Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Når vi går i skogen på denne årstiden, er luften fylt av vakker sang i alle tonearter fra et mylder av sangfugler. Ofte er de vanskelig å se, men du kan ikke unngå å høre dem.</h3>
Noen kjenner jeg igjen, som bokfinkens tsitsitsitsjatsjatsoritiu-tsiptsiptsip.  Faren min kjente igjen mange flere og kunne umiddelbart høre hva som rørte seg i skogen. Selv måtte jeg jukse og bruke en app på telefonen for å identifisere alle, utenom de aller vanligste.
Alle jordens 11.000 fuglearter har fått navn. Noen av navnene henviser opplagt til hvor de kommer fra, som rødstrupen med sitt røde bryst eller løvsangeren som synger i løvverket. Mange navn er onomatopoetiske, som hermer etter lyden, som ravn og kråke. Ravnens korrr-korrr-korrr tar man ikke feil av og heller ikke kråkas kraaa-kraaa.
Andre fugler har navn som det er vanskeligere å tolke. Stæren har hatt navnet i uminnelige tider. Navnet kan spores til proto-indoeuropeisk, men det er uklart hva det står for. Svanen har også like gamle aner fra protoindoeuropeiska swenh₂-, men i dette tilfellet er det ganske klart at det har noe med sang å gjøre. Det engelske ordet "sound" er en språklig slektning av svane via latin, "sonus". En sangsvane er altså  "smør på flesk".
Svanene illustrerer et annet mønster, nemlig at mange fuglearter har et prefiks som er forståelig (sang-, pukkel-) mens suffikset (etterstavelsen) er eldre og vanskeligere å tolke. Blåmeis, låvesvale, sildemåke, grønnfink, gråspurv, svarttrost, havørn og mange andre hører til her.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter-ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Gurkemeiens fantastiske helseeffekter. Ha den i din latte eller i barnas smoothie</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter.-Ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie1-1130x664.jpg" 
 alt="Gurkemeie har svært sterke betennelsesdempende egenskaper og er god å blande i både kalde og varme drikker. Foto: Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/persille-er-mer-enn-bare-pynt" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Persille er mer enn bare pynt</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Persille-er-mer-enn-bare-pynt.jpg" 
 alt="I romertiden ble persille brukt som en medisinplante." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Svale kan spores fra protogermansk swalwǭ, men betydningen er ukjent. Måke kan spores fra protogermansk maiwaz. Begge to kan være lån fra andre språk, noe som er spesielt plausibelt for måke, fordi det i det proto-indoeuropeiske hjemlandet, langt fra havet, ikke var mange måker. Germanerne kan ha lånt navnet fra folk som bodde ved Østersjøen da de kom dit. Ordet sel kom til de germanske språkene på denne måten.
Finke, derimot, kommer fra det proto-indoeuropeiske (s)pingos som allerede den gang, for mer enn 5000 år siden, betydde bokfink. Bokfinken er for øvrig en bøkefink som trives i bøkeskog. Spurven har også blitt kalt spḗr siden urindoeuropeisk tid, på samme måte som trosten har blitt kalt trosdos og ørnen h₃érō. Dette forteller oss noe om hvilke fugler som fantes i det proto-indoeuropeiske hjemlandet.
Sverker Johansson. Lingvist:
<a href="mailto:sverker.johansson@epochtimes.se">sverker.johansson@epochtimes.se</a>

Når vi går i skogen på denne årstiden, er luften fylt av vakker sang i alle tonearter fra et mylder av sangfugler. Ofte er de vanskelig å se, men du kan ikke unngå å høre dem.
Noen kjenner jeg igjen, som bokfinkens tsitsitsitsjatsjatsoritiu-tsiptsiptsip.  Faren min kjente igjen mange flere og kunne umiddelbart høre hva som rørte seg i skogen. Selv måtte jeg jukse og bruke en app på te

Sesong for fuglesang

<h3>Et kosthold med en høy andel poteter, ris, hvitt brød og pasta kan kobles til økt risiko for hjerteinfarkt, slag og dermed en tidlig død. Det viser en omfattende global studie der Sverige og forskere fra Gøteborg universitet er involvert.</h3>
– Det viktigste vi kom fram til, er at hvis man spiser mat som inneholder mye karbohydrater med høy glykemisk indeks (GI), det vil si at karbohydratene raskt løser seg opp til ulike enkle sukkerarter i kroppen, har man en høyere risiko for å få hjerte- og karsykdommer enn om man spiser en kost som er fiberrik med lavt GI, sier Annika Rosengren, professor i medisin på 
Sahlgrenska akademi ved Gøteborg universitet og en av medforfatterne av <a href="https://expertsvar.se/pressmeddelanden/mer-hjart-karlsjukdom-och-hogre-dodstal-med-snabba-kolhydrater/">studien</a>.
Forskningen som ble publisert i The New England Journal of Medicine den 24 februar, har fulgt kostvanene til drøyt 135.000 personer mellom 35 og 70 år i løpet av i gjennomsnitt 9,5 år. Av de 20 landene som inngikk i studien, er Sverige det eneste vesteuropeiske landet. Sammen med Canada står Sverige for det absolutte flertallet av deltakere.
<blockquote>Man skal øke innholdet av grønnsaker, belgfrukter og fullkornprodukter. Det er der hovedvekten skal ligge.
– Annika Rosengren, professor i medisin ved Gøteborgs universitet
Spis riktig type karbohydrater</blockquote>
Resultatene viste en klar kobling mellom en høy andel raske kullhydrater (høy GI-verdi) i kosten og fremtidig hjerte-og karsykdom og død. Denne sammenhengen eksisterte, uavhengig om personen tidligere hadde hatt hjerte- og karsykdom eller ei. I tillegg viste det seg at personer som allerede var overvektige, ble i høyere grad påvirket av å spise et kosthold med høy GI-verdi enn normalvektige personer.
Til raske karbohydrater regnes foruten produkter med tilsatt sukker, slik som brus, godteri, boller, kaker og til og med poteter, ris hvitt brød og pasta.
– Det betyr ikke at poteter eller brød er giftig, men at sammensetningen av kosten bør gjennomgås, sier Annika Rosengren og fortsatte:
– Du bør øke innholdet av grønnsaker, belgfrukter og fullkornprodukter. Det er der hovedvekten skal ligge.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2021/02/Annika-17827896-3109546.jpg" alt="" width="600" height="384" /><figcaption class="wp-caption-text">Annika Rosengren, professor i medisin på Sahlgrenska akademin ved Gøterborgs universitet, er en av medforfatterne av studien. Foto Cecilia Hedstrøm</figcaption></figure>
Maten inneholder protein, fett og karbohydrater. Karbohydrater er i seg selv ikke dårlig. Det handler snarere om å spise rett sort, mener hun.
– Hvis du for eksempel spiser en tallerken melk og cornflakes, tror du kanskje at du har fått en sunn frokost. Kroppen bryter dette faktisk direkte ned til sukker, så du kunne like gjerne spist rent sukker til frokost.
Et bedre alternativ er fullkornprodukter.
<h3>Rask insulinstigning er negativt</h3>
Hun forklarer at det som skjer når man spiser rent sukker eller cornflakes, juice, poteter, hvitt brød og så videre, er at kroppen raskt svarer med insulin-respons. Insulin er det hormonet som regulerer blodsukkernivået i kroppen og som hjelper sukkermolekylene til å ta seg inn i cellene, så insulin er nødvendig. Men når insulinet stiger raskt, påvirker det fettbalansen i kroppen.
– Det påvirker blodlipidene på en negativ måte og gjør dem mer utsatt for åreforkalkning. Dette kan igjen lede til hjerte- og karsykdommer, sier hun.
– Hvis du spiser fullkorn eller belgfrukter, blir dette mye langsommere forvandlet til sukkermolekyler og ulike sukkerarter. Da trenger ikke kroppen å svare med denne raske insulinøkningen, noe som er mye bedre.
Selv om studiens resultat innebærer en viss nytenkning når det gjelder en bra og dårlig kost, ligger det ikke særlig langt fra dagens kostholdsråd.
– Når det gjelder karbohydrater, styrker faktisk studiens resultat de nåværende kostholdsrådene ganske bra, sier Anne Rosengren.

