitt tvunget til å søke arbeid i andre sektorer.
Det statlige mediehuset, Yicai, rapporterte den 12. juni at flere nedlagte barnehager har blitt omgjort til sykehjem eller blitt blandings-institusjoner som tilbyr både eldreomsorg og barneomsorg; såkalte "generasjons-omsorgssentre".
Kinas demografiske krise kan spores tilbake til de flere tiår med ett-barns-politikken som ble innført av Deng Xiaoping i 1979. I løpet av gjennomførings-perioden falt fertilitetsraten fra gjennomsnittlig 2,9 barn per kvinne til bare 1,1 i 2015. Selv om regjeringen lettet på politikken og tillot to barn i 2016 og senere tre barn i 2021, mislyktes disse tiltakene stort sett, og de har ikke klart å snu den nedadgående trenden. I 2022 opplevde Kina sin første befolkningsnedgang på flere tiår, fulgt av en ny nedgang i 2023.
"Kommunistpartiet trodde at det å tillate flere fødsler, ville utløse en befolkningsboom. Dette var ønsketenkning", sa den kinesiske gründeren, Zhao Jun, til  den kinesisk-språklige utgaven av Epoch Times. "Det er ikke slik at de unge i dag ikke ønsker å gifte seg eller få barn; det er bare det at ingen har råd til det. Jeg tjener 5.000 yuan (rundt 696 dollar) i måneden. Hvordan skal jeg kunne forsørge en familie på det?"
Samtidig eldes Kinas befolkning raskt. Ved utgangen av 2024 var antall innbyggere som var 60 år eller eldre på 310 millioner (22 prosent av den totale befolkningen). Av denne gruppen var 220 millioner over 65 eller eldre. Det utgjør 15,6 prosent, ifølge National Bureau of Statistics.
Hong Ning bidro til denne rapporten.

Kinas fødselsrate stuper. De unge oppgir at det er økonomisk press, karrierepress og høye kostnader knyttet til barneoppdragelse som er årsaken.

Kina står overfor en stadig alvorlig demografisk krise. Fødselsratene i flere folkerike provinser kommer til å falle med over 50 prosent i 2024, sammenlignet med toppnivåene i 2016 og 2017. Denne kraftige nedgangen har allerede ført til en betydelig nedgang i antall førskolebarn og at titusenvis av barnehager har blitt lagt ned de siste årene.
En nye studie fra datafirmaet MyCOS avslører 

Barnehager stenges over hele Kina

<h3>Med tanke på de israelske angrepene som har vært mot Iran, er det verdt å spørre seg hvordan disse hendelsene vil påvirke Kina. Iran er nært knyttet til Kina på ulike måter. Det betyr at endringer i Teheran vil kunne merkes helt til Beijing.</h3>
Kina er Irans største handelspartner. Iran eksporterer hovedsakelig råolje og importerer en rekke industriprodukter, elektronikk og klær, som er typisk for kinesisk eksport. Båndene mellom Iran og Kina går imidlertid langt utover handel.
Iran er et autoritært teokrati som i årenes løp har inngått omfattende samarbeid med Kina for å øke overvåkningen og teknologisk kapasitet. For eksempel var det iranske transaksjoner som Huaweis finansdirektør, Meng Wanzhou, innrømmet å ha skjult, da hun angivelig var involvert i banksvindel med amerikanske banker. Huawei skal ha samarbeidet med iranske myndigheter om å installere Huawei-utstyr i hele landet og har forbedret overvåknings- og sikkerhetskapasiteten til den autoritære staten.
Teheran har også vært en trofast alliert av Beijing i ulike spørsmål. Som medlem av den mellomstatlige organisasjonen BRICS (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) har Iran og Kina samarbeidet tett om en rekke utenrikspolitiske spørsmål. Kinesiske våpen har blitt oppdaget hos en rekke iranske kunder, deriblant Hamas, Hizbollah og houthiene. Kina er tilbakeholdne med å levere våpen direkte til Russland i forbindelse med krigen i Ukraina. Iran har blitt en betydelig leverandør av droner til Moskva, men er i stor grad avhengig av kinesiske komponenter for å dekke Russlands enorme etterspørsel.
