Ad i artikkel &#8211; AdSense<div class="textwidget custom-html-widget"><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
</div><div class="textwidget custom-html-widget"><img alt="AD" src="https://www.epochtimes.cc/static/images/ads/728x90.png" /></div>

Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Kina-ekspertens kommentar</h3>
<p><em>Kommentar fra desemer 2022.</em></p>
<p>Nylig møtte Xi Jinping USAs president Joe Biden, begge lovet en fremtid med mer åpenhet og samarbeid. Kan vi stole på dette lovede samarbeidet, eller er det nok en gang bare et spill for galleriet?</p>
<p>Man Yan Ng er en erfaren Kina-ekspert som blant annet har talt i Sveriges riksdag og i andre europeiske parlamenter. Han vokste opp i Hongkong, studerte i Sverige og har i mange år bodd i Tyskland. Man Yan Ng har arbeidet som sjef for en internasjonal bedrift med ansvar for både kinesisk og globalt marked. Denne bakgrunnen har gitt ham en både bred og dyp forståelse av mange av dagens brennende nyheter.</p>
<p><em>Meninger som kommer til uttrykk i artikkelen, er forfatterens egne og speiler ikke nødvendigvis Epoch Times sine meninger.</em>
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>


Kina-ekspertens kommentar
Kommentar fra desemer 2022.

Nylig møtte Xi Jinping USAs president Joe Biden, begge lovet en fremtid med mer åpenhet og samarbeid. Kan vi stole på dette lovede samarbeidet, eller er det nok en gang bare et spill for galleriet?

Man Yan Ng er en erfaren Kina-ekspert som blant annet har talt i Sveriges riksdag og i andre europeiske parlamenter. Han vokste opp i Hong

Aldri villede for mye | Kina-ekspertens kommentar

<div>
<div class="print:mx-auto print:w-2/3">
<h3 class="mb-4">Erling Kagge er ikke laget<span style="font-size: 1rem;"> av det samme som oss andre. Han var den første som nådde det som er kjent som de tre polene; å nå Sydpolen, Nordpolen og toppen av Mount Everest. I tillegg til å være en eventyrer er han også advokat, kunstsamler, forfatter og ambassadør for Rolex. For noen år siden ga han ut boken "Stillhet i larmens tid", som tar for seg vårt behov for stillhet. Boken er utgitt på 35 språk og har fått svært gode anmeldelser, noe som ikke er vanskelig å forstå fordi den er meget velskrevet og både poetisk og filosofisk, men samtidig også lettfattelig. New York Times har beskrevet ham som "en filosofisk eventyrer eller kanskje en eventyrlysten filosof".</span></h3>
</div>
</div>
<div class="xl:pl-30 lg:px-15 px-4 sm:pl-4 md:px-10 max-w-xl pb-4 print:max-w-none">
<div class="article-content">
<p>&nbsp;</p>
<p>Erling, hvorfor skrev du boka?</p>
<p>– Det var tre spørsmål jeg ville ha svar på. Hva er stillhet? Hvor er den? Hvorfor er det viktigere nå enn før? Jeg endte opp med 33 forsøk på å svare på disse spørsmålene.</p>
<p>Når vi ber Erling om å beskrive essensen i boken, svarer han:</p>
<p>– Stillhet handler ikke om å vende ryggen til omgivelsene, men faktisk det motsatte; å se veien litt klarere, følge veien og elske livet.</p>
<figure>
<figure style="width: 495px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2024/03/weekend11andrasidanb-916622-253238.png" alt="" width="495" height="599" /><figcaption class="wp-caption-text">Foto: Shutterstock</figcaption></figure><figcaption class="op-vertical-bottom op-large">
<p class="op-vertical-below op-medium">
</figcaption></figure>
<p>Erling sier videre at han tror vi alle er født til å være eventyrere. Prisen eventyrere noen ganger blir tvunget til å betale, kan være den høyeste, noe vi alle er klar over. Spesielt hvis du prøver å bestige det høyeste fjellet i verden. Midt i alt det tankevekkende og spennende han diskuterer i boken sin, beskriver han gripende hvordan en god venn, som også hadde besteget Mount Everest, på veien ned innså at han ikke ville klare det. Vennen klarte å få tak i sin gravide kone på telefonen, og før han sovner inn for godt, bestemmer de sammen hva babyen skulle hete. Spørsmålet er ikke om du bør lese Kagges bok, men når.</p>
<p>Redaksjonen: <em>feedbackweekend@epochtimes.se</em></p>
</div>
</div>


