Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.</h3>
Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.
<blockquote>Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De bekjemper oksidativt stress og inflammasjon og er forbundet med en rekke helsefordeler.</blockquote>
Kronisk betennelse er for eksempel nesten alltid forbundet med hjertesykdommer, diabetes, artritt, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Kronisk betennelse kan også gjøre deg mottakelig for andre former for sykdom, og den begrenser immunforsvaret.
<h3>Redusere betennelsen</h3>
Så hvordan får du kroppen til å slutte å angripe seg selv? Dessverre finnes den ingen strategi som passer alle. Det finnes likevel visse ting du kan gjøre for å redusere betennelsen, slik som vektreduksjon, økt aktivitet og sunt kosthold.
Å spise antioksidanter kan også hjelpe. Antioksidanter er substanser som hjelper cellene til å forbli sterke. De bekjemper oksidativt stress og betennelse og assosieres med en rekke helsefordeler. Disse fordelene er oftest knyttet til å minske risikoen for kronisk inflammasjon.
<figure>
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/10/blueberries-2278921_640-20450833-3707071.jpg" alt="" width="640" height="347" /><figcaption class="wp-caption-text">Blåbær og andre fargeglade bær inneholder mye antioksidanter. Foto: Pixabay</figcaption></figure>
</figure>
Antioksidanter får du i deg via maten du spiser. Du kjenner sikkert til vitaminene C og E som har egne anbefalinger for daglig inntak. Andre antioksidanter, slik som polyfenoler, har ikke samme anbefaling, men det betyr ikke at de ikke er nyttige.
Det finnes et antall testbaserte antioksidanter som bidrar til mindre betennelse og sunnere celler. Selv om forskerne fremdeles studerer disse og om informasjon om flere av dem enda er begrenset, finnes det bevis for at ulike typer antioksidanter har positiv effekt på helsen.
<h3>Spis fargeglade frukter, bær og grønnsaker</h3>
Generelt sett finnes disse antioksidantene i store mengder i fargeglade frukter og grønnsaker. Du kan enkelt legge dem til i kostholdet ditt. Bær, bladgrønnsaker, epler, gulrøtter og grønn te byr på alle disse sunne stoffene.
Hvis du forsøker å få betennelsen under kontroll for å bedre helsen din, må du ikke glemme disse verdifulle næringsstoffene. Forsøk å få i deg så mange som mulig for å forbedre den cellulære helsen og stabilisere immunforsvaret.
Mohan Garikiparithi er utdannet lege fra Oseania University. Artikkelen ble opprinnelig publisert på Bel Maria Health.

Helse

Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.
Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.
Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De 

Bekjempelse av kronisk inflammasjon med antioksidanter

<h3>Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.</h3>
I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipper unna for å engasjere seg i en potensiell undergang. Dette er ikke unikt for vår tid. I de fleste kulturer er tanken om at alt kan ta slutt, helt grunnleggende. Slik er det også i den norrøne mytologien. I dag er vi på vei rett mot Ragnarok.
<blockquote>Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter.</blockquote>
Ordet kommer fra det gammelnorske ragnarǫk, som fritt oversatt betyr "Gudenes skjebne", eller hvorfor ikke "Gudenes tussmørke?" Hvis du tilhører den noe eldre generasjonen, blir du kanskje slått av dette, for hvem har ikke en eller annen gang i forundring utbrutt "Gudenes tussmørke!" Og ja, uttrykket er knyttet til norrøn mytologi, men det er åpenbart ikke tusen år gammelt. Vi vet ikke med sikkerhet hvor gammelt det er, men vi kan si at det ble popularisert gjennom Wagners dramatisering av den norrøne mytologien.
<h3>Tilbake til selve "hendelsen"</h3>
Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter; den såkalte Fimbulvinteren (Fimbulvetr). Særlig sistnevnte skulle signalisere at undergangen, i form av Ragnarok, var forestående. Under Fimbulvinteren frøs jorden, og alt liv opphørte. De siste årene har forskere, arkeologer og klimahistorikere søkt etter Fimbulvinteren i virkeligheten, og muligens også funnet den. I årene 536 til 547 skjedde det minst tre massive vulkanutbrudd. Det er enda uklart hvor i verden dette skjedde, men sentral-Amerika og Asia har blitt presentert som sannsynlige steder. Disse utbruddene, som isborekjerner viser, kastet ut slike enorme mengder aske i atmosfæren at solen ble formørket i flere tiår. Man har kunnet påvise at etablerte bosettinger i det som i dag er Sverige, opphørte å eksistere i den aktuelle perioden. Dyrkede områder vokste igjen helt enkelt fordi det i den kulden som oppsto i et allerede fra starten et kaldt klima, var det umulig å dyrke noe. Teoriene som har oppstått etter dette, er at perioden som fulgte etter vulkanutbruddene, var så traumatisk at minnet om den levde videre i generasjoner. På sikt ga dette opphav til myten om Fimbulvinteren og Ragnarok.
I myten gir hungersnød og sult, som følger Fimbulvinteren, opphav til krig og konflikter. Slikt trenger vi ikke å gå særlig langt tilbake i vår moderne historie for å finne paralleller til. Gro Steinsland, professor i religionshistorie, mener at de gamle norrøne gudenes undergang var allerede bygget inn i skapelsesberetningen. Åsagudene var aldri allvitende eller usårbare. Den verden de opererte i, var sårbar og vaklende fra det øyeblikket den oppsto.
<blockquote>Et forvarsel på hva som var i ferd med å skje, var mordet på Balder, Odin og Friggs gode sønn.</blockquote>
Ragnarok handler ikke om menneskelig svakhet eller opprør mot gudene, men om at motsetningene mellom kreftene helt enkelt var for store til å kunne balansere i uendelig tid. Det er blant annet derfor guden Odin stadig søker kunnskap og informasjon. Fremfor alt er det hans oppgave å holde gudenes og menneskes eksistens sammen. Til slutt går det ikke lenger. Steinsland mener at vikingtidens verdensbilde er dramatisk og tragisk, og det kan man knapt kalle noe annet. Mens man kjempet med hverdagens gjøremål, levde man med viten om at tiden var knapp. Det var ingen djevel å legge skylden på; en figur som enkelte kirkelige representanter sidestilte med nettopp Odin. Det handlet helt enkelt om spenninger som var innebygget fra begynnelsen og om gudenes egne tilkortkommenhet.
Et forvarsel om det som skulle komme, var mordet på Balder som var Odin og Friggs gode sønn. Frigg hadde avkrevd alle levende vesener et løfte om å beskytte ham og alle vekster og skapninger, men tok ikke med den unge mistelteinen som hun anså var for spinkel til å utgjøre en trussel. Denne glippen nådde Loke, jotunen som var Odins blodsbror, men som man i mytologien aldri kan vite hvilken side han vil vende til.
Mange ganger setter han gudene i farlige eller pinlige situasjoner, men ofte er han også den som hjelper dem ut av vanskeligheter, enten frivillig eller med tvang. Denne gangen er det ingen nåde fra Loke. Under det som skal være en vennskapelig, men en farlig lek, testes Balders sårbarhet. Loke lurer Balders blinde bror, Hødd, til å skyte en pil som var laget av misteltein, mot Balder. Pilen treffer, og fordi denne planten ikke hadde avlagt noe løfte om å beskytte Balder, blir skaden dødelig.
Dermed har makthaverne begitt seg ut på veien mot undergangen. Loke straffes selvfølgelig der og da og lenkes fast i en grotte der en orm drypper gift på ham. Til tross for Odin og Lokes selvvalgte broderskap, er det ingen vei tilbake fra det som skjedde.
Lokes sønn, Fenrisulven, som har vært lenket i en kjetting han ikke kan løse seg fra, blir likevel befridd som et resultat av at fjellet raser sammen. Midgardsormen som også er barn av Loke og som til tross for sin iboende ondskap, har bidratt til å holde sammen verden gjennom å sno seg rundt den og bite seg i halen, reiser seg opp av havet og skaper oversvømmelser. De døde forlater Hel, og Muspelhorden, verdens ødeleggere, slutter seg til jotnene, ildjettene og Loke.
Anført av Loke, jotnen som ble bror til åsaguden Odin, vender alle seg mot gudene. Etter å har rådført seg med brønnen, Mimir, som Odin for lenge siden hadde ofret et øye til for å oppnå all verdens kunnskap, kaller Odin inn til et siste råd med gudene.
Da åpnes portene til Odins Valhall og Frøyas Folkvang, og alle einherjene, de modige krigerne som har falt i kamp, stormer ut.
Den siste striden finner sted i Vigrids tusenmilsslette. Her sluker Fenrisulven Odin, og Odins sønn, Vidar, hevner dette gjennom å drepe Fenrisulven. Tor dreper Midgardsormen, men dør selv av krypdyrets gift. Frøy har tidligere gitt bort sverdet sitt og blir tvunget til å kjøre hjortehornet sitt inn i øyet på Surt, jotunen som hersker over ilden. Det hjelper lite. Surt kløyver Frøy med sverdet og setter deretter verden i brann. Verden synker i havet og alt vender tilbake til Ginnungagap, mørket som eksisterte før skapelsen. Gudene er døde.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/thorsfishing-122945850-759.jpg" alt="" width="1360" height="1001" /><figcaption class="wp-caption-text">Det dødelige møtet mellom Tor og Midgardsormen i Ragnarok var ikke første gang de tørnet sammen. Tors fiskefangst er en av  mytene i Edda. Illustrasjon av W.G. Collingwood. Foto: Public Domain</figcaption></figure>
Det kunne sluttet her, men det gjør det ikke. Idavollen står igjen, den vakreste engen i Åsgard. Voluspå finnes også, det første diktet i den poetiske Edda, samlet av Snorre Sturlasson. Voluspå eller Volvens spådom, som er av ukjent alder, skildrer en ny verden, håpet som kommer etter Ragnarok. I strofe 59-66 spår hun om en ny jord; nye generasjoner av guder og mennesker. "Opp ser hun jorden komme, for andre gang av havet, frodig igjen, fosser faller, ørnen flyr, den som på fjellet fisker, griper".
Volven, en omvandrende spåkone, forteller om en verden der slitet som vikingtidens mennesker var altfor godt kjent med, er over. Åkrene skal spire og gro uten at de først må så.
Åsane skal møtes på Idavollen, og Balder skal vende tilbake fra de døde og styre sammen med broren Hødd som tok livet hans, over den nye verden. Selv Høne, som sammen med Odin, skapte den gamle verden, skal komme og velge det nye verdenstreet.
Brikkespillet som var populært blant guder og mennesker, skal være laget av gull.  Selv salen der alle skal bo, skal være laget av gull.
Men det er ett segment som har blitt drøftet i århundrer. Det er noen andre som kommer. Denne "noen" nevnes aldri med navn, det er bare at han er den høyeste. Grunnen til at dette har vekket spørsmål, er at omtalen av denne høyeste ikke finnes med i det håndskriftet som ligger til grunn for den poetiske Edda, den såkalte Codex Regius. I stedet dukker den opp i 1300-tallsmanusskriftet Hauksbók. Dette har fått historikere til å fundere på om noen har latt en kristen tolkning av den nye verden slippe inn og om denne ikke-navngitte personen rett og slett er kristendommens Kristus-skikkelse.
I middelalderen var det ikke helt uproblematisk å representere den tidligere verdens gudeverden. Man var tvunget til å balansere "på en knivsegg" for å unngå å bli anklaget for å være kjetter. I dag tror man at dette ligger bak tidligere århundrenes påstander om at gudene skal ha vært høvdinger fra et fjernt land som av ukjente grunner reiste til våre nordlige breddegrader. Det var akseptabelt å skrive om de gamle herskerne, og de kunne fungere som påståtte forfedre til tidlige middelalder-monarker. Gamle guder var mindre populære, særlig i den tidens stadig mektigere katolske kirken.
Samtidig finnes det de som mener at det ikke er logisk å tolke denne figuren som en Kristus-skikkelse. Ingen andre steder i teksten kommer kristent verdensbilde til uttrykk. I stedet har det vært foreslått at det kan være Heimdall, den mest hemmelighetsfulle guden i den nordiske mytologien, som vender tilbake. Han ble født av ni jotner og er den eneste av gudene i mytologien som faktisk assosieres med himmelen. Det eksisterer teorier om at han er en svært gammel gud som har eksistert før åsatroen, men at han ble revitalisert i vikingtiden. I motsetning til Odin, Tor, Frøya og Frøy finnes han ikke i noen stedsnavn, men på en steintavle som ble funnet i 2010 i Lincolnshire i England nevnes navnet hans sammen med Odin og Tjalve. Linconshire var en del av den såkalte Daneloven som ble styrt og bebodd av nordboere, først og fremst dansker, mellom 876 og 954, og teksten er skrevet på norrønt.
Heimdall er i mytologien knyttet til Yggdrasil og er også vokter av  Bifrost, himmelbroen som forbinder Åsgard med andre verdener. Han er også den som gjennom å blåse i en lur, lar de andre gudene få vite at Ragnarok er på vei.
Er denne ukjente guden, Heimdall, Jesus eller er det kanskje Odin som igjen dukker opp? Det er ingen å spørre, og kanskje er det like greit. Moralen man kan ta med seg fra myten om Ragnarok i vår egen mørke tid, er at det finnes noe annet der på den andre siden av kaoset.
Kontakt gjerne skribenten: camilla.johansson@epochtimes.se

