Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Tarmen påvirker både vår fysiske og psykiske helse, mer enn mange kanskje tror. En viktig nøkkel er kostfiber som styrker tarmfloraen og immunforsvaret. Dette viser både en ny svensk forskning og erfaringer fra klinisk arbeid.</h3>
Tarmen spiller en nøkkelrolle i forhold til helsen og er hjem for størstedelen av kroppens immunceller. Der lever også flere billioner bakterier som til sammen utgjør tarmfloraen. Disse mikrobene har ulike funksjoner og er nødvendige for at kroppen skal holde seg frisk. De holder tarmveggen sterk, motvirker inflammasjon og hjelper immunforsvaret til å fungere optimalt. I tillegg er de nødvendige byggesteiner for signalstoffer som serotonin, hormoner, som melatonin, og viktige vitaminer, som B- og K-vitaminer.
<blockquote>Fibrene er avgjørende for å "mate" de utallige mikrobene som lever i tarmen vår; et økosystem som er like viktig for helsen som et hvert annet essensielt organ.
EVANGELIA KEREZOUDIS, dosent ved Institutionen for medicinska vetenskaper, Ørebro universitet</blockquote>
Det vi spiser, påvirker hvilke bakterier som trives i tarmen, gode eller dårlige. Her er kostfiber spesielt viktig fordi de ikke bare fungerer som "fyllstoff" for tarmen, men også gir viktig næring til de gode bakteriene og bidrar til og med å holde tarmen i balanse.
– Fibrene er avgjørende for å "mate" de utallige mikrobene som bor i tarmen; et økosystem like viktig for helsen som et hvilket som helst annet essensielt organ, sier Evangelia Kerezoudis, forsker på Institutionen för medicinska vetenskaper ved Ørebro universitet.
Disse mikrobene er ikke passive, men samarbeider med oss i et nært forhold.
– De hjelper oss med å bryte ned kostfiber som vi selv ikke kan fordøye, og omvandler dem til nyttige stoffer. Hvis vi får i oss for lite fiber, kan hele dette følsomme økosystemet havne i ubalanse, sier hun.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/07/evangeliamagnolia-121952288-7912.jpg" alt="" width="1360" height="945" /><figcaption class="wp-caption-text">Forskeren Evangelina Kerezoudis ved Ørebro universitet har undersøkt hvordan fiber fra soppen, kongeøsterssopp, og gulrot påvirker tarmfloraen og dets funksjon. Foto: Privat</figcaption></figure>
</figure>
Evangelia Kerezoudis står bak en ny svensk studie fra Ørebro universitet der forskere har undersøkt hvordan fiber fra sopp og gulrot påvirker tarmhelsen. Resultatene viser at disse kan styrke gode bakterier, forbedre tarmens beskyttelse og bidra til å regulere immunforsvaret.
Studien så blant annet på hvordan fiber påvirker det tidlige stadiet av såkalt lekk tarm, en tilstand der slimhinnene i tarmen slipper gjennom for mye væske, slik at uønskede stoffer kan lekke ut i kroppen. Dette er en prosess som kan pågå i det stille og føre til en konstant, men svak betennelse, noe som på sikt kan gjøre oss syke.
Det viser seg at både fibrenes opprinnelse og struktur spiller en stor rolle for hvordan de påvirker kroppen. Noen typer ga en betydelig bredere beskyttelse enn de tradisjonelt kjente effektene som først og fremst handler om å øke volumet i tarmen og holde magen i gang.
Forskergruppen studerte spesielt β-glukaner fra kongeøsterssoppen og RG-I-fibre fra gulrot.
– Vi så at disse fibrene bidrar til å styrke tarmbarrieren og balanserer immunforsvaret. Dette skaper et mer stabilt og mindre inflammatorisk tarmmiljø. Det tyder på at de kan bidra til å motvirke tidlig ubalanse før de utvikler seg til alvorligere problemer og sykdomstilstander, sier Evangelia Kerezoudis.
<figure>
<figure style="width: 644px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/07/svamp2-12266295-4239.jpg" alt="" width="644" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Fibre i kongeøsterssopp viste seg å ha god effekt på tarmbarrieren. Foto: Shutterstock</figcaption></figure>
</figure>
Tarmfloraen består av en rekke ulike grupper av bakterier, både nyttige og potensielt skadelige, som må være i balanse. Når bakteriene bryter ned det vi spiser, skapes stoffer som kalles postbiotika, som enten kan dempe eller fremme inflammasjon i kroppen.
Hvis vi har for lite gode bakterier og for mye inflammasjonsfremkallende bakterier, skades tarmslimhinnen og problemet med lekk tarm oppstår.
Johanna Holtz, ernæringsfysiolog med spesielt fokus på tarmfloraens biokjemi, understreker at den er viktig for helsen. Dette ser hun tydelig i arbeidet med pasienter med tarmrelaterte plager.
– Vi kan tydelig se at et lavere mangfold av gode bakterier er koblet til økt risiko for sykdom, sier hun.
– Hvis vi har økende nivåer av bakterier som produserer inflammasjonsfremmende postbiotika, aktiveres immunforsvaret, og vi får en kronisk inflammasjon. Da har vi et immunforsvar i kaos.
Det er akkurat her kombinasjonen, en forstyrret tarmflora, lekk tarm, et overaktivt immunforsvar og lavgradert kronisk inflammasjon, er fellesnevneren for mange kroniske sykdommer i dag, mener Holtz.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/07/johannaholtz-nutritionist-3-123742222-4214.jpg" alt="" width="1360" height="1130" /><figcaption class="wp-caption-text">Johanna Holtz er ernæringsfysiolog og har arbeidet klinisk med pasienter de siste fem årene. Foto: Clara Ploghammar</figcaption></figure>
</figure>
Denne problematikken har stadig blitt mer vanlig, og forskere har begynt å koble den til en rekke sykdommer både i og utenfor mage-tarmkanalen. Ubalanse i tarmen blir satt i sammenheng med tilstander som IBS, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og ulike autoimmune sykdommer. Forskning viser også en sammenheng med psykiske lidelser, allergier og nevrologiske sykdommer, som Parkinsons sykdom.
– Man kan si at mikrobiomet i tarmen er en nøkkelaktør i utviklingen av mange av disse sykdommene, sier Johanna Holtz.
Hun forklarer at når vi spiser mye ultraprosessert mat, transfett og kjøttprodukter, dannes det en type postbiotika som kan være betennelsesfremkallende. Hvis vi derimot spiser mye mat og drikke som er rik på ulike typer kostfiber, polyfenoler og andre viktige stoffer, dannes det i stedet antiinflammatorisk postbiotika.
– Spiser man kontinuerlig mat som fremmer god mangfold, påvirker man tarmfloraen i positiv retning.
<blockquote>Mange har et ensidig kosthold med for lite fiber og polyfenoler og for mye bearbeidet mat.
JOHANNA HOLTZ. Ernæringsfysiolog</blockquote>
Det som skilte seg ut i studien fra Ørebro universitet, var hvordan ulike individers tarmflora reagerte ulikt på de samme fibrene. Noen viste klare forbedringer i tarmens beskyttelse og immunforsvar, mens andre viste svakere effekt.
– Det mønsteret at noen svarer, andre ikke, var slående og viser at fibrenes effekt ikke er den samme for alle, sier Evangelia Kerezoudis.
