Ad i artikkel &#8211; AdSense<div class="textwidget custom-html-widget"><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
</div><div class="textwidget custom-html-widget"><img alt="AD" src="https://www.epochtimes.cc/static/images/ads/728x90.png" /></div>

Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<div>
<div class="xl:pl-30 lg:px-15 px-4 sm:pl-4 md:px-10 max-w-xl pb-4 print:max-w-none">
<div class="border-b border-gray-200">
<div class="flex items-stretch justify-between">
<div class="flex flex-col self-center pb-2">
<h3><span style="color: #333333; font-size: 1.125rem;">3,9 prosent av den arbeidsføre befolkningen var arbeidsløse i slutten av januar. Det tilsvarer 117.000 personer. I desember var antallet 115.000,</span><a style="font-size: 1.125rem;" href="https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/arbeidskraftundersokelsen/artikler/okning-i-arbeidsledigheten" target="_blank" rel="noopener noreferrer"> ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB)</a><span style="color: #333333; font-size: 1.125rem;">.</span></h3>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
<div class="xl:pl-30 lg:px-15 px-4 sm:pl-4 md:px-10 max-w-xl pb-4 print:max-w-none">
<div class="article-content">
<p>Arbeidsløsheten har økt i landet det siste halvåret. En stor del av økningen er blant menn i aldersgruppen 25 år og oppover.</p>
<p>– Omlag to tredeler av siste års økning i arbeidsledighet har skjedd blant menn, sier Tonje Køber, seksjonssjef for Arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk på SSB, i en kommentar <time class="relative bulletin-time" datetime="2024-03-01T10:57:18+01:00" data-timestamp="1709287038000"><a href="https://www.nrk.no/nyheter/1.16785422"><span class="bulletin-publish-date">1. mars</span> <span class="bulletin-publish-clock">kl.</span> <span class="bulletin-publish-time">10:57</span> </a></time></p>
<p class="bulletin-title">Nav sier at bare i februar økte arbeidsledigheten med 1000 personer.</p>
<p>NAV, ved arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte, sier videre i en pressemelding at 40 prosent av økningen skyldes at flere ukrainske flyktninger har registrert seg som arbeidssøkere.</p>
</div>
<div class="article-content">
<p><em>Kontakt journalisten: tony.lingefors@epochtimes.se</em></p>
</div>
</div>







3,9 prosent av den arbeidsføre befolkningen var arbeidsløse i slutten av januar. Det tilsvarer 117.000 personer. I desember var antallet 115.000, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).








Arbeidsløsheten har økt i landet det siste halvåret. En stor del av økningen er blant menn i aldersgruppen 25 år og oppover.