Et kosthold med en høy andel poteter, ris, hvitt brød og pasta kan kobles til økt risiko for hjerteinfarkt, slag og dermed en tidlig død. Det viser en omfattende global studie der Sverige og forskere fra Gøteborg universitet er involvert.

– Det viktigste vi kom fram til, er at hvis man spiser mat som inneholder mye karbohydrater med høy glykemisk indeks (GI), det vil si at karbohydraten

Forskning: Raske karbohydrater øker risiko for hjerte- og karsykdommer

<h3>USAs president, Donald Trump, markerte nylig 100 dager i embetet, og kontroversene rundt hans «America First»-agenda fortsetter.</h3>
I løpet av disse 100 dagene har han undertegnet flere direktiver enn noen annen president, og han er dermed den mest betydningsfulle presidenten i et århundre.
Med fokus på innvandring, føderale utgifter og statlige reformer og med en Kina-sentrert utenrikspolitikk har ikke Trump holdt tilbake med å oppfylle valgløftene sine.
Dette skjer ikke uten konsekvenser. Mer enn 210 søksmål mot Trumps handlinger har blitt innlevert, og hundrevis av protester har blitt arrangert over hele landet.
Demokratenes betydelige motstand har økt gapet i en allerede splittet kongress. Der har de det motsatte synet på hvordan regjeringen bør styres.
Grensepasseringene har blitt drastisk redusert til det laveste nivået på flere tiår. En rapport fra april viser en nedgang på 95 prosent, sammenlignet med året før, i tillegg til omfattende tiltak mot ulovlig innvandring.
I januar erklærte Trump nasjonal unntakstilstand ved grensen kort tid etter innsettelsen.
I mars påberopte han seg en sjelden invasjonslov i krigstid, Alien Enemies Act, fra 1798. Han rettet skytset mot kriminelle bander, særlig venezuelanske Tren De Aragua, og sendte dem til et høysikkerhetsfengsel i El Salvador. Trump hevdet at de var blitt sendt til USA av Venezuelas leder, Nicolas Maduro.
Et av hovedmålene med å håndtere krisen på grensen var også å hindre at fentanyl krysset grensen til USA, noe som har bidratt til å forsterke opioidkrisen som har krevd over 81.000 menneskeliv i året.
Fentanyl, et potent syntetisk opioid som er 50 ganger sterkere enn heroin, har en dødelig dose på bare to milligram, med en størrelse på omtrent noen få saltkorn. Stoffet produseres i Kina og har hovedsakelig kommet inn i USA fra Mexico over grensen i sør. Det har også blitt rapportert at det har kommet over grensen i nord fra Canada.
I januar anklaget Trump Canada og Mexico for å ikke ha gjort nok for å demme opp for strømmen av fentanyl og innførte dermed tollsatser på 25 prosent til de to landene.
Siden da har det fulgt en bølge av gjensidige tollsatser mot alle handelspartnere rundt om i verden, tilsynelatende sentrert rundt Kina, i tillegg til en grunntoll på 10 prosent. Trump har med henvisning til et handelsunderskudd på 1,2 billioner dollar hevdet at USA har blitt utnyttet av handelspartnere i flere tiår.
Selv om grunntollen på 10 prosent fortsatt gjelder, er alle gjensidige tollsatser for øyeblikket satt på pause i 90 dager, med unntak av Kina, som midt i en handelskonflikt nå blir utsatt for en tollsats på 145 prosent på alle varer.
Kina har også stått i sentrum for Trumps utenrikspolitikk, og utenriksminister Marco Rubio beskrev landet som «den mest potente og farligste nesten-motstanderen denne nasjonen noensinne har konfrontert», under høringen sin i Senatet.
Dette førte til at USA tok tilbake Panama-kanalens havner fra et Kina-eid Hongkong-selskap og gjorde det mulig for det latinamerikanske land å bryte med Kinas «Belt and Road Initiative».
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F04%2F25%2Fid5847646-GettyImages-2198970118-OP-1200x870.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Tesla and SpaceX CEO Elon Musk, joined by his son X, delivers remarks alongside U.S. President Donald Trump during an executive order signing in the Oval Office at the White House in Washington on Feb. 11, 2025. (Andrew Harnik/Getty Images)" width="1200" height="870" /><figcaption class="wp-caption-text">Tesla- og SpaceX-sjef, Elon Musk (sammen med sønnen X) holder en tale sammen med USAs president, Donald Trump, under en signering av en presidentordre i Det ovale kontor i Det hvite hus i Washington den 11. februar 2025. Foto: Andrew Harnik/Getty Images.</figcaption></figure>
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter-ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Gurkemeiens fantastiske helseeffekter. Ha den i din latte eller i barnas smoothie</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter.-Ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie1-1130x664.jpg" 
 alt="Gurkemeie har svært sterke betennelsesdempende egenskaper og er god å blande i både kalde og varme drikker. Foto: Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/persille-er-mer-enn-bare-pynt" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Persille er mer enn bare pynt</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Persille-er-mer-enn-bare-pynt.jpg" 
 alt="I romertiden ble persille brukt som en medisinplante." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
<h3>Elon Musk</h3>
Trumps visjon om å tømme USAs statsfinanser og redusere gjelden på 36 billioner dollar var heller ikke et tomt løfte.
Det som startet som en diskusjon under et direkteintervju mellom Trump og Tesla- og SpaceX-sjef, Elon Musk, om sløsing med offentlige midler under Trumps valgkamp i august 2024, utviklet seg raskt til Department of Government Efficiency (DOGE) etter Trumps innsettelse.
I spissen for et lite team av frivillige har Musk skapt oppstyr og påkrevd søksmål i oppdraget om å identifisere sløsing og dermed redusere statsgjelden.
Hittil har DOGE på sine nettsider oppgitt at de har spart anslagsvis 106 milliarder dollar.
Musk har kunngjort at han trekker seg fra stillingen, men DOGE vil fortsette arbeidet fram til den planlagte avviklingen den 4. juli 2026.
Robert F. Kennedy jr. ble utnevnt til å lede Health and Human Services, og fra første dag har han lovet å reformere og restrukturere etaten.
I samarbeid med DOGE har Kennedy redusert organisasjonens størrelse for å gjøre den mer effektiv. Han har lovet å finne årsaken til en økning av autisme-tilfeller innen september.
Ifølge byrået har autisme økt til å ramme ett av 31 barn, en økning fra ett av 150 barn i år 2000.
Trumps eksplosive første måneder i den andre presidentperioden har blitt sammenlignet med den 32. presidenten, Franklin D. Roosevelt, som tok over roret i 1933 midt under den store depresjonen.
Roosevelt gjennomførte omfattende endringer som styrket myndighetenes forhold til folket og innførte strengere regulering av bankene.
Han var berømt for å ha tatt initiativ til New Deal (et reformprogram) som dannet landets første velferdsstat.
Trumps visjon, som uten tvil er like sterk, har ført landet i motsatt retning, med mindre statlig regulering og et brudd med de siste tiårenes globalistiske holdninger og med fokus på nasjonal uavhengighet.