– For meg ble dette et vendepunkt som viser hvor viktig det er at forskning på tarmhelse blir mer individuelt tilpasset.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>USA må være forberedt på en kinesisk invasjon av Taiwan innen 2027</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/id5690083-GettyImages-1920480737-LSedit-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Representant Scott Perry (R-Pa.) i kongressbygningen i Washington 12. januar 2024. Foto: Kent Nishimura/Getty Images." />
&nbsp;
<h3>Kronikk: Den gode musikkens helbredende kraft</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/20111009seberwaldhallenppet-hus27518210306bilbolantto-17441194-3472-1130x664.webp" alt="Komponisten og musikeren Pär Lindh skriver om hvorfor vi bør lytte til klassisk musikk. Han gir praktiske råd til nybegynneren. Foto: Bilbo Lantto" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
En annen interessant iakttakelse var at hele soppen ga bredere effekt enn ekstraktet.
– Det tyder på at flere stoffer, som fiber, polyfenoler og mikronæringsstoffer virker sammen for å styrke tarmen og immunforsvaret, sier hun.
Samtidig påpeker hun at ekstrakter ikke betyr at den er verdiløs. Konsentrerte preparater kan være svært nyttige når vi ønsker å påvirke bestemte prosesser.
– Det vi kan se, er at sammenhengen spiller en rolle. Noen ganger gir hele matvarer bredere helseeffekt, mens ekstrakter passer bedre når man ønsker å målrette seg mer presist.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/07/shutterstock2464118227-124323978-8899.jpg" alt="" width="1360" height="906" /><figcaption class="wp-caption-text">Blåbær og andre bær er rike på fiber og polyfenoler. Det er stoffer som er gode for tarmfloraen og fremmer god fordøyelse. Foto: Fagner Martins/Shutterstock</figcaption></figure>
</figure>
Fordi kostfiber har så omfattende og unike effekter, tror Evangelia Kerezoudis at noen av dem kan få en terapeutisk bruk i fremtiden, spesielt ved ulike tarmsykdommer.
– Vi vet i dag at visse typer fibre kan fungere nesten som bioaktive stoffer. De påvirker tarmfloraen på en målrettet måte og stimulerer produksjonen av stoffer som igjen påvirker inflammasjon, fordøyelse og til og med hjernens funksjon.
Noen kostfibre bidrar til å regulere blodsukkeret, mens andre deltar i signalisering mellom tarm og nervesystem.
– Etter hvert som vi forstår disse mekanismene bedre, blir det stadig tydeligere at utvalgte fibre kan brukes mer strategisk, som en del av kostholdet eller sammen med andre behandlinger, sier Evangelia Kerezoudis.
– Det handler om å støtte både stoffskiftet, immunforsvaret og psykisk helse, spesielt gjennom koblingen mellom tarmen, mikrobiota og hjernen.
<blockquote>Å velge hele, plantebaserte matvarer med en variert og riktig type fiber er en effektiv måte å beskytte både tarmhelsen og det generelle velværet på.
EVANGELIA KEREZOUDIS. Dosent ved Institutionen for medicinska vetenskaper, Örebro universitet</blockquote>
Det er mye du kan gjøre selv for å påvirke tarmhelsen. Hvis du ikke har store plager, kan du ganske enkelt oppnå positive effekter gjennom livsstils- og kostholdsendring. Har du derimot mer alvorlige symptomer, er det klokt å søke hjelp av en person med riktig kunnskap og som jobber ut fra et vitenskapelig forankret perspektiv, mener Johanna Holtz.
– I en slik situasjon er det viktig å søke hjelp. Hvis du selv begynner å eksperimentere og kanskje kjøper kosttilskudd uten å vite hva du gjør, kan det bli ineffektivt eller til og med skadelig, spesielt hvis du har en lekk tarm.
I arbeidet som ernæringsfysiolog har hun først og fremst hjulpet voksne, men i den senere tiden har hun også hjulpet familier og barn. Gjennom ulike tester kan hun se om tarmfloraen er i balanse og om det er tilstrekkelig av de gode bakteriene.
– De fleste søker hjelp for IBS-lignende plager, som diaré og forstoppelse. Det er stadig flere som lider av dette, og det rammer stadig yngre mennesker, sier hun og legger til at også hudproblemer som akne og eksem er vanlig.
En av de vanligste feilene hun ser hos klientene, er at de har et dårlig kosthold.
– Mange har et for ensidig kosthold med for lite fiber og polyfenoler og spiser mye bearbeidet mat.
For å forbedre tarmfloraen anbefaler Johanna Holtz at du begynner med det grunnleggende, med kosthold som det første skrittet. Voksne bør få i seg minst 600 gram frukt og grønnsaker per dag, og barn fra fireårsalderen minst 400 gram, helst fordelt over dagens måltider.
Hun løfter frem belgfrukter, frukt, bær, nøtter og grønnsaker som spesielt viktige. Pektin og inulin som finnes i for eksempel epleskall, jordskokk og asparges, er viktige fibre som gjør stor nytte. Kaffe og grønn te er også bra fordi de inneholder polyfenoler som er bra for tarmen.
– Det trenger ikke være ferskt. Tilberedt eller frosset går like bra. Det viktige er variasjon, og du trenger ikke gjøre alt på en gang, sier hun.
– Fokuser på å legge til gode ting i stedet for å fjerne noe dårlig. Da blir det automatisk mindre plass til det som ikke er sunt.
Også Evangelia Kerezoudis understreker at det ikke bare handler om mengden fiber, men om variasjonen.
– Ulike typer kostfibre påvirker tarmen på ulike måter. Selv små endringer kan ha stor effekt over tid, sier hun og legger til
– Å velge hele plantebaserte matvarer med et variert utvalg og med riktig fiberinnhold er en effektiv måte å beskytte både tarmhelsen og det generelle velværet på.
Andre faktorer som påvirker tarmfloraen negativt og som, ifølge Johanna Holtz, også må sees på, er stress, mangel på søvn, visse legemidler og tilsetningsstoffer i bearbeidet mat. For noen kan også vanlige matallergener, som meieriprodukter eller gluten, spille inn.
– Også disse faktorene må man forsøke å få bukt med for å bygge opp og opprettholde en frisk tarm, sier Johanna Holtz.
– Det er flere deler som er viktige, og det er et puslespill å sette det sammen. Det kan høres enkelt ut i teorien, men det krever både kunnskap og tålmodighet.
<hr />
<h2>FAKTA</h2>
<h3>Tarmens immunsystem</h3>
Tarmen har et eget immunsystem. Det står for opp til 80 prosent av kroppens immunforsvar.
Her dannes antistoffer mot skadelige inntrengere. Tarmbakteriene er nødvendige for at antistoffene skal dannes.
<h3>Kostfiber</h3>
Løselige fibre som finnes i for eksempel havre, belgfrukter og frukt, gir næring til "gode" tarmbakterier.
Uoppløselige fibre, som for eksempel er i fullkorn, grønnsaker og hvetekli, støtter tarmbevegelsene.
Inulin og pektin, som blant annet finnes i løk, asparges, bær og fruktskall, er fermenterbare fibre som er spesielt bra for tarmfloraen.
Malin Nordstrand, <a href="mailto:malin.nordstrand@epochtimes.se">malin.nordstrand@epochtimes.se</a>