Hvordan vil så den nåværende konflikten påvirke Iran, Kina og verden?
Foreløpig har Israel unngått å angripe Irans oljeeksporterende infrastruktur, inkludert anlegg som i stor grad forsyner Kina. Selv om dette i stor grad har bidratt til å holde oljepris og oljestrømmen stabil, ikke bare til Kina eller fra Iran, men globalt, vil det raskt påvirke Kina og det globale oljemarkedet dersom Israel endrer strategi og begynner å angripe oljeanlegg.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>EU foreslår en ny strategi for å bremse strømmen av billige nettvarer fra Kina</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5704970-temu-LS-1080x664.jpeg" alt="En mobiltelefon viser appen til netthandelsplattformen Temu i Shenzhen i Guangdong-provinsen i Kina. 28. oktober 2022. Foto: CFOTO/Future Publishing via Getty Images." />
&nbsp;
<h3>Populære matoljer og oksidasjon (del 4)</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5324512-shutterstock_535084495cooking-oil-ranking-oxidation-1130x664.webp" alt="Foto: Alexander Prokopenko/Shutterstock" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Hvis Irans produksjonskapasitet blir satt ut av spill, kan dette få store konsekvenser på krigen mellom Russland og Ukraina. Det vil ha en betydelig negativ effekt på den russiske dronekapasiteten. Selv om Kina kan forsyne Russland, har landet så langt vært tilbakeholdent med å stille militær støtte til angrepene mot Ukraina. Dette kan med andre ord redusere russiske offensive våpen rettet mot Ukraina og drive Kina inn i en sterkere allianse med Russland, selv om det virker usannsynlig.
Hva vil skje med partnerskapet mellom Iran og Kina i et større perspektiv og på lang sikt? Selv om begivenhetene fortsatt er under utvikling, ser det ut til at selv om det nåværende iranske regimet forblir ved makten, vil det ha blitt kraftig redusert og vil ikke være i stand til å spille en like viktig rolle i globale anliggender sammen med Kina mot Vesten. Regimets partnere i Libanon, Jemen, Syria og Hamas er, om ikke knust, så i hvert fall gjort maktesløse.
Hvis det skjer et regimeskifte i Teheran, kan grunnlaget for partnerskapet mellom Iran og Kina kollapse. Det kan føre til at det nåværende autoritære teokratiet, som samarbeider med en autoritær, kommunistisk stat, erstattes av en mer vestligvennlig regjering. I beste fall vil en ny regjering revurdere eksisterende allianser og partnerskap med land som Kina.
En grunnleggende endring i sikkerhetssituasjonen i Midtøsten vil uten tvil være enda viktigere for Beijing, fordi det vil gjøre det mulig for USA å tildele mer forsvarsressurser til Indo-Stillehavs-regionen. Gitt det kinesiske regimets ekspansive sabelrasling og retorikk om USAs involvering i regionen, vil enhver endring i Irans sikkerhetspolitiske status være svært bekymringsfull for Beijing. Et distrahert USA er til fordel for Beijing, og regimet ønsker at det skal fortsette å være slik.
Som filosofen Yogi Berra sa: "Jeg kommer ikke med spådommer, særlig ikke om fremtiden. Det virker likevel rimelig å si at Beijing er bekymret for utviklingen i Iran. Nesten enhver endring i forhold til den nåværende status quo vil trolig ikke være til fordel for Beijing og muligens til skade for landes interesser. Det kinesiske regimet trenger land som det kan alliere seg med og som støtter landets autoritære interesser. Enhver endring av denne statusen vil bli oppfattet negativt av Beijing.
Synspunktene som kommer til uttrykk i denne artikkelen, er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