Trumps «America First»-visjon har skapt mer forandring i løpet av de første 100 dagene enn noen annen president på nesten hundre år.

USAs president, Donald Trump, markerte nylig 100 dager i embetet, og kontroversene rundt hans «America First»-agenda fortsetter.

I løpet av disse 100 dagene har han undertegnet flere direktiver enn noen annen president, og han er dermed den mest betydningsfulle presidenten i et århundre.

Med fokus på innvandring, føderale utgifter og statlige reformer og med en Kina-sentrert utenrikspo

Trump-administrasjonen former USA på 100 dager

<h3>Når idretten blir begrenset, kan vi omfavne lek med barn og unge. Gjennom lek skapes grenseløse verdener. Leken følger mennesket gjennom livet og får ulike uttrykk. Det kan være et springbrett for senere kulturutøvelse.</h3>
Barn oppdager verdenen gjennom lek. Å vokse opp er en konstant prosess av utforskning, eksperimentering og skapelse. Det er en iboende kreativitet og lyst som er grenseløs hvis forutsetningen og friheten er til stede for å gå på oppdagelsesreise i livets magiske hage. Uansett er lek en betydelig del av en persons liv. Hvordan den uttrykkes seg, er veldig forskjellig fra person til person.
Hvilken grenseløs verden skapes ikke i de første årene av barndommen? Hvert tre, stein eller krok kan bli noe helt fantastisk. Fantastiske slott, skip eller hester skapes ut av ingenting. Farer lurer rundt hvert hjørne i form av spøkelser eller banditter. Hvis det ikke er noen venner å leke med, er det en usynlig venn som alltid strekker ut hånden eller er full av rampestreker. Leken er også en beskyttende boble der omverdenen oppdages og innordnes på barnets premisser. Det finnes ingen begrensninger i leken. Tanken får vinger og følelsene næring. Gjennom dette oppdages livet, og barnet blir kjent med seg selv.
Leken kan også være et springbrett inn i kulturens vidunderlige verden. For små barn finnes det i dag blant annet musikk- og danseleker ved kulturskoler eller frivillige organisasjoner. Det kan være et flott alternativ å skape muligheter hjemme; å gi rom og tid til å danse, synge, leke, male, klatre og tulle. Det trenger ikke å være pretensiøst eller planlagt og trenger ikke koste penger. Et bord skyves til side for å skape rom for dans og bevegelse, en krukke blir en tromme, papir og fargestifter kan settes fram, musikk settes på, eller man synger sammen.
<blockquote>Min far med røtter i Finland lærte meg å danse vals før jeg kunne løpe. Finsk tango lærte han meg aldri, selv om han kunne.</blockquote>
Da jeg vokste opp satte mamma på en vinylplate med musikk. Jeg satt og sparket til barnesangene med mine små bein og røde sko med hvite prikker. Ingen av foreldrene mine spilte instrumenter eller hadde utviklet andre kunstneriske ferdigheter. De så likevel min interesse for dans og musikk og ga meg muligheter til å utvikle disse sidene. Min far med røtter i Finland lærte meg å danse vals før jeg kunne løpe. Finsk tango lærte han meg aldri, selv om han kunne. Vi sang Taube på fest med de stemmene vi hadde, og vi hadde det gøy og var fornøyde.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter-ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Gurkemeiens fantastiske helseeffekter. Ha den i din latte eller i barnas smoothie</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter.-Ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie1-1130x664.jpg" 
 alt="Gurkemeie har svært sterke betennelsesdempende egenskaper og er god å blande i både kalde og varme drikker. Foto: Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/persille-er-mer-enn-bare-pynt" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Persille er mer enn bare pynt</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Persille-er-mer-enn-bare-pynt.jpg" 
 alt="I romertiden ble persille brukt som en medisinplante." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Å skape og leke sammen med foreldre er noe av det beste som finnes for småbarn. Det gir glede, stimulering og fellesskap. Etter hvert går de større barna sine egne veier og finner nye måter å leke og skape sammen med andre.
Leken er tidløs og aldersløs. Før i tiden lekte barn og voksne så snart anledningen bød seg. På ulike høytider og årstider sang og spilte de. Ringleker og dans var et viktig innslag. Alle deltok etter beste evne, så lenge beina kunne bære. Pulsen økte i takt med musikken, og fellesskapet og nærheten til hverandre i danseringen var til å ta og føle på.
I dag har brettspill og idrett erstattet ringleker, selv om det finnes folkedansgrupper og spillemannstreff. Lysten til å ha det gøy og leke er der fortsatt. Det passive forbruket av kultur via media eller teaterbesøk kan ikke erstatte egen utøvelse og skapelse. Å leke, synge, danse, spille og male kan selv gi samme livsenergi og glede som i barndommens glade dager.
Kristina I. Kleinert er svensk dansepedagog med spesialisering i klassisk ballett. Hun har en mastergrad i samtids dansedidaktikk med spesialisering i koreografi og har vært med å etablere danseskoler både i Sverige og utenlands.

Når idretten blir begrenset, kan vi omfavne lek med barn og unge. Gjennom lek skapes grenseløse verdener. Leken følger mennesket gjennom livet og får ulike uttrykk. Det kan være et springbrett for senere kulturutøvelse.

Barn oppdager verdenen gjennom lek. Å vokse opp er en konstant prosess av utforskning, eksperimentering og skapelse. Det er en iboende kreativitet og lyst som er grenseløs