Helse

Tarmen påvirker både vår fysiske og psykiske helse, mer enn mange kanskje tror. En viktig nøkkel er kostfiber som styrker tarmfloraen og immunforsvaret. Dette viser både en ny svensk forskning og erfaringer fra klinisk arbeid.
Tarmen spiller en nøkkelrolle i forhold til helsen og er hjem for størstedelen av kroppens immunceller. Der lever også flere billioner bakterier som til sammen utgj

En frisk tarm er viktig for helsen

<h3>De har strammet inn utreisekontrollen ytterligere og utvidet passkonfiskering til å omfatte blant annet de laveste tjenestemennene og til og med pensjonister, ifølge kinesiske borgere.</h3>
Observatører påpekte at det er både politiske og økonomiske årsaker til endringen.
<h3>Friheten til å reise eksisterer ikke lengre</h3>
Siden 2010-tallet har KKP krevd at høyere rangerte kadre og statsansatte i visse sektorer som har sensitive stillinger, for eksempel i finanssystemet, og lærere i enkelte deler av Kina, må levere inn passene sine. Hvis de skal reise til utlandet, må de søke om godkjenning. I 2024 ble utreisekontrollen og passkonfiskeringen utvidet til flere grupper i flere regioner, inkludert universitetsprofessorer og skolelærere.
En pensjonert embetsmann i Beijing med etternavn Guo, fortalte Epoch Times den 28. juli at han hadde hørt fra kolleger at mange avdelingsledere og viseavdelingsledere har blitt bedt om å levere inn passene og reisetillatelsene for Hongkong og Macao. Disse stillingene har lavest rangering i KKP-systemet. Guo oppga ikke etternavnet sitt av sikkerhetshensyn.
«De ble fortalt at passene deres blir oppbevart på et sentralt sted», sa Guo. «Hvis de ønsker å reise utenlands, må de først sende en skriftlig søknad til arbeidsenheten sin, som skal signeres av tjenestemenn på avdelingsnivå og høyere. Deretter sendes søknaden til personalavdelingen for godkjenning.»
Han sa at passkonfiskeringen også var rettet mot pensjonerte, lavtstående tjenestemenn.
Ifølge Guo jobbet en pensjonert tjenestemann han kjente som avdelingsdirektør i et lite fylke i Guangxi-provinsen før han fikk permanent oppholdstillatelse i et annet land. Personen kom nylig tilbake til Kina for å besøke slektninger, men ble bedt om å levere passet sitt, sa Guo.
«Den tidligere arbeidsplassen har krevd at han skal levere passet», sa Guo. «Han søkte om å reise fra Kina for å returnere til hjemmet sitt i utlandet, men arbeidsplassen godkjente bare en seks måneders permisjon. Hvis han ikke drar tilbake til Kina innen den tiden, vil pensjonen bli inndratt, noe som er helt i strid med Kinas nasjonale regelverk.»
KKP har i år ytterligere skjerpet kontrollen over ansatte i statlige bedrifter som forlater landet, ifølge Sun, leder for banklån-avdelingen i et statlig selskap i Guangdong-provinsen. Sun oppga ikke sitt fulle navn av sikkerhetshensyn.
Hun sa at i tillegg til konfiskering av alle pass og reisetillatelser «begrenser regelverket nå utenlandsreiser til én gang i året, med to reiser tillatt under spesielle omstendigheter. Reisen må godkjennes på forhånd, og reisedatoer kan ikke endres etter godkjenning».
En innbygger i Guangzhou med etternavn Liao fortalte Epoch Times at grunnskolelærere nå har forbud mot å forlate landet.
«En klassekamerat av meg underviser på en barneskole, og arbeidsgiveren hans har konfiskert passet hans», sa Liao. «Han måtte bruke sine personlige forbindelser med myndighetene for å få bruke det. Og det krever en søknad, selv for å reise til Hongkong.»
<h3>Politiske og økonomiske årsaker til den utvidete utreisekontollen</h3>
Partiet ønsker å stramme inn kontrollen over den yngre generasjonen som kan ha mye viktig førstehåndsinformasjon innen KKP-systemet, sa Shen Ming-shih. Shen er direktør for Avdeling for nasjonal sikkerhetsforskning ved Taiwans institutt for nasjonal forsvars- og sikkerhetsforskning. Han snakket med Epoch Times om KKP's utvidelse av pass- og utreisekontroll til de laveste tjenestemennene i systemet den 29. juli.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/usa-ma-vaere-forberedt-pa-en-kinesisk-invasjon-av-taiwan-innen-2027" target="_blank" rel="noopener">
<h3>USA må være forberedt på en kinesisk invasjon av Taiwan innen 2027</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/id5690083-GettyImages-1920480737-LSedit-1080x720-1-1080x664.webp" 
 alt="Representant Scott Perry (R-Pa.) i kongressbygningen i Washington 12. januar 2024. Foto: Kent Nishimura/Getty Images." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/kronikk-den-gode-musikkens-helbredende-kraft" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Kronikk: Den gode musikkens helbredende kraft</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/20111009seberwaldhallenppet-hus27518210306bilbolantto-17441194-3472-1130x664.webp" 
 alt="Komponisten og musikeren Pär Lindh skriver om hvorfor vi bør lytte til klassisk musikk. Han gir praktiske råd til nybegynneren. Foto: Bilbo Lantto" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Han sa at en annen grunn til at KKP ønsker å kontrollere utreiser, er at «hvis disse yngre kadrene som spiller viktige roller i ulike departementer, ønsker å flykte, forlate landet eller immigrere, vil det ha en enorm innvirkning på Kina». Det ville nemlig vise at disse tjenestemennene på seksjonsnivå ikke har tillit til KKP.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img style="font-size: 1rem;" src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2022%2F12%2F29%2FVirus_Outbreak_China_22362188464100-1200x800.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Passengers prepare to board a flight at the airport in north-central China's Jiangxi province on Nov. 1, 2022. (Ng Han Guan/AP Photo)" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Passasjerer gjør seg klare til å gå om bord på et fly på flyplassen i den nordlige kinesiske provinsen Jiangxi den 1. november 2022. Foto: Ng Han Guan/AP Photo</figcaption></figure>
KKP også har økonomiske grunner til den utvidede utreisekontrollen, fortalte Ren, en kinesisk advokat, til Epoch Times den 29. juli . «Den kinesiske økonomien er ikke i god form, og regimet mangler penger», sa Ren.
Han sa også at «tjenestemenn i Kina ikke engang har lov til å gå ut for å spise middag eller ta en drink» i henhold til nylige statlige forskrifter. Den utvidede utreisekontrollen «er KKPs bevisste tiltak» for å redusere mengden penger kinesere bruker i utlandet.
En jusprofessor i Kina med etternavn Liu fortalte Epoch Times den 29. juli at hovedformålet med den utvidede utreisekontrollen er «å hindre at personer innenfor systemet, inkludert grunnskolelærere og spesielt embetsmenn, får førstehånds erfaring med politikken, økonomien, samfunnet og systemene i utviklede land i Europa og USA etter å ha reist utenlands, og fra å virkelig innse barbaritet og det bakstreverske i KKP's totalitære og autoritære politikk og dermed fullstendig riste av seg den siste rest av tro de har igjen på KKP-systemet.»
Han sa at den skjerpede kontrollen gjenspeiler at KKP er ved veis ende.
Xing Du og Luo Ya bidro til denne rapporten.

Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) ønsker ikke at unge arbeidere skal emigrere, fordi det synliggjør mangel på tillit til KKP, sier en ekspert.

De har strammet inn utreisekontrollen ytterligere og utvidet passkonfiskering til å omfatte blant annet de laveste tjenestemennene og til og med pensjonister, ifølge kinesiske borgere.