– Omlag to tredeler av siste års økning i arbeid

Arbeidsløsheten øker i Norge

<div>
<figure class="mb-4"><figcaption class="sans-text-xs px-4 py-2 leading-tight text-gray-600">
<p style="font-weight: 400;"><em>Dette er en menings-tekst. Meningene er skribentens egne.</em></p>
<h3>Hva man skal gjøre med avfall fra kjernekraftverk, har vært et hett, politisk spørsmål i flere tiår og utgjør en av de viktigste snublesteinene mot en bred, folkelig aksept av teknologien. Man kan i prinsippet gjenvinne atomavfallet og få ut mye mer energi, men det er vanskelig. Dette er den første artikkelen i en serie om fremtidens atomteknologi.</h3>
<p style="font-weight: 400;">For at gjenvinning av anvendt kjernebrensel skal fungere i industriell skala, kreves det tre ulike typer anlegg. Man må kunne produserer rene, spaltbare stoffer fra dagens anvendte kjernebrensel. Det trengs fabrikker for å lage nytt brensel av det resirkulerte materialet, og til slutt trengs det reaktorer som anvender dette nye drivstoffet. Konklusjonen er at forskningen er kommet langt når det gjelder reaktorene og et godt stykke på vei når det gjelder gjenvinning, mens det gjenstår en hel del for å kunne produsere det nye brenselet.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Det som det egentlig</strong> henvises til, er det brukte atombrenselet fra dagens atomkraft. Det er også et annet avfall som ikke er like vanskelig å håndtere, men som ikke kan gjenbrukes på en rimelig måte.</p>
<p style="font-weight: 400;">Drivstoffet i dagens atomkraftverk baseres på uran som er svakt radioaktivt før det brukes i et atomkraftverk, men ikke lager mer trøbbel enn at man kan håndtere det med vanlig, kjemisk laboratorieutstyr: hansker, vernebriller og munnbeskyttelse. Situasjonen endres radikalt når brenselet brukes i en reaktor. Da blir det sterkt radioaktivt.</p>
<p style="font-weight: 400;">Det er en viss forvirring hvis man bare snakker om atomavfall i sin alminnelighet. Det er en bedre forklaring å beskrive det som at det finnes to ganske forskjellige typer avfall som produseres samtidig i kjernefysiske brennstoffer. Det ene avfallet er svært farlig i forholdsvis begrenset tid, mens det andre ikke er særlig farlig i det hele tatt sammenlignet med annet industriavfall, men det eksisterer svært lenge.</p>
<p style="font-weight: 400;">Når man spalter uran, skapes stoffer som er nesten halvparten så tunge som uran. Disse stoffene i midten av det periodiske systemet, er nesten alle kraftig radioaktive og faller relativt raskt til stabile stoffer; de fleste i løpet av noen få timer. Disse stoffene kan være svært skadelige hvis man ikke har strålevernbeskyttelse tilsvarende cirka en meter vann. Av de som skapes i større menger, er det strontium-90 og cesium-137 som eksisterer lengst. Begge halveres på 30 år, noe som innebærer at etter 30 år er halvparten igjen, etter 60 år er halvparten av halvparten igjen, etter 90 år er halvparten av halvparten av halvparten tilbake og så videre. Dette gjør at etter 300 år er en tusendel igjen. Da er det ikke farligere enn at man kan håndtere det med normal laboratorie-beskyttelse som er briller, munnbeskyttelse og hansker.</p>
<p style="font-weight: 400;">Denne typen avfall er i praksis ubrukelige. Man kan i prinsippet bruke små mengder til kreftbehandlinger, men kvaliteten blir bedre om man i stedet produserer medisinsk anvendbare, radioaktive stoffer i spesielle reaktorer. Dette er for øvrig en egen industri, i det nærmeste ukjent for folk flest, til tross for at den redder millioner av liv i verden hvert år. Disse stoffene er det uansett ikke mulig å klemme mer energi utav.</p>
<figure style="width: 1500px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/05/v22blomgrenb-84743349-4203908.png" alt="" width="1500" height="1001" /><figcaption class="wp-caption-text">Beholdere med potensielt radioaktivt avfall ved det tidligere atomkraftverket Rheinsberg i Tyskland. Det ble bygget i 1966 og var i drift til 1989. Foto fra 6. juni 2011. Foto: Sean Gallup/Getty Images</figcaption></figure>
</figcaption></figure>
<figure class="mb-4"><figcaption class="sans-text-xs px-4 py-2 leading-tight text-gray-600"><strong>