Med tanke på de israelske angrepene som har vært mot Iran, er det verdt å spørre seg hvordan disse hendelsene vil påvirke Kina. Iran er nært knyttet til Kina på ulike måter. Det betyr at endringer i Teheran vil kunne merkes helt til Beijing.
Kina er Irans største handelspartner. Iran eksporterer hovedsakelig råolje og importerer en rekke industriprodukter, elektronikk og klær, som er t

Hvordan vil Iran-Israel-konflikten påvirke Kina?

<h3>Den nye ondskapens allianse, ledet av Kina, Russland, Iran og Nord-Korea, i den rekkefølgen, har lenge samarbeidet mot demokratiet. Mens Iran og Russland drepte mennesker i Israel og Ukraina, forbereder regimet i Beijing seg på å gjøre det samme i Taiwan.</h3>
Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) ønsker at Iran og Russland skal lykkes. Suksessen deres vil være en lekse for verdens demokratier og bane vei for Folkets frigjøringshærs kryssing av Taiwan-stredet.
For å oppnå dette og andre lignende mål har Kina og Iran tette militære, <a href="https://www.cnn.com/2025/06/16/china/china-role-israel-iran-attack-intl-hnk">diplomatiske</a> og økonomiske bånd. KKP støtter Iran fremfor Israel ved konsekvent å gi Israel skylden for konflikten, selv om det var Iran som startet den ved å bevæpne og trene de stridende gruppene før siste angrep på Israel begynte den 7. oktober 2023. Det var det verste terrorangrepet i Israels historie. KKP unnlot å legge skylden på Hamas-terroristenes sponsorer i Teheran. <a href="https://www.jns.org/chinas-role-in-the-iranian-missile-crisis/">Militært</a> sett forsyner regimet i Beijing Iran med de komponentene som er nødvendige for å bygge missiler og droner.
Nå som Israel er i ferd med å få overtaket, krever KKP plutselig høylydt «deeskalering». Dette er usannsynlig før Irans atomprogram er fullstendig demontert. Det kan kreve Irans «ubetingede overgivelse», slik president Donald Trump har krevd, eller et regimeskifte, slik Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, har foreslått.
At KKP ikke gjorde mer for Iran, som å sende inn tropper, er et bevis på svakheten i denne alliansen. USA og Storbritannia har sendt militært utstyr, inkludert marinefartøy og jagerfly, samt personell som trengs for å forsvare Israel mot rakettangrep. I stedet sender KKP ut ord som har liten nytte i krig. De felles iranske, kinesiske og russiske <a href="https://www.cnn.com/2025/03/10/asia/iran-china-russia-joint-navy-drills-intl-hnk/index.html">marineøvelsene</a> i mars er glemt i Moskva og Beijing, fordi begge hovedstedene vender nå blikket bort fra en partner i nød.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/eu-foreslar-en-ny-strategi-for-a-bremse-strommen-av-billige-nettvarer-fra-kina" target="_blank" rel="noopener">
<h3>EU foreslår en ny strategi for å bremse strømmen av billige nettvarer fra Kina</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5704970-temu-LS-1080x664.jpeg" 
 alt="En mobiltelefon viser appen til netthandelsplattformen Temu i Shenzhen i Guangdong-provinsen i Kina. 28. oktober 2022. Foto: CFOTO/Future Publishing via Getty Images." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/populaere-matoljer-og-oksidasjon-del-4" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Populære matoljer og oksidasjon (del 4)</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5324512-shutterstock_535084495cooking-oil-ranking-oxidation-1130x664.webp" 
 alt="Foto: Alexander Prokopenko/Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
I <a href="https://www.wsj.com/business/energy-oil/if-irans-oil-is-cut-off-china-will-pay-the-price-95b9c7e1">økonomisk</a> forstand tjener KKP godt på Irans status som internasjonal paria. Beijing har gått denne lukrative veien før, blant annet med Russland, Burma (Myanmar), Venezuela og Nord-Korea, som alle er tvunget av vestlige sanksjoner til å selge olje til Kina med rabatt. Nesten ingen andre enn små, kinesiske «teapot»-raffinerier vil nå kjøpe sanksjonert iransk olje. Kinas store, statseide oljeselskaper unngår å kjøpe av frykt for å bli utestengt fra det globale finanssystemet.
Oljen fraktes på skygge-tankskip med transponderne slått av. Den selges med rabatter på mellom 2 og 11 dollar per fat i forhold til Oman Export Blend av samme kvalitet. Med 1,7 millioner fat iransk oljeeksport per dag, hvorav 90 prosent går til Kina, utgjør dette en besparelse på hele 6 milliarder dollar per år for Kina. Det kinesiske regimet betaler for oljen i yuan, som deretter må returneres til Kina i bytte mot kinesiske eksportvarer. Det er en vinn-vinn-situasjon for Beijing og KKP, men ikke for Iran. Noen iranske analytikere anser forholdet som en form for nykolonialisme. Det er nærmere neoimperialisme.
Kinas totale eksport til Iran er <a href="https://oec.world/en/profile/bilateral-country/chn/partner/irn">10 milliarder dollar</a>, mens Iran eksporterer for nesten 4,6 milliarder dollar tilbake til Kina (ikke inkludert skygge-oljeeksporten). Handelsoverskuddet til Kinas fordel er på over 5 milliarder dollar. Det er 5 milliarder dollar i tapte arbeidsplasser for det desperate iranske folket. Kinas viktigste importvarer fra Iran, i tillegg til olje, er etylenpolymerer, jernmalm og raffinert kobber.
Når Kinas økonomi bremser opp, inkludert i bygg- og forbrukssektoren, vil behovet for disse importvarene avta. I tillegg er det mange andre leverandører rundt om i verden. Dette setter de iranske mullahene i en vanskelig situasjon. De har få venner, lite penger og våpnene deres ble ødelagt av israelske luftangrep.
Alliansen skaper så mye global forvirring, vold og frykt at mange isolasjonister i USA, Europa og Japan helst vil se dem slåss mot hverandre enn å bli involverte. At Israel, Taiwan og Ukraina er demokratiske land, utgjør et etisk dilemma for de som ønsker å la dem stå ute i kulden. Å sitte på sidelinjen har også andre moralske risikoer.
Hvis allianse-maktene vinner over Israel, kan de for eksempel i fremtiden bruke sine erobringer mot USA og de arabiske allierte, inkludert Saudi-Arabia. Det ville ødelegge oppfatningen av styrke som hjelper USA å beholde sin dominerende stilling i verden. Det ville øke bensinprisen i USA og skade deres økonomiske vekst. Ved å styrke en av alliansene ved å gi etter, styrker de andre. Mens de blir sterkere, blir USA svakere. Det motsatte er sant og å foretrekke. Å styrke USAs allierte forbedrer USAs nasjonale sikkerhet.
Synspunktene i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

Bryte forbindelsen mellom Kina og Iran for å svekke de nye alliansene.

Den nye ondskapens allianse, ledet av Kina, Russland, Iran og Nord-Korea, i den rekkefølgen, har lenge samarbeidet mot demokratiet. Mens Iran og Russland drepte mennesker i Israel og Ukraina, forbereder regimet i Beijing seg på å gjøre det samme i Taiwan.

Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) ønsker at Iran og Russland skal lykkes. Suksessen deres vil være en lekse for verdens demokratier 