Observatører påpekte at det er både politiske og økonomiske årsaker til endringen.

Friheten til å reise eksisterer ikke lengre

Siden 2010-tallet har KKP krevd at høyere rangerte kadre og statsansat

Det kinesiske regimet skjerper utreisekontroll og konfiskerer pass

<h3>Roboter kan allerede støvsuge, påminne om medisiner og skape ro i demensomsorgen. De kan avlaste personalet og gi eldre en større selvstendighet. Men, en maskin kan aldri erstatte det som gjør verden menneskelig.</h3>
Dette er en ledertekst skrevet av medarbeidere fra Epoch Times lederredaksjon.
Det er varmen i  møtet og nærværet i samtalen ingen maskin kan erstatte. Robotene kommer ikke til å redde eldreomsorgen, men de kan gjøre den lettere å utholde - både for den som får hjelp og den som arbeider innen helsevesenet.
Debatten fester seg ofte i to bilder: et kaldt "maskinsamfunn" der eldre overlates til kunstige ledsagere eller til en mirakelløsning som erstatter personalmangelen. Begge er feil. I praksis handler det om et supplement. En robot som merker hvis noen faller kan redde liv. En påminnelse om medisiner reduserer uro.
En robot som ligner en katt kan i demensverdenen skape ro når ordene ikke lenger strekker til. Nøkkelen til akseptering er selvstendighet. Skepsisen er ofte stor - og ikke uberettiget.  Men, når eldre oppdager at teknikken kan gi frihet i hverdagen vokser aksepten og forståelsen.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>USA må være forberedt på en kinesisk invasjon av Taiwan innen 2027</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/id5690083-GettyImages-1920480737-LSedit-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Representant Scott Perry (R-Pa.) i kongressbygningen i Washington 12. januar 2024. Foto: Kent Nishimura/Getty Images." />
&nbsp;
<h3>Kronikk: Den gode musikkens helbredende kraft</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/20111009seberwaldhallenppet-hus27518210306bilbolantto-17441194-3472-1130x664.webp" alt="Komponisten og musikeren Pär Lindh skriver om hvorfor vi bør lytte til klassisk musikk. Han gir praktiske råd til nybegynneren. Foto: Bilbo Lantto" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Erfaringer fra Japan og Danmark viser det sammer: teknikken må introduseres varsomt og alltid med mennesket i sentrum.
Det er ikke uten risiko. Integritet og samtykke er avgjørende. Roboter må aldri bli overvåkere eller anvendes for å skjule nedskjæringer. De skal frigjøre tid for menneskelige møter, ikke motsatt. Sverige går saktere enn mange andre land. Det kan være en styrke - man  unngår tilbakeslag når teknikken innføres for raskt.
Man må heller ikke bli sittende fast i utredninger. Hvis roboter kan øke tryggheten og avlaste personalet, da er spørsmålet ikke om vi skal bruke dem - men hvordan.
Roboter kan aldri gi varme i et håndtrykk, men de kan frigjøre tid slik at personalet kan gjøre akkurat det. Vil vi ha en eldreomsorg der roboter frigjør tid til møter, eller som unnskyldning for nedskjæringer?

Lederartikkel

Roboter kan allerede støvsuge, påminne om medisiner og skape ro i demensomsorgen. De kan avlaste personalet og gi eldre en større selvstendighet. Men, en maskin kan aldri erstatte det som gjør verden menneskelig.
Dette er en ledertekst skrevet av medarbeidere fra Epoch Times lederredaksjon.

Det er varmen i  møtet og nærværet i samtalen ingen maskin kan erstatte. Robotene kommer ikke ti

Roboter kan være til hjelp - men kan aldri erstatte menneskelig varme

<h3>Veteraner på Wall Street anbefaler ofte klientene sine å "følge de smarte pengene". Implisitt oppfordrer de folk til å følge de rike, som sannsynligvis har blitt rike fordi de er smarte eller i det minste har fått god rådgivning.</h3>
Akkurat nå forteller denne typen smarte penger i Kina seg selv og Beijing at de mister optimismen om landets økonomi. Mangel på optimisme er i seg selv et hinder for Beijings innsats for å få økonomien på fote igjen.
Bevis på slike uproduktive holdninger kommer fra en rekke kilder. Beijings <a href="https://www.stats.gov.cn/english/PressRelease/">National Bureau of Statistics</a> rapporterer for eksempel at forbrukertilliten i mai, som er den siste perioden der det foreligger tall for, lå på et indeksnivå på 88, ikke mye over det laveste punktet på 85 som var i november 2022, da det kinesiske samfunnet fortsatt led under nedstengning og karantener som følge av Beijings null-COVID-tiltak.
Mer påfallende er resultatene fra en fersk undersøkelse, utført av det kjente konsulentfirmaet, <a href="https://www.oliverwyman.com/index.html" target="_blank" rel="noopener">Oliver Wyman</a>. Fra en gruppe på 2.000 kinesiske husholdninger med en årlig inntekt på minst 360.000 yuan (cirka 50.160 dollar) fant undersøkelsen at rundt en fjerdedel av respondentene var svært negative i forhold til fremtidsutsiktene for den kinesiske økonomien. Selv om tallene innebærer at rundt tre-fjerdedeler av respondentene var mindre pessimistiske, var størrelsen på den negative delen likevel betydelig fordi den er litt dårligere enn resultatene fra undersøkelsen i oktober 2022 under den verste null-COVID-nedstengningen. Da det blir spurt om fremtidsutsiktene for økonomien for de neste fem årene, var respondentene enda mindre optimistiske enn i 2022.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>USA må være forberedt på en kinesisk invasjon av Taiwan innen 2027</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/id5690083-GettyImages-1920480737-LSedit-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Representant Scott Perry (R-Pa.) i kongressbygningen i Washington 12. januar 2024. Foto: Kent Nishimura/Getty Images." />
&nbsp;
<h3>Kronikk: Den gode musikkens helbredende kraft</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/20111009seberwaldhallenppet-hus27518210306bilbolantto-17441194-3472-1130x664.webp" alt="Komponisten og musikeren Pär Lindh skriver om hvorfor vi bør lytte til klassisk musikk. Han gir praktiske råd til nybegynneren. Foto: Bilbo Lantto" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Et mer urovekkende funn i denne undersøkelsen er at velstående kinesiske ungdommer, velstående byboere i alderen 18–24 år, er de mest pessimistiske av alle respondentene. Ungdomsgruppen forklarte pessimismen tydeligst med "ulike muligheter".
I motsetning til Vestens besettelse av likestilling mellom identitetsgrupper, refererer slike kommentarer i Kina til aldersgrupper. Det er betydningsfullt at dette temaet har økt de siste årene til å bli det viktigste bekymringspunktet, fra å være det sjette viktigste for bare noen få år siden. Denne situasjonen er neppe overraskende. Ungdomsledigheten i Kina ligger på rundt 15 prosent, sammenlignet med rundt 5 prosent for arbeidsstyrken som helhet i Kina.
En så utbredt pessimisme kan ikke være gode nyheter for planleggerne i Beijing. Kinesisk eksport til de utviklede landene i Vesten og Japan står overfor begrensninger, og USA truer med toll som trolig vil hemme eksporten ytterligere. Myndighetene i Beijing har derfor et presserende behov for å stimulere forbruket innenlandsk, spesielt i forhold til forbrukerne.
Undersøkelsen viser at folk, spesielt unge med god økonomi, fortsatt er engstelige for fremtiden og vil derfor holde igjen på forbruket. En slik relativ pessimisme forklarerer i stor grad hvorfor tiltakene fra myndighetene, som å oppmuntre til høyere forbruk, har mislyktes gjennom de siste 12-18 månedene. Den forklarer også hvorfor de siste <a href="https://tradingeconomics.com/china/retail-sales-annual">detaljhandels-tallene</a> fra juni fortsatt viser en årlig vekstrate på under 5 prosent og hvorfor disse forholdene gjør det enda mer vanskelig for Beijing å få Kinas økonomi tilbake på sporet.
Synspunktene som er uttrykt i denne artiklene er skribentens meninger og reflekterer ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

En fersk undersøkelse viser at velstående kinesere blir stadig mer pessimistiske i forhold til økonomien. Det gjør det vanskeligere for Beijing å finne effektive løsninger.