Den andre typen</strong> avfall skapes når nøytroner fanges opp i uran og skaper tyngre grunnstoffer, med plutonium som det vanligste. Disse stoffene sender ut stråling som stanses etter bare 5 cm i luft, og er derfor i praksis ufarlige hvis man ikke får det inn i kroppen. Et godt tips er derfor å ikke spise, drikke eller puste inn plutonium. Disse stoffene er altså ikke særlig farlige, men holder seg lenge. Plutonium-239 halveres på 24.000 år.Nå begynner det å bli interessant for strømproduksjon. Deler man plutonium (eller også andre stoffer tyngre enn uran), får man ut like mye energi som når man splitter uran, og man får nesten de samme restproduktene. Her åpner det seg store muligheter hvis man bare kan få teknikken til å fungere.</p>
<p>For at dette skal bli forståelig, kreves det også at man først innser at det er to slags uran i naturen. Nesten all uran er av en tyngre form og som av fantasiløse atomfysikere kalles uran-238 fordi hver kjerne veier rundt 238 ganger mer enn den letteste atomkjernen, hydrogen. En liten prosentandel, nesten 0,7 prosent av naturlig uran, har en lettere atomkjerne med det like fantasiløse navnet uran-235.</p>
<p>Uran-235 er relativt lett å dele når det blir truffet av nøytroner, en av byggesteinene i atomkjernen. Når uran deles, kastes to eller tre nøytroner ut, og de kan i sin tur dele andre kjerner. Dette gjør at atomkraftverk går av seg selv. Når man vel har fått i gang de første fisjonene, går reaktoren av seg selv, takket være slike kjedereaksjoner.</p>
<p>Her er det en viktig forskjell, avhengig av hvilken type uran det er snakk om. Den lettere kjernen, uran-235, er det greit å spalte, uansett hvor raskt nøytronene beveger seg når den treffer kjernen, mens uran-238 går bare å spalte med riktig raske nøytroner. Dette gjør det vanskelig å holde i gang en kjedereaksjon som går av seg selv. Hvis et nøytron i reaktoren møter på hvilken som helst annen atomkjerne, vil den miste farten, og det fører til at nøytronene ganske raskt har så lav hastighet at de ikke greier å splitte uran-238.</p>
<p>Av den grunn er det vanskelig å bygge en reaktor som har rent uran-238 som brennstoff. Man må ha uran-235 med for å holde prosessen i gang.</p>
<p><strong>Dette får også</strong> en annen teknisk konsekvens. Det er ikke mulig å ha vann inne i reaktoren. I dagens atomkraftverk der uran-235 er arbeidshesten, skader det ikke om nøytronene mister farten. Det er faktisk en fordel, fordi spaltingen av uran-235 blir mer effektiv med bremsede nøytroner. Hvis man vil dele uran-238 effektivt, er det en fordel å ikke bremse nøytronene, men da kan man ikke ha vann i reaktoren.</p>
<p>Dette gjør livet vanskeligere for de stakkars ingeniørene som skal få anleggene til å fungere effektivt. Vann er tross alt verdenshistoriens mest brukte kjølevæske. Å koke vann til damp som kan drive en turbin, er den ledende teknikken i å omvandle varme til elektrisk strøm. Når disse vel utprøvde standardløsningene ikke kan brukes, tvinges man til eksotiske og dermed dyre, tekniske systemer.</p>
<p>I praksis er det få teknikker som i det hele tatt fungerer. Den første reaktoren i verdenshistorien brukte kvikksølv til kjøling. Kvikksølv er det eneste metallet som er flytende i romtemperatur, og den leder varme aldeles utmerket. Der tok de positive egenskapene slutt. Kvikksølv er giftig, flyktig og sjeldent. Det finnes helt enkelt ikke nok til å kunne bygge mange store reaktorer.</p>
<p>Ulike gasser har blitt prøvd, med helium som reaktorfysikerens drømmemateriale fordi helium ikke absorberer nøytroner. Her er problemet i stedet teknisk pålitelighet. Det er svært lite materiale per liter i gasser (det er derfor de er gasser), og derfor må man ha høyt trykk og høy strømning gjennom reaktoren for å klare å kjøle den ned. Hvis viftene ved et uhell skulle slå seg av, tar det bare noen få sekunder før reaktoren er overopphetet. I en reaktor fylt med en pålitelig og langsom kjølevæske, som vann, tar det mye lengre tid, og man har tid til å sette inn mottiltak.</p>
<p>De mest lovende reaktorene uten vann bruker flytende metaller som kjølevæske.  I praksis er det tre muligheter: Flytende natrium, flytende bly og en flytende blanding av bly og vismut. Alle tre har blitt brukt i teknisk fullt fungerende reaktorer, men i samtlige er det betydelige problemer som må håndteres.</p>
<p><strong>Vi tar den</strong> siste først: Bly-vismutblanding. Vismut er det tyngste, stabile grunnstoffet i naturen. Sovjetunionen bygde ubåter som ble drevet med bly-vismutreaktorer. Likevel har vismut den uheldige egenskapen at det er så sjeldent at hele verdens reserver ikke rekker til bruk i stor skala. Den faller ut av listen av til dels samme grunn som kvikksølv.</p>
