Mange EU-land er misfornøyde med den illegale migrasjonen og kriminaliteten som kommer av den. Den 22. mai fikk spørsmålet en ny dimensjon. Regjeringssjefene i ni EU-land krevde en endring av EU-konvensjonen vedrørende menneskerettigheter.

Mange EU-land løfter stadig tydelig fram migrasjonsspørsmålet som et alvorlig problemområde. Den følsomme debatten vender stadig tilbake, og utvisning er på vei til å bli et stort spørsmål og et vannskille mellom ulike land.  Flere medlemsland er klare for å vedta stadig mer radikale tiltak for å få kontroll på med den illegale migrasjonen og den kriminelle utviklingen som har fulgt i fotsporene. Sverige ligger ofte i forkant av migrasjons-debatten, men når det kommer til handling, rygger Sverige ofte tilbake og våger ikke være med i barrikadene når debatten blir opphetet.

I den strategiske planen for perioden 2024 til 2029 som ble vedtatt etter EU-valget i 2024, settes fingeren på migrasjonspørsmålet gjennom å poengtere at den frie bevegeligheten som kanskje er det viktigste prinsippet for EU, krever at migrasjon håndteres "på en korrekt måte". Det blir også bestemt at EU vil "ta grep om de langsiktige utfordringene med irregulær migrasjon og de bakenforliggende årsakene, samt arbeide med tilbakeføring". Menneskesmugling skal motvirkes gjennom å "ødelegge forretningsmodellen for de som tjener på slik virksomhet"."Instrumentalisert migrasjon" er identifisert som en sikkerhetstrussel som krever felles løsning. Få konkrete forslag i den retningen har imidlertid sett dagens lys.

Begrepet "instrumentalisert migrasjon" viser til at land benytter migrasjon til et annet land som et slags våpen for å destabilisere mottakerlandet ved hjelp av internasjonale flyktningeregler.

Utvisning av illegale og kriminelle migranter har blitt et viktigere symbolspørsmål for et flertall av landene. Danmark, Italia og Nederland løftet for eksempel fram spørsmålet om å skjerpe EU-landenes aktivitet i dette spørsmålet ved EU-rådets møte den 17. oktober 2024. Initiativet har siden ført til en bredere aksjon fra ni EU-land. Sverige og Nederland valgte likevel å holde seg utenfor. De ni landenes regjeringssjefer har sendt et åpent brev til de øvrige medlemslandene og til Kommisjonen om at det nå er nødvendig med skjerpede tiltak for å endre migrasjonspolitikken der den går på tvers av borgernes oppfatning og interesse.

Det akutte spørsmålet som tas opp i brevet, er å få til en mer resolutt håndtering av deportasjons-saker etter at migranter har begått forbrytelse i de landene de har fått oppholdstillatelse. I dag stanses mange slike beslutninger av EU-domstolen som har valgt å tolke EU-konvensjonen om menneskerettigheter på en måte som ikke har vært hensikten og som gjør at kriminelles rettigheter settes i første rekke. Effekten blir i mange tilfeller at det blir forbudt å utvise migranter som begår lovbrudd. Landet klarer dermed ikke å beskytte befolkningen.

Den nåværende ordningen er naturligvis urimelig. Ludvig Aspling. Migrationspolitisk talsperson for Sverigedemokratene

I brevet til de 18 øvrige EU-landene oppfordres disse til å slutte opp om kravene om en forandring av noen formuleringer i EU-konvensjonen når det gjelder menneskerettighetene.

Også på EU-rådets møte den 20. mars i år sto migrasjon på dagsorden. I de såkalte rådskonklusjonene fra møtet som presenteres som et slags referat av de sakene som ble diskutert, heter det at det ble foretatt en vurdering av "fremdriften i gjennomføring av konklusjonene om migrasjon, blant annet i lys av det nylig offentliggjorte brevet fra kommisjonens president". Det fremgår imidlertid ikke hva resultatet av evalueringen ble.

Det bemerkes imidlertid at "EU-rådet er opptatt av at det arbeides videre", og det listes opp en rekke ulike spørsmål på migrasjonsområdet som gir inntrykk av at det meste av EUs vedtatte migrasjonspolitikk ikke er fulgt opp eller gjennomført på en tilfredsstillende måte. Det dreier seg blant annet om eksterne partnerskap for ulike tiltak, gjennomføring og håndheving av EU-lovgivning, bekjempelse av irregulær migrasjon, tiltak for å fremskynde retur og mye mer.

Les mer

Global kidnapping på fremmarsj

Det stressede, moderne mennesket søker glede mer enn noensinne

Samtidig minnes man på "EUs ønske om å styrke sikkerheten ved de ytre grensene og sikre en effektiv kontroll av dem i samsvar med EU- og internasjonal rett". EUs lovgivende forsamling oppfordres til å "prioritere fremgang i spørsmål om en migrasjons-dimensjon og temmelig raskt å behandle de siste forslagene fra Kommisjonen om retursending".

Retorisk sett kan man si at EU har et relativt høyt ambisjonsnivå. Når det kommer til konkrete beslutninger og praktisk handling, har EU likevel ikke vist at de har makt til å løse de problemene de har definert. Migrasjons-problematikken med omfattende kriminalitet i kjølvannet har vært gjenstand for utallige debatter og forslag til tiltak, men de virkelig gode tiltakene med faktisk å utvise kriminelle elementer fra medlemslandene, har ikke hatt noen reell effekt.

Kommisjonens nye forslag til en retursending for hele EU som ble lagt frem den 13. mars, er fortsatt til behandling i EU-rådet og EU-parlamentet. Begge må behandle saken, forhandle om innholdet og til slutt bli enige om å vedta forslaget for at det skal bli en EU-lov. Dette betyr at det etter all sannsynlighet ikke vil foreligge noe entydig forslag i denne saken som kan vedtas og iverksettes i nær fremtid.

Kommisjonens forslag behandler likevel ikke det spørsmålet som brevskriverne tok opp vedrørende utvisning av kriminelle migranter. Brevet peker dessuten på et påtakelig mer konkret tiltak, en endring av EU-konvensjonen om menneskerettighetene som i dag tolkes av EU-domstolen, slik at det faktisk hindrer iverksettelse av tiltak som er i tråd med den overordnede retorikken om migrasjons-relaterte spørsmål. Forslaget kan løse opp mange av de knutene som Kommisjonen problematiserer når det gjelder å gå fra ord til handling.

Olle Felten. [email protected]