Veteraner på Wall Street anbefaler ofte klientene sine å "følge de smarte pengene". Implisitt oppfordrer de folk til å følge de rike, som sannsynligvis har blitt rike fordi de er smarte eller i det minste har fått god rådgivning.
Akkurat nå forteller denne typen smarte penger i Kina seg selv og Beijing at de mister optimismen om landets økonomi. Mangel på optimisme er i seg selv et hind

Rike kinesere pessimistiske om fremtiden

<h3>Hvis Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) skulle forberedt seg på krig i Taiwanstredet, kunne det vedta en flerdimensjonal strategi med sikte på å undergrave USAs evne til å reagere raskt og effektivt.</h3>
Dette kan omfatte samtidige angrep på USAs militærbaser og satellitter for å forstyrre kommunikasjon og operativ koordinering, sammen med cyberangrep og biologisk krigføring. I tillegg kan KKP administrere sabotasje og andre destabiliserende aktiviteter innenfor USAs grenser.
Slike handlinger hadde vært en del av en bredere kampanje med ubegrenset krigføring; en blanding av hemmelige og ukonvensjonelle taktikker utformet for å skape kaos og undergrave USAs evne til å gripe inn i konflikten.
Faktisk har KKP lenge drømt om å styrte USA. De har ikke bare utviklet en rekke taktikker for «ubegrenset krigføring», men har allerede satt mange av dem ut i livet. USA må erkjenne KKP's intensjon om å undergrave og til slutt ødelegge statene. Hvordan bør Washington reagere når de står overfor et regime som opererer uten moralske hemninger?
<h3>Det haster med å utvikle «Golden Dome»</h3>
President Donald Trump kunngjorde den 20. mai planer om å bygge et rakettforsvarssystem kalt «Iron Dome», senere omdøpt til «Golden Dome», for å beskytte landet mot langtrekkende og hypersoniske raketter.
Med en estimert kostnad på 175 milliarder dollar og en grunninvestering på minst 25 milliarder dollar, er systemet planlagt å være klar for innføring i drift innen utgangen av 2026. Den korte tidsfristen tyder sterkt på at dette er drevet av bekymring for en potensiell invasjon av Taiwan fra Kina, allerede i 2027.
Etter Sovjetunionens sammenbrudd handlet KKP raskt for å rekruttere tidligere sovjetiske romfartsforskere. De var fast bestemt på å fortsette romkappløpet og tette gapet til USA.
Hele Kinas romprogram, fra romstasjoner til månen og Mars-sonder, er fullstendig kontrollert av militæret. Under fasaden av vitenskapelig fremgang ligger et strategisk mål, nemlig å utplassere rombaserte våpen som kan sette USAs satellitter ut av spill eller iverksette direkte angrep på USAs territorium.
I 2015 opprettet KKP den strategiske støttestyrken og erklærte rommet som den nye «kommanderende høyden» i moderne krigføring.
I desember 2019 opprettet Trump den amerikanske romstyrken (U.S. Space Force) under sin første presidentperiode for å styrke USAs evne til å motvirke KKPs voksende romtrusler.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2023%2F04%2F14%2Fid5195882-breaking-defense-pwsa-graphic-1024x571-600x335.jpeg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Illustration of defense forces using satellite tracking to deploy surface-to-air missiles. (Courtesy of Space Development Agency)" width="600" height="335" /><figcaption class="wp-caption-text">Illustrasjon av forsvarsstyrker som bruker satellittsporing til å utplassere bakke-til-luft-missiler. Foto: Med tillatelse fra Space Development Agency</figcaption></figure>
I april 2024 oppløste KKP sin strategiske støttestyrke, men opprettet samtidig tre nye enheter. De opprettet militær luftfarts-styrke, cyberspace-styrke og informasjonsstøtte-styrke. Kinas viktigste romfartsentre, forskningsinstitutter, satellittsporingsanlegg og astronautopplæringsakademier er nå integrert i militær luftfarts-styrke. Dette understreker det militære fokuset i hele Kinas romforsknings- og utviklingsprogram.
Da han kom tilbake til Det hvite hus, foreslo Trump Golden Dome-konseptet som et hastetiltak mot den økende trusselen fra Kinas romkrigs-kapasitet, altså ikke bare som en fremtidsvisjon.
Systemet er utviklet for å avskjære interkontinentale ballistiske missiler og hypersoniske missiler, samt motvirke sabotasjeoperasjoner i verdensrommet. Det er også utviklet for å styrke USAs dominans i bane, sikre konstant overvåking av kinesiske militære bevegelser, opprettholde integriteten til USAs kommando- og kommunikasjonssystemer og muliggjøre presise angrep på kinesiske militære mål, når det er nødvendig.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>USA må være forberedt på en kinesisk invasjon av Taiwan innen 2027</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/id5690083-GettyImages-1920480737-LSedit-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Representant Scott Perry (R-Pa.) i kongressbygningen i Washington 12. januar 2024. Foto: Kent Nishimura/Getty Images." />
&nbsp;
<h3>Kronikk: Den gode musikkens helbredende kraft</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/20111009seberwaldhallenppet-hus27518210306bilbolantto-17441194-3472-1130x664.webp" alt="Komponisten og musikeren Pär Lindh skriver om hvorfor vi bør lytte til klassisk musikk. Han gir praktiske råd til nybegynneren. Foto: Bilbo Lantto" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
USA driver allerede en rekke rombaserte systemer, blant annet rakettvarslingssystemer, satellittovervåking og en rekke militære satellitter for kommunikasjon og værovervåking. GPS-nettverket omfatter også en militær komponent som kun er tilgjengelig for USAs styrker.
Disse kritiske ressursene kan bli hovedmål for kinesisk sabotasje. For å opprettholde sin strategiske fordel må USAs militære utvikle mer avanserte og robuste systemer som er i stand til å oppdage og motvirke potensielle trusler fra KKP før de materialiserer seg.
I likhet med USA og Russland har Kina utviklet evnen til å angripe og ødelegge satellitter med missiler med det formål å blende USAs styrker ved å forstyrre rombaserte overvåkings- og våpenstyringssystemer. For å motvirke denne trusselen må et robust Golden Dome-system prioritere frontlinjeforsvar med fokus på å avskjære missiler i løpet av oppskytingsfasen. For å oppnå dette må det plasseres avskjæringsraketter i rommet.
Estimater tyder på at den endelige versjonen av Golden Dome-systemet kan koste over 500 milliarder dollar. Disse utsiktene alarmerer KKP fordi det vil øke det teknologiske gapet i rommet. Det vil gjøre det nesten umulig for Kina å holde tritt eller utgjøre en troverdig militær trussel mot USA. Tidlig og vellykket utplassering av Golden Dome kan være en avgjørende faktor for å avskrekke det kinesiske regimet fra å starte en krig.
<h3>Cyberkrigføring</h3>
I 2024 omorganiserte Kina sin tidligere strategiske støttestyrke til tre enheter, hvorav den ene er en cyberspace-styrke. KKP-cyberangrepene har stor rekkevidde og retter seg ikke bare mot militære, statlige og forskningsinstitusjoner, men også mot sivil infrastruktur.
Hvis det bryter ut krig, vil KKP sannsynligvis iverksette cyberangrep som et første angrep, med sikte på å lamme USAs militære og regjeringens nettverk. Dette vil forstyrre beslutningsprosesser og hindre innsatsen.
Hver gren av USAs militære har sitt eget Cyber Command som er ansvarlig for å holde forsvars- og regjeringssystemer i drift. Imidlertid kan sivil infrastruktur, som atomkraftverk, kraftnett og flyplasser, være sårbare. Disse er sannsynlige mål for hemmelige angrep fra KKP med det formål å skape kaos i landet og overvelde USAs krisehåndteringskapasitet tidlig i en militær konflikt.
KKP kan samtidig iverksette cyberangrep mot USA, Japan, Taiwan og Filippinene. USA må være i stand til å reagere raskt og besluttsomt.
Før utbruddet av krigen mellom Russland og Ukraina, gjennomførte Russland cyberangrep mot Ukraina. Selskaper i USA hadde imidlertid på forhånd iverksatt cybersikkerhetstiltak som hjalp Ukraina med å motstå det digitale angrepet. Starlink-systemer ble også raskt satt inn og spilte en avgjørende rolle for å opprettholde kommunikasjonen i Ukraina gjennom hele konflikten.
De fleste av verdens største cybersikkerhetsselskaper har base i USA. Dette gir landet muligheten til å oppdage og forsvare seg mot cyberangrep fra KKP, samt muligheten til å iverksette mottiltak, om nødvendig. Det sentrale spørsmålet er om USAs regjering har en effektiv og rask beredskaps-mekanisme på plass for å koordinere nødvendig kompetanse og ressurser på en riktig måte.
I dagens digitale tidsalder er nesten alle sektorer avhengige av stabile og sikre nettverk. Hvis deler av USA plutselig ble koblet fra internett eller strøm, kan kritisk infrastruktur, inkludert flyplasser og viktige transportveier, bli lammet. Dette kan føre til ulykker, forstyrrelser og omfattende panikk.
Et slikt kaos kan distrahere regjeringen og svekke evnen til å reagere effektivt på en fullskala krig initiert av KKP.
I tilfelle en konflikt kan USA muligens midlertidig avbryte internettilgangen i Kina. De kan umiddelbart stanse mange av KKPs cyberoperasjoner. Beijing benytter imidlertid utenlandske hackere og kan allerede ha utplassert cyberagenter i USA. Dette vil utgjøre en betydelig utfordring for USAs kontraspionasje og sette USAs evne til å reagere raskt og effektivt på slike trusler, på prøve.
Synspunktene i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til Epoch Times.