Litteratur



Erling Kagge er ikke laget av det samme som oss andre. Han var den første som nådde det som er kjent som de tre polene; å nå Sydpolen, Nordpolen og toppen av Mount Everest. I tillegg til å være en eventyrer er han også advokat, kunstsamler, forfatter og ambassadør for Rolex. For noen år siden ga han ut boken "Stillhet i larmens tid", som tar for seg vårt behov for stillhet. Boken er 

Viktig Norgeshistorie

<h3><span style="font-size: 1.125rem;">Persille er en av de mest kjente urtene i den vestlige verden, og den er svært populær i hager og krukker. De knallgrønne bladene med den pikante smaken brukes først og fremst som smakstilsetning i dressinger og salater.</span></h3>
<div class="xl:pl-30 lg:px-15 px-4 sm:pl-4 md:px-10 max-w-xl pb-4 print:max-w-none">
<div class="article-content">
<p>Det er to typer persille - den storbladede, kontinentale varianten og en kruset variant. Den første har mer smak, mens den andre ser finere ut.</p>
<p>Persille (<em>Petroselinum crispum)</em> kommer fra det østlige Middelhavet. Navnet kommer fra gresk, der Petros betyr stein/berg (koblingen til urten er ikke kjent) og senlinon, som antas å være et gammelt gresk navn på selleri og som utseendemessig ligner ganske mye på persille. Crispum kommer fra latin og betyr krusete, med henvisning til at bladene  noen ganger er krusete. Det norske navnet persille, kommer fra <em>Petroselinum. På engelsk heter den parsley (som har sin opprinnelse i gammelengelsk petersilie) og den franske peresil, som begge kommer fra Petroselium.</em></p>
<figure>
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2019/07/persiljakrus-94351839-6306280.jpg" alt="" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Kruspersille.</figcaption></figure>
<p>&nbsp;</figure>
<h3>Medisinplante</h3>
<p>Persille ble i romertiden opprinnelig brukt som medisinplante. Den har en antiseptisk virkning på blod og tarm og har trolig krefthemmende egenskaper.</p>
<p>Fra 1500-tallet og utover begynte man å dyrke persille i Italia som en nytteplante. Den spredte seg videre til England, Tyskland og andre europeiske land og trolig også til Amerika. Den vokste oftest i små hager og i private beplantninger. Nå for tiden er den i handelen året rundt.</p>
<figure>
<figure style="width: 1280px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/11/namnlosdesign1-1617553-2539367.jpg" alt="" width="1280" height="850" /><figcaption class="wp-caption-text">Persille er en god urt som passer i matlagingen. Foto: Unsplash</figcaption></figure><figcaption class="op-vertical-bottom op-large">&nbsp;</p>
</figcaption></figure>
<h3>Rik på vitaminer</h3>
<p>Persille inneholder karoten som omdannes til vitamin A i kroppen. Faktisk er den rikere på karoten enn noen annen grønnsak. Persillen inneholder også vitaminene B, K og C pluss jern og kalsium.</p>
<p>Hvis man vil dyrke persille, plasseres den best i sol eller på et sted med litt skygge. Den tåler også noe frost.</p>
<p>Det vanlige er å bruke persillen som pynt på ulike retter. Som hovedingrediens finnes den i den franske urtekrem-persilladen, en blanding av persille og hvitløk, tilsatt olje, eddik og andre urter, samt i den libanesiske, vegetariske persille-salaten tabbouleh.</p>
<p>Mange setter pris på å legge rikelig med persille på en brødskive med smørstekte kantareller eller annet.  Det passer utmerket å servere pesto med persille til en god og smaksrik pastarett.</p>
<p>&nbsp;</p>
<figure>
<figure style="width: 1280px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/11/namnlosdesign-155838955-8624468.jpg" alt="" width="1280" height="850" /><figcaption class="wp-caption-text">Persillepesto. Sunt og godt</figcaption></figure><figcaption class="op-vertical-bottom op-large">&nbsp;</p>
</figcaption></figure>
</div>
</div>
<div class="xl:pl-30 lg:px-15 px-4 sm:pl-4 md:px-10 max-w-xl pb-4 print:max-w-none">
<div class="border-y border-gray-200 print:hidden">
<div class="flex items-center">
<div class="fresnel-container fresnel-greaterThanOrEqual-md fresnel-:r18:">
<div class="fb-like" data-href="https://www.epochtimes.se/Persilja-ar-mer-an-bara-pynt-288930" data-width="" data-layout="button_count" data-action="" data-size="large" data-share="false"></div>
</div>
<div class="ml-auto flex justify-end">
<div class="hidden sm:block">
<div class="flex cursor-pointer items-center px-4 py-3 transition duration-300 hover:bg-gray-100 hover:transition hover:duration-300 h-11 space-x-2">
<div class="basis-7"></div>
<p>&nbsp;</p>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>