Tradisjonell kultur

Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.
I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipp

De norrøne gudenes aller siste kamp

<h3>To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forfatter Christer Nilsson.</h3>
Dette er en meningsytring. Meningene er skribentens egne.
National Security Agency (NSA) er USAs ledende etterretningsorganisasjon med fokus på signal-etterretning (avlytting av elektronisk kommunikasjon) og cybersikkerhet. Hovedoppgaven er å samle inn og analysere data for å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser, noe som inkluderer overvåking av egne borgere og utenlandske mål, samt påstått industrispionasje mot europeiske selskaper. Dette har NSA blitt kritisert for. Har vi glemt at Angela Merkels telefon ble avlyttet av NSA i 10 år fra 2002?
Den 4. april 2025 sparket Donald Trump seks ansatte i National Security Agency (NSA), deriblant direktør Timothy Haugh og visedirektør Wendy Noble. Mediene har kalt hendelsen et «jordskjelv» i etterretningsmiljøet. Den direkte årsaken skal ha vært Trumps samtale i Det ovale kontor med «aktivisten» Laura Loomer, som ved hjelp av avslørende dokumenter, avslørte illojalitet mot Trump blant toppledelsen. Oppførselen hans følger det tydelige mønsteret han har lagt opp til.
<ul>
<li>Rask utskifting med lojale.</li>
<li>Endret fokus på innenlandske trusler (økt fokus på illojalitet eller «desinformasjon»).</li>
<li>Redusert samarbeid med allierte land og organisasjoner når det gjelder informasjonsutveksling.</li>
</ul>
<blockquote>Turbulence, et av NSAs kraftigste våpen, er installert på servere over hele USA.</blockquote>
To overvåkingssystemer, et vestlig (USA) og et østlig (Kina) er de desidert mest avanserte systemene. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning. Landet har innført et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne basert på atferden deres. Teknologien brukes også til å spore innbyggere som har gått under radaren. Kritikken mot et strengt straffe- og belønningssystem for alle kinesere (og at dette er vestlig propaganda) har et visst belegg. Andre hevder at det er en overdrivelse eller forenkling. I noen byer, som Rongcheng, starter innbyggerne med 1000 poeng som øker eller minker, avhengig av om atferden er positiv eller negativ. Poengene påvirker muligheten til reiser, lån eller bolig. I 2018 ble 23 millioner kinesere nektet å kjøpe tog- eller flybilletter på grunn av lave poeng. Systemet er ikke en felles nasjonal ordning, men består av ulike lokale prosjekter og pilotprosjekter. Beijing-regimet kaller systemet «harmonisk», mens det i Vesten anses som en alvorlig krenkelse av personvernet.
USA er ikke bedre enn Kina når det gjelder brudd på personvernet. Den fenomenalt dyktige varsleren, Edward Snowden, som var ansatt i både CIA (Central Intelligence Agency) og NSA, flyktet fra landet våren 2013 med fire datamaskiner fulle av topphemmeligheter etter å ha avslørt «topphemmeligheter» for journalister. Han ble ettersøkt over hele verden og er nå russisk statsborger på et ukjent sted i Russland. I boken «In the Public Eye» beskriver Snowden nøyaktig hva NSA holder på med.
Tenk deg at du sitter ved datamaskinen din, ønsker å besøke et nettsted og trykker enter. Et eller annet sted på veien må forespørselen din passere gjennom Turbulence-serveren, et av NSAs kraftigste våpen. Den er installert på servere over hele USA, i alle allierte land, på alle ambassader og i militærbaser. Det finnes to nøkkelverktøy, Turmoil som håndterer «passiv innsamling», og Turbine som aktivt manipulerer brukeren, det vil si deg. Disse seleksjonene kan være hva som helst NSA velger eller finner mistenkelig, en bestemt mail-postadresse, kredittkort, telefonnummer, geografisk opprinnelse eller bare bestemte søkeord som «protest» eller «anonym internet proxy». Etter dette leveres nettstedet du har bedt om. Sluttresultatet er at du får alt innholdet du ønsket, sammen med all overvåkingen du ikke ønsket. Det hele skjer på 686 millisekunder, mens du er helt uvitende. Når skadevaren, installert av Turbine, er på datamaskinen din, får NSA ikke bare tilgang til metadataene dine, men også til datamaskinen din. Hele ditt digitale liv tilhører dem nå. Ingen vet hvor mange millioner datamaskiner og mobiler rundt om i verden som overvåkes på denne måten, bortsett fra NSA.
Christer Nilsson. Historiker og forfatter