USA bør utvikle «Golden Dome» og styrke sitt cyberforsvar for å motvirke Kinas romkrigsførings-kapasitet

Hvis Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) skulle forberedt seg på krig i Taiwanstredet, kunne det vedta en flerdimensjonal strategi med sikte på å undergrave USAs evne til å reagere raskt og effektivt.
Dette kan omfatte samtidige angrep på USAs militærbaser og satellitter for å forstyrre kommunikasjon og operativ koordinering, sammen med cyberangrep og biologisk krigføring. I tillegg kan 

Hvordan USA kan motvirke KKP's skjulte og ubegrensede krigføring

<h3>KOMMENTAR</h3>
<h3>Det er vanskelig å kommentere hendelser, som den i Det hvite hus, 28. februar. De fleste innen pressen har konkurrert om å uttrykke sin uforbeholdne avsky for Trump og Vance og doblet sin allerede uforbeholdne støtte til Zelensky.</h3>
Når det gjelder bildekomposisjon, var dette en perfekt storm, som fikk selv  mange som pleier å uttrykke seg mer forsiktig, til å gå i et fullt, selvrettferdig angrep. Polariseringen økte til et punkt der det nesten blir umulig å si noe, uten å delta på den ene eller andre siden med en overopphetet krig om ord- og meninger der følelsene gjør det lett å glemme grunnleggende forutsetninger og maktrelasjoner.
Hele møtet, samtlige 40 minutter, er tilgjengelig på nettet. Hvis noen faktisk er interessert i å danne seg en egen oppfatning om hva som skjedde, anbefales det å søke det opp.
Hvis man skal forsøke å gi et "bredere perspektiv", som er lederartikkelens motto, er det at bildet av den nye situasjonen som råder i internasjonale relasjoner, nå er forsterket. Hva som egentlig utspilte seg diplomatisk før og etterpå, kan man kanskje finne ut av etter at den moralske forargelsen har lagt seg. Dette blir trolig en jobb for historikerne. Nå gjenstår det å se eksakt hva dette får for konsekvenser for Ukraina og for Zelensky personlig. Var dette en katastrofe eller bare første akt i en vanskelig og spektakulær forhandling som fremdeles kan få et positiv utfall?
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/konsekvensene-av-a-sitte-for-mye-eksperten-forklarer" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Konsekvensene av å sitte for mye. Eksperten forklarer</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/sitta-115453776-5980467-11556659-8239668-1130x664.webp" 
 alt="En mann sitter foran to dataskjermer" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/atte-helseeffekter-ved-a-drikke-sitron-og-honningvann-om-morgenen" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Åtte helseeffekter ved å drikke sitron- og honningvann om morgenen</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/heather-barnes-CNDiESvWfrk-unsplash1-112656463-7512190-11276188-8337630-1130x664.webp" 
 alt="Når du drikker lunkent sitron- og honngingvann på fastende mage hver morgen i minst 30 dager, kan du få en rekke positive helseeffekter. Foto: Heather Barnes" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
I motsetning til hva mange ser ut til å tro og kanskje enda flere føler akkurat nå, vil ingen høyere makt komme og ta Trump eller Vance i ørene. USA dikterer vilkårene. Slik ser maktforholdet ut. Ukraina har absolutt ingenting å motsette seg. At EU og det at Storbritannia nå er blitt fjernet som juniorpartner i etterkrigstidens transatlantiske forhold,  er nå blitt avslørt med all tydelighet. Mange føler seg ydmyket, ikke bare på vegne av Zelensky, men også på vegne av Europa, akkurat nå.
Dette er forståelig. Hvis det er tegn på dekadense hos USAs status som herskeren i 2025, kan man tenke over hva som har skjedd med Europa de siste 100 årene. EUs ledere er selvsagt fullt klart over dette og at de ikke er i noen som helst posisjon til å prøve å overkjøre USA .
Spørsmålet om hvordan Europa, som den stadig mer ukomfortable og splittede blokken den er, skal håndtere situasjonen i Ukraina og relasjonen til Russland var allerede høyaktuell. Det blir ikke bedre nå. Det er bare en del av det større spørsmålet om hvordan Europa skal kunne reise seg og passe sitt eget hus. Mange kommentatorer og politikere har begynt å fokusere på dette i det siste, og det er en positiv utvikling.
Dette er en usignert lederartikkel fra Epoch Times sin lederside som er skrevet av medarbeidere i Epoch Times sin lederredaksjon.
ledarsidan@epochtimes.se