Å slå Iran er å slå KKP

<h3>EU-kommissær, Ursula von der Leyen, kunngjorde i vår at hun ønsket å opprette et "<a href="https://www.euronews.com/my-europe/2024/05/14/von-der-leyen-pitches-plan-to-shield-eu-from-foreign-interference-if-re-elected" target="_blank" rel="noopener">europeisk demokratiskjold</a>”. Von der Leyens demokratiskjold er for tiden på planleggingsstadiet og påstås å ha som mål å opprette en "spesiell enhet for å motvirke utenlandsk informasjonsmanipulasjon og innblanding". EUs Digital Services Act (DSA), som ble vedtatt i fjor, er tett knyttet til dette skjoldet. Gjennom DSA står store sosiale plattformer, som Elon Musk sin X, foran risiko for å bli påført betydelige bøter hvis de ikke overholder EU-byråkratiets krav til sensur og moderering.</h3>
I sterk kontrast til dette har USAs tiltredende president, Donald Trump, markert seg som en tydelig talsmann for ytringsfrihet og er en sterk motstander av sensur. Han har tidligere blitt bannlyst av blant annet YouTube, men <a href="https://rumble.com/v20tc7k-president-trump-details-his-plans-to-fight-for-freedom-of-speech-121522.html" target="_blank" rel="noopener">har uttalt</a> at han vil "knuse venstresidens sensurregime og ta tilbake ytringsfriheten for alle amerikanere". Han har også påstått at "hvis vi ikke har ytringsfrihet, har vi helt enkelt ikke et fritt land".
<blockquote>Trump ønsker å "knuse venstresidens sensurregime og ta tilbake retten til ytringsfrihet".</blockquote>
Ledende republikanere har til og med kommet med antydninger om å <a href="https://x.com/CollinRugg/status/1855460020357562814" target="_blank" rel="noopener">gjøre USAs militære bistand betinget,</a> det vil si at ytringsfrihet må respekteres av europeiske Nato-land. Uttalelsen kom etter at EUs daværende kommissær for det indre markedet, Thierry Breton, sendte et kontroversielt brev til Musk i forkant av den planlagte samtalen med Trump. I dag fremstår dette som et uheldig tiltak, ikke minst fordi det kan sees på som et forsøk på å påvirke det amerikanske valget, som paradoksalt nok strider mot den uttalte hensikten med von der Leyens demokratiskjold.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/shen-yun-creations-en-ny-kulturkilde-og-en-ny-unik-strommetjeneste" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Shen Yun Creations. En ny kulturkilde og en ny, unik strømmetjeneste</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/07/fiona-161326135-7718112-161331192-2019881-1130x664.jpg" alt="Nå trenger du ikke lenger dra til Carnegie Hall eller Lincoln Center for å nyte den unike musikken til Shen Yun Symphony Orchestra. Foto: Shen Yun" <a href="https://www.epochtimes.no/shen-yun-creations-en-ny-kulturkilde-og-en-ny-unik-strommetjeneste" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<a href="https://www.epochtimes.no/studie-falun-gong-utovere-i-kina-far-dobbelt-sa-lange-fengselsstraffer-enn-gjennomsnittet" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Studie: Falun Gong-utøvere i Kina får dobbelt så lange fengselsstraffer enn gjennomsnittet</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/07/id5691803-20240720_Evan_09581-SB-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Falun Gong-utøvere deltar i en parade i sentrum av Toronto den 20. juli 2024 for å markere 25-årsdagen for det kinesiske regimets forfølgelse av Falun Gong. Foto: Evan Ning/ The Epoch Times" <a href="https://www.epochtimes.no/studie-falun-gong-utovere-i-kina-far-dobbelt-sa-lange-fengselsstraffer-enn-gjennomsnittet" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<hr>
I EU er forkjempere for ytringsfrihet mer sjeldne i offentlighetens søkelys. I Tyskland har visekansler, <a href="https://x.com/hori_____zont/status/1855172591469609196" target="_blank" rel="noopener">Robert Habeck,</a> nylig uuttalt at han "ikke er fornøyd med det som skjer (på X) etter at Musk tok over", og han ønsker å se en strengere regulering av sosiale medier. En tysk pensjonist har nylig fått hjemmet sitt gjennomsøkt av politiet etter å ha publisert et bilde av Habeck med en <a href="https://archive.ph/KrZzT" target="_blank" rel="noopener">nedsettende kommentar</a>. Tysk politi jager også en annen kontoinnehaver som har kalt en minister for <a href="https://notthebee.com/article/german-police-demand-user-data-of-meanie-who-called-fat-politician-fat" target="_blank" rel="noopener">overvektig</a>. Denne ministeren bannlyste i sommer <a href="https://archive.ph/68n2z" target="_blank" rel="noopener">en avis</a> med det som, ifølge en opinionsundersøkelse, er alliert med Tysklands nest største parti, Alternativ for Tyskland (AfD). Det er et parti som nå 113 tyske parlamentarikere formelt <a href="https://www.aa.com.tr/en/europe/german-lawmakers-initiate-process-to-ban-far-right-afd-party/3393091" target="_blank" rel="noopener">forsøker å forby</a>.
Etter valgresultatet i USA er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Vil Det hvite hus rette oppmerksomheten mot EUs mer restriktive innstilling som kan sees på som en undergraving av ytringsfriheten? Eller vil Musk sin X og Kinas Tiktok i stedet stå foran et EU-forbud? Kan EU-landene fortsatt regne med militær støtte fra USA? Og hvis store amerikanske plattformer blir forbudt, hvor skal EU-borgere da henvende seg? Det er ingen store europeiske plattformer, bortsett fra Russiske alternativer. Hvis ytringsfrihets-spørsmålet revurderes, hva innebærer dette da for fremtiden til partier som det tyske AfD?
 Martin Enlund
Dette er en signert lederartikkel fra Epoch Times sin lederside. 
Kontakt skribenten: martin.enlund@epochtimes.se

Lederartikkel

EU-kommissær, Ursula von der Leyen, kunngjorde i vår at hun ønsket å opprette et "europeisk demokratiskjold”. Von der Leyens demokratiskjold er for tiden på planleggingsstadiet og påstås å ha som mål å opprette en "spesiell enhet for å motvirke utenlandsk informasjonsmanipulasjon og innblanding". EUs Digital Services Act (DSA), som ble vedtatt i fjor, er tett knyttet til dette skjolde