<p>Natrium har allerede blitt anvendt i full skala. Det er en håndfull natriumavkjølte reaktorer i drift i verden, og på slutten av 1980-tallet hadde Frankrike reaktoren Super-Phénix i drift utenfor Lyon. Den reaktoren produserte like mye strøm som nybygde reaktorer i dag. Super-Phénix hadde mange tekniske problemer med tilhørende kostnadsøkninger, noe som ikke er uvanlig når det største anlegget i verdenshistorien i sitt slag bygges. Over tid nådde man en tilgjengelighet på 95 prosent, som er fullt på høyde med dagens nybygde, kommersielle reaktorer. Likevel fikk man som oftest ikke drive den av politiske og tilhørende byråkratiske grunner. Super-Phénix ble lagt ned av politiske grunner i 1997 av den sosialistiske Jospin-regjeringen, blant annet for at de måtte holde seg inne med det franske Miljøpartiet de grønne.</p>
<blockquote><p>Utviklingen har faktisk gått baklengs. Vi var nærmere gjenvinning av atombrensel for 30 år siden.</p></blockquote>
<p>På dette tidspunktet kan man konstatere at utviklingen faktisk har gått baklengs. Vi var nærmere fungerende reaktorer for gjenvinning av anvendt atombrensel for 30 år siden enn i dag.</p>
<p>Super-Phénix tilhører for øvrig den svært eksklusive gruppen av atomkraftverk som har vært målskive for terrorisme; i dette tilfellet den grønne typen. I byggeperioden ble byggene truffet av fem rakettdrevne granater. Mange år senere erkjente Chaïm Nissim, en sveitsisk politiker fra Miljøpartiet de grønne, at han utførte angrepet. Granatene hadde han kjøpt av Carlos, også kalt Sjakalen, og kanskje verdens mest kjente terrorist.</p>
<p>Med dette gjenstår én teknikk å undersøke: Bly som varmebærer. For en reaktorfysiker er bly nærmest et ideelt stoff, mens det gir ingeniører mer hodebry. Det er gode grunner for at bly skal kunne kjøre stabilt, og hvis det frigjøres radioaktivitet ved en ulykke, er bly temmelig effektivt i å stanse både de radioaktive stoffene og strålingen de kan være opphav til.</p>
<blockquote><p>Det planlegges et forsøksanlegg i Oskarshamn i Sverige med ambisjoner om å prøve å løse problemet med bly-kjølte reaktorer.</p></blockquote>
<p>Problemet er av en annen karakter. Når en har varmt, flytende bly, kan det lett oppstå korrosjon. For å si det enkelt: alt ruster, og det raskt. Dessuten er det vanskelig å pumpe bly fordi det er ekstremt tungt. Det er så tungt at hvis en bit jern løsner, flyter den opp til overflaten.</p>
<p>Et forsøksanlegg planlegges i Oskarshamn i Sverige av forskningsselskapet Blykalla. De har ambisjoner om å prøve å løse begge disse problemene.</p>
<p>I løpet av noen år blir kanskje problemet med korrosjon løst. Det er nå en stållegering som ser ut til å tåle varmet bly uten å ruste. En liten test-bit har ligget flere år i et varmt bly-bad, uten å bli ødelagt. I en reaktor vil blyet likevel sirkulere, nesten som vann beveger seg i en kjele på komfyren, men betydelig tregere. I dag vet man ikke om den nye legeringen tåler den slitasjen som bly i bevegelse kan forårsake.</p>
<p><strong>Fordi det er</strong> vanskelig å pumpe bly, sikter Blykalla på å bygge en reaktor i fremtiden som er utvidet i høyden slik at man får et slags selvtrekk, nesten som en skorstein. Da ville blyet kunne bevege seg uten pumper og transportere varmen bort fra ildstedet og ut til strømproduksjon gjennom naturlig selvsirkulasjon. Anlegget i Oskarshamn skal undersøke om det er mulig å skape et slikt selvtrekk. Dette gjør man gjennom å imitere en reaktor der man anvender elektrisk oppvarmede stenger som kan ligne brenselet i en fremtidig reaktor. Det er ikke bare billigere, men også mye enklere å teste prinsippene uten uran og plutonium i anlegget.</p>
<p>Det handler altså ikke om å bygge en reaktor for å løse dagens strømkrise. På noen års sikt handler det om å bygge et testanlegg for å utvikle teknikken slik at man litt lengre inn i fremtiden kan bygge en reaktor ladet med gjenvunnet atomavfall.</p>
<p>Utviklingen av reaktorer for å gjenvinne brukt atombrensel er kommet ganske langt. Utviklingen har ikke kommer like langt når det gjelder å produsere brenselet til disse reaktorene. Vi tar tak i dette i neste artikkel i serien.</p>
<p><strong>Jan Blomgren</strong>. <em>Professor i tillempet atomfysikk, forfatter og debattør</em></p>
<p><em>Kontakt skribenten:</em> <em>jan.blomgren@epochtimes.se</em></p>
</figcaption></figure>
</div>