Mening: Ingen idrett? Ikke glem å leke

<h3>Med stemmegivning og uten innvendinger vedtok Representantenes hus den 5. mai et lovforslag som tar sikte på å få slutt på Beijings forfølgelse av den åndelige gruppen Falun Gong.</h3>
Lovforslaget, Falun Gong Protection Act (<a href="https://www.congress.gov/bill/119th-congress/house-bill/1540/text">HR 1540</a>), ble vedtatt med bred tverrpolitisk støtte og inneholder bestemmelser om sanksjoner mot personer som er involvert i tvangshøsting av organer fra Falun Gong-utøvere.
Sanksjonene vil gjelde for en liste over utenlandske statsborgere «som presidenten fastslår at bevisst og direkte har deltatt i eller har lagt til rette for ufrivillig organhøsting i Folkerepublikken Kina», heter det i lovforslaget.
Straffereaksjonene omfatter blant annet innreiseforbud til USA, ugyldiggjøring av visumet, bøter på opptil en million dollar og 20 års fengsel, samt andre straffereaksjoner.
Representant Scott Perry (R-Pa.), hovedsponsor for Falun Gong Protection Act, sa at «denne barbariske og forferdelige oppførselen må få konsekvenser».
«USA bør være en leder og vise verden veien,» sa han til Epoch Times. «Vi må gjøre dette og tvinge resten av verden til å anerkjenne det.»
Falun Gong, en åndelig praksis som innebærer meditative øvelser og en lære basert på prinsippene sannhet, medfølelse og toleranse, har vært utsatt for hard undertrykkelse i Kina siden 1999. Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) ser på Falun Gongs popularitet som en trussel og har utsatt de mellom 70 og 100 millioner utøverne for arrestasjoner, langvarig fengsling, <a href="https://www.theepochtimes.com/china/you-work-like-animals-inside-chinas-vast-prison-labor-system-3475293">tvangsarbeid</a> og ulike <a href="https://www.theepochtimes.com/china/how-falun-gong-is-persecuted-in-china-3436366">former</a> for tortur.
Falun Gong Protection Act pålegger USA å samarbeide med allierte og multilaterale institusjoner for å øke bevisstheten om forfølgelsen og koordinere målrettede sanksjoner og visumrestriksjoner med det internasjonale samfunnet.
Loven pålegger USA å ha som policy å unngå å samarbeide med Kina når det gjelder organtransplantasjon, så lenge Det kinesiske kommunistpartiet sitter ved makten.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img style="font-size: 1rem;" src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2024%2F07%2F19%2Fid5690217-AP_00071901779-e1574649334423.jpg&amp;w=3840&amp;q=75" alt="image-5690217" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Falun Gong-utøvere som åpent praktiserer sin tro, blir arrestert av politiet i Kina. Foto: Falun Dafa Information Center</figcaption></figure>
Loven krever også at lederne for Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Det nasjonale helseinstituttet innen ett år skal legge frem en rapport som beskriver Kinas politikk og praksis når det gjelder organtransplantasjoner.
Rapporten forventes å inkludere hvordan regimets politikk gjelder for Falun Gong-utøvere og andre samvittighetsfanger, men også en vurdering av det årlige transplantasjons-volumet, tiden det tar å skaffe organer og organkilden. Det forventes også at rapporten vil inneholde en liste over amerikanske bevilgninger som i løpet av de siste ti årene har støttet kinesisk forskning på organtransplantasjons-feltet eller i samarbeidet mellom en kinesisk og en amerikansk enhet.
Rapporten vil også ta stilling til om Beijings forfølgelse av Falun Gong utgjør en «grusomhet» i henhold til Elie Wiesel Genocide and Atrocities Prevention Act fra 2018.
«HR 1540 er et historisk skritt fremover og den første bindende forpliktelsen fra Kongressen til å ta avgjørende rettslige skritt mot forfølgelsen og tvungen organhøsting av Falun Gong-utøvere», sa Perry i en tale i salen.
«Dette lovforslaget baner veien for ansvarliggjøring, sanksjoner, straff og erkjennelse; erkjennelse av dem som er medskyldige i disse grusomhetene.»
Perry sa at en etterforskning vil bety at USA ikke lenger vil lukke øynene for det som skjer i Kina.
«Vi vet at tallene ikke stemmer», sa han i intervjuet. «Alt peker mot det de gjør, men det har vært for enkelt for alle land, inkludert USA, å bare lukke øynene for det vi er ganske sikre på skjer; noe som er skrekkelig.»
Lovforslaget «setter en stopper for det», sa han.
«Det er slutt på å ignorere det, slutt på å bare la det passere mens dere fortsetter å kjøpe kommunistiske, kinesiske varer og tjenester. Ikke noe mer av det.»
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter-ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Gurkemeiens fantastiske helseeffekter. Ha den i din latte eller i barnas smoothie</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter.-Ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie1-1130x664.jpg" 
 alt="Gurkemeie har svært sterke betennelsesdempende egenskaper og er god å blande i både kalde og varme drikker. Foto: Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/persille-er-mer-enn-bare-pynt" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Persille er mer enn bare pynt</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Persille-er-mer-enn-bare-pynt.jpg" 
 alt="I romertiden ble persille brukt som en medisinplante." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
<h3>Et moralsk ufravikelig krav</h3>
Representant Gus Bilirakis (R-Fla.) som har vært med å stille lovforslaget og er medlem av House Select Committee on the CCP, sa at han anser lovforslaget som «spesielt viktig med tanke på KKPs forferdelige menneskerettighets-statistikk og pågående behandling av Falun Gong og andre religiøse minoriteter».
<blockquote>Ved å stille de skyldige til ansvar, beskytter vi ikke bare de mest sårbare, men bekrefter også den grunnleggende retten til kroppslig autonomi og menneskehetens felles verdier.
- Representant Gus Bilirakis (R-Fla.)</blockquote>
«Å straffe gjerningsmennene bak tvungen organhøsting er et moralsk krav», sier Bilirakis til Epoch Times. «Ved å gjøre dette kan vi ta et kraftfullt standpunkt mot en forferdelig forbrytelse som krenker livets ukrenkelighet og menneskeverdet.»
Bilirakis sa at han håper at lovforslaget vil bidra til å «endre KKPs avskyelige oppførsel og gi større beskyttelse til dem som har blitt undertrykt og utsatt for så alvorlige overgrep».
«Ved å stille de ansvarlige til ansvar, beskytter vi ikke bare de mest sårbare, men bekrefter også den grunnleggende retten til kroppslig autonomi og menneskehetens felles verdier», sa han.
Representant Pat Ryan (D-N.Y.) som også er med å stille lovforslaget, sa at han er «stolt over å se en så bred tverrpolitisk støtte til dette arbeidet».
<blockquote>Jeg vil fortsette å tale urokkelig mot innskrenkning av menneskerettigheter og forfølgelse av religiøse grupper, uansett hvor de forekommer.
- Representant Pat Ryan (D-N.Y.)</blockquote>
«Jeg gjør alt som står i min makt for å stille organhandlerne til ansvar for deres avskyelige forbrytelser», sier han til Epoch Times.
«Jeg vil fortsette å tale urokkelig mot innskrenkning av menneskerettighetene og forfølgelse av religiøse grupper, uansett hvor de forekommer.»
Representant Tom Tiffany (R-Wis) sa at det er viktig å holde regimet ansvarlig.
<blockquote>KKPs forfølgelse av Falun Gong, inkludert tortur og tvungen organhøsting, er barbarisk. USA kan ikke tolerere disse grusomhetene.
- Representant Tom Tiffany (R-Wis)</blockquote>
Andre lovgivere snakket på samme måte med forferdelse over hvor mye lidelse regimet har forårsaket.
«I 25 år har Det kinesiske kommunistpartiet ført en brutal kampanje mot Falun Gong-utøvere. Kampanjen har vært preget av tortur, fengsling, drap og den avskyelige praksisen med tvungen organhøsting, alt fordi de på fredelig vis har utøvd sin åndelige overbevisning", sier Lance Gooden (R-Texas) til Epoch Times. «Dette er ikke bare et rystende angrep på religionsfriheten, men også en av de mest presserende menneskerettighetskrisene i vår tid.»
Gooden sa at lovforslaget vil "konfrontere direkte disse grusomhetene".
<blockquote>«Ingen trosgruppe bør forfølges og behandles som en organbank for et totalitært regime
- Lance Gooden (R-Texas)</blockquote>
Lovforslaget er nå på vei til Senatet.
<figure style="width: 3000px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F05%2F05%2Fid5852825-GettyImages-57367788.jpg&amp;w=3840&amp;q=75" alt="image-5852825" width="3000" height="2000" /><figcaption class="wp-caption-text">Falun Gong-utøvere rekonstruerer ulovlig betaling for menneskeorganer under en demonstrasjon i Washington den 19. april 2016. Foto: Jim Watson/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
<h3>En plikt til å handle</h3>
Kort tid før loven om beskyttelse av Falun Gong ble vedtatt, debatterte Representantenes hus et beslektet lovforslag om tvungen organhøsting hvor representanten Chris Smith (R-N.J.) er hovedsponsor.
Lovforslaget Stop Forced Organ Harvesting Act (<a href="https://www.congress.gov/bill/119th-congress/house-bill/1503/text">HR 1503</a>) har et bredt siktemål om å bekjempe internasjonal organhandel. Loven har blant annet som mål å fremme frivillige organdonasjonssystemer med «effektive håndhevingsmekanismer» i bilaterale diplomatiske samtaler og internasjonale helsefora, men også å straffe ansvarlige personer, «inkludert medlemmer av Det kinesiske kommunistpartiet», for denne ulovlige handlingen.

«Å straffe gjerningsmennene bak tvungen organhøsting er et moralsk ufravikelig krav», sier en av forslagsstillerne.