Mening: Martin Enlund: Ridder av det frie ord

<h3>Etter den amerikanske presidentdebatten ser det ut til å ha oppstått en konsensus rundt presidentens helse, det vil si at Joe Bidens aldring er verre enn tidligere antatt. Komikeren Jon Stewart hevdet nylig at «ny informasjon har blitt introdusert» og at vi nettopp har «fått vite dette».</h3>
Men er det virkelig slik? I tilfellet med datamaskinen til presidentens sønn tok det nesten fire år før man erkjente at den eksisterte og aksepterte deler av innholdet som gyldig, selv om all informasjon hadde vært tilgjengelig i flere år. Det er også de som trakk de samme konklusjonene som Stewart gjør i dag, men for fire år siden (eller tidligere).
I H.C. Andersens eventyr, «Keiserens nye klær», fikk regenten nye klær laget av et magisk stoff, et stoff som mindre begavede personer ikke kunne se. De to skredderne brukte faktisk ikke noe stoff i det hele tatt, og keiseren gikk rundt naken. Men fordi ingen ønsket å fremstå som ubegavet, lot alle rundt ham som om de så «plagget». Helt til et lite barn ropte at keiseren var naken. Økonomen Timur Kuran utviklet dette resonnementet i boken «Private Truths, Public Lies» (1997) der han hevder at individer villedes om egne oppfatninger som følge av opplevd sosialt press. Først når informasjonen blir offentlig kjent, som når alle hører barnets rop i eventyret, vil folk (muligens) handle ut fra informasjonen. Dette betyr at samfunnet kan forandres med dramatisk hastighet. Nesten ingen forutså for eksempel Berlin-murens fall eller Sovjetunionens sammenbrudd.
<blockquote>Hvis Sovjetunionen hadde vært bedre til å opprettholde illusjonen om konsensus, ville sammenbruddet trolig blitt forsinket.</blockquote>
Aschs konformitets-studier viste gruppens betydning for individet allerede på 1950-tallet. De fleste var enige i flertallets mening, selv om den hadde  åpenbare feil. Bare én av fire var i stand til konsekvent å motstå en åpenbar feil. Forskerne bemerket at det er bekymringsfullt at så mange ... "er villige til å kalle hvitt for svart". Oppfatningen av hva som utgjør konsensus ser altså ut til å styre de fleste menneskers offentlige meninger, selv om det ikke er noen konsensus (de fleste kan ha ulike meninger privat). Hvis Sovjetunionen, for å sette det på spissen, hadde vært bedre til å opprettholde illusjonen om konsensus, ville sammenbruddet sannsynligvis blitt utsatt.
I sin avgangstale ved Harvard i 1978 sa den sovjetiske dissidenten og nobelprisvinneren Aleksandr Solzjenitsyn at mediene hadde «blitt den største makten i vestlige land og overgått den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt».
Nå når en mer negativ oppfatning av den sittende presidentens skarphet har blitt mer utbredt, vil vi se revurderinger av situasjoner som tidligere ble beskrevet som helt rimelige eller som engangstilfeller? Vil vi, ved å se oss tilbake, kunne legge et annet puslespill for «den frie verdens ledere»? Eller vil den nye konsensus være at vi nettopp har «fått vite dette»?
Oppfatningen av hva som utgjør konsensus ser ut til å styre de fleste menneskers offentlige meninger. Det sies ofte at medienes rolle er å gi et korrekt bilde av hva som er sant eller usant. Men er det ikke slik at de også bidrar til å opprettholde illusjonen av konsensus?
Martin Enlund
Dette er en signert lederartikkel fra Epoch Times Sveriges redaksjonelle lederside.
Kontakt skribenten: martin.enlund@epochtimes.se

Etter den amerikanske presidentdebatten ser det ut til å ha oppstått en konsensus rundt presidentens helse, det vil si at Joe Bidens aldring er verre enn tidligere antatt. Komikeren Jon Stewart hevdet nylig at «ny informasjon har blitt introdusert» og at vi nettopp har «fått vite dette».

Men er det virkelig slik? I tilfellet med datamaskinen til presidentens sønn tok det nesten fire år

Mening: Presidentens nye klær

<h3 style="font-weight: 400;">Konspirasjonsteorienes dårlige rykte er egentlig forvirrende. Folk konspirerer. Og siden mennesker konspirerer, kan det ikke være feil å tro at de gjør det. Derfor kan ikke alle konspirasjonsteorier antas å være falske på forhånd.</h3>
<h3 style="font-weight: 400;">Ordet "konspirasjon" stammer fra det latinske verbet "conspirare" som betyr "å puste sammen". Begrepet utviklet seg etter hvert til å bety at folk samhandler eller i all hemmelighet planlegger noe sammen.</h3>
Professor Charles Pigden har påpekt at «ingen med vettet i behold kan tro at hendelsene den 11. september ikke var et resultat av en form for konspirasjon. (For å tro det, må man anta at de ansvarlige ved et uhell samlet seg i flyene og plutselig, ved en tilfeldighet, fikk ideen om å kapre flyene og krasje dem inn i Tvillingtårnene, Det hvite hus og Pentagon med hjelp av medskyldige som de sannsynligvis aldri hadde møtt før). Så å tro på konspirasjonsteorier trenger altså ikke være feil. Spørsmålet bør handle om sannhetsverdien til disse teoriene.
Ved begynnelsen av covid-19-pandemien var det spekulasjoner om at viruset hadde lekket ut fra et laboratorium i den kinesiske byen Wuhan. Ideen om at viruset ikke hadde en naturlig opprinnelse, ble raskt «sterkt fordømt som en konspirasjonsteori» av en rekke forskere i et brev publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet. Oppslaget hadde en «avskrekkende effekt» på vitenskapelig forskning og på det vitenskapelige miljøet, ifølge kritikere.
<blockquote>
Å tro på konspirasjonsteorier trenger ikke være feil. Spørsmålet bør handle om sannhetsverdien til disse teoriene.
</blockquote>
Lancet-brevet som anklaget andre for å spre konspirasjonsteorier, kan imidlertid sies å ha oppstått fra en egen konspirasjon der forskere, knyttet til organisasjonen EcoHealth Alliance, uten ekstern synlighet skjulte sitt engasjement i formuleringen og formidlingen av brevet. I senere offentliggjorte e-poster har det blitt avslørt at personene diskuterte å hemmeligholde sitt engasjement, at brevet skulle gi «en viss avstand fra» organisasjonen og «bli publisert på en måte som ikke kobler det til vårt samarbeid».
At organisasjonen bak brevet også mottok millioner av dollar i midler til genetisk manipulasjon av virus, også i Wuhan, gjør det hele bemerkelsesverdig.
Det er fortsatt uklart om viruset kan ha lekket ut fra det aktuelle laboratoriet, men i dag kan hypotesen undersøkes uten like negative fortegn som tidligere.
Når vi bruker begrepet "konspirasjonsteori" på en nedsettende måte, antyder vi at det er noe galt med å tro på konspirasjoner eller at vi vil undersøke om de finner sted. Dette gjør ikke bare ofrene for ekte konspirasjoner og de som tror at konspirasjoner finner sted, tause, men begrenser også meningskorridorene på en måte som gjør det lettere for konspiratorer å konspirere. Å stemple folk som konspirasjonsteoretikere bør derfor muligens ses på som en måte å hindre at sannheten kommer frem. Hvem tjener på det?
Kontakt skribenten: martien.enlund@epochtimes.se