Dette er en menings-tekst. Meningene er skribentens egne.

Hva man skal gjøre med avfall fra kjernekraftverk, har vært et hett, politisk spørsmål i flere tiår og utgjør en av de viktigste snublesteinene mot en bred, folkelig aksept av teknologien. Man kan i prinsippet gjenvinne atomavfallet og få ut mye mer energi, men det er vanskelig. Dette er den første artikkelen i en serie om fr

KRONIKK: Jan Blomgren: Å gjenvinne atomavfall - Del 1

<div class="col-md-12 margin-bottom-10">
<h3 class="article-title">Fokuser på årets dyrking, ikke spar på gjødsel og start dyrkingen i tide. Dette er noen av Sara Bäckmos viktigste råd for å lykkes med dyrking, uansett om du dyrker i liten skala eller for å være selvforsynt.</h3>
<p style="font-weight: 400;">Siden 2012 har Sara Bäckmo drevet Skillnadens Trädgård, den største hagebloggen i Norden, der hun deler dyrkegleden i familiens hage utenfor Växjö i Sverige. En helg i april møtte hun flere nordlige dyrkere på Nolia Trädgård-messen i Umeå.</p>
<p style="font-weight: 400;">Hun forteller at hun blir glad av å ha mange flotte prosjekter i hagen.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Jeg liker å dyrke grønnsaker. Det er det kjekkeste jeg vet.</p>
<p style="font-weight: 400;">Dyrkingen gjør familien selvforsynt med grønnsaker hele året. Da hun begynte å dyrke i 2011, satte hun seg som mål å bli selvforsynt med grønnsaker. I 2013 var hun selvforsynt i seks måneder, og siden har dette blitt forlenget. Men veien til målet har vært en læringsprosess.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Hver sesong starter</strong> Sara Bäckmo med å bestemme seg for en overordnet plan for årets dyrking.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Planen min er basert på at jeg ønsker å produsere mye mat i hagen min.</p>
<p style="font-weight: 400;">De årene hun ikke vil være selvforsynt, sier hun det ikke til seg selv. Årets mål, som hun har sammen med leserne, er å være selvforsynt i juni.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Da kan jeg ha et fokus som følger meg gjennom hele året. Da slipper jeg å vase omkring i år når jeg skal være selvforsynt med grønnsaker i juni. Da trenger jeg kanskje ikke fokusere på bringebærene eller beskjære alle buskene og trærne helt riktig eller bygge portaler som egentlig er helt meningsløse, sett fra et selvforsyningssynspunkt.</p>
<blockquote><p>Holder jeg målet på et fornuftig nivå, klarer jeg det og blir fornøyd.</p>
<p>- Sara Bäckmo. Hageinspirator</p></blockquote>
<p style="font-weight: 400;">Å ha denne idéen ser hun som en ledesnor på et tidspunkt i livet der mye skjer og det er helt nødvendig å prioritere.</p>
<p style="font-weight: 400;">For å hente frem den overordnede ideen, spør hun seg selv: Hva skal fokuset mitt være? Hvordan ønsker jeg å føle meg når jeg er ferdig med denne sesongen?</p>
<p style="font-weight: 400;">– Jeg ønsker å føle meg tilfreds, og den tilfredsstillelsen kommer ikke av at jeg har gjort som alle andre eller at jeg har vært den absolutt beste dyrkeren. Jeg ønsker å ha nådd målet mitt. Hvis jeg holder målet på et fornuftig nivå, klarer jeg det og kan være fornøyd.</p>
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/05/2318sarabackmomariaforsostberg-8400344-9356658.jpg" alt="" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Sara Bäckmo. Foto: Maria Fors Östberg</figcaption></figure>
<div class="article-title">
<p style="font-weight: 400;">Når hun planlegger, spør hun familien hva de vil ha.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Du kan gjøre veldig mye når du bare har deg selv å tenke på, men har du en familie, må du få dem med deg på en eller annen måte.</p>
<p style="font-weight: 400;">Barnas ønsker varierer fra år til år, men sukkererter står alltid på mannens ønskeliste. De skal høstes akkurat når belgen har blitt litt klumpete.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Hvis du høster sukkerertene når belgen er helt glatt, er ertene inni vanligvis ikke ferdig utviklet, og da blir innhøstingen mindre.</p>
<p style="font-weight: 400;">Venter du for lenge, blir ertene veldig harde.</p>
<p style="font-weight: 400;">En fordel med å dyrke erter er at de topper helsedirektoratets liste over næringsrike grønnsaker. En annen fordel er at det er fint å hjelpe hverandre når man skal pille ertene ut av belgene. Etter en kort forvelling i ett til to minutter, fryser hun ertene.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Start i tide</strong>, er ett av hennes viktigste råd.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Faktum er at mange av grønnsakene som jeg elsker å spise og dyrke, er grønnsaker som kan sås allerede om vinteren.</p>
<p style="font-weight: 400;">Det gjelder også i nord, legger hun til. Noen eksempler er spinat, reddik og løk. Spinat sådd i februar kan høstes i april. Ved å så tidlig ute sparer du også plass og plantebelysning, sammenlignet med om du dyrker alt innendørs. Hun skriver mer om dette i boken om vinterdyrking.</p>
<p style="font-weight: 400;">For en tidlig innhøsting råder hun å velge planter som ikke blir for store. En takknemlig salatsort er Little Gem, en liten hjertesalat som blir 10–15 cm høyt.</p>
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/05/2318littlegemshutterstock310739675-84354486-1600343.jpg" alt="" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Hjertesalaten Little Gem. Foto: Shutterstock</figcaption></figure>