Med stemmegivning og uten innvendinger vedtok Representantenes hus den 5. mai et lovforslag som tar sikte på å få slutt på Beijings forfølgelse av den åndelige gruppen Falun Gong.

Lovforslaget, Falun Gong Protection Act (HR 1540), ble vedtatt med bred tverrpolitisk støtte og inneholder bestemmelser om sanksjoner mot personer som er involvert i tvangshøsting av organer fra Falun Gong-ut

Representantenes hus vedtar lov for å beskytte Falun Gong mot KKPs tvungne organhøsting

<h3>EU-kommissær, Ursula von der Leyen, kunngjorde i vår at hun ønsket å opprette et "<a href="https://www.euronews.com/my-europe/2024/05/14/von-der-leyen-pitches-plan-to-shield-eu-from-foreign-interference-if-re-elected" target="_blank" rel="noopener">europeisk demokratiskjold</a>”. Von der Leyens demokratiskjold er for tiden på planleggingsstadiet og påstås å ha som mål å opprette en "spesiell enhet for å motvirke utenlandsk informasjonsmanipulasjon og innblanding". EUs Digital Services Act (DSA), som ble vedtatt i fjor, er tett knyttet til dette skjoldet. Gjennom DSA står store sosiale plattformer, som Elon Musk sin X, foran risiko for å bli påført betydelige bøter hvis de ikke overholder EU-byråkratiets krav til sensur og moderering.</h3>
I sterk kontrast til dette har USAs tiltredende president, Donald Trump, markert seg som en tydelig talsmann for ytringsfrihet og er en sterk motstander av sensur. Han har tidligere blitt bannlyst av blant annet YouTube, men <a href="https://rumble.com/v20tc7k-president-trump-details-his-plans-to-fight-for-freedom-of-speech-121522.html" target="_blank" rel="noopener">har uttalt</a> at han vil "knuse venstresidens sensurregime og ta tilbake ytringsfriheten for alle amerikanere". Han har også påstått at "hvis vi ikke har ytringsfrihet, har vi helt enkelt ikke et fritt land".
<blockquote>Trump ønsker å "knuse venstresidens sensurregime og ta tilbake retten til ytringsfrihet".</blockquote>
Ledende republikanere har til og med kommet med antydninger om å <a href="https://x.com/CollinRugg/status/1855460020357562814" target="_blank" rel="noopener">gjøre USAs militære bistand betinget,</a> det vil si at ytringsfrihet må respekteres av europeiske Nato-land. Uttalelsen kom etter at EUs daværende kommissær for det indre markedet, Thierry Breton, sendte et kontroversielt brev til Musk i forkant av den planlagte samtalen med Trump. I dag fremstår dette som et uheldig tiltak, ikke minst fordi det kan sees på som et forsøk på å påvirke det amerikanske valget, som paradoksalt nok strider mot den uttalte hensikten med von der Leyens demokratiskjold.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/shen-yun-creations-en-ny-kulturkilde-og-en-ny-unik-strommetjeneste" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Shen Yun Creations. En ny kulturkilde og en ny, unik strømmetjeneste</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/07/fiona-161326135-7718112-161331192-2019881-1130x664.jpg" alt="Nå trenger du ikke lenger dra til Carnegie Hall eller Lincoln Center for å nyte den unike musikken til Shen Yun Symphony Orchestra. Foto: Shen Yun" <a href="https://www.epochtimes.no/shen-yun-creations-en-ny-kulturkilde-og-en-ny-unik-strommetjeneste" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<a href="https://www.epochtimes.no/studie-falun-gong-utovere-i-kina-far-dobbelt-sa-lange-fengselsstraffer-enn-gjennomsnittet" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Studie: Falun Gong-utøvere i Kina får dobbelt så lange fengselsstraffer enn gjennomsnittet</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/07/id5691803-20240720_Evan_09581-SB-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Falun Gong-utøvere deltar i en parade i sentrum av Toronto den 20. juli 2024 for å markere 25-årsdagen for det kinesiske regimets forfølgelse av Falun Gong. Foto: Evan Ning/ The Epoch Times" <a href="https://www.epochtimes.no/studie-falun-gong-utovere-i-kina-far-dobbelt-sa-lange-fengselsstraffer-enn-gjennomsnittet" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<hr>
I EU er forkjempere for ytringsfrihet mer sjeldne i offentlighetens søkelys. I Tyskland har visekansler, <a href="https://x.com/hori_____zont/status/1855172591469609196" target="_blank" rel="noopener">Robert Habeck,</a> nylig uuttalt at han "ikke er fornøyd med det som skjer (på X) etter at Musk tok over", og han ønsker å se en strengere regulering av sosiale medier. En tysk pensjonist har nylig fått hjemmet sitt gjennomsøkt av politiet etter å ha publisert et bilde av Habeck med en <a href="https://archive.ph/KrZzT" target="_blank" rel="noopener">nedsettende kommentar</a>. Tysk politi jager også en annen kontoinnehaver som har kalt en minister for <a href="https://notthebee.com/article/german-police-demand-user-data-of-meanie-who-called-fat-politician-fat" target="_blank" rel="noopener">overvektig</a>. Denne ministeren bannlyste i sommer <a href="https://archive.ph/68n2z" target="_blank" rel="noopener">en avis</a> med det som, ifølge en opinionsundersøkelse, er alliert med Tysklands nest største parti, Alternativ for Tyskland (AfD). Det er et parti som nå 113 tyske parlamentarikere formelt <a href="https://www.aa.com.tr/en/europe/german-lawmakers-initiate-process-to-ban-far-right-afd-party/3393091" target="_blank" rel="noopener">forsøker å forby</a>.
Etter valgresultatet i USA er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Vil Det hvite hus rette oppmerksomheten mot EUs mer restriktive innstilling som kan sees på som en undergraving av ytringsfriheten? Eller vil Musk sin X og Kinas Tiktok i stedet stå foran et EU-forbud? Kan EU-landene fortsatt regne med militær støtte fra USA? Og hvis store amerikanske plattformer blir forbudt, hvor skal EU-borgere da henvende seg? Det er ingen store europeiske plattformer, bortsett fra Russiske alternativer. Hvis ytringsfrihets-spørsmålet revurderes, hva innebærer dette da for fremtiden til partier som det tyske AfD?
 Martin Enlund
Dette er en signert lederartikkel fra Epoch Times sin lederside. 
Kontakt skribenten: martin.enlund@epochtimes.se

Lederartikkel

EU-kommissær, Ursula von der Leyen, kunngjorde i vår at hun ønsket å opprette et "europeisk demokratiskjold”. Von der Leyens demokratiskjold er for tiden på planleggingsstadiet og påstås å ha som mål å opprette en "spesiell enhet for å motvirke utenlandsk informasjonsmanipulasjon og innblanding". EUs Digital Services Act (DSA), som ble vedtatt i fjor, er tett knyttet til dette skjolde