To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forf

Slik overvåker Kina og USA innbyggerne sine

<h3>Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.</h3>
Dette presset har vart så lenge at folk har blitt vant til å forvente priskutt. Når en slik psykologi har festet seg, vil den få negative, økonomiske konsekvenser.
Uansett hvordan man analyserer statistikken, ser den dårlig ut. Forbrukerprisene har ikke falt, stort sett på grunn av prisøkning i tjenester. Selv da merker man knapt den pågående prisendringen. Den siste rapporten fra Beijing’s <a href="https://www.stats.gov.cn/english/">Ministry of Statistics</a> viser at forbrukerprisene i februar var omtrent på samme nivå som tidligere år.
Varer på produksjonsnivå, det som myndighetene refererer til som "fabrikkdøren", var imidlertid 2,5 prosent under fjorårets nivå i mars. Det har vært fallende siden oktober 2022. Kinas BNP-deflator, som er det viktigste målet for priser i økonomien, har falt i seks kvartaler på rad.
Dette problemet har minst tre årsaker. Øverst på listen er den dramatiske nedgangen av eksportvekst de siste par årene. Det har vært mye snakk rundt tollen som president Donald Trump setter, og den vil bli en betydelig bidragsyter til den økonomiske nedgangen. Dette er likevel bare en del av et større bilde.
Selv om Biden-administrasjonen kritiserte Trump sine tollsatser fra 2018 og 2019 i forkant av presidentvalgkampen i 2020, beholdt de dem likevel da de tiltrådte og la til en 100 prosent toll på kinesisk-produserte elbiler, deler og batterier.
EU har også innført toll på kinesisk-produserte elbiler. Eksportunderskuddet er ikke bare et resultat av vestlige myndigheters handlinger. Fordi Beijings null-COVID-politikk forstyrret produksjonen og leveransene også etter at pandemien tok slutt, har utenlandske kjøpere i lengre tid aktivt forsøkt å omdirigere leverandørkjedene, bort fra Kina.
Kina har riktignok opplevd en kraftig økning i eksportetterspørselen i det siste. Flere <a href="https://www.reuters.com/world/china/chinas-export-growth-quickens-amid-trade-risks-imports-surprise-2025-01-13/#:~:text=Buoyed%20by%20a%20weakening%20yuan,continually%20reducing%20prices%2C%20analysts%20said.&amp;text=As%20a%20result%2C%20China's%20exports,1.1%25%20over%20the%20same%20period.">medier</a> har slått denne økningen bredt opp og har hevdet at det kanskje er et tegn på bedring. Dette er et falskt signal. Utenlandske kjøpere, som forventer en økning i prisen på kinesiske varer som følge av Trumps tollsatser, har økt de umiddelbare kjøpene i et forsøk på å bygge opp et billigere varelager som kan selges etter at tollsatsene trer i kraft. Bortsett fra slike umiddelbare effekter, vil innføring av toll fremskynde omdirigering av innkjøp fra Kina og hemme den kinesiske eksportveksten i enda større grad enn tidligere.
Den langsomme eksportveksten har bidratt til en deflasjonspress. Den innenlandsk etterspørselen i Kina har også en pause. Kinas langvarige eiendomskrise ligger bak denne triste realiteten. Ikke bare har de finansielle feilene fra flere eiendomsutviklere satt tilbake fremgang i Kinas viktige eiendomssektor. Krisen har også spredt seg til den kinesiske forbrukeren ved å sette ned eiendomsverdiene og dermed nettoformuen til millioner av kinesiske husholdninger. Mens kinesere på så godt som alle inntektsnivåer sparer for å bygge opp igjen husholdningsformuen, er de fortsatt svært tilbakeholdne med å bruke penger. Den jevne produksjonen fra Kinas fabrikker hoper seg derfor opp i butikkhyllene.
Som om dette ikke var nok, satte Beijing i 2023 i gang en feilslått politikk som forverret situasjonen. For å kompensere for den utilfredsstillende eksportveksten bestemte myndighetene seg for å øke etterspørselen på hjemmebane ved å pøse offentlige midler inn i en utvidelse av produksjonskapasiteten i utvalgte bransjer. De valgte det de så på som fremtidsbransjer, som teknologi, elbiler, biomedisin og lignende. Resultatet av dette ble at de økte produksjonen av produkter som verken innenlandske eller utenlandske kjøpere vil ha. Fordi mye av denne ekstra produksjonskapasiteten fortsatt ikke er tatt i bruk, vil de kommende kvartalene trolig by på mer deflasjonspress når lederne forsøker å selge unna overskuddslagrene.
Det ligger også en grunnleggende fare i denne deflasjonssituasjonen. Hvis utenlandske og innenlandske kjøpere opplever en stor prisdeflasjon som normalt, vil de utsette å kjøpe, i forventning om at morgendagens priser vil bli mer attraktive enn dagens. Disse utsettelsene vil bidra til svikt i etterspørselen og legger ytterligere press på produktprisene, noe som skaper en slags selvoppfyllende profeti.
Dette var det som skjedde i <a href="https://www.nomuraconnects.com/focused-thinking-posts/japans-three-lost-decades-escaping-deflation/">Japan</a> på 1990-tallet og de to første årene i dette århundret. Det gjorde det mye vanskeligere å få fart på økonomien igjen enn det ellers ville ha vært. Beijing har allerede nok problemer med å få økonomien på rett kjøl igjen. De trenger ikke dette. Deflasjonen har blitt en trist realitet.
Meningene uttrykt i denne artikkelen er forfatterens egne, og reflekterer ikke nødvendigvis Epoch Times sine synspunkter.

Deflasjonspresset i Kina vedvarer og signaliserer alvorlige økonomiske ubalanser. Hvis deflasjonen fortsetter, vil problemene også forsterkes.

Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.