Persille er en av de mest kjente urtene i den vestlige verden, og den er svært populær i hager og krukker. De knallgrønne bladene med den pikante smaken brukes først og fremst som smakstilsetning i dressinger og salater.



Det er to typer persille - den storbladede, kontinentale varianten og en kruset variant. Den første har mer smak, mens den andre ser finere ut.

Persille (Petroselin

Persille er mer enn bare pynt

<div>
<div class="print:mx-auto print:w-2/3">
<h3 class="mb-4"><span style="font-size: 1.125rem; font-weight: bold;">35 mistenkte, somaliske pirater ble ført til Mumbay i India etter at den indiske marinen gjennomførte en aksjon i Rødehavet.</span></h3>
</div>
</div>
<div class="xl:pl-30 lg:px-15 px-4 sm:pl-4 md:px-10 max-w-xl pb-4 print:max-w-none">
<div class="article-content">
<p>De mistenkte ble pågrepet i midten av mars etter at de i desember hadde kapret lasteskipet MV Ruen, som seilte under maltesisk flagg utenfor Somalia.</p>
<p>Marinesjef, R. Hari Kumar, sier på en pressekonferanse at de mistenkte somalierne brukte MV Ruen som "moderskip" for å sette i gang angrep mot andre skip. Marinesoldater reddet alle de 17 besetningsmedlemmene.</p>
<p>Ifølge den indiske marinen har de reagert på 18 hendelser som involverte 21 skip og undersøkt over 1000 skip med antipirat-operasjoner i løpet av 100 dager.</p>
<p>– Oppgaven er å sørge for at det råder sikkerhet, trygghet og stabilitet i regionen, sa Kumar.</p>
<p>De 35 arresterte vil bli tiltalt i henhold til Indias antipiratlov. Hvis de blir dømt, risikerer de fengsel på livstid.</p>
<p><em>Kontakta journalisten: tony.lingefors@epochtimes.se</em></p>
</div>
</div>




35 mistenkte, somaliske pirater ble ført til Mumbay i India etter at den indiske marinen gjennomførte en aksjon i Rødehavet.





De mistenkte ble pågrepet i midten av mars etter at de i desember hadde kapret lasteskipet MV Ruen, som seilte under maltesisk flagg utenfor Somalia.

Marinesjef, R. Hari Kumar, sier på en pressekonferanse at de mistenkte somalierne brukte MV Ruen som "

Aldri villede for mye | Kina-ekspertens kommentar

Kina-ekspertens kommentar

ANBEFALT

Møt negativitet med medfølelse

Røros: Lasskjørertradisjonen er "en stor, kulturhistorisk arv"

Hvordan hun møtte sin frykt da hun fikk kreft

Kanskje har vi vært her tidligere?