Mening: Martin Enlund: Ridder av det frie ord

<h3>Etter den amerikanske presidentdebatten ser det ut til å ha oppstått en konsensus rundt presidentens helse, det vil si at Joe Bidens aldring er verre enn tidligere antatt. Komikeren Jon Stewart hevdet nylig at «ny informasjon har blitt introdusert» og at vi nettopp har «fått vite dette».</h3>
Men er det virkelig slik? I tilfellet med datamaskinen til presidentens sønn tok det nesten fire år før man erkjente at den eksisterte og aksepterte deler av innholdet som gyldig, selv om all informasjon hadde vært tilgjengelig i flere år. Det er også de som trakk de samme konklusjonene som Stewart gjør i dag, men for fire år siden (eller tidligere).
I H.C. Andersens eventyr, «Keiserens nye klær», fikk regenten nye klær laget av et magisk stoff, et stoff som mindre begavede personer ikke kunne se. De to skredderne brukte faktisk ikke noe stoff i det hele tatt, og keiseren gikk rundt naken. Men fordi ingen ønsket å fremstå som ubegavet, lot alle rundt ham som om de så «plagget». Helt til et lite barn ropte at keiseren var naken. Økonomen Timur Kuran utviklet dette resonnementet i boken «Private Truths, Public Lies» (1997) der han hevder at individer villedes om egne oppfatninger som følge av opplevd sosialt press. Først når informasjonen blir offentlig kjent, som når alle hører barnets rop i eventyret, vil folk (muligens) handle ut fra informasjonen. Dette betyr at samfunnet kan forandres med dramatisk hastighet. Nesten ingen forutså for eksempel Berlin-murens fall eller Sovjetunionens sammenbrudd.
<blockquote>Hvis Sovjetunionen hadde vært bedre til å opprettholde illusjonen om konsensus, ville sammenbruddet trolig blitt forsinket.</blockquote>
Aschs konformitets-studier viste gruppens betydning for individet allerede på 1950-tallet. De fleste var enige i flertallets mening, selv om den hadde  åpenbare feil. Bare én av fire var i stand til konsekvent å motstå en åpenbar feil. Forskerne bemerket at det er bekymringsfullt at så mange ... "er villige til å kalle hvitt for svart". Oppfatningen av hva som utgjør konsensus ser altså ut til å styre de fleste menneskers offentlige meninger, selv om det ikke er noen konsensus (de fleste kan ha ulike meninger privat). Hvis Sovjetunionen, for å sette det på spissen, hadde vært bedre til å opprettholde illusjonen om konsensus, ville sammenbruddet sannsynligvis blitt utsatt.
I sin avgangstale ved Harvard i 1978 sa den sovjetiske dissidenten og nobelprisvinneren Aleksandr Solzjenitsyn at mediene hadde «blitt den største makten i vestlige land og overgått den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt».
Nå når en mer negativ oppfatning av den sittende presidentens skarphet har blitt mer utbredt, vil vi se revurderinger av situasjoner som tidligere ble beskrevet som helt rimelige eller som engangstilfeller? Vil vi, ved å se oss tilbake, kunne legge et annet puslespill for «den frie verdens ledere»? Eller vil den nye konsensus være at vi nettopp har «fått vite dette»?
Oppfatningen av hva som utgjør konsensus ser ut til å styre de fleste menneskers offentlige meninger. Det sies ofte at medienes rolle er å gi et korrekt bilde av hva som er sant eller usant. Men er det ikke slik at de også bidrar til å opprettholde illusjonen av konsensus?
Martin Enlund
Dette er en signert lederartikkel fra Epoch Times Sveriges redaksjonelle lederside.
Kontakt skribenten: martin.enlund@epochtimes.se

Etter den amerikanske presidentdebatten ser det ut til å ha oppstått en konsensus rundt presidentens helse, det vil si at Joe Bidens aldring er verre enn tidligere antatt. Komikeren Jon Stewart hevdet nylig at «ny informasjon har blitt introdusert» og at vi nettopp har «fått vite dette».

Men er det virkelig slik? I tilfellet med datamaskinen til presidentens sønn tok det nesten fire år

Mening: Presidentens nye klær

<h3 style="font-weight: 400;">Konspirasjonsteorienes dårlige rykte er egentlig forvirrende. Folk konspirerer. Og siden mennesker konspirerer, kan det ikke være feil å tro at de gjør det. Derfor kan ikke alle konspirasjonsteorier antas å være falske på forhånd.</h3>
<h3 style="font-weight: 400;">Ordet "konspirasjon" stammer fra det latinske verbet "conspirare" som betyr "å puste sammen". Begrepet utviklet seg etter hvert til å bety at folk samhandler eller i all hemmelighet planlegger noe sammen.</h3>
Professor Charles Pigden har påpekt at «ingen med vettet i behold kan tro at hendelsene den 11. september ikke var et resultat av en form for konspirasjon. (For å tro det, må man anta at de ansvarlige ved et uhell samlet seg i flyene og plutselig, ved en tilfeldighet, fikk ideen om å kapre flyene og krasje dem inn i Tvillingtårnene, Det hvite hus og Pentagon med hjelp av medskyldige som de sannsynligvis aldri hadde møtt før). Så å tro på konspirasjonsteorier trenger altså ikke være feil. Spørsmålet bør handle om sannhetsverdien til disse teoriene.
Ved begynnelsen av covid-19-pandemien var det spekulasjoner om at viruset hadde lekket ut fra et laboratorium i den kinesiske byen Wuhan. Ideen om at viruset ikke hadde en naturlig opprinnelse, ble raskt «sterkt fordømt som en konspirasjonsteori» av en rekke forskere i et brev publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet. Oppslaget hadde en «avskrekkende effekt» på vitenskapelig forskning og på det vitenskapelige miljøet, ifølge kritikere.
<blockquote>
Å tro på konspirasjonsteorier trenger ikke være feil. Spørsmålet bør handle om sannhetsverdien til disse teoriene.
</blockquote>
Lancet-brevet som anklaget andre for å spre konspirasjonsteorier, kan imidlertid sies å ha oppstått fra en egen konspirasjon der forskere, knyttet til organisasjonen EcoHealth Alliance, uten ekstern synlighet skjulte sitt engasjement i formuleringen og formidlingen av brevet. I senere offentliggjorte e-poster har det blitt avslørt at personene diskuterte å hemmeligholde sitt engasjement, at brevet skulle gi «en viss avstand fra» organisasjonen og «bli publisert på en måte som ikke kobler det til vårt samarbeid».
At organisasjonen bak brevet også mottok millioner av dollar i midler til genetisk manipulasjon av virus, også i Wuhan, gjør det hele bemerkelsesverdig.
Det er fortsatt uklart om viruset kan ha lekket ut fra det aktuelle laboratoriet, men i dag kan hypotesen undersøkes uten like negative fortegn som tidligere.
Når vi bruker begrepet "konspirasjonsteori" på en nedsettende måte, antyder vi at det er noe galt med å tro på konspirasjoner eller at vi vil undersøke om de finner sted. Dette gjør ikke bare ofrene for ekte konspirasjoner og de som tror at konspirasjoner finner sted, tause, men begrenser også meningskorridorene på en måte som gjør det lettere for konspiratorer å konspirere. Å stemple folk som konspirasjonsteoretikere bør derfor muligens ses på som en måte å hindre at sannheten kommer frem. Hvem tjener på det?
Kontakt skribenten: martien.enlund@epochtimes.se

Konspirasjonsteorienes dårlige rykte er egentlig forvirrende. Folk konspirerer. Og siden mennesker konspirerer, kan det ikke være feil å tro at de gjør det. Derfor kan ikke alle konspirasjonsteorier antas å være falske på forhånd.
Ordet "konspirasjon" stammer fra det latinske verbet "conspirare" som betyr "å puste sammen". Begrepet utviklet seg etter hvert til å bety at folk samhandler