Deflasjon: Et grunnleggende tegn på og medvirkning til Kinas økonomiske nedgang

<h3>Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.</h3>
Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden trues av tre store kriser; oppblomstring av «grå organisasjoner» på grasrota, rivaliserende fraksjoner i KKP som slår seg sammen for å motarbeide ham, og utrenskningen av nøkkelpersoner i den indre kretsen av militæret.
<h3>Økning i antall «grå organisasjoner» på grasrota</h3>
Yuan siterte et internt dokument fra begynnelsen av april som var utstedt av det kinesiske departementet for offentlig sikkerhet (MPS) til kadre på provins- og ministernivå.
Dokumentet rapporterte at det i første kvartal 2025 hadde vært en kraftig økning i deltakelsen av «grå organisasjoner» over hele Kina; uformelle samfunnsgrupper som alumni-foreninger, veteranklubber og gjensidige hjelpegrupper for migrantarbeidere. Dette utløste økt årvåkenhet fra departementets side.
På bakgrunn av dokumentet understreket MPS at medlemmer av disse gruppene under sammenkomster konsekvent har uttrykt misnøye med dagens kinesiske samfunn og landets politiske styresett.
Dokumentet advarte videre om at hvis tollkrigen mellom USA og Kina intensiveres og den kinesiske økonomien fortsetter å gå tilbake, vil disse grå organisasjonene «med stor sannsynlighet kunne forvandle seg til politiske grupper som utgjør en betydelig trussel mot den sosiale stabiliteten».
<h3>Anti-Xi-fraksjoner forener krefter</h3>
I tillegg til økende bekymring på samfunnsnivå, står Xi også overfor økende utfordringer fra to konkurrerende fraksjoner innad i KKP. Disse to hoved-opposisjonspartiene som lenge har vært ideologisk uenige, har funnet et sjeldent felles grunnlag i motstanden mot Xis fraksjon og den nåværende politiske retningen.
«Etterkommere av toppleder»-fraksjonen som er ledet av Deng Pufang, sønn av tidligere KKP-leder, Deng Xiaoping, og Chen Yuan, sønn av tidligere visestatsminister Chen Yun, krever å vende tilbake til Deng Xiaopings reform- og oppvåkingspolitikk, sier Yuan Hongbing til Epoch Times.
De hevder at Xi har gått bort fra Dengs strategi om å «skjule evnene og se tiden an» i utenrikspolitikken. Dette har bidratt til både økonomiske og diplomatiske problemer. Fraksjonen <a href="https://www.theepochtimes.com/china/chinas-red-families-intend-to-overthrow-xi-jinping-claims-former-peking-university-law-professor-5557958">kritiserer skarpt</a> politikken under Xis ledelse og presser aktivt på for å reversere den nåværende politiske kursen.
På den andre siden står den ultra-venstreorienterte maoistfraksjonen som fortsetter å operere gjennom lovlig tillatte grupper som «Red Song Association» og «Mao Zedong Thought Research Association». Denne fraksjonen tar til orde for en tilbakevending til en kulturrevolusjons-lignende vei og anklager Xi for å ha «kapitulert overfor imperialismen». Dee hevder at det har ført til regimets nåværende vanskelige situasjon.
Yuan uttalte at selv om de to fraksjonene er ideologisk uforenlige, har de likevel dannet en slags «strategisk allianse» basert på den felles avvisningen av Xis nåværende politikk.
Ifølge kildene hans forbereder begge fraksjonene, hver for seg, viktige politiske dokumenter som forventes å bli offisielt utgitt før 2026. Målet er å hindre Xi i å sikre seg en ny periode på den 21. partikongressen i 2027 og å ta kontroll over retningen på partiets politikk.
Kina-observatører har bemerket at KKPs historie er preget av tilbakevendende sykluser av interne maktkamper. Hver leder har hatt som mål å nøytralisere rivaler og konsolidere kontrollen; en tilnærming som gjenspeiles i både Xis lederskap og motstanderne hans i KKP.
"Selv om etterkommerne av topplederne og den ultra-venstre [fraksjonen] er ute etter Xi, er det ikke for å bekjempe diktaturet eller bevege seg i retning av demokrati. Det er kun for å gjenvinne sin egen marginaliserte makt. Selv om de kommer til makten, vil ikke Kina bli bedre så lenge det kommunistiske, autoritære systemet forblir uendret", sier Wayne Zheng, en Sydney-basert representant for Federation for a Democratic China, til Epoch Times.
"Under Xis strenge overvåkning og kontroll over hele samfunnet kan både etterkommerne av toppledere og de ultra-venstreorienterte knapt foreta seg noe. Uansett hvilken fraksjon som tar makten, kan de ikke kurere Kinas; selv ikke de som ser ut til å være reformatorer innenfor systemet. Det finnes bare én sann kur for Kina, et konstitusjonelt demokrati."
Weijie Chen, leder for demokrati-alliansen New York Chapter of the Chinese Democracy &amp; Human Rights Alliance, var enig.
"Etter at KKP har gått under, må den midlertidige regjeringen vår gi stemmerett tilbake til det kinesiske folket. Alle kinesere må ha stemmerett, og alle borgere må ha rett til å stille til valg. Først da kan vi bli et virkelig fritt, demokratisk og konstitusjonelt land som avviser ettpartidiktaturet", sier Chen til Epoch Times.
"Vi kan la oss inspirere av det amerikanske systemet, særlig grunnloven og maktfordelingen. Jeg tror at blant de systemene som finnes i verden i dag, er USAs modell, selv om den ikke er perfekt, for øyeblikket den som er mest egnet for oss kinesere til gradvis å lære av."
<h3>Xis militære «jerntriangel» kollapser</h3>
Det mest oppsiktsvekkende skiftet som truer Xi, har skjedd innenfor KKPs militærvesen.
He Weidong, nummer tre i Kinas militære ledelse og viseformann i Den sentrale militær-kommisjonen (CMC), har <a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/he-weidong-disappears-is-xi-jinping-in-danger-5834098">ikke vist seg offentlig</a> siden avslutningen av den nasjonale folkekongressen den 11. mars.
Miao Hua, tidligere leder for CMCs avdeling for politisk arbeid og Xis viktigste personalstrateg i militæret, ble <a href="https://www.theepochtimes.com/china/senior-chinese-military-official-under-investigation-for-corruption-5767868">satt under etterforskning</a> i november 2024. Myndighetene har ennå ikke offentliggjort noen videre utvikling i saken.
He, Miao og Zhong Shaojun, Xis øverste rådgivere, ble en gang omtalt som «jerntriangelet» i Xis indre militære omkrets. Nå som alle tre enten er under etterforskning eller i praksis er satt på sidelinjen, betyr det et kraftig slag mot Xis maktbase i militæret.
<img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F04%2F17%2Fid5843170-Mr-Yuan-posing-for-a-photograph-after-sitting-down-for-an-interview-in-Sydney-March-10-2025-1200x721.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="ZoomInImage" />Yuan Hongbin i Sydney, Australia, den 10. mars 2025. Foto: NTDTV
Cai Shenkun, en Kina-observatør, bemerket også i et <a href="https://x.com/cskun1989/status/1909396927667748887">innlegg på X</a> at den militære antikorrupsjonskampanjen har utfoldet seg i to distinkte faser. Mens den første bølgen, etter de to sesjonene i 2023, var rettet mot Zhang Youxia, CMCs høyest rangerte viseformann, har etterforskningen siden april nesten utelukkende satt søkelys på Xis innerste krets.
«I april 2024 ble hele situasjonen snudd fullstendig. De som nå er under etterforskning, er alle nære allierte av Xi Jinping», skrev Cai.
«For det første ble Xis fremste rådgiver, Zhong Shaojun, i april 2024 forflyttet til en stilling som politisk kommissær ved det nasjonale forsvarsuniversitetet. I praksis fratok de ham en reell makt. For det andre er Miao Hua, Xis viktigste personalstrateg innen militæret, under etterforskning. For det tredje er viseformann, He Weidong, i CMC utvilsomt i alvorlig trøbbel. Selv om det ikke blir funnet noen større problemer, er det svært lite sannsynlig at han noen gang vil komme tilbake til sin tidligere stilling.»
"Disse tre personene som en gang ble ansett som ‘jerntriangelet’ i Xis militære maktstruktur, har enten blitt satt på sidelinjen eller havnet i søkelyset. Dette signaliserer at bølgen av utrenskninger som feier over militæret, er direkte rettet mot å redusere Xis maktbase innenfor de væpnede styrkene."
Ifølge Yuans kilder fikk Miao et psykisk sammenbrudd den første dagen han ble arrestert og avhørt. Han skal ikke ha sovet i det hele tatt og tilsto febrilsk ulike forbrytelser gjennom hele natten og impliserte innledningsvis over 80 militært ansatte i forseelser.
Med hjelp fra tre av Xis sekretærer eskalerte antallet navngitte personer etter hvert til mer enn 1300 militæroffiserer, inkludert nesten hundre generaler og generalløytnanter. De fleste av dem var direkte blitt forfremmet av Xi eller hans nære allierte.
Yuan la til at etter å ha hørt innholdet i Miaos avsløringer, skal Xis hår ha blitt hvitt over natten. Det er et dramatisk tegn på hvor dypt og uventet maktbasen hans i militæret har blitt skadelidende.

Nyhetsanalyse

En av truslene mot Xi er at rivaliserende fraksjoner i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), etterkommere av toppledere som søker reformer, og hardnakkede venstreradikale maoister, slår seg sammen for å motarbeide ham

Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.
Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden tru

Kina: Ifølge kilder står Xi Jinping overfor tre store politiske kriser

<h3>Vi har dessverre lært oss å se på kroppen som et objekt og ofte også som et prosjekt.  Kroppen er imidlertid ikke et objekt, den er en prosess. Eller rette sagt, vi som en helhet av kropp og sjel, er en prosess. Hvor raskt vi eldes, henger sammen med hvordan vi håndterer prosessen. Personlig lykke, harmoni, venner og regelmessige arbeidsrutiner kan forsinke aldringen.</h3>
Du kan beholde din ungdommelighet med egen kraft. Det handler delvis om tro. Jeg lærte det av en munk i India for mange år siden. "Dere er flinke til å stelle deres skall; husene og kroppene deres. Men hvor mye passer dere i Vesten på det som er inni, det som bor der og iblant kalles sjelen?" sa den indiske munken og lo en klukkende, glad latter som kanskje bare indiske munker har.
Mannen het Narayancharan D. Shastri  og var leder for nærmere 3.000 munker ved Shree Swaminarayan-tempelet i Junagadh. Jeg satt på gulvet og spiste en sterkt krydret vegetarisk gryterett hos ydmyke og sjenerøse mennesker som hadde tid til å prate. Munken var 50-60 år gammel og beveget seg som en ung gutt.
<blockquote>Unge mennesker svarte på spørsmål med eldre menneskers erfaring, og gamle fniste lykkelig som små barn.</blockquote>
Da jeg var der, virket det ikke som at inderne var påvirket av alder, slik vi er i Vesten. Livsrytmen var annerledes. Jeg så ingen mennesker med kulemage, ingen som røykte, ingen skjødesløse kaffedrikkere, ingen pilsner-elskere, ingen som flakket med blikket eller svarte underdanig etter de formelle reglene for samtale vi ofte har her hjemme. Jeg håper inderlig ikke at den vestlige livsstilen har hatt sitt inntog og gjort mange indere til livsstils-analfabeter.
Da jeg besøkte tempelet, var det vanskelig å anslå munkenes alder. Her var det unge mennesker som svarte på spørsmål med eldre menneskers erfaring, og gamle som fniste lykkelig som små barn.
Noen dager senere tok den indiske antropologen, Hasmukh, meg med til meditasjonssenteret Vipassana, utenfor byen Mandvi. Vipassana er en 5.000 år gammel meditasjonsform. Navnet betyr innsikt. Vipassana har som mål å eliminere spenninger og alle negative tanker som får oss til å føle oss dårlige. Innsikten skal helt enkelt hjelpe oss med å tenke positivt.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/20-arsdagen-for-utgivelsen-av-ni-kommentarer-om-kommunistpartiet-som-avslorer-kkps-forbrytelser-ble-markert-i-canada" target="_blank" rel="noopener">
<h3>20-årsdagen for utgivelsen av "Ni kommentarer om Kommunistpartiet", som avslører KKPs forbrytelser, ble markert i Canada</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/id5753376-20241102-Toronto-9-Commentaries-20th-Anniversary-Parade-Epoch-Times-600x400-1.webp" 
 alt="Parade i sentrum av Toronto den 2. november 2024 som markerer 20-årsdagen for utgivelsen av "Ni kommentarer om Kommunistpartiet", en bok som beskriver detaljert det kinesiske regimets totalitære styre og brudd på menneskerettighetene. Foto: The Epoch Times" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/den-usynlige-faren-del-7-kraftig-okning-i-smaceller-etter-utbygging-av-5g-bekymring-for-mikrobolgesyndromet" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Den usynlige faren (Del 7) Kraftig økning i småceller etter utbygging av 5G. Bekymring for mikrobølgesyndromet</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/id5576852-EMF-The-Invisible-Hazard-Part7-1130x664.jpg" 
 alt="Foto: Shutterstock/kaninw" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Mesteparten av dagen besto av meditasjon og kontemplasjon. Kvelden ble avsluttet med en opp til to timers diskusjon med alle deltakerne og lærerne.
Alle er velkomne til Vipassana, og det koster igenting å være der. Man lever i stillhet, menn og kvinner adskilt. Det handler om å tilbringe tid med seg selv og finne egne svar. Jeg tenker på renessansens syn på begrepet helse. Da definerte man god helse som en tredjedel arbeid, en tredjedel kontemplasjon og en tredjedel søvn.
Samtidig som jeg reiste rundt i India, leste jeg boken ”Tidløs i kropp og sjel” av den indiske legen og forfatteren, Deepak Chopra. Chopra mener at aldring kan motvirkes og at det er mulig å opprettholde fysisk styrke, kreativitet, hukommelse og selvrespekt, selv i høy alder. Ifølge Chopra handler aldring om bevisste valg. Han lærer oss at kroppen ikke er et objekt, men en prosess, og at det ikke finnes noen øvre grense for kroppens evne til å fornye seg.
Fordi det er en forbindelse mellom tro og biologi, tenk bare på placeboeffekten, er det mulig å lære seg å beholde ungdommeligheten, sier Chopra. Samtidig viser han med all vitenskapelig tydelighet at det finnes faktorer som framskynder aldring og faktorer som bremser den. Depresjon påskynder aldring, mens en følelse av personlig lykke bremser den. Ensomhet og fravær av nære venner påskynder aldringen, mens det å få nye og beholde gamle venner, bremser. Regelmessige hverdags- og arbeidsrutiner kan også bremse aldringen, og selv meditasjon og fysisk trening er viktige ingredienser for å holde de nedbrytende prosessene i sjakk.
Man kan måle en persons alder på tre ulike måter. Den kronologiske alderen viser hvor gammel du er, ifølge kalenderen og fødselsattesten din. Den biologiske alderen forteller hvor gammel kroppen din er med utgangspunkt i det vitale, signifikante livstegnet og cellulære prosesser, Den psykologiske alderen er hvor gammel du føler deg.
Jeg dro hjem fra India med et løfte til meg selv. Jeg skal jobbe til jeg blir hundre år fordi jeg elsker jobben, men ikke jobbe 100 prosent hver dag. Jeg bestemte meg for å påvirke det jeg kan påvirke. Selvfølgelig tenkte jeg da på mat, mosjon, hvile og sosialt samvær, men det visste jeg jo allerede. Fra nå av vil jeg også holde et øye med det psykologiske og mentale bildet av meg selv. Selv om jeg aksepterer at jeg rent fysisk ikke er like sterk, er jeg likevel ikke en dag eldre enn da jeg kom hjem fra India.
Johan Holmsäter
Grunnlegger av Friskis &amp; Svettis
Kontakt skribenten: johan.holmsater@epochtimes.se