Konspirasjonsteorienes dårlige rykte er egentlig forvirrende. Folk konspirerer. Og siden mennesker konspirerer, kan det ikke være feil å tro at de gjør det. Derfor kan ikke alle konspirasjonsteorier antas å være falske på forhånd.
Ordet "konspirasjon" stammer fra det latinske verbet "conspirare" som betyr "å puste sammen". Begrepet utviklet seg etter hvert til å bety at folk samhandler

Leder: Til konspirasjonsteorienes forsvar

<h3 style="font-weight: 400;">I kjølvannet av andre verdenskrig ble en rekke leger stilt <a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/USA_mot_Karl_Brandt_et_al">for retten.</a> Til sitt forsvar hevdet de tyske legene at de utførte eksperimentene ikke skilte seg betydelig fra de som ble utført før krigen av blant annet amerikanske forskere og at ingen internasjonal lov skilte mellom lovlige og ulovlige eksperimenter. Problemet kulminerte til slutt ut i <a href="https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/the-nuremberg-code">Nürnbergkonvensjonen</a>, en kravliste på ti punkter som må være oppfylt for at et eksperiment skal anses som etisk.</h3>
Ifølge konvensjonens første punkt er individets informerte samtykke (informed consent) absolutt nødvendig. Det første punktet stipulerer at individet skal "ha rett til å benytte seg av sitt frie valg, uten noe som helst press, villedning eller andre former for påvirkning" og at "den enkelte skal ha tilgang til all kjent kunnskap og kjente risikoer som en deltakelse kan medføre ved å delta (i et eksperiment)". Informert samtykke betraktes i dag som en grunnleggende pilar innen medisinsk etikk.
Samtidig er det mulig å spørre seg hva "informert samtykke" betyr i et miljø der stadig flere aktører (EU, USA med flere) kjemper for sensur, noen ganger også av sann informasjon.
Metas grunnlegger, Mark Zuckerberg, erkjente i sommer at selskapet hadde blitt presset til å <a href="https://www.youtube.com/watch?v=Ff4fRgnuFgQ">sensurere informasjon</a> som var sann. <a href="https://twitter.com/shellenberger/status/1613315283565031424/photo/1">Offentliggjorte e-poster</a> har vist at man har sensurert eller minsket spredningen av "ofte sannferdig informasjon". Innen sensurkretser kalles sann informasjon som ansees spredt med ondsinnet hensikt, for feilinformasjon. Hvordan kan man med sikkerhet fastslå at intensjonen er ond? Tror man kanskje at man kan lese andre menneskers tanker?
<blockquote>
Tillit er noe som fortjenes og ikke noe som kan trylles fram med sensurens svarte blekk.
</blockquote>
I FN sier man at man arbeider med "forebygging, beredskap og respons på pandemier". I et utkast er det en klausul om "villedende informasjon og desinformasjon" som risikerer å bli internasjonal lov. Ifølge utkastet må stater kontrollere innlegg i sosiale medier "for å fremme tillit til helse- og vaksinasjonssystemet".
Men hvis staten skal "fremme tillit" gjennom å styre hva vi får dele, kan vi ikke vite om informasjonen vi får, er et resultat av en solid debatt eller om sannheten har blitt holdt tilbake, slik det skjedde under pandemien. Er det da fremdeles mulig å hevde at prinsippet om informert samtykke gjelder?
Og hvis folk skulle bli oppmerksomme på sensuren, vil ikke dette kunne påvirke tilliten? Og må i så fall ikke diskusjonen om sensur også tie?
Tillit og selvtillit er gode kvaliteter. Men vi bør minne oss om at ekte tillit er noe som fortjenes og ikke noe som trylles fram med sensurens svarte blekk.
Individet skal ha tilgang til all kjent kunnskap, står det fremdeles i Nürnbergkonvensjonen. Blir dette oppfylt i dag? Eller i morgen? Eller er dette enda en måte der menneskeheten <a href="https://www.epochtimes.se/Att-berova-manskligheten">frarøves sannheten?</a> Og foreslår ikke FN, som også oppsto i kjølvannet av samme krig, i og med utkastet, en avskaffelse av Nürnbergkonvensjonen?
Kontakt gjerne skribenten: martin.enlund@epochtimes.se

I kjølvannet av andre verdenskrig ble en rekke leger stilt for retten. Til sitt forsvar hevdet de tyske legene at de utførte eksperimentene ikke skilte seg betydelig fra de som ble utført før krigen av blant annet amerikanske forskere og at ingen internasjonal lov skilte mellom lovlige og ulovlige eksperimenter. Problemet kulminerte til slutt ut i Nürnbergkonvensjonen, en kravliste på ti 