Leder: Til konspirasjonsteorienes forsvar

<h3 style="font-weight: 400;">I kjølvannet av andre verdenskrig ble en rekke leger stilt <a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/USA_mot_Karl_Brandt_et_al">for retten.</a> Til sitt forsvar hevdet de tyske legene at de utførte eksperimentene ikke skilte seg betydelig fra de som ble utført før krigen av blant annet amerikanske forskere og at ingen internasjonal lov skilte mellom lovlige og ulovlige eksperimenter. Problemet kulminerte til slutt ut i <a href="https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/the-nuremberg-code">Nürnbergkonvensjonen</a>, en kravliste på ti punkter som må være oppfylt for at et eksperiment skal anses som etisk.</h3>
Ifølge konvensjonens første punkt er individets informerte samtykke (informed consent) absolutt nødvendig. Det første punktet stipulerer at individet skal "ha rett til å benytte seg av sitt frie valg, uten noe som helst press, villedning eller andre former for påvirkning" og at "den enkelte skal ha tilgang til all kjent kunnskap og kjente risikoer som en deltakelse kan medføre ved å delta (i et eksperiment)". Informert samtykke betraktes i dag som en grunnleggende pilar innen medisinsk etikk.
Samtidig er det mulig å spørre seg hva "informert samtykke" betyr i et miljø der stadig flere aktører (EU, USA med flere) kjemper for sensur, noen ganger også av sann informasjon.
Metas grunnlegger, Mark Zuckerberg, erkjente i sommer at selskapet hadde blitt presset til å <a href="https://www.youtube.com/watch?v=Ff4fRgnuFgQ">sensurere informasjon</a> som var sann. <a href="https://twitter.com/shellenberger/status/1613315283565031424/photo/1">Offentliggjorte e-poster</a> har vist at man har sensurert eller minsket spredningen av "ofte sannferdig informasjon". Innen sensurkretser kalles sann informasjon som ansees spredt med ondsinnet hensikt, for feilinformasjon. Hvordan kan man med sikkerhet fastslå at intensjonen er ond? Tror man kanskje at man kan lese andre menneskers tanker?
<blockquote>
Tillit er noe som fortjenes og ikke noe som kan trylles fram med sensurens svarte blekk.
</blockquote>
I FN sier man at man arbeider med "forebygging, beredskap og respons på pandemier". I et utkast er det en klausul om "villedende informasjon og desinformasjon" som risikerer å bli internasjonal lov. Ifølge utkastet må stater kontrollere innlegg i sosiale medier "for å fremme tillit til helse- og vaksinasjonssystemet".
Men hvis staten skal "fremme tillit" gjennom å styre hva vi får dele, kan vi ikke vite om informasjonen vi får, er et resultat av en solid debatt eller om sannheten har blitt holdt tilbake, slik det skjedde under pandemien. Er det da fremdeles mulig å hevde at prinsippet om informert samtykke gjelder?
Og hvis folk skulle bli oppmerksomme på sensuren, vil ikke dette kunne påvirke tilliten? Og må i så fall ikke diskusjonen om sensur også tie?
Tillit og selvtillit er gode kvaliteter. Men vi bør minne oss om at ekte tillit er noe som fortjenes og ikke noe som trylles fram med sensurens svarte blekk.
Individet skal ha tilgang til all kjent kunnskap, står det fremdeles i Nürnbergkonvensjonen. Blir dette oppfylt i dag? Eller i morgen? Eller er dette enda en måte der menneskeheten <a href="https://www.epochtimes.se/Att-berova-manskligheten">frarøves sannheten?</a> Og foreslår ikke FN, som også oppsto i kjølvannet av samme krig, i og med utkastet, en avskaffelse av Nürnbergkonvensjonen?
Kontakt gjerne skribenten: martin.enlund@epochtimes.se

I kjølvannet av andre verdenskrig ble en rekke leger stilt for retten. Til sitt forsvar hevdet de tyske legene at de utførte eksperimentene ikke skilte seg betydelig fra de som ble utført før krigen av blant annet amerikanske forskere og at ingen internasjonal lov skilte mellom lovlige og ulovlige eksperimenter. Problemet kulminerte til slutt ut i Nürnbergkonvensjonen, en kravliste på ti 

Leder: Å tjene flere mestere

<h3 style="font-weight: 400;">Gjeldende regelverk truer internettgiganter med enorme bøter hvis de mislykkes med å sensurere. Men med så mange som sensurerer, er samfunnet fremdeles genuint liberalt?</h3>
Fra og med den 25. august i år krever EU i en ny regulering (Digital Services Act) at svært store nettplattformer umiddelbart skal eliminere ulovlig innhold; formuleringer som kan ansees som skadelige, desinformasjon, feilinformasjon med mer. Med svært store plattformer menes de som når ut til over 45 millioner månedlige, aktive brukere.
Desinformasjon refererer til bevisst spredning av feilaktig informasjon, mens feilinformasjon refererer til usann informasjon som blir spredt uten ond hensikt. Med tanke på den omfattende forurensningen som fortsetter i dagens informasjonslandskap, er det forståelig at folk fra ulike hold ønsker å tilbakestille den til noe mer uberørt. Opinionen oppstår ikke i et vakuum. Hvis disse kravene ikke innfris, risikerer altså internettgiganter som Facebook, Instagram og X (tidligere Twitter) å bli stilt overfor sanksjoner på opp til seks prosent av sine årlige, globale inntekter eller til og med å bli utestengt fra EU. Hele 19 bedrifter vil bli omfattet av dette.
Sensorenes håndtering av informasjonen vår forutsetter en objektivitet som de verken eier eller kan innhente i mange spørsmål. Hva skjer når sensorene tar feil? Filosofen John Stuart Mill, som la grunnlaget for liberalismen, påtalte allerede i 1869 at all undertrykking av diskusjon innebærer en antakelse om ufeilbarlighet, noe det også ofte advares mot i religiøse skrifter. "Gud står opp imot de stolte, men de ydmyke gir han nåde", som det står skrevet i Det nye testamentet (Jakobs brev 4:6).
<blockquote>
All undertrykkelse av diskusjon innebærer en antakelse om ufeilbarlighet.
</blockquote>
I flere situasjoner er det mulig å sette spørsmålstegn ved visse sensorers intensjoner. For eksempel uttrykte en ekspert innen feilinformasjon uro for en kampanje i 2017 som risikerte å påvirke et senat-valg i Alabama. Feilinformasjonskampanjen spredte blant annet budskapet om at den republikanske kandidaten ville forby alkohol; ikke et valgvinnende spørsmål i Sør-Amerika. Året etter ble det avslørt at den påståtte russiske kampanjen hadde blitt skapt av funksjonærer fra Det demokratiske partiet; dette av et selskap der den samme eksperten var ansatt. Selskapet lyktes med kampanjen, og med liten margin ble kandidaten deres den første demokraten siden 1992, som inntok Alabamas senatsete i USA.
Sensorenes økende makt innebærer imidlertid også at den potensielle samfunnsverdien av disse sosiale nettverkene avtar. Dette er fordi det kun er gjennom sammenstøt og sammenfletting at mange ulike perspektiver av samfunnet kan gjøre fremskritt. Ingeniøren Robert Metcalfe foreslo i 1980 i noe som heter "Metcalfes lov" at verdien av et nettverk øker eksponentielt med antall brukere. To telefoner muliggjør én sammenkobling. Med fem telefoner kan ti sammenkoblinger opprettes, mens tolv telefoner har kapasitet til å skape 66 ulike sammenkoblinger. Gjennom tilkoblinger øker verdien av nettverket. Det skaper en positiv spiral med stigende verdi og flere sammenkoblede.  På bedriftsnivå kan en slik positiv spiral innebære en rask reise til monopolistisk storhet; spør bare selskaper som Facebook, Instagram og X.
Metcalfes lov fungerer imidlertid begge veier. Hvis verdien av et nettverk øker eksponentielt når du legger til brukere, minker det like raskt når brukere forlater det eller kobles fra det (såkalt deplattforming). Det samme gjelder når brukerne hindres i å kommunisere med hverandre. Dette skjedde med sannferdig informasjon før det amerikanske presidentvalget i 2020 (historien rundt laptop’en fra helvete gir også grunn til å sette spørsmålstegn ved sensorenes intensjoner). Basert på Metcalfes lov bør vi forvente oss å få mindre sosial verdi jo mer grus sensorene kaster inn i maskineriet.
John Stuart Mill advarte i et av liberalismens mest sentrale verk "Om friheten": å bringe til taushet uttrykket av en hensikt, er å frarøve menneskeheten, både kommende og nåværende generasjoner; de som er uenige i hensikten, enda mer enn de som er enige i den. Hvis hensikten er korrekt, blir de fratatt muligheten til å bytte feil mot sannhet. Hvis den er feil, mister de noe nesten like stort; en klarere og livligere oppfatning om sannheten som blir avslørt gjennom dens sammenstøt med feilaktigheter."
Økt sensur undergraver altså sannheten, ifølge en av historiens fremste forkjempere for liberalismen. Er vi virkelig forberedt på å betale denne prisen? Og hvis vi er det, er våre samfunn da fremdeles genuint liberale?
Kontakt skribenten: martin.enlund@epochtimes.se

