Trump vinner sannsynligvis i 2024 til tross for "Campaign of Lawfare" mot ham, uttaler historiker

Tidligere president Donald Trump taler under en “Make America Great Again”-samling i Manchester i New Hampshire i USA den 27. april 2023. Foto: Joseph Prezioso/AFP via Getty Images
21. mai 2023
AD

Tidligere president Donald Trump blir sannsynligvis USA’s neste president, ifølge den skotsk-amerikanske historikeren Niall Ferguson.

"En ny runde med Trump er ikke bare mulig, men har raskt blitt mitt utgangspunkt", skrev Ferguson, seniorstipendiat ved "Stanford Universitys Hoover Institutt", i en artikkel for The Spectator den 13. mai.

Ferguson forklarte at det pågår en "rettskampanje mot Trump", men innsatsen "har allerede begynt å slå tilbake."

"Det kan virke paradoksalt at demokratene trakasserer Trump i rettssalene når de ønsker å stille til valg mot ham. Men logisk nok: Trump i gapestokken tiltrekker seg media, og mediedekning er gratis publisitet som Trump alltid har vært heldig med", skrev Ferguson.

Ferguson la til: "Hver centimeter-spalteplass eller hvert minutt med sendetid om rettsakene hans gagner ham og gir tilsvarende mindre spalteplass til rivalene."

Den 9. mai fant en jury i New York Trump sivilt skyldig i vold og ærekrenkelse i et søksmål anlagt av forfatteren E. Jean Carroll. Hennes påstander om at hun tidligere ble voldtatt av Trump i et varehus en gang mellom slutten av 1995 og begynnelsen av 1996, ble avvist.

Juryen tildelte Carroll 2 millioner dollar i kompensasjon og 20.000 dollar i straffeerstatning. Hun ble tilkjent ytterligere 3 millioner dollar for æreskrenkelse.

Trump, som har benektet anklagene, har siden anket dommen.

I en annen sak ble Trump tiltalt den 4. april for 34 tilfeller av forfalskning av forretningsdokumenter knyttet til utbetalinger i bytte mot taushet. Dette skjedde under presidentkampanjen i 2016. Trump har erkjent seg ikke skyldig i alle anklagene.

Ferguson hevdet også at hvis det var et løp mellom Trump og Florida-guvernør Ron DeSantis, ville det vært "en god del mer usikkerhet rundt utfallet", forutsatt at guvernøren «fortsatt ser ut til å kjempe om velgernes stemmer».

"Når velgerne blir spurt i meningsmålinger, ligger Trump klart i tet. Han leder før DeSantis med en gjennomsnittlig margin på nesten 30 prosent, henholdsvis 52,1 prosent til 22,9 prosent", skrev Ferguson.

Foreløpig har ikke Florida-guvernøren angitt når eller om han vil kunngjøre at han satser på Det hvite hus i 2024.

Bortsett fra Trump har tidligere Sør-Carolina-guvernør Nikki Haley, tidligere Arkansas-guvernør Asa Hutchinson, bioteknologigründer Vivek Ramaswamy og den konservative radioverten Larry Elder kunngjort at de stiller til GOP-nominasjonen i 2024.

Ifølge en fersk undersøkelse fra Florida Atlantic University (FAU) ledet Trump foran DeSantis med henholdsvis 59 og 31 prosent, blant 1081 registrerte velgere i Florida i en spørreundersøkelse den 13. og 14. april.

"Trump vinner overlegent mot DeSantis i Tampa Bay-området (69 prosent for Trump mot 22 prosent for DeSantis), i det sørvestlige Florida (80 prosent for Trump vs. 7 prosent for DeSantis) og i Palm Beach County (65 prosent for Trump vs. 33 prosent for DeSantis)", heter det i undersøkelsen. "I det nordvestlige Florida står imidlertid Trump og DeSantis uavgjort med 43 prosent hver."

"Tidligere president Trump fortsetter å være en sterk kandidat for republikanerne, og støtten hans fremstår som holdbar og konsistent", sa FAU-professor i statsvitenskap Kevin Wagner i en uttalelse etter undersøkelsen.

Ferguson bemerket at Trumps tidlige popularitet blant håpefulle GOP-presidentkandidater vil være til hans fordel, gitt at "den republikanske primærprosessen favoriserer kandidater med tidligere resultater fordi de fleste stater tildeler delegater på grunnlag av at "vinneren tar alt" eller "vinneren tar det meste".

"Historiens lærdom er klar. Den republikanske frontfiguren vinner vanligvis nominasjonen, og den sittende etter en resesjon taper vanligvis presidentvalget", skrev Ferguson.

En resesjon vil også være gunstig for Trump, bemerket Ferguson, siden det ville påvirke president Joe Bidens forsøk på gjenvalg negativt.

"Av den enkle grunn at ingen president siden Calvin Coolidge for et århundre siden, har sikret seg gjenvalg hvis en resesjon har inntruffet de to siste årene før nasjonen stemmer", forklarte Ferguson.

"Det trenger ikke være så alvorlig som "Den store depresjonen" som ødela Herbert Hoovers presidentskap. En vanlig resesjon vil være tilstrekkelig."

Ad i artikkel – AdSense
AD