KOMMENTAR
Det er vanskelig å kommentere hendelser, som den i Det hvite hus, 28. februar. De fleste innen pressen har konkurrert om å uttrykke sin uforbeholdne avsky for Trump og Vance og doblet sin allerede uforbeholdne støtte til Zelensky.
Når det gjelder bildekomposisjon, var dette en perfekt storm, som fikk selv  mange som pleier å uttrykke seg mer forsiktig, til å gå i et fullt, selv

Mening: USA: Kræsjet i Washington. Nok en vekker

<h3>Det er klart at Donald Trump vender tilbake til Det hvite hus for en ny periode.</h3>
Han leder også kraftig i den såkalte "popular vote", det vil si det totale antallet stemmer nasjonalt. Republikanerne har tatt tilbake flertallet i senatet og vil trolig også få flertall i Representantenes hus. Da har partiet og Trump et svært sterkt mandat for de kommende årene.
Det har allerede blitt og vil bli gjort utallige analyser om hvorfor det gikk som det gikk, så det får ligge så lenge. Vi kan likevel konstatere at demokratene først og fremst mobiliserte mot Trump. Det var etter alt å dømme ikke noen særlig entusiasme for Kamala Harris og hennes budskap.
<blockquote>Lederartikkelen vil med dette komme med noen beskjedne spådommer.</blockquote>
Dette gjorde også utgangspunktet deres vanskelig. I Frankrike klarte den sittende presidenten, Macron, elegant å manøvrere ut sin populistiske rival, Nasjonal Samling, nettopp ved å mobilisere mot dem. Men i tillegg til at han åpenbart hadde en gjennomtenkt plan og en allianse, som senere ikke har greid å bli enige om mye annet, hadde han den fordelen at Nasjonal Samling aldri hadde regjert. Trump styrte fra 2016-2020, og landet gikk ikke under, til tross for feberfantasier blant medier og politiske motstandere.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/avokado-en-sunn-godbit" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Avokado. En sunn godbit</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/05/guaca-95053448-2769677-9515691-7146692.webp" alt="Den avokadobaserte sausen, guacamole, stammer fra Mexico. Foto: Nikodem Nijaki/CC BY-SA 3.0" <a href="https://www.epochtimes.no/avokado-en-sunn-godbit" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<a href="https://www.epochtimes.no/mening-jan-blomgren-et-nodrop-fra-industrien-i-europa" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mening: Jan Blomgren: Et nødrop fra industrien i Europa</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/05/shutterstock2064279029-143678-6543-1130x664.webp" alt="Politikere i Europa har drømt om et grønt skifte. Nå kommer det nødrop fra bedrifter som taper i konkurransen mot resten av verden. Foto: Shutterstock" <a href="https://www.epochtimes.no/mening-jan-blomgren-et-nodrop-fra-industrien-i-europa" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<hr>
Med fare for å skrive historie, vil denne redaksjonen komme med noen beskjedne spådommer: Trump vil ikke innføre et diktatur. Han vil ikke ta fra noen deres "rettigheter", og hvis tredje verdenskrig bryter ut, vil det ikke være fordi han er "gal". Han vil ikke drive politisk forfølgelse av sine motstandere med bare halvparten av det samme vanviddet som de har forfulgt ham med de siste åtte årene.
Snarere er det slik at deler av hans egen base og de som stemte på ham i protest mot Biden-administrasjonen eller som det beste av to mislikte alternativer, sannsynligvis vil bli skuffet over utfallet av presidentskapet. Slik er det i politikken. Trump er en populist med en flammende retorikk som ikke har noe problem med å love ting i øyeblikket, som han kanskje ikke er i stand til å levere.
Om vi vil se den samme bisarre og forvrengte rapporteringen av handlingene hans, som under forrige periode, både i amerikanske liberale medier og i alle de store utenlandske mediene, gjenstår å se. For Norden og Europa er det imidlertid en fornuftig holdning å pleie forholdet til USA på en positiv måte, men samtidig være forberedt på å passe mer på "vårt eget hus". USA har betydelige egne problemer å ta tak i, ikke minst den alarmerende statsgjelden og innvandringssituasjonen. Hvis Trump får et så sterkt mandat som han ser ut til å få, vil hans oppgave være i første rekke å ta vare på landet sitt.
Dette er en usignert ledertekst fra Epoch Times Sveriges lederside, skrevet av medarbeidere i Epoch Times Sveriges lederredaksjon.

Det er klart at Donald Trump vender tilbake til Det hvite hus for en ny periode.

Han leder også kraftig i den såkalte "popular vote", det vil si det totale antallet stemmer nasjonalt. Republikanerne har tatt tilbake flertallet i senatet og vil trolig også få flertall i Representantenes hus. Da har partiet og Trump et svært sterkt mandat for de kommende årene.

Det har allerede blitt og 

Mening: Kommentar: Trump ser ut til å ha et sterkt mandat. Nå begynner jobben

<h3 style="font-weight: 400;">Høyrepopulisme eller det som i det minste kalles dette, skaper igjen ubehag i medier verden over.</h3>
Den eksentriske libertarianer, Javier Milei, vant presidentvalget i Argentina.
Det mer gammeldagse innvandrings- og islam-kritiske Frihetspartiet (PVV) ble det største partiet i Nederland.
Samtidig har Alternativ for Tyskland (AfD) gått som et hurtigtog i opinionen i Tyskland.
Erkespøkelset selv, Donald Trump, er på noen områder nesten på ubegripelig vis favoritt i det neste amerikanske presidentvalget, til tross for fiendenes utrettelige forsøk på å ødelegge ham.
Irland som har gjennomgått en av de absolutt raskeste reisene, fra et mer tradisjonelt samfunn og i retning mot globalisme og multikulturalisme, eksploderte i opptøyer i dagene etter et knivangrep på barn utført av en innvandrer fra Algerie. Reaksjonen fra etablissementet har vært rask, men det er langt fra sikkert at dette ikke var startskuddet for en sterk, innvandringskritisk og anti-globalistisk motbevegelse også der.
Etter at den forrige populistiske bølgen stilnet rundt 2020, ser det ut som store deler av den vestlige verden nå er klar for en ny retning på pendelen.
I Sverige har partiet SD (Sverigedemokraterna) gode tider i opinionen. Tanken på Jimmie Åkesson som statsminister i Sverige, hvor fjernt det kan virke, er fortsatt nærmere enn noensinne når han nå gjenvelges som leder for et av Europas mest fremgangsrike, populistiske partier.
<blockquote>
Tanken på Jimmie Åkesson som statsminister, hvor langt borte det kan synes, er nærmere enn noensinne.
</blockquote>
Dette feiret Åkesson med å flytte grensene for diskusjonen rundt islam enda et skritt i talen sin. Som vanlig spiller hans eksakte formuleringer mindre rolle. Selve overskriften var forutbestemt, at han vil "rive moskéer".
I podcasten "God Tone" (God Ton) fikk Åkesson nylig spørsmål om SD sitt utspill kalibreres med tanke på hva som er politisk og mediemessig akseptabelt og kanskje også saltet for å gi effekt. Han svarte med vanlig åpenhet noe i stil med at begge deler har forekommet. Det beror helt enkelt på hvilket spørsmål det gjelder. At Åkesson forsto at å "rive moskéer" ville bli overskriften på talen hans, kan vi ta som utgangspunkt. Det betyr også at han vil ha det på den måten.
SD's stadig hardere tone mot islam, sammen med å fremme posisjoner i innvandringsspørsmål, skjer ikke i et vakuum. Fremfor alt er det konflikten i Midtøsten som har fått en stor del av den offentlige debatterende høyresiden til å skifte målet for sin store vrede fra Putin til Hamas i særdeleshet og islam i allmennhet. I et klima der mange liberalkonservative anvender den hardeste anti-islamske retorikken som noensinne har blitt vist fra deres hold - la det være hvis man føler at man kjenner et behov for å kle det i redsel for antisemittisme - kan SD bare surfe på bølgen.
Men om dette bringer dem nærmere regjeringsmakt, er fortsatt høyst uklart. Når Åkesson vandrer inn i sitt andre ti-år som partileder for SD som etter alt å dømme er sterkere en noensinne, har samtidig sosialdemokratene (S), som for noen år siden så ut til å bli truet av å bli et parti i mengden, igjen tall som nærmer seg 40 prosent.
Like lite som Åkessons SD ikke ser ut til å skades av opinionen eller av noe som han eller andre representanter sier om islam eller innvandring, ser heller ikke S å kunne påvirkes av de doble angrepene fra høyresiden, som hevder at de ikke tar tak i verken islamisme eller gjengkriminalitet. Det store flertallet av svenske velgere ser rett og slett ut til å være moderat påvirket av de debattene som fører til mest bråk og overskrifter.
Dette tar oss tilbake til begynnelsen. Selv om det kan virke som om populismen for øyeblikket opplever medvind, så er det mot grunnlaget for et EU og et etablert system av sterke globalistiske krefter som stadig flytter sine posisjoner fremover. Bevegelser som opprinnelig så ut til å gå sterkt imot dem, har også, når de først har kommet til makten, i mange tilfeller vedtatt en langt mer ettergivende linje. Det eneste som med sikkerhet ser ut til å ha en jevn oppadgående trend, er politiske polarisering.