</div>
<div class="article-title">
<p style="font-weight: 400;">Tomater, paprika og agurk er noen av grønnsakene hun sår innendørs. Når de skal sås, avhenger av når det er mulig å sette dem ut der du bor. Hennes råd er å søke på nettet etter siste frostnatt på de ulike stedene.</p>
<p style="font-weight: 400;">Sara Bäckmo trekker fram fordelene med dekkdyrkning der man dekker jorden rundt plantene med organisk materiale.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Alt organisk som ligger oppå jorda, er potensiell jord som før eller siden blir til jord. Når vi legger det oppå jorda, komposteres det.</p>
<blockquote><p>Det er som en flott restaurant for makken; kjempegøy å være her når du er en makk.</p>
<p>- Sara Bäckmo</p></blockquote>
<p style="font-weight: 400;">Det er viktig å fylle på av og til. Ved hjelp av makken brytes materialet ned til ny, næringsrik jord. Hun forteller at de små røde kompostmakkene er raske til å bevege seg, spise og formere seg. På én kvadratmeter dekket jord kan du finne 500–1000 kompostmakker.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Jorda blir veldig næringsrik. I en konvensjonelt dyrket, udekket jord er det mellom 10 og 100 marker. Det er som en flott restaurant for makken; det er kjempegøy å være her når du er en makk.</p>
<p style="font-weight: 400;">En fordel er at jorda blir løs og derfor ikke trenger å vendes. En annen er at det ikke fordamper så mye vann fra dekket jord. Hun forteller også at man ikke trenger å tilføre makker; de kommer dit av seg selv og formerer seg.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Selv begynte hun</strong> med dekkdyrking for å minimere ugresset.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Da var jeg nybakt trebarnsmor og gremmet meg over alt ugresset. Jeg gjør det fortsatt, men det er mye lettere å ha med å gjøre.</p>
<p style="font-weight: 400;">Ved å dekke hele vekstbedet og deretter plante ut ferdigvokste frøplanter, sparer hun mye arbeid på disse stedene.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Avklippet gress sies å være noe av det beste å dekke jorden med, og det kan jeg si meg enig i; ikke bare fordi det gir mye næring, men også fordi det er veldig enkelt å jobbe med.</p>
<p style="font-weight: 400;">Hun anbefaler å spørre naboen om gressklipp eller å be om å få hente når offentlige områder klippes.</p>
<p style="font-weight: 400;">Halm, høy, ensilasje, løv, gammel halvråtten kompost og ugress er også bra jorddekke, sier hun. Hun legger ugress oppå annet materiale slik at ugresset tørker og ikke kan slå rot.</p>
<p style="font-weight: 400;">Hun lager også næringsrik ensilasje av gressklipp som hun kanå lagre. Da legger hun ferskt gress i en stor søppelsekk uten hull, setter seg på den for å få ut all luften, knytter posen og plasserer den opp ned. På denne måten kan gressklipp lagres i ett år.</p>
<p style="font-weight: 400;">Skal du starte dekkdyrking på en hageflekk, er det lurt å først rydde bort gammelt ugress, for ikke å gjødsle disse røttene også. Hun råder også å vanne jorda først og ikke spare på mengden materiale.</p>
<p style="font-weight: 400;">- Legg på rikelig helt fra starten, minst 10–20 cm.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Når det gjelder gjødsling</strong>, tenker hun basert på sykluser som fremmer dyrking.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Dekkveksten er en del av den syklusen, å hele tiden produsere ting når man dyrker, for så å prøve å tilbakeføre det til dyrkingen på ulike måter.</p>
<p style="font-weight: 400;">I tillegg til kjøkkenkompost bruker hun forskjellig næringsvann. Nitrogenet i urin gir god næring og ved å fortynne en del urin med ca. ti deler vann, får man det mange kaller gullvann.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Det er beregninger som viser at hver menneskekropp i løpet av et år produserer nok gjødsel til en grønnsakshage som produserer den mengden grønnsaker kroppen min trenger for å ha det bra. Urinen kan dekke gjødslingen på denne jordflekken.</p>
<p style="font-weight: 400;">Hun henviser også til studier som viser at dekkdyrking og gjødsling med urin er en god kombinasjon.</p>
<p style="font-weight: 400;">Kålplanter er blant de grønnsakene som trenger ekstra mye gjødsel. Hun sår kinakål i juli, planter ut i august og høster i september-oktober.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Jeg elsker kinakål. Men for å lykkes og for at grønnsakene skal utvikle seg raskt, må det være rikelig med gjødsel i jorda.</p>
<p style="font-weight: 400;">Dekkdyrking gagner jorda på lang sikt fordi jorda lagrer det du tilfører den. Du må likevel i tillegg tilføre næringsstoffer som plantene raskt kan ta opp.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Hun lager brennesle- og ugressvann</strong> på 60 liters tønner og fyller dem med brennesle og ugress om våren. Når hun har fylt dem opp med vann, må de stå med lokk på i to uker.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Det lukter forferdelig. Senere sper jeg vannet ut med en vannkanne en dag det har regnet. Det er en hurtigvirkende gjødsel.</p>
<p style="font-weight: 400;">Sara Bäckmo dyrker flere ganger på de samme arealene i løpet av året.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Mitt motto og mål i hagen er å alltid gjødsle før jeg fyller på med en ny avling.</p>