Leder: Å tjene flere mestere

<h3 style="font-weight: 400;">Gjeldende regelverk truer internettgiganter med enorme bøter hvis de mislykkes med å sensurere. Men med så mange som sensurerer, er samfunnet fremdeles genuint liberalt?</h3>
Fra og med den 25. august i år krever EU i en ny regulering (Digital Services Act) at svært store nettplattformer umiddelbart skal eliminere ulovlig innhold; formuleringer som kan ansees som skadelige, desinformasjon, feilinformasjon med mer. Med svært store plattformer menes de som når ut til over 45 millioner månedlige, aktive brukere.
Desinformasjon refererer til bevisst spredning av feilaktig informasjon, mens feilinformasjon refererer til usann informasjon som blir spredt uten ond hensikt. Med tanke på den omfattende forurensningen som fortsetter i dagens informasjonslandskap, er det forståelig at folk fra ulike hold ønsker å tilbakestille den til noe mer uberørt. Opinionen oppstår ikke i et vakuum. Hvis disse kravene ikke innfris, risikerer altså internettgiganter som Facebook, Instagram og X (tidligere Twitter) å bli stilt overfor sanksjoner på opp til seks prosent av sine årlige, globale inntekter eller til og med å bli utestengt fra EU. Hele 19 bedrifter vil bli omfattet av dette.
Sensorenes håndtering av informasjonen vår forutsetter en objektivitet som de verken eier eller kan innhente i mange spørsmål. Hva skjer når sensorene tar feil? Filosofen John Stuart Mill, som la grunnlaget for liberalismen, påtalte allerede i 1869 at all undertrykking av diskusjon innebærer en antakelse om ufeilbarlighet, noe det også ofte advares mot i religiøse skrifter. "Gud står opp imot de stolte, men de ydmyke gir han nåde", som det står skrevet i Det nye testamentet (Jakobs brev 4:6).
<blockquote>
All undertrykkelse av diskusjon innebærer en antakelse om ufeilbarlighet.
</blockquote>
I flere situasjoner er det mulig å sette spørsmålstegn ved visse sensorers intensjoner. For eksempel uttrykte en ekspert innen feilinformasjon uro for en kampanje i 2017 som risikerte å påvirke et senat-valg i Alabama. Feilinformasjonskampanjen spredte blant annet budskapet om at den republikanske kandidaten ville forby alkohol; ikke et valgvinnende spørsmål i Sør-Amerika. Året etter ble det avslørt at den påståtte russiske kampanjen hadde blitt skapt av funksjonærer fra Det demokratiske partiet; dette av et selskap der den samme eksperten var ansatt. Selskapet lyktes med kampanjen, og med liten margin ble kandidaten deres den første demokraten siden 1992, som inntok Alabamas senatsete i USA.
Sensorenes økende makt innebærer imidlertid også at den potensielle samfunnsverdien av disse sosiale nettverkene avtar. Dette er fordi det kun er gjennom sammenstøt og sammenfletting at mange ulike perspektiver av samfunnet kan gjøre fremskritt. Ingeniøren Robert Metcalfe foreslo i 1980 i noe som heter "Metcalfes lov" at verdien av et nettverk øker eksponentielt med antall brukere. To telefoner muliggjør én sammenkobling. Med fem telefoner kan ti sammenkoblinger opprettes, mens tolv telefoner har kapasitet til å skape 66 ulike sammenkoblinger. Gjennom tilkoblinger øker verdien av nettverket. Det skaper en positiv spiral med stigende verdi og flere sammenkoblede.  På bedriftsnivå kan en slik positiv spiral innebære en rask reise til monopolistisk storhet; spør bare selskaper som Facebook, Instagram og X.
Metcalfes lov fungerer imidlertid begge veier. Hvis verdien av et nettverk øker eksponentielt når du legger til brukere, minker det like raskt når brukere forlater det eller kobles fra det (såkalt deplattforming). Det samme gjelder når brukerne hindres i å kommunisere med hverandre. Dette skjedde med sannferdig informasjon før det amerikanske presidentvalget i 2020 (historien rundt laptop’en fra helvete gir også grunn til å sette spørsmålstegn ved sensorenes intensjoner). Basert på Metcalfes lov bør vi forvente oss å få mindre sosial verdi jo mer grus sensorene kaster inn i maskineriet.
John Stuart Mill advarte i et av liberalismens mest sentrale verk "Om friheten": å bringe til taushet uttrykket av en hensikt, er å frarøve menneskeheten, både kommende og nåværende generasjoner; de som er uenige i hensikten, enda mer enn de som er enige i den. Hvis hensikten er korrekt, blir de fratatt muligheten til å bytte feil mot sannhet. Hvis den er feil, mister de noe nesten like stort; en klarere og livligere oppfatning om sannheten som blir avslørt gjennom dens sammenstøt med feilaktigheter."
Økt sensur undergraver altså sannheten, ifølge en av historiens fremste forkjempere for liberalismen. Er vi virkelig forberedt på å betale denne prisen? Og hvis vi er det, er våre samfunn da fremdeles genuint liberale?
Kontakt skribenten: martin.enlund@epochtimes.se

Gjeldende regelverk truer internettgiganter med enorme bøter hvis de mislykkes med å sensurere. Men med så mange som sensurerer, er samfunnet fremdeles genuint liberalt?
Fra og med den 25. august i år krever EU i en ny regulering (Digital Services Act) at svært store nettplattformer umiddelbart skal eliminere ulovlig innhold; formuleringer som kan ansees som skadelige, desinformasjon, feilin