Livsstil

Vi har dessverre lært oss å se på kroppen som et objekt og ofte også som et prosjekt.  Kroppen er imidlertid ikke et objekt, den er en prosess. Eller rette sagt, vi som en helhet av kropp og sjel, er en prosess. Hvor raskt vi eldes, henger sammen med hvordan vi håndterer prosessen. Personlig lykke, harmoni, venner og regelmessige arbeidsrutiner kan forsinke aldringen.

Du kan beholde din u

Johan Holmsæter: Du er så gammel som du føler deg

<h3>Man kan være høy eller lav, mørk eller lys, men man bør ikke ha kulemage. Det er ikke noe kult med kulemage. Du skal ikke le av kulemagen, men heller se opp for den. Hvis du er mann og  ikke lenger ser  "petter", er det på høy tid å gjøre noe med fettet som har samlet seg der det er farligst; rundt midjen. Situps er ikke svaret.</h3>
Ønsket om å være slank og veltrimmet er sterkere enn noen sinne. Treningssentre fylles av unge mennesker som ønsker å se slanke ut.  Jeg får ofte spørsmål fra de eldre: "Hvordan trener jeg bort magen min?" Jeg pleier å svare at de først skal begynne å trene bort fikseringen på kulemagen.
Det går nemlig ikke å punkt-trene. Ofte er det akkurat øvelser for magen folk spør etter, men du kan ignorere alt du har hørt og lest om øvelser som gir smalere midje. Virkeligheten er en annen.
Når du begynner å trene og kroppen må bruke energi-lagrene, sendes det signaler til fettvevet. Fettet frigjøres da fra vevet der det er lettest tilgjengelig. Hvor på kroppen fettet forsvinner, er individuelt og delvis arvelig. Det avhenger også av kjønn. Det er ikke avhengig av hvilken trening du gjør.
Hvis du gjør hundre situps, betyr ikke det at fettet forsvinner rett over magen. Energien kan like gjerne tas fra en annen del av kroppen. Kvinner har som regel fett knyttet til hofter og lår, mens det på menn pleier å være kulemagen som blir igjen lengst når de begynner å gå ned i vekt. Du skal ikke gjøre situps for å kvitte deg med fett rundt magen, men for å få sterkere magemuskler. Med sterkere magemuskler blir det lettere å holde magen inne, men det er en annen sak.
Er det farlig å være litt tykk? Hvis kroppsfettet er jevnt fordelt slik at du er litt  lubben over hele kroppen, så er det ikke like alvorlig som om fettet er konsentrert over magen. Personer som er tykke over magen, rammes oftere av hjerteinfarkt, høyt blodtrykk og diabetes.
Test deg selv. Det finnes en svært enkel metode for å sjekke om du bærer rundt på for mye fett, en metode som viser mer enn vekten. Mål med et vanlig målebånd. Ta mål rundt magen i navlehøyde og deretter rundt baken. For menn bør forholdet magemål delt på målet rundt baken ikke overstige 1. For kvinner bør forholdet ikke overstige 0,8. Hvis forholdet ikke overskrider disse verdiene, er det sannsynligvis ingen umiddelbar medisinsk grunn til å gå ned i vekt.
Men det er ikke bare funksjoner som blodtrykk og insulinnivå som påvirkes av overvekt. Hvis du bærer på for mange kilo, får du lettere belastningsskader. Skjelett, ledd, leddbånd og sener er ikke dimensjonerte for ekstra kroppsvekt. Belastningen blir større når du trener.
Hvis du er overvektig, skal du heller ta lange spaserturer enn å jogge. Svømming er også en skånsom mosjonsform. Om vinteren er langrenn perfekt fordi det styrker musklene og kan være lavintensivt og fettforbrennende hvis du tar det litt rolig. Langrenn er en svært skånsom treningsform for ledd og leddbånd.
Jeg går tilbake til trening og koblingen til mage. Mange begynner å trene for å gå ned i vekt. Men trening er et dårlig slankeverktøy. Trening utløser velværehormoner. Det får deg til å føle deg bra med deg selv og snillere mot dem rundt deg. Det får deg til å vokse som person. Det styrker immunforsvaret. Derfor er det lurt å gå mye, sykle, ta trappene i stedet for heisen og holde kroppen i bevegelse. Bygg på med spesifikke øvelser og trening av og til. Få pulsen opp og musklene dine slitne! Hvis du legger til litt kraft og fart iblant, vil det forbedre kondisjonen, gjøre deg mer utholdende og motstandsdyktig mot livets påkjenninger og gjøre musklene dine sterkere. Kulemage må takles på andre måter.
Hvis du vil gå ned i vekt, er det ikke viktigst at du  gjør spesielle mageøvelser, men at du beveger deg mer i hverdagen, spiser mindre kaloririk mat, godt fett (mange anbefaler nå animalsk fett foran prosesserte planteoljer - les selv) og mer proteiner. Det er for eksempel mye mer effektivt  å drikke vann til maten i stedet for øl og brus enn å gjøre ti situps for å få bort kulemagen .
Før i tiden var runde mager et tegn på rikdom. Store mager ga respekt. Ellers var overvekt forbundet med jovialitet. Hvis du var tykk, var du en hyggelig og omgjengelig person som gledet alle rundt deg med et bekymringsløst og muntert sinnelag. Men det var den gang. Jeg er ikke kroppsfokusert, men det er ikke til å komme bort fra at tykke mager i dag for det meste forbindes med livsstilssykdommer som diabetes type 2, en tilstand som påfører samfunnet stadig økende helsekostnader og omfattende menneskelig lidelse.
Så ta kulemagen på alvor! Hvis du har en, sørg for å få den bort i sommer. Det trenger ikke bety et asketisk liv. Det viktigste er at du har et klart mål og litt disiplin. Reduser sukkerinntak og andre næringsfattige kullhydrater, spis riktig og regelmessig, dropp mellom-måltidene og hold i gang den daglige mosjonen i minst en time hver dag, helst lengre. Da kan du si farvel til kulemagen.
Johan Holmsäter. Grunnlegger av Friskis og Svettis
Kontakt skribenten: johan.holmsater@epochtimes.se

Man kan være høy eller lav, mørk eller lys, men man bør ikke ha kulemage. Det er ikke noe kult med kulemage. Du skal ikke le av kulemagen, men heller se opp for den. Hvis du er mann og  ikke lenger ser  "petter", er det på høy tid å gjøre noe med fettet som har samlet seg der det er farligst; rundt midjen. Situps er ikke svaret.