<p style="font-weight: 400;">Da graver hun vekk jorda, fyller på med kompost eller gressklipp for så å legge jorda tilbake igjen. Mengden er ikke viktig, sier hun, men at man faktisk gjødsler.</p>
<blockquote><p>Grønnsaker trenger veldig mye gjødsel, så du må gjødsle flere ganger.</p>
<p>- Sara Bäckmo</p></blockquote>
<p style="font-weight: 400;">Næringsstoffene i pottejorda du kjøper er ikke tilstrekkelig for hele sommeren. Den varer bare i omtrent tre til fire uker.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Grønnsaker trenger veldig mye gjødsel, så man må gjødsle flere ganger. Man må alltid gjødsle når man skifter avling.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Et annet viktig</strong> råd er å prøve å finne en balanse mellom dyrkningsprosjekter som krever ulik innsats.</p>
<p style="font-weight: 400;">Det er en risiko med en brennende interesse for hagearbeid, mener hun.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Du kan bli totalt utslitt fordi du har så mange gode ideer. Vi driver med hobbydyrking fordi det skal være lystbetont, meningsfullt, gøy og avkoblende. For meg er også mat i fokus. Jeg ønsker å kunne høste mye mat.</p>
<p style="font-weight: 400;">Derfor råder hun å finne en balanse mellom lettdyrkede grønnsaker og de som krever mye arbeid.</p>
<p style="font-weight: 400;">Salat og urter er enkelt å dyrke. Hun anbefaler å dyrke salat i store potter. Selv bruker hun potter på 35 liter. Hun legger hageavfall i bunnen, for så å ha en bøtte med bokashi-kompost og jord på toppen. Frøene drysser hun over jorden.</p>
<p style="font-weight: 400;">Når hun høster, kutter hun av all salat fra plantene og lar nye gro fra de samme plantene.</p>
<p style="font-weight: 400;">På samme måte dyrker Sara Bäckmo basilikum i potter. Hun drysser frøene over den fuktige jorden, uten å dekke dem til.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Det vokser opp et teppe av gode, fine basilikumblader. Etter noen uker kan jeg høste akkurat så mye basilikum jeg vil.</p>
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/05/2318basilikaartemyampolcevshutterstock711993124-83729642-7002535.jpg" alt="" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Foto: Artem Yampolcev</figcaption></figure>
</div>
<div class="article-title">
<p style="font-weight: 400;">Slike enkle prosjekter gir henne plass til å dyrke mye av for eksempel auberginer, som hun sår i desember, potter om og behandler mot luseangrep</p>
<p style="font-weight: 400;">– De stelles på en rekke måter, og til slutt blir det auberginer, og hun blir veldig fornøyd. Men for å orke å gjøre alt dette, må det hele tiden være en balanse; det må være litt vanskelig, og det må være litt lett.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Hun regner</strong> salat, gressløk, poteter, sukkererter, krydder, hvitløk og bønner som lettdyrkede grønnsaker.</p>
<p style="font-weight: 400;">Det kreves mer arbeid med: kål, mais, aubergine, artisjokk, paprika, purre og selleri.</p>
<p style="font-weight: 400;">– For å balansere synes jeg vi bør satse på å dyrke et stort antall lettvinte grønnsaker og forenkle, så langt det er mulig, når vi skal dyrke de vanskelige grønnsakene.</p>
<p style="font-weight: 400;">Ved å spre dyrkingen utover året, slipper hun også en kort og intensiv innhøstnings-periode.</p>
<p style="font-weight: 400;">Hun anbefaler for eksempel å så vintersalat i juli for å høste inn på senhøsten.</p>
<p style="font-weight: 400;">– De er kjempegode og veldig gunstige!</p>
<p style="font-weight: 400;">Sara Bäckmo ønsker å oppmuntre flere til å dyrke sin egen mat.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Min holdning er at det er veldig lett å dyrke mye mat. I utgangspunktet kan hvem som helst gjøre det.</p>
<p style="font-weight: 400;"><em>Kontakt journalisten: eva.sagerfors@epochtimes.se</em></p>
<h3 style="font-weight: 400;">FAKTA</h3>
<p style="font-weight: 400;">Sara Bäckmo og "Skillnadens Trädgård" (sarabackmo.se)</p>
<p style="font-weight: 400;">Sara Bäckmo bor med mann og fire barn i et hus fra 1800-tallet utenfor Växjö i Sverige. Hun er journalist, skribent og hobbygartner og administrerer Nordens største hageblogg. Hun har skrevet åtte bøker. Siden 2022 har hun drevet "Skillnadens hage" i Kalvsvik.</p>
<p style="font-weight: 400;">I 2012 startet Sara Bäckmo bloggen "Skillnadens Trädgård".</p>
<p style="font-weight: 400;">Kjøkkenhagen er på 350 kvadratmeter på en tomt som er «ganske vill og leken». Det er også to tunneldrivhus (på 45m<sup>2</sup>og 18m<sup>2</sup>) på tomten. Det totale dyrkingsarealet er på cirka 500m<sup>2</sup>.</p>
<p style="font-weight: 400;">Selvforsynt: Familien er selvforsynt med grønnsaker året rundt.</p>
<h3 style="font-weight: 400;">Favoritter:</h3>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Vintersalat</strong> som tåler 20-30 minusgrader, "dronningen av bladgrønnsaker til vinteren".</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Ferskenen</strong> "Ice Peach", som må stå i drivhus.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Aubergine</strong> er en favoritt som Sara Bäckmo dyrker mye av.</p>
<p style="font-weight: 400;">Favoritten av <strong>bladbeter</strong> er Lucullus, en lys variant med skjellete blader og kan overvintre.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Reddiker</strong>.</p>
</div>
</div>