Gjeldende regelverk truer internettgiganter med enorme bøter hvis de mislykkes med å sensurere. Men med så mange som sensurerer, er samfunnet fremdeles genuint liberalt?
Fra og med den 25. august i år krever EU i en ny regulering (Digital Services Act) at svært store nettplattformer umiddelbart skal eliminere ulovlig innhold; formuleringer som kan ansees som skadelige, desinformasjon, feilin

Mening: Å rane menneskeheten

<h3 style="font-weight: 400;">En bekymring sprer seg rundt "deep fakes", og flere roper på myndigheter som kan bestemme hva som er sant og hva som er falskt. Men hvem er egentlig moden nok til å bære dette korset på sine skuldre?</h3>
I sommer stilte det britiske Labour-parlamentsmedlemmet, Darren Jones, spørsmål om falske AI-genererte lyd- og videoklipp, såkalte "deep fakes". Med deep fakes mener vi forfalskede videoer, bilder eller lyd som tas fram med AI-teknikk (maskinlæring) og som kan være svært vanskelig å skille fra ekte. Darren Jones uroet seg for at mennesker ikke selv skal kunne avgjøre hva som er sant og hva som er falskt i møte med fremtidige, kritiske valg som følge av den raske teknologiske utviklingen på området. Folk må få tilgang på korrekt informasjon, mente han, og ville fremme "pålitelige" nyhetskilder for å motvirke spredning av feilinformasjon. Fordi informasjonslandskapet daglig fylles med forurensninger, lyder dette lovende. Platon spurte imidlertid i republikken allerede for 2400 år siden om hvem som skal overvåke vaktene for å sikre at de utfører sine plikter på rett måte.
Selv om fenomenet deep fakes er høyaktuelt, er selve problematikken ikke ny. Svindlere og etterlignere har eksistert gjennom tidene. I 2018 ble den daværende britiske utenriksministeren, Boris Johnson, lurt av en russisk komiker-duo. I 2021 ble britiske, nederlandske og baltiske parlamentarikere lurt til å tro at de snakket med den russiske dissidenten Alexej Navalnyjs stabssjef. Ordførere i Berlin, Madrid og Wien har blitt lurt til å tro at de kommuniserte med Kiev-ordfører Vitali Klitschko.
Det ser ut til at tilstanden har blitt verre. I løpet av det siste året har for eksempel Europas viktigste sentralbankperson, ECB-president Christine Lagarde, blitt lurt av russiske komikere til å tro at hun hadde en samtale med Ukrainas president, Zelenskyj, der hun også avslørte ikke-offentlig informasjon (nemlig når ECB skal ta beslutning om sin fremtidige sentralbankvaluta). Jerome Powell, sjef for USA's sentralbank, Federal Reserve, har også blitt offer for samme komikerpar. I samtalen var han også mer åpen med denne liksom-Zelenskyj rundt resesjonsrisiko og andre økonomiske spørsmål enn han har vært overfor folkevalgte i kongressen. Frankrikes tidligere president, Hollande, har blitt lurt, liksom Tyrkias president Erdogan, USA's tidligere president George W. Bush og fredsprisvinner Henry Kissinger.
Etter hendelsen hos ECB ble sentralbanken spurt om hvilke tiltak som har blitt iverksatt for å hindre at noe lignende skal skje igjen. Svaret var at "ECB ikke forstår hvorfor noen seriøs journalist vil skrive om dette", noe som trolig forklarer hvorfor du ikke har lest om dette tidligere.
Men når ikke en gang verdens viktigste økonomier, politikere eller statsledere kan unngå å bli lurt av et russisk komikerpar, er det da rimelig å tro at institusjonene de leder, samtidig er i stand til å avgjøre hva som er sant og hva som er falskt?
I mer komplekse spørsmål er det faktisk ikke en gang mulig å ha den objektiviteten som kreves for at slik utkontraktering skal skje lovlig.
<blockquote>
Kanskje er det likevel best å la vanlige mennesker velge hvem de skal tro på og hva de skal tro?
</blockquote>
Fordi redsel sjelden er en god alliert når det gjelder å ta informerte beslutninger, hvilke slutninger bør vi trekke fra Storbritannias tidligere helseminister, Matt Hancock, som ønsket å "skremme buksen av alle" under pandemien? Eller at sjefen for landets embetsverk, Simen Case, mente at "frykt/skyld-faktoren" var "viktig"? Storbritannias tidligere statsminister, Boris Johnson, stolte under pandemien på sin "dytte/dulte-enhet" for å håndtere kommunikasjonen rundt pandemien. Men dette skjedde faktisk på en måte som førte til at en av enhetens med-grunnlegger, Simon Ruda, litt etter litt anklaget enheten for å drive med skrekkpropaganda. Kanskje vil flere lignende eksempler bli oppdaget etter hvert.
Metas- (tidigere Facebook) grunnlegger, Mark Zukerberg, har også sagt at etablissementet faktisk"... bad om at en mengde saker skulle sensureres … som i ettertid ... til og med var sanne". En lignende slutning må også dras med tanke på innholdet i Twitter-filene (Twitter Files).
Vi kan altså konstatere at involverte institusjoner ikke selv er immune mot diverse utglidninger, at involverte parter ikke bare sensurerte sannheter, men at man også iblant bevisst strebet etter å skape redsel hos mennesker av tvilsomme årsaker.
"For hvem skal jeg tro på, tro på, tro på, når tro på alt er slik", sang Thomas Di Leva. Det er et berettiget spørsmål.
I lyset av alt dette. Kanskje ville det vært best å la vanlige mennesker velge hvem de skal tro på og hva de skal tro? På den måten blir i det minste den skyldige, hvis noe går galt, lett å finne. Det er bare å stille seg foran speilet.

En bekymring sprer seg rundt "deep fakes", og flere roper på myndigheter som kan bestemme hva som er sant og hva som er falskt. Men hvem er egentlig moden nok til å bære dette korset på sine skuldre?
I sommer stilte det britiske Labour-parlamentsmedlemmet, Darren Jones, spørsmål om falske AI-genererte lyd- og videoklipp, såkalte "deep fakes". Med deep fakes mener vi forfalskede videoer, bi

Mening: Martin Enlund: Ridder av det frie ord

Mening: Presidentens nye klær

Leder: Til konspirasjonsteorienes forsvar

Leder: Å tjene flere mestere

Mening: Å rane menneskeheten

Mening: Hvem skal jeg tro på?