Ønsket om å være slank og veltrimmet er sterkere enn 

Johan Holmsæter: Ikke la kulemagen vokse i ferien

<h3>Forskning viser at fysisk trening fungerer minst like bra som medisin mot depresjon og nedstemthet. Da slipper du alle bivirkningene, bortsett fra gangsperr. På en annen side kan det være en ganske fin bekreftelse på at du har tatt tak i problemet ditt selv. Det er derfor på tide å revurdere sannheten om at du ikke kan løpe fra problemene dine. Selvfølgelig kan du det!</h3>
Tror du at menn og kvinner har ulike måter å håndtere kriser på? Er det slik at kvinner bruker sine venninner og prater, prater og prater, mens menn holder kjeft og begraver seg i arbeid og trening? Da jeg for noen år siden besøkte Krisesenteret for menn i Gøteborg, opplyste de meg: "Menn har jogging og arbeid som et instrument for å takle livskriser. Dette er to forskjellige måter å slippe å gå inn i egne følelser. Du kan med andre ord bokstavelig talt løpe vekk fra problemene".
Krisesenteret ble startet i 1986 og er fremdeles et sted der menn kan henvende seg når grunnen begynner å riste under føttene, når skilsmissen begynner å bli et faktum eller når situasjonen føles overveldet.  I dag er Krisesenteret for menn en større organisasjon, opprettet i 1997, med tilstedeværelse mange steder i Sverige og noen steder i Norge.  "Menn er vant med å ha alt under kontroll", sa Johan Englen i Gøteborg.
"Når privatlivet begynner å bli kaotisk, kaster mange seg ut i konkrete, rasjonelle oppgaver på jobben, stresser videre og skyver problemene unna. Arbeidsnarkomani er en måte å unngå å kjenne etter. Overdreven jogging er en annen måte å avlede signalene om at man har det dårlig og å flykte bort fra hjemmet".
Men jogging er ikke alltid en fluktvei. Mange av de mennene som kommer til krisesenteret, oppmuntres også til å begynne å røre på seg. Mosjon kan være en måte å bryte isolering, for eksempel etter en skilsmisse, spesielt hvis man mosjonerer med en venn. Bare det at det står noen og venter ved den faste jogge-ruten en periode, betyr mye.
<blockquote>I mange kriser er det kanskje mest effektivt å sitte og virkelig kjenne etter.</blockquote>
Kanskje er det slik at flere menn enn kvinner føler at de ikke har noe sted å henvende seg til når livet har rast sammen. Det du trenger, er ikke en klapp på skulderen med kommentaren "dette ordner seg", men at noen virkelig lytter.  Litt satt på spissen kan man si at tidligere var alternativet sykehus, politistasjon eller likhus. Krisesenteret ble startet av menn som ville ha en motvekt til den kvinnelige dominansen som råder i all terapi. Menn vil også snakke og kanskje helst med empatiske og livserfarne menn som også vil snakke. Og la det ta tid.
Effektivitet i en livskrise er ikke det samme som effektivitet i arbeidslivet. Mange tar feil der. I en krise er det ikke handlekraft, besluttsomhet, vilje og evne til å ta initiativ som gjelder.
I mange kriser er det kanskje mest effektivt å sitte og virkelig kjenne etter. Det er ingen raske metoder som løser utviklings-kriser. I stedet må du ta det med ro og innse at du ikke kan bestemme noe akkurat nå, noe som naturligvis er vanskelig for en som er vant med å løse kriser raskt og besluttsomt. En kriserammet mann blir lett misfornøyd med seg selv fordi han føler seg fortapt og ute av stand til å gjøre noe for å endre situasjonen. Manglende evne til å handle gjør faktisk krisen verre.
Jeg husker en replikk fra Gøteborg: "At du har lett for å ta en beslutning om et budsjett på flere millioner, betyr ikke at du har lett for å ta en beslutninger om kjærlighet".
Faktisk kan en skilsmisse være livstruende på lang sikt for menn. Overdødeligheten blant enslige menn er slående. De mister som regel så mye; bestevennen, daglig kontakt med barna, huset og den gode økonomien. Likevel er det også lykkelige skilsmisser. Mange sørger over at familie-prosjektet går i oppløsning. Samtidig kan de med en viss avstand til hendelsen, se med tillit frem til alle de nye mulighetene i fremtiden når noe som fortsatt fungerte dårlig, tar slutt. Skilsmisse kan hjelpe mennesker til å komme videre i livet på en bedre måte.
På krisesenteret i Gøteborg fortalte menn at det i mange situasjoner der kvinner forlot mannen, hendte at mannen kom tilbake til krisesenteret etter en tid for å overrasket si: "Det var tross alt ganske bra det hun gjorde. Det fikk meg i gang. Skilsmissen hjalp meg på mange måter".
For å unngå livslang uenighet og kamp om foreldreretten er det kanskje nødvendig med et bredt spekter av terapi i de tidlige stadiene av en skilsmisse; som individuell rådgivning, samarbeids-rådgivning, familierådgivning, seksual-rådgivning og, nå som vi vet så mye mer om betydningen av fysisk aktivitet for den generelle helsen, også treningsgrupper.
Det kan tross alt være enklere å begynne å jogge, gå på treningsstudio eller gruppetrening enn å prate. Praten kommer lettere etter høy puls og gjennomvarme muskler med alt dette innebærer av utsondring av velvære-hormoner som endorfin, dopamin, oksytocin og serotonin.
Litteraturtips fra da det første krisesenteret for menn ble etablert i Gøteborg, er boken "Männens röster" av Barbro Lennéer-Axelson (1989). Jeg ser at den kan kjøpes brukt for 50 kroner på "Bokbörsen" på nettet. Les, tren, spis godt, sov ordentlig og snakk, så ordnes det meste!
Johan Holmsæter. Grunnlegger av Friskis &amp; Svettis
Kontakt skribenten: johan.holmsater@epochtimes.se

Forskning viser at fysisk trening fungerer minst like bra som medisin mot depresjon og nedstemthet. Da slipper du alle bivirkningene, bortsett fra gangsperr. På en annen side kan det være en ganske fin bekreftelse på at du har tatt tak i problemet ditt selv. Det er derfor på tide å revurdere sannheten om at du ikke kan løpe fra problemene dine. Selvfølgelig kan du det!