Fokuser på årets dyrking, ikke spar på gjødsel og start dyrkingen i tide. Dette er noen av Sara Bäckmos viktigste råd for å lykkes med dyrking, uansett om du dyrker i liten skala eller for å være selvforsynt.
Siden 2012 har Sara Bäckmo drevet Skillnadens Trädgård, den største hagebloggen i Norden, der hun deler dyrkegleden i familiens hage utenfor Växjö i Sverige. En helg i april

Sara Bäckmo: "Lett å dyrke veldig mye mat"

<h3><span style="font-size: 1rem;">"Kina oversvømmer det globale markedet med billige produkter. USA vil ikke tillate at dette truer amerikanske arbeidsplasser", sa finansminister Janet Yellen den 8. april da hun avsluttet et gjenbesøk til Kina.</span></h3>
<p>&nbsp;</p>
<div>
<div>Etter at Bejing ble akseptert i Verdens handelsorganisasjon, har enorme mengder lavprisprodukter som har blitt eksportert fra Kina, ødelagt for rundt 2 millioner arbeidsplasser i USA og ført til en uthuling av industriell produksjon i mange deler av landet, sa Yellen til journalister i Beijing og kalte det "det første <a href="https://www.theepochtimes.com/business/china-shock-2-0-is-coming-for-the-us-economy-trade-analyst-predicts-5617661">Kina-sjokket</a>."</div>
<div></div>
<p>"Jeg vil ganske enkelt si at [situasjonen] ikke er akseptabel for USA", sa hun.</p>
<p>På sin andre tur til Kina som finansminister uttrykte Yellen gjentatte ganger Washingtons bekymring om Beijings voksende produksjon i den grønne energisektoren som inkluderer elektriske biler, batterier og solcellepaneler, ettersom husholdningenes forbruk fortsatt er svakt i landet.</p>
<div>Hun kritiserte Kina for å oversvømme det globale markedet med billige produkter siden Beijing har flyttet sitt politiske fokus ved å investere i produksjonsfaktorer for å øke landets stagnerende økonomi. Budskapet var et tilbakevendende tema i løpet av de <a href="https://www.theepochtimes.com/china/janet-yellen-arrives-in-china-for-high-stakes-economic-meetings-5621611">fire dagene med samtaler</a> med ledende, kinesiske tjenestemenn, inkludert statsminister Li Qiang og visestatsminister He Lifeng som fører tilsyn med Kinas økonomiske og finansielle system.</div>
<p>&nbsp;</p>
<p>Etter møtet den 8. april med "Bank of China"-sjef, Pan Gongsheng, tok Yellen opp saken på ny.</p>
<p>"Jeg er spesielt bekymret for hvordan Kinas vedvarende makroøkonomiske ubalanse, nemlig det svake husholdnings-forbruket og bedrifters overinvesteringer forverret av storstilt, statlig støtte i spesifikke industrisektorer, vil føre til betydelig risiko for arbeidere og bedrifter i USA og resten av verden", sa hun til journalister ved USA's ambassadørbolig i Beijing.</p>
<p>"Kina er nå rett og slett for stort til at resten av verden kan absorbere denne enorme kapasiteten. Og når det globale markedet oversvømmes av billige, kinesiske produkter, blir levedyktigheten til amerikanske og andre utenlandske firmaer usikre."</p>
<p>Finansministeren erkjente at det tar tid å ta opp saken. "Bekymringene våre vil ikke bli løst på en uke eller en måned", sa hun.</p>
<div>Yellen understreket imidlertid at det nye initiativet tilbyr en struktur for Washington for å reise bekymring om "Kinas ubalanse og overkapasitet". Finansdepartementet vil lansere <a href="https://www.theepochtimes.com/china/us-china-to-launch-new-talks-on-balanced-economic-growth-amid-overcapacity-concerns-5623214">nye initiativ</a> med Kinas finansdepartement for å arrangere flere økonomiske dialoger.</div>
<div></div>
<p>"Vi vil understreke behovet for et skifte i Kinas politikk i løpet av disse samtalene", sa hun.</p>
<p>Tegn tyder på at Beijing er motvillige til å endre den økonomiske strategien.</p>
<div class=" mt-0 mb-6 mx-auto text-center eet-ad clear-both print:!hidden">
<div class="w-full h-2 justify-center items-center gap-3 inline-flex">
<p>Den 7. april sa Li til Yellen at hun ikke skulle "politisere" økonomiske og handelsmessige spørsmål og oppfordret samtidig Washington til å se saken om industriell kapasitet "objektivt", ifølge et sammendrag av møtet publisert av Beijings utenriksdepartement.</p>
<p>Kinas handelsminister, Wang Wentao, tilbakeviste kritikken på et rundebordsmøte i Paris og kalte Washingtons og Brussels bekymringer om Kinas overkapasitet for "grunnløse".</p>
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2024%2F04%2F08%2Fid5624364-GettyImages-2136585524-2-1200x800.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="U.S. Treasury Secretary Janet Yellen (C) walks with U.S. Ambassador to China Nicholas Burns (2nd L) for a meeting with Chinese Premier Li Qiang in Beijing on April 7, 2024. (Tatan Syuflana/AFP via Getty Images)" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">USA's finansminister, Janet Yellen (i midten), går sammen med USA's ambassadør i Kina, Nicholas Burns (nummer 2 til venstre) til et møte med Kinas statsminister Li Qiang i Beijing den 7. april 2024. Foto: Tatan Syuflana/AFP via Getty Images.</figcaption></figure>
</div>
</div>
</div>
<div></div>
<div>Kinas overkapasitet som er drevet av år med massive statssubsidier, har dukket opp som en ny kilde til strid mellom handelspartnerne, spesielt<a href="https://www.theepochtimes.com/china/ev-supply-chain-a-thorny-issue-in-eu-china-relations-5516578"> EU</a> og USA.</div>
<div></div>
<p>Analytikere har antydet at det er på tide å <a href="https://www.theepochtimes.com/china/us-china-to-launch-new-talks-on-balanced-economic-growth-amid-overcapacity-concerns-5623214">øke tollen</a> og legge press på det kinesiske regimet, gitt at landet nå er avhengig av eksport for å øke veksten fordi eiendomssektoren, som en gang var pilaren i økonomien, <a href="https://www.theepochtimes.com/china/as-chinas-property-crisis-worsens-how-bad-is-it-5475229">avtar</a>.</p>
<p>På pressekonferansene nektet Yellen å spesifisere hvilke tiltak Biden-administrasjonen ville ta dersom Beijing ikke svarte på bekymringene.</p>
<p>Men hun understreket at Biden-administrasjonen ville presse Beijing til å endre kurs.</p>
<p>For over ti år siden førte Kinas massive statssubsidier til at "billig, kinesisk stål oversvømmet det globale markedet og ødela bransjer over hele verden og i USA", sa hun.</p>
<p>"Jeg har gjort det helt klart at president Biden og jeg ikke vil akseptere at det skjer igjen."</p>


Etter at Bejing har klatret oppover i Verdens handelsorganisasjon, har de massive, kinesiske lavpris-produktene lagt rundt 2 millioner amerikanske arbeidsplasser døde, sier Yellen.

"Kina oversvømmer det globale markedet med billige produkter. USA vil ikke tillate at dette truer amerikanske arbeidsplasser", sa finansminister Janet Yellen den 8. april da hun avsluttet et gjenbesøk til Kina.
&nbsp;

Etter at Bejing ble akseptert i Verdens handelsorganisasjon, har enorme mengder lavprisprodukter som har blitt eksportert fra Kina, ødelagt for rundt 2 millioner arbeidsplasse

Arbeidsløsheten øker i Norge

3,9 prosent av den arbeidsføre befolkningen var arbeidsløse i slutten av januar. Det tilsvarer 117.000 personer. I desember var antallet 115.000, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

ANBEFALT

Derfor bør du ta en kald dusj neste gang

Bonsaier. Tolkning av trær i naturen

Kaffeerstatning av Norges planter

Gjør vi skurkene våre til helter?