Høyrepopulisme eller det som i det minste kalles dette, skaper igjen ubehag i medier verden over.
Den eksentriske libertarianer, Javier Milei, vant presidentvalget i Argentina.
Det mer gammeldagse innvandrings- og islam-kritiske Frihetspartiet (PVV) ble det største partiet i Nederland.
Samtidig har Alternativ for Tyskland (AfD) gått som et hurtigtog i opinionen i Tyskland.
Erkespøkelset se

Leder: Populismen på fremmarsj … eller?

<h3>I og med at Taliban igjen har overtatt Afghanistan, har det sentral-asiatiske landet nok en gang havnet høyt oppe på nyhetsoppdateringene. I den senere tid har spørsmålet om tolkene, som for eksempel har bistått det svenske militæret i landet, blitt mye debattert. Også forholdene vedrørende sikkerhet, flyktningestrøm og bistand har blitt diskuterte.</h3>
For dem som levde for 200 år siden, ville for eksempel Sveriges engasjement i Afghanistan fremstå som ubegripelig. De har ingen kolonier der, de misjonerer ikke (om man ikke regner med forsøkene på å forvandle landet til et demokrati) og avstanden er stor, både fysisk og kulturelt. At USA som  supermakt har valgt å engasjere seg i Afghanistan er kanskje lettere å forklare, ikke minst med hensyn til den kalde krigen og angrepene den 11. september. Men hva har Sverige egentlig med Afghanistan å gjøre?
Sannsynligvis ville man måtte begynne å se i retning av Versaillesfreden og dannelsen av Nasjonenes forbund [senere FN] og deretter beskrive det globale systemet som har oppstått. I 2001 hadde vi bare levd i noen tiår i den verden som oppsto etter liberalismens endelige seier over kommunistblokken. Det er kanskje ikke så rart at Taliban, som fremsto som et slags fremadstormende barbari fra en annen tid, nærmest ble sett på som et politiproblem.
Det virker som det fantes stor støtte, fra mange i det multietniske og stadig krigsherjede Afghanistan, for å kvitte seg med det ekstreme og brutale Taliban. Med to tiår med etterpåklokskap er det nå lett å undre seg over fornuften bak forsøket på å bygge nasjonen, noe også Sverige ble dratt inn i.
Tydeligvis var forutsetningene for systemet man forsøkte å danne, ikke til stede uten gjennom kunstig åndedrett for holde det i live. Man kan synes at det er beklagelig, på samme måte som man kan synes det er uakseptabelt at Taliban tar tilbake makten. Da må man i det minste erkjenne at det ville ha krevd en stor, permanent innsats der alle Afghanistans anliggender i all overskuelig fremtid måtte være sammenflettet med Vest-Europa og USA.
Selvfølgelig overskrider problemet hensynet til humanitære og ideologiske forhold. Slik det globale systemet nå fungerer, kommer man ikke utenom diskusjoner om terrorisme og flyktningestrømmer. Alle disse innviklede og uoverskuelige forholdene, så vel som ulike regionale kjedereaksjoner, veies uunngåelig inn i beregningene om hvordan Afghanistan skal håndteres. Sverige har her først og fremst gjennom sin generøse flyktningpolitikk forbundet seg med Afghanistans skjebne på en måte som det ville kreve enorm politisk vilje å endre.
Det finnes et kinesisk ordspråk som oversatt lyder: "Det er lettere å invitere en udødelig inn, enn å bli kvitt en". Når man åpner seg for store, omveltende krefter, vet man aldri på forhånd hva det innebærer, og det finnes så godt som aldri en enkel vei ut. Noen vei "tilbake" er det ikke tale om. Da den vestlige verden, inkludert Sverige, åpnet døren helt for den globale, liberale verdensorden, var grunnlaget til en viss grad allerede lagt for situasjonen som Afghanistan bare er et eksempel på.
Selvfølgelig finnes det personer som har advart mot disse sidene hele tiden, men spørsmålet om hvor vidt man "så det komme" eller ikke, er egentlig ikke så interessant utenom å fiske stemmer. En tidsånd og et momentum er større enn alle de involverte, og det er sjelden nok at noen reiser seg opp og påpeker eventuelle problemer med retningen. Det tar lang tid å få et stort dampskip til å snu.
Spørsmålet er snarere hvilken innsikt man bør ta med seg fra eksempelet Afghanistan når man staker ut veien videre. Ja, en slik innsikt, som til og med får støtte av en rekke andre eksempler, er at et land til syvende og sist må styres enten av de folkene som bor der eller av en ekstern makt. Man må aldri ha så fromme forhåpninger om at folket i et land skal fatte beslutninger som både er til fordel for oss og som ligger på linje med hva vi ser som deres eget beste. Når alt kommer til alt, er forhåpninger det eneste vi kan ha. Hadde vi virkelig villet sørge for at Taliban aldri kunne styre Afghanistan, hadde vi  aldri kunnet trekke oss ut derfra.

I og med at Taliban igjen har overtatt Afghanistan, har det sentral-asiatiske landet nok en gang havnet høyt oppe på nyhetsoppdateringene. I den senere tid har spørsmålet om tolkene, som for eksempel har bistått det svenske militæret i landet, blitt mye debattert. Også forholdene vedrørende sikkerhet, flyktningestrøm og bistand har blitt diskuterte.
For dem som levde for 200 år siden, v

Mening: USA: Kræsjet i Washington. Nok en vekker

Mening: Kommentar: Trump ser ut til å ha et sterkt mandat. Nå begynner jobben

Leder: Populismen på fremmarsj … eller?

Leder: Afghanistans sak ble vår - hva kan vi lære av det?