Tror du at menn og

Johan Holmsäter: Ingen dum ide å løpe fra problemene

<h3>Folk har det ikke bra. Sykefraværet for psykisk lidelse har aldri vært større enn i dag. Ikke så rart, kanskje. Når man hverken strekker til på jobb eller i familien, hvordan skal man da strekke til for seg selv og ha tid til å trene? Vi må helt klart tenke nytt. Vi må helt klart tenke mer på oss selv.</h3>
Mosjon er like bra mot nedstemthet, depresjon og andre psykiske lidelser som tabletter. Det har blitt skrevet en rekke vitenskapelige artikler om dette. Jeg har dessuten lenge sagt at ingenting sier så mye om helsen din som kondisjonen; det vil si utholdenhet, eller mer fysiologisk uttrykt, blodets evne til å ta opp oksygen fra pusten og levere det videre til cellene.
Helse handler om sirkulasjon, om å holde i gang systemet og cellenes evne til å skape energi. Når du bruker kroppen, holder du i gang det kraftverket som er deg og som gjør at du har energi til overs til å takle livets utfordringer.
Den mest effektive måten å skaffe seg denne livsnødvendige kondisjonen, er å ha noen enkle vaner i hverdagen. Det er vanligvis enklere hvis du knytter dem til jobb- eller hjemme-rutiner, slik som å gå eller sykle til jobb, gå en tur i lunsjen eller alltid gå en runde før du legger deg om kvelden. Kjører du bil fra dør til dør, kan du gå noen kvartaler før du setter deg inn i bilen om morgenen.
<blockquote>Helse handler om sirkulasjon, om å holde systemet i gang og cellenes evne til å skape energi.</blockquote>
Slike små, enkle hverdagsvaner kan virke lite viktige i øyeblikket. Å si til kolleger at du tar deg en halvtimes spasertur etter lunsj før du skal tilbake og jobbe med en viktig kontrakt verdt hundretusentall kroner, kan virke rart. Kanskje føles det feil mot familien å gå av gårde og mosjonere om kvelden når du har vært borte hele dagen. Likevel er det akkurat disse små daglige valgene som har stor betydning for helsen.
Det er når du mange ganger ikke har lyttet til kroppen din, hoppet over lunsjen for å jobbe, hoppet over kveldsturen for å vaske opp, droppet joggeturen i helgen fordi det blir dumt for gjester eller familie; det er da kroppen din til slutt sier stopp. Hodet også. Det er da du forhåpentligvis innser at du tar feil valg.
Veien til et sunnere liv handler om selvrespekt og å slutte å oppføre seg som om kroppen ikke eksisterer. Derfor skal du prioritere den daglige turen, sykle eller jogge og gi deg selv en god lunsj hver dag. Dette er å si ja til livet,  både det fysiske og det psykiske velværet.
Her er en ideell trenings-oppskrift for deg som vil ha det så bra som mulig uten prestasjonskrav:
<ul>
<li>Hver dag: Gå eller sykle totalt en time i vanlige klær.</li>
<li>Annen hver dag: Komplettere din daglige basis-mosjon med 2-3 litt mer svette halvtimer med jogging, hopping, tennis, styrketrening, svømming eler lignende.</li>
</ul>
Både punkt ett og to virker enkle, men selv enkle rutiner krever planlegging. Hver gang planene ikke blir slik du hadde tenkt, må du overbevise deg selv om at det ikke var helt fiasko, men bare et tilfeldig tilbakeskritt. Neste uke fortsetter du bare som du har bestemt.
Husk også at kondisjon er noe du skaffer deg. Du blir ikke født med god kondisjon. Det er ferskvare som krever stadig tilsyn og vedlikehold. Ideen om god grunnkondisjon fordi du spilte fotball som ung, stemmer dessverre ikke.  En forsøksgruppe som måtte ligge i sengen i tre uker, mistet i gjennomsnitt 30 prosent av kondisjonen. De i gruppen som hadde dårlig kondisjon før de gikk til sengs, fikk tilbake den opprinnelige, dårlige kondisjonen etter en drøy uke. De som hadde høye kondisjons-verdier, måtte ha 30 - 40 dager for å komme opp på sine tidligere høye verdier.
Det høres kanskje dystert ut, men du kan også snu på det. Du trenger bare å trene omtrent hver 5. dag i 45 minutters lett anstrengende tempo for å opprettholde det kondisjonsnivået du har i dag. Hvis du tilhører flertallet som ikke har eliteidretts-ambisjoner, trengs det bare 2-3 treningsøkter i uken for å bedre kondisjonen. Noen studier har dessuten vist at 6 minutters trening hver dag gir minst samme effekt som 45 minutter en gang i uken.
Hjertet er den viktigste faktoren for kondisjonen din. Hjertet er en muskel, så kondisjonstrening er med andre ord styrketrening for hjertet. Å trene hjertet innebærer å lære hjertet å pumpe hvert slag mer effektivt. Dette kan medføre at det totale antall pulsslag per døgn minker med 10.000-30.000 slag.  Hjertemuskelen får i så fall mer tid til å hvile mellom hvert slag. Den hvilen redder hjertet.
Straks musklene begynner å jobbe, roper de etter mer oksygen. Hjertet begynner å pumpe ut mer blod per slag. Neste skritt er å slå raskere. Men det kan ikke slå så raskt du vil. Alle har en viss maksimum-puls. Den varierer fra individ til individ og synker med alderen, uten at du kan påvirke den nevneverdig med trening. Vi blir født med en maksimum-puls på 220-240 slag, og den synker med ca. ett slag per år. 25-åringen har altså rundt 195 slag per minutt som maksimum-puls. En 42-åring har 220 minus 42, det vil si 178 slag. Som oftest kan du bare jobbe helt kort med maksimums-puls, og det føles alt annet enn behagelig.
For å komme tilbake til denne kronikkens begynnelse og budskapet om at ingenting er viktigere enn å satse på ditt eget velvære og gi deg tid til å mosjonere, trenger du ikke å anstrenge deg hardt. Daglig mosjon er grunnlaget. Litt svette i tillegg, så går det bra. Allerede med en puls på 90-120 slag (for en 25-åring) arbeider hjertet med fullt slagvolum. Det skjer allerede ved rask gange. Legger du til litt mer energi til, forbedrer du også det perifere blodomløpet, muskelstyrke, energiomsetning og utholdenhet, og du får flere blodårer. Et tilstrekkelig og rimelig behagelig treningsnivå for vanlige mosjonister er 100-140 slag per minutt. Har du trivsel som mål, er det nivået tilstrekkelig. Ta vare på deg selv og nyt mer!
Johan Holmsäter
Grunnlegger av Friskis &amp; Svettis
Kontakt skribenten: johan.holmsater@epochtimes.se

Folk har det ikke bra. Sykefraværet for psykisk lidelse har aldri vært større enn i dag. Ikke så rart, kanskje. Når man hverken strekker til på jobb eller i familien, hvordan skal man da strekke til for seg selv og ha tid til å trene? Vi må helt klart tenke nytt. Vi må helt klart tenke mer på oss selv.
Mosjon er like bra mot nedstemthet, depresjon og andre psykiske lidelser som tablette

Johan Holmsæter: Ingenting er viktigere enn ditt eget velvære

<h3>Barn gjør ikke det vi sier, de gjør det vi gjør. Det er kanskje en klisjé, men som klisjéer i alminnelighet, er den sann. Voksenverdenens verbale budskap til de unge generasjonene er at de skal trene, spise næringsrikt og legge seg i tide om kvelden. Det ikke-uttalte budskapet er ofte det motsatte. Det har resultert i at det er flere unge sofaslitere enn noensinne.</h3>
Det som ble sagt nylig i en nyhetssending av den svenske legen, dr. Marcus, er helt riktig: "Vi må endre på hele systemet. Fordi det vanligvis tar lang tid, tror jeg at vi kan begynne med oss selv, én god vane av gangen. Hvis vi gjør det, vil systemet følge etter."
Voksne må ta et oppgjør med tidspresset, utmattelse og tankeløshet rundt konsekvensene av å være rollemodeller. Når flere voksne begynner å leve som de lærer (enda en klisjé), vil barn ikke lenger være fete og utrente.
Både barn og voksne trenger en times bevegelse om dagen for å ha det bra og utvikles seg. Barn skal ha lett, anstrengende mosjon.
De trenger å bli varme og svette for at muskelcellene skal utvikles normalt, men også for å utvikle romfølelse og hjernefunksjon, først og fremst i høyre hjernehalvdel. Dette må stimuleres før puberteten fordi hjernestammens utvikling påvirkes på det tidspunktet av diagonale bevegelser. Diagonale bevegelser er å krype, gå, løpe, klatre i trær og generell bevegelse.
I den høyre hjernehalvdelen finnes fantasi, kreativitet, musikalitet, kunstnerskap, helhetstenkning, gymnastiske egenskaper og så videre, som alle er nødvendige for at vi skal kunne utvikle et godt liv. Barnets kropp og sinn invalidiseres på sikt av en oppvekst uten daglige stunder med naturlige bevegelsesmønstre. Dette kan forklare hvorfor mange blir urolige eller mangler evne til å uttrykke seg.
Det viktige for helsen er ikke at barn har tennistimer hver tirsdag, men at de beveger seg mye hver dag for å utvikle de fysiske og eksistensielle kvalitetene.
<blockquote>2020-tallets norske barn veier mer enn barn på  1960-tallet, uten at de har blitt mange millimeter høyere.</blockquote>
Hvis du tar bort alle naturlige sjanser til bevegelse, som å gå til skolen, sykkelturen til butikken og så videre, er det vanskelig å få til en times bevegelse hver dag. En time er svært lite sammenlignet med tidligere tider. Dette ubevegelige livet får ødeleggende konsekvenser på lang sikt.
– Det er for mye trafikk utenfor skolen til at jeg skal våge å la barnet mitt gå til skolen, forklarte en bilkjørende mamma.
– Hvis ingen foreldre kjører ungene sine, vil det knapt være noen trafikk utenfor skolen i det hele tatt, konstaterte jeg. Gå til skolen sammen med barnet ditt hvis du er redd for trafikken!
– De ekstra ti minuttene det vil ta meg å gå fram og tilbake til skolen, finnes helt enkelt ikke om morgenen, svarte moren.
– Er det ikke mulig å slå av tv, mobil og nettbrett tidligere på kvelden og så stå opp ti minutter tidligere om morgenen? svarer jeg.
Er det de voksnes tidspress som gjør barn både er overvektige og utrente? Har du små tidsmarginer i livet, har du ikke tid til å gå sammen med barnet til fødselsdagsselskapet. Du rekker ikke å sykle til fotballbanen og du har ikke tid til å gå til butikken for å kjøpe en liter melk.
2020-tallets norske barn veier flere kilo mer enn barn på 1960-tallet, til tross for at de ikke har blitt mange millimeter høyere. Hvis de skal ha samme utvikling som for eksempel i USA, får 40 prosent av alle 12-åringer en eller to alvorlige risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, fortrinnsvis sykelig fedme (nå kalt obesitas for å unngå stigmatisering) og manglende fysisk arbeidskapasitet.
Hva spiser de som mellommåltid? Er de ute og spiller basketball eller sitter de ved dataspillet eller skroller på mobilen til de voksne kommer hjem? I en typisk 2020-talls familie arbeider begge foreldrene. Mange voksne holder seg i form og er bevisste på egen helse. De spiser sunne lunsjer, spiser frukt i stedet for kake på jobb, spiller padel og trener i lunsjen.
De vet ikke at mens de spiser en banan og drikker sitt mineralvann klokken 15.00, spiser barnet deres søt bringebærkrem som mellommåltid i SFO, og tenåringen lager en porsjon sjokoladepudding og drikker brus hjemme sammen med vennene. Deretter sitter de ved datamaskinen hele ettermiddagen. Når foreldrene kommer trette hjem om kvelden, er de glade for å slippe bråk og støy.
Det er bedre å:
• Gi barn så mange positive erfaringer med fysisk aktivitet som mulig gjennom oppveksten. La dem prøve litt av hvert: svømming, snøbrett, innebandy, gymnastikk eller hva de enn er nysgjerrige på.
• Være samtidig forsiktig med konkurranse-aktiviteter. Bygg i stedet opp selvfølelsen og selvtilliten med konkurransefri eller spontan organisert aktivitet før ungdomsårene.
• Finn noe fysisk som du kan gjøre sammen med barnet ditt. Det kan for eksempel være å ta en utflukt eller dra til svømmehallen i helgen.
• Lær barnet det selvsagte om  hverdags-mosjon. Gå og sykle. Bruk litt ekstra tid på å komme fram. Bruk barnevognen med omtanke.
• Vær selv et forbilde. Barn gjør det du gjør, ikke hva du sier.
Johan Holmsäter
Grunnlegger av Friskis &amp; Svettis
Kontakt skribenten: johan.holmsater@epochtimes.se

Barn gjør ikke det vi sier, de gjør det vi gjør. Det er kanskje en klisjé, men som klisjéer i alminnelighet, er den sann. Voksenverdenens verbale budskap til de unge generasjonene er at de skal trene, spise næringsrikt og legge seg i tide om kvelden. Det ikke-uttalte budskapet er ofte det motsatte. Det har resultert i at det er flere unge sofaslitere enn noensinne.