Mening: Å rane menneskeheten

<h3 style="font-weight: 400;">En bekymring sprer seg rundt "deep fakes", og flere roper på myndigheter som kan bestemme hva som er sant og hva som er falskt. Men hvem er egentlig moden nok til å bære dette korset på sine skuldre?</h3>
I sommer stilte det britiske Labour-parlamentsmedlemmet, Darren Jones, spørsmål om falske AI-genererte lyd- og videoklipp, såkalte "deep fakes". Med deep fakes mener vi forfalskede videoer, bilder eller lyd som tas fram med AI-teknikk (maskinlæring) og som kan være svært vanskelig å skille fra ekte. Darren Jones uroet seg for at mennesker ikke selv skal kunne avgjøre hva som er sant og hva som er falskt i møte med fremtidige, kritiske valg som følge av den raske teknologiske utviklingen på området. Folk må få tilgang på korrekt informasjon, mente han, og ville fremme "pålitelige" nyhetskilder for å motvirke spredning av feilinformasjon. Fordi informasjonslandskapet daglig fylles med forurensninger, lyder dette lovende. Platon spurte imidlertid i republikken allerede for 2400 år siden om hvem som skal overvåke vaktene for å sikre at de utfører sine plikter på rett måte.
Selv om fenomenet deep fakes er høyaktuelt, er selve problematikken ikke ny. Svindlere og etterlignere har eksistert gjennom tidene. I 2018 ble den daværende britiske utenriksministeren, Boris Johnson, lurt av en russisk komiker-duo. I 2021 ble britiske, nederlandske og baltiske parlamentarikere lurt til å tro at de snakket med den russiske dissidenten Alexej Navalnyjs stabssjef. Ordførere i Berlin, Madrid og Wien har blitt lurt til å tro at de kommuniserte med Kiev-ordfører Vitali Klitschko.
Det ser ut til at tilstanden har blitt verre. I løpet av det siste året har for eksempel Europas viktigste sentralbankperson, ECB-president Christine Lagarde, blitt lurt av russiske komikere til å tro at hun hadde en samtale med Ukrainas president, Zelenskyj, der hun også avslørte ikke-offentlig informasjon (nemlig når ECB skal ta beslutning om sin fremtidige sentralbankvaluta). Jerome Powell, sjef for USA's sentralbank, Federal Reserve, har også blitt offer for samme komikerpar. I samtalen var han også mer åpen med denne liksom-Zelenskyj rundt resesjonsrisiko og andre økonomiske spørsmål enn han har vært overfor folkevalgte i kongressen. Frankrikes tidligere president, Hollande, har blitt lurt, liksom Tyrkias president Erdogan, USA's tidligere president George W. Bush og fredsprisvinner Henry Kissinger.
Etter hendelsen hos ECB ble sentralbanken spurt om hvilke tiltak som har blitt iverksatt for å hindre at noe lignende skal skje igjen. Svaret var at "ECB ikke forstår hvorfor noen seriøs journalist vil skrive om dette", noe som trolig forklarer hvorfor du ikke har lest om dette tidligere.
Men når ikke en gang verdens viktigste økonomier, politikere eller statsledere kan unngå å bli lurt av et russisk komikerpar, er det da rimelig å tro at institusjonene de leder, samtidig er i stand til å avgjøre hva som er sant og hva som er falskt?
I mer komplekse spørsmål er det faktisk ikke en gang mulig å ha den objektiviteten som kreves for at slik utkontraktering skal skje lovlig.
<blockquote>
Kanskje er det likevel best å la vanlige mennesker velge hvem de skal tro på og hva de skal tro?
</blockquote>
Fordi redsel sjelden er en god alliert når det gjelder å ta informerte beslutninger, hvilke slutninger bør vi trekke fra Storbritannias tidligere helseminister, Matt Hancock, som ønsket å "skremme buksen av alle" under pandemien? Eller at sjefen for landets embetsverk, Simen Case, mente at "frykt/skyld-faktoren" var "viktig"? Storbritannias tidligere statsminister, Boris Johnson, stolte under pandemien på sin "dytte/dulte-enhet" for å håndtere kommunikasjonen rundt pandemien. Men dette skjedde faktisk på en måte som førte til at en av enhetens med-grunnlegger, Simon Ruda, litt etter litt anklaget enheten for å drive med skrekkpropaganda. Kanskje vil flere lignende eksempler bli oppdaget etter hvert.
Metas- (tidigere Facebook) grunnlegger, Mark Zukerberg, har også sagt at etablissementet faktisk"... bad om at en mengde saker skulle sensureres … som i ettertid ... til og med var sanne". En lignende slutning må også dras med tanke på innholdet i Twitter-filene (Twitter Files).
Vi kan altså konstatere at involverte institusjoner ikke selv er immune mot diverse utglidninger, at involverte parter ikke bare sensurerte sannheter, men at man også iblant bevisst strebet etter å skape redsel hos mennesker av tvilsomme årsaker.
"For hvem skal jeg tro på, tro på, tro på, når tro på alt er slik", sang Thomas Di Leva. Det er et berettiget spørsmål.
I lyset av alt dette. Kanskje ville det vært best å la vanlige mennesker velge hvem de skal tro på og hva de skal tro? På den måten blir i det minste den skyldige, hvis noe går galt, lett å finne. Det er bare å stille seg foran speilet.

En bekymring sprer seg rundt "deep fakes", og flere roper på myndigheter som kan bestemme hva som er sant og hva som er falskt. Men hvem er egentlig moden nok til å bære dette korset på sine skuldre?
I sommer stilte det britiske Labour-parlamentsmedlemmet, Darren Jones, spørsmål om falske AI-genererte lyd- og videoklipp, såkalte "deep fakes". Med deep fakes mener vi forfalskede videoer, bi

Mening: Martin Enlund: Ridder av det frie ord

Mening: Presidentens nye klær

Leder: Til konspirasjonsteorienes forsvar

Leder: Å tjene flere mestere

Mening: Å rane menneskeheten

Mening: Hvem skal jeg tro på?