Det som ble sagt nylig 

Johan Holmsæter: "Vi må slutte å dyrke fram sofaslitere"

<header class="h-auto">
<div class="border-b shadow-none top-0 z-20 flex-col bg-white transition sm:flex">
<div class="relative mx-4 flex items-center justify-between space-x-4 md:m-auto md:w-full md:max-w-5xl md:px-4">
<div class="flex items-center space-x-2 overflow-hidden">
<h3 style="font-weight: 400;">Noen sa til meg at "dette er den siste dagen verden vil forandre seg så sakte". Det kan altså være slik at jorden aldri har snurret raskere enn i dag, men at denne snurren er langsommere enn snurren i morgen. Hvordan i all verden skal vi mennesker med vår steinalder-hjerne henge med uten å bryte sammen? Som noen sa det: "Det er ikke hvordan du har det som er saken, men hvordan du tar det".</h3>
Apropos at jorden snurrer raskere og raskere, allerede for 30 år siden tenkte jeg på dette med hvordan vi skal håndtere de raske forandringene. Vi er jo ikke bygget for det. Eller er vi faktisk det hvis vi bare lærte oss å utnytte våre slumrende evner? På den tiden leste jeg svenske Barbro Bronsbergs bok "Brenn deg ikke ut". Dette var jeg ikke alene om. Mange gjorde det samme. Stressmestring var i tiden allerede da. Barbro var en pioner innen dette området, ikke minst med sine kurs "Å leve i forandring" der hun lærte mennesker å bygge opp både sin mentale og fysiske beredskap for å kunne møte nye situasjoner.
Jeg husker godt mitt møte med Barbro. "Vi må bygge en beskyttelsesboble rundt oss", sa hun og tegnet en stor sirkel med armene rundt kroppen. "Den skal være gjennomskinnelig og tøyelig og fylt med slikt som får oss til å føle oss bra; mosjon, god mat, massasje, nærhet, å sette pris på andre, søvn og avslapning. Det er viktigere nå enn noensinne at vi tilfredsstiller våre grunnleggende behov og fyller boblen", sa Barbro. "Vi tenger den som en støtdemper mot kriser og forandringer".
30 år senere undrer jeg på: "Har vi lært oss å bygge opp slike bobler nå?" For hvis de var livsviktige på den tiden da vi hverken hadde internett eller mobiler, hvor viktige er ikke da beskyttelsesboblen i dag?
<blockquote>
Det er når vi føler at noe rammer oss som lyn fra klar himmel, at vi trenger å ha større mental og fysisk beredskap.
</blockquote>
"Med mental forberedelse håndterer vi plutselige forandringer bedre", sa Barbro Bronsberg. "Vi forventer mange forandringer. Vi vet at det inngår i livet å begynne på skolen, miste tenner, bli skallet og mye annet". Det er når vi føler at noe rammer oss som lyn fra klar himmel, at vi har behov for å ha bedre mental og fysisk beredskap.
Jeg husker at Barbro sammenlignet psyken vår med et kamera. Noen mennesker våger å gå gjennom livet med en stor blenderåpning. De tar inn alle små signaler på forandring, slipper kontinuerlig inn informasjon, vurderer den og prater med andre. De takler nye situasjoner relativt bra. Andre stenger blenderen helt til forandringen er uunngåelig. De må dras inn i nye situasjoner, og forandringene blir gjerne sjokkerende og urovekkende.
Dette bildet fungerer bare for oss som har brukt kamera med film, det vil si en plastremse med acetat som vi satte inn på baksiden av kamerahuset. I dag, når alle kameraer er digitale, må vi finne en annen sammenligning for våre yngre generasjoner. Kanskje kan man paradoksalt nok sammenligne den åpne blenderen med å ha en privat konto på Instagram. Med en privat konto har du tid til å sjekke litt opp rundt den personen som vil begynne å følge deg før du slipper ham inn i ditt Instagram-liv. Har du en åpen konto, ramler hele verden inn til deg uten at du rekker å forberede deg. Du må sette din lit til algoritmen.
Algoritmer er kanskje faktisk en bedre sammenligning for kunsten å håndtere den enorme informasjonsmengden et menneske må håndtere i 2023. Hvordan ser i så tilfelle din egen personlige algoritme ut? Hvordan programmerer du den slik at du er sunt forberedt på forandringer? Hvor fleksibel kan du være uten å gjøre skade på deg selv? Hvordan hjelper din egen personlige algoritme deg til å finne en vei fremover når du rammes av forandringer du ikke ønsker?
Jeg snakker vanligvis om stil, om livsstil, så klart, men også arbeidsstil, foreldrestil, lederstil og hvorfor ikke endringsstil? Alle mennesker har ulike stiler. Hvordan vil du beskrive din endringsstil? Fungerer den godt for deg eller tror du at du vil få det bedre med litt justering? Kan du se deg selv utenfra, analysere tidligere endringssituasjoner og spørre deg: Hva gjorde forandringen med meg? Hvordan reagerte jeg? Hvis det var noe som ikke var velkomment, skyldte jeg på noen andre? Ble jeg forbannet på noen? Takket jeg? Kunne jeg ha reagert annerledes og bedre?
Det er ikke bare én endringsstil som er riktig. Hvilke forandringsstiler kjenner du igjen hos deg selv?
- Risikotakeren og eventyreren synes at alle forandringer er spennende. Han er uredd og kaster seg gjerne ut i det ukjente.
- Den vaklende ser alltid fordeler og ulemper og kan ikke velge ny kurs i en endret situasjon.
- Kritikeren finner ut av alt som kan gå galt i den nye situasjonen
- Den intuitive kan ikke si med ord hvorfor han vil forandre noe på den ene eller den andre måten. Han følger følelsen og har ofte god timing.
- Relasjonspersonen går rundt og intervjuer andre før enhver forandring. Via andres synspunkter drar han så sine konklusjoner.
- New Age-personen ser en mening med alt. Han er fornøyd med det som skjer.
- Planleggeren strukturerer tilværelsen. Du gjør flytskjema over forandringene og den nye situasjonen.
- Tenkeren går stille rundt og funderer. Han viser ikke med en mine hva han synes og tenker.
- Bremseren sier alltid nei. "Vi har vel ikke så dårlig tid", sier han. "Har du virkelig tenkt gjennom dette?"
- Systematikeren vil ha kontroll og tar en ting av gangen. Han sier: "Først forandrer vi dette, og etterpå vurderer vi det. Så går vi videre".
- Allerede-nå-personen drar gjerne i gang forandringer selv, noen ganger flere samtidig. "Det er like greit å ta alt når man likevel er i gang", sier han.
Hver ny situasjon krever ulik atferd, og det er nødvendig å utvikle flere endringsstiler. Noen ganger må man være den som bremser, noen ganger gå sin egen vei, noen ganger stole på andre, noen ganger våge å ta en risiko, noen ganger følge en planlagt vei og noen ganger våge å følge intuisjonen. Vi må tenke på hva som er viktig for oss. Hva vil vi ha og hva kan vi la gå? Still inn din forandringsalgoritme slik at den er lett å omprogrammere!
Johan Holmsäter. Grunnlegger av Friskis &amp; Svettis
Kontakt gjerne skribenten: johan.holmsater@epochtimes.se
</div>
</div>
</div>
</header>





Noen sa til meg at "dette er den siste dagen verden vil forandre seg så sakte". Det kan altså være slik at jorden aldri har snurret raskere enn i dag, men at denne snurren er langsommere enn snurren i morgen. Hvordan i all verden skal vi mennesker med vår steinalder-hjerne henge med uten å bryte sammen? Som noen sa det: "Det er ikke hvordan du har det som er saken, men hvordan du tar 

Johan Holmsæter: Du er så gammel som du føler deg

Johan Holmsæter: Ikke la kulemagen vokse i ferien

Johan Holmsäter: Ingen dum ide å løpe fra problemene

Johan Holmsæter: Ingenting er viktigere enn ditt eget velvære

Johan Holmsæter: "Vi må slutte å dyrke fram sofaslitere"

Johan Holmsæter: Hvordan forbereder man seg